tag:blogger.com,1999:blog-193136632024-03-14T09:29:59.278+01:00Sveins bloggBlogg for Svein Ølnes. Etter kvart har bloggen handla mest om Bitcoin, kryptovaluta og blokkjedeteknologi.
Det hender eg også skriv om andre interesser, som jazz og bilar. Det som blir publisert her står for mi eiga rekning.Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.comBlogger839125tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-3611098434159740972023-05-15T09:43:00.002+02:002023-05-15T09:43:54.951+02:00Lesing er bra!<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNgAhP6ogwCXVvVZ4sMEWL57oWrBFJPFO8PeSuwWbtG1l9-eCAneh9xWtWgzcMZ8Na1sBZk-eTaGH0kFEt1M_Jg63nEjWzxWLUmTf96Q3hyRjqusadFVpNGQ0prspuD-zbWJF1rSbX-m9cUoAZvt5EU25FZvhdqczyE_O8amY2i5OSfxeeQzg/s399/The%20Passenger.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="399" data-original-width="262" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNgAhP6ogwCXVvVZ4sMEWL57oWrBFJPFO8PeSuwWbtG1l9-eCAneh9xWtWgzcMZ8Na1sBZk-eTaGH0kFEt1M_Jg63nEjWzxWLUmTf96Q3hyRjqusadFVpNGQ0prspuD-zbWJF1rSbX-m9cUoAZvt5EU25FZvhdqczyE_O8amY2i5OSfxeeQzg/s320/The%20Passenger.png" width="210" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">"<a href="https://www.ark.no/produkt/boker/skjonnlitteratur/the-passenger-9780330535519" target="_blank">The Passenger</a>" av <br />Cormac McCarthy</td></tr></tbody></table>Å lesa bøker er viktig av mange grunnar. Ein ting er å utvida horisonten og få meir kunnskap, men kanskje endå viktigare er den fantastiske kjensla når ein lever seg inn i bøker og skaper sitt eige univers. Det er lite som kan måla seg med gleda over ei god bok - å gle seg til å setja seg ned og lesa vidare på ein fengjande historie.</p><p>Mange er uroa over at leseaktiviteten går ned, og særleg dårleg står det til blant gutar. Kva som skal til for å snu utviklinga, er ikkje godt å seia, men skulen er vel ein opplagt stad. Men introduksjon til bøker må skje før skulealder. Dei fleste born er svært glad i bøker og å bli lesne høgt for. Kvifor forsvinn då denne interessa? Det minner om filosofen og klartraren Arne Næss som fekk spørsmål om kvifor han begynte med klatring. Han svarte at det ikkje var han som hadde begynt, men dei fleste andre (vaksne) som hadde slutta.</p><p><b>Her er bøkene eg las i fjor </b>(sist først):</p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Cormac McCarthy: «The Passenger»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Rune Østgård: «Fraudcoin»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Daniel Frumkin (Braiins): «Bitcoin Mining
Handbook»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Ernest Hemingway: «Den gamle mannen og
havet»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Morten Søberg: «Svalbard! Pengar!»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Michel </span>Houellebecq: «Underkastelse»<span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Lars Mytting: «Hestekrefter»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Karl Ove Knausgård: «Ulvene fra evighetens
skog»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal">Michel Houellebecq:
«Serotonin»<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Dag Solstad: «Tredje,
og siste, roman om Bjørn Hansen»<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Dag Solstad: “17.
roman»<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Dag Solstad: “Ellevte
bok, roman atten”<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-US">Gavin
Jackson: «Money in One Lesson”<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-US">Maren
Uthaug: “Og sånn blei det»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-US">John
Steinbeck: «Perlen»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="EN-US">Dag
Solstad: «Gymnaslærer Pedersen s beretning om den store politiske vekkelsen som
har hjemsøkt vårt land”<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Elif Shafak: “10 minutter og 38 sekunder i
vår underlige verden»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Laura Shin: «The Cryptopians»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Tone Smith, Ebba Boye og Bent Arne Sæther
(red.): «Økonomisk tenkning»<o:p></o:p></span></p><p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Stein Torleif Bjella: “Fiskehuset”<o:p></o:p></span></p><p>
<span face=""Calibri",sans-serif" lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-ascii-theme-font: minor-latin; mso-bidi-font-family: "Times New Roman"; mso-bidi-language: AR-SA; mso-bidi-theme-font: minor-bidi; mso-fareast-font-family: Calibri; mso-fareast-language: EN-US; mso-fareast-theme-font: minor-latin; mso-hansi-theme-font: minor-latin;">Adam Fergusson: «When Money Dies”</span></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-24829613554216544232023-01-30T14:41:00.001+01:002023-01-30T14:41:46.749+01:00Nytt svar til Eivind Thomassen<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF1w6HY_7baxqF628f7eKjQtUvDCgb5EdRIyMQZSY4I-Y73935jCBjN012sMHWahyJHj1nIkbWJRiqZIbll1HQcQFWBLCXYjs_B-LOcJHESqvVodBNdznppQn4sjwbPnYxAwbUj9Z1Q3UpfTHrsR6KTtFQkW0eeiTR4zXJMfphwEwr8zA0wxA/s1222/Lesarinnlegg%20Morgenbladet%2028.01.23.png" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1158" data-original-width="1222" height="303" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgF1w6HY_7baxqF628f7eKjQtUvDCgb5EdRIyMQZSY4I-Y73935jCBjN012sMHWahyJHj1nIkbWJRiqZIbll1HQcQFWBLCXYjs_B-LOcJHESqvVodBNdznppQn4sjwbPnYxAwbUj9Z1Q3UpfTHrsR6KTtFQkW0eeiTR4zXJMfphwEwr8zA0wxA/s320/Lesarinnlegg%20Morgenbladet%2028.01.23.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Faksimile frå innlegget i Morgenbladet</span></td></tr></tbody></table>Eivind Thomassen svarte på innlegget mitt 17. jan. med "Ølnes bommer om bitcoin" der dette var hovudargumentasjonen hans:<p></p><p></p><ul style="text-align: left;"><li>verdifall og kryptokollaps heng saman med bitcoins ideal om desentralisering</li><li>den grunnleggjande årsaka til at FTX og andre kollapsa i fjor var det generelle kursfallet i kryptovaluta, og særleg bitcoin som er "kryptouniversets finansielle hjørnestein"</li><li>hovudpoenget er at bitcoins desentrale ideal og konstruksjon er bakgrunn for volatiliteten og den finansielle spekulasjonen på toppen av den</li><li>Bitcoins kapasitetsmanglar, pga. desentralisert arkitektur, har skapt spelerom for nye og meir sentralisert kryptovalutaer</li><li>Bitcoins blokkjede har (stor) betydning for at FTX i det heile oppstod</li></ul><div><br /></div><div>Her er mitt svar til dette:</div><div><br /></div><div><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Årsaker til
kryptokollaps</span></h2>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes,
seniorforskar ved Vestlandsforsking (og eigar av bitcoin)<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal">Eivind Thomassen og
eg er ueinige om Bitcoins rolle i dei mange kollapsane i kryptoverda i fjor,
ikkje minst konkursen i vekslingstenesta FTX. Eg er ikkje ueinig med Thomassen
at bitcoin er kryptoverdas finansielle hjørnestein, eller kanskje heller
reservevaluta. Men i FTX’ tilfelle var det ikkje bitcoins fallande kurs som var
hovudårsaka, det var bruk av kundemidlar til å dekka over søsterselskapet
Alameda Research sine store tap. Og Alamedas eigenkapital var i stor grad
basert på FTX’ eigen kryptovaluta FTT og slik sett stort sett basert på luft.
Så eksisterer heller ikkje bitcoin eller andre kryptovalutaer i eit vakuum, og
dei makroøkonomiske endringane etter pandemien har i stor grad spelt ei rolle
også for kryptovalutaer.</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Hovudpoenget til
Thomassen er likevel at verdifall og kryptokollaps heng saman med Bitcoins
desentrale arkitektur, og der er eg heilt ueinig. Bitcoin, og endå meir andre
kryptovalutaer, er volatile fordi det er små økonomiar. Bitcoin hadde vore like
volatilt om det hadde hatt ein sentralisert arkitektur. Det er nok å sjå på
Ethereum og endå meir sentraliserte kryptovalutaer som har hatt endå større
volatilitet enn bitcoin. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Eg kan jo stilla eit
motspørsmål til Eivind Thomassen: Ville det same skjedd om Bitcoin hadde hatt
ein meir sentralisert arkitektur, men framleis basert på open programvare? Eg
meiner svaret er ja. FTX og dei andre kollapsane i kryptouniverset er eit
resultat av grådigheit og jakt på urealistisk avkastning. Det er ikkje noko
nytt og det finst rikeleg med eksempel frå ordinær finans. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">At det er Bitcoins
manglande effektivitet som har skapt rom for dei mange alternative kryptovalutaene
er tvilsamt. Bitcoin er basert på open kjeldekode, og eit typisk kjenneteikn
ved slike programtypar er at dei stimulerer til kopiar og nye produkt med
enkelte endringar. Og til meir populært eit ope program er, til meir vil det
bli forsøkt kopiert og «forbetra». Men eg held fast på tidlegare påstand om at
den eigentlege motivasjonen bak alskens kryptovalutaer er <i>seigniorage</i>;
altså gevinsten du kan få ved å laga og omsetja eigne pengar. Saman med
velkjent finansakrobatikk og grådigheit er det dei eigentlege årsakene til dei
mange kollapsane i kryptoverda.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Til slutt er det
viktig å plassera dette i det makroøkonomiske bildet. Etter ei massiv
«pengetrykking» og nullrente i samband med pandemien, fann mykje pengar vegen
til risikorelaterte investeringar som vekstaksjar og kryptovaluta. Den
påfølgjande inflasjonen og rentehevinga slo då naturleg nok mest ut på dei
nemnde investeringane. Vanvittige investeringar vart gjort både innan «krypto»
og ordinær finans, og som det blir sagt: når tidevatnet snur, blir det klart
kven som har svømt utan badedrakt.<o:p></o:p></span></p><br /></div><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-34459358739501445672023-01-04T11:05:00.003+01:002023-01-30T14:30:55.655+01:00Lesarinnlegg i Morgenbladet 04.01.2023<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil3GU5MLfbwJtdTZtSb_eTgKbAQS3FpXzB7JCCqMW_IH_j-bmw3Z9EQrfbHxEoigAMXj1wwg_Gsv6wy77rQ6ZxIzgnDMNIfcSlI6RBsZ4UCbu72SOoHmH_9zURrsTDMDFPyXcYeLImeCcGHyca8C37-6c4q4vTlRIyEiVbOP8fl3sY2LPWCYk/s750/Bitcoin%20and%20Lightning%20Network.png" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="406" data-original-width="750" height="173" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEil3GU5MLfbwJtdTZtSb_eTgKbAQS3FpXzB7JCCqMW_IH_j-bmw3Z9EQrfbHxEoigAMXj1wwg_Gsv6wy77rQ6ZxIzgnDMNIfcSlI6RBsZ4UCbu72SOoHmH_9zURrsTDMDFPyXcYeLImeCcGHyca8C37-6c4q4vTlRIyEiVbOP8fl3sY2LPWCYk/s320/Bitcoin%20and%20Lightning%20Network.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Illustrasjon: <a href="https://flickr.com/photos/144735560@N08/32387883297/in/photolist-Rm1njZ-2ds2i4f-2cLQ6s6-dPcqJ1-2ekrgF9-2eq239g-2nehUZT-2neqQiA-2neotuD-2nept1S-2neqQgm-2nehVHX-2neqQ9N-2neosfK-2nehV4A-2neotpZ-2neosNd-2neo9h8-2neps5Z-2neqQxd-2nehVVR-2neprb4-2neqPx7-2neprTw-2neqQr6-2neoseT-2neqPCH-2neo8Wd-2nehUry-2neot6Y-2nehUP7-2neqR3r-2neqQ73-2neo8UE-2neot17-2nepsbv-2nepsYx-2neou3T-2nehVXu-2neoasK-2neqQAe-2neoaw7-2neo98v-2nehV3o-2neqR9t-2nehURw-2neqRpJ-2neps4M-2nehUyN-2neotZG/" target="_blank">Crypto Dost (CC-BY-2.0)</a></td></tr></tbody></table>Eivind Thomassen, historikar med økonomisk historie som fagområde og kommentator i Morgenbladet, skreiv i kommentaren "<a href="https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2022/12/19/drommen-om-kryptovaluta-er-dod/" target="_blank">Drømmen om kryptovaluta er død</a>" om FTX-kollapsen og at det sannsynlegvis betyr slutten på i alle fall draumen om kryptovaluta si framtid. <p></p><p>For å få ei betre forståing av svaret mitt, må eg gjengi hovudpunkta i Thomassens kommentar. Det yter ikkje ET full rettferd, men er likevel einaste måten å gjera det på sidan kommentaren hans er bak betalingsmur hjå Morgenbladet, som også mitt innlegg er.</p><p></p><ul style="text-align: left;"><li>ET beskriv FTX-kollapsen innleiingsvis og koplar den til idéen om at "framtida blir til på gutterommet" (ikkje jenterommet?), i pakt med anna teknologiutvikling<br /><br /></li><li>Som følgje av krisa i 2022 er krypto som <i>pengar </i>daudt<br /><br /></li><li>"Kryptovalutaer er bygget opp som åpne databaser. Det er disse databasene som kalles blokkjeder. For å motvirke manipulasjon har kryptopionerene fylt blokkjedene med tilsiktede tregheter."<br /><br /></li><li>Tilsikta tregheit i blokkjeder skaper rom for mellommenn og dermed sentralisering <br />[ET påstår her at FTX' FTT-token vart laga for å overkomma tregheit i ordinære blokkjeder]<br /><br /></li><li>Folk flest er komfortable med sentralisering og verdset den overlegne fleksibiliteten, effektiviteten og tryggleiken det gir</li></ul><div><br /></div><div><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Misvisande om
kryptovaluta</span></h2><div>[<a href="https://www.morgenbladet.no/ideer/debatt/2023/01/04/bitcoin-har-lite-med-kollapsane-i-kryptoverda-a-gjera/" target="_blank">Publisert i Morgenbladet 04.01.2023</a>)</div>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes,
seniorforskar ved Vestlandsforsking (og eigar av bitcoin)<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal">Eivind Thomassen vil
ikkje vera dårlegare enn andre som har dømt kryptovaluta nord og ned og brukar
FTX-kollapsen som grunngjeving for at draumen om kryptovaluta er død.
Kommentaren er prega av misforståelsar og feil, og det må vera lov å forventa
meir av ein person med økonomisk historie som fagfelt og som arbeider ved eit
universitet. Det merkelege er at når det gjeld Bitcoin og kryptovaluta, ser det
ikkje ut som det lenger er krav om kunnskap og kompetanse for å uttala seg;
kven som helst kan skriva kva som helst så lenge det er negativt.</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">For å forstå det som
har skjedd i FTX og søsterselskapet Alameda Research, og også dei andre kollapsane
i kryptoverda dette året i selskapa Terra Luna og Three Arrows Capital, er det
viktig å forstå at Bitcoin skil seg radikalt frå det meste av eksisterande kryptovalutaer.
Bitcoin er desentralt der dei andre kryptovalutaene er til dels sterkt sentraliserte,
og i tillegg har Bitcoin frå starten av hatt ein «rettferdig» fordeling av
valutaen ved at alt har komme til gjennom graveoperasjonen. Andre
kryptovalutaer startar nesten utan unnatak med ei førehandsdefinert mengde av
valutaen («premine») som så blir fordelt til opphavspersonar, stiftingar,
utviklarar og andre.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Bitcoin har svært
lite med kollapsane i kryptoverda å gjera, men blir med i dragsuget. Bitcoin er
reservevalutaen i kryptouniverset, saman med ether, og blir stilt som
sikkerheit for lån i diverse andre valutaer. Kollapsen i FTX og i andre selskap
har skjedd etter god gammal oppskrift frå vanleg finans: Lån som er mange
ganger større enn eigenkapitalen, ofte utan noko form for sikkerheit, ein
eigenkapital av «luft» og på toppen spekulasjon med kundane sine innskot. Det
seier også bustyrar John Ray III om det han har sett i FTX så langt. Det er
ikkje snakk om nokon særleg sofistikert operasjon, men «godt», gammaldags
underslag. Dette kjem også godt fram i Jon Kåre Times interessante artikkel om
Sam Bankman-Frieds filosofi om effektiv altruisme. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Thomassen har rett i
at det har vore lite eller ingen smitte over i vanleg finans så langt. Det er
også viktig å merka seg at i motsetnad til finanskrisa er det ikkje nokon stat
som går inn og reddar selskap frå konkurs, med skattebetalarane sine pengar. Aktørane
bak kollapsane blir også arresterte og sikta, og truleg dømde, også det til
skilnad frå finanskrisa.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Beskrivelsen av
kryptovaluta bygt på blokkjeder «fylte med tregheit» er feil. I blokkjedeteknologien
er det eit velkjent trilemma mellom hovudeigenskapane desentralitet, sikkerheit
og kapasitet. Ikkje alle tre kan optimaliserast, og Bitcoin har bevisst ofra
kapasitet til fordel for maksimal desentralitet og sikkerheit. I Bitcoin er filosofien
at sjølve grunnmuren, blokkjeda og konsensusreglane, må vera så robust som
muleg. Så kan raskare betalingsløysingar byggjast på lag utanfor blokkjeda, men
likevel med ei forankring i den. I Bitcoin er det utvikla ei løysing for raske
betalingar kalla Lightning Network, lyn-nettet, og den har kapasitet til
millionar av transaksjonar pr. sekund og er i rivande utvikling.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det er også heilt
feil at FTX’ eigen kryptovaluta FTT vart laga på grunn av tilsikta tregheit i
andre valutaer. FTT vart, som nesten alle andre kryptovalutaer, laga for å tena
raske pengar på det som heiter <i>seigniorage</i>; altså gevinsten av å laga og
selja sin eigen valuta. Det har tradisjonelt vore nasjonalstaten sitt monopol,
men Bitcoin opna Pandoras eske slik at private aktørar også kan få del i dette
privilegiet. Når kostnaden med å laga ein valuta er tilnærma null, blir
gevinstpotensialet enormt. Det er for freistande til å la vera, og difor ser me
så mange «pump & dump»-eksempel der småinvestorar blir taparane. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Dei fleste føretrekk
sentraliserte og enkle løysingar, skriv Thomassen, og det er nok rett. Men det
er også ein veldig nærsynt observasjon. Dei fleste menneska lever ikkje i Norge
eller i den vestlege verda med demokratiske styresett. Dei fleste menneska i
verda lever faktisk under meir eller mindre autoritære styre og får kjenna på
kroppen sensur på det økonomiske området.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Eg vil tilrå
Thomassen og andre som ønskjer å utvida horisonten på dette området, å delta på
Oslo Freedom Forum 13. og 14. juni neste år. Der får me høyra historier om folk
rundt om i verda som ved hjelp av bitcoin får fridom frå overvaking og tyranni.<o:p></o:p></span></p><br /></div><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-20175859263842938452022-12-05T15:50:00.001+01:002022-12-05T15:53:46.849+01:00Kjære krypto- og fiatbrør. Eit ope brev til dei forvirra og fornektande.<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzdYEAs1v_mn9oQF_Ncjf1icHwnmdGoH0EveasIK_IlGYfKSc7QhIAnbHDV1sthY54bzh1n9ETfKaVLMO0i7B9XOAXLRmd6Gs2Zlxsb1l7Sw5EI453AMvWK1epf3CACgYRwanxcVGCuG4yoBryeujLZR3-vIuNq5iLwf22uEpBDRVZsZPdSBY/s1828/Startbilde.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="764" data-original-width="1828" height="168" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzdYEAs1v_mn9oQF_Ncjf1icHwnmdGoH0EveasIK_IlGYfKSc7QhIAnbHDV1sthY54bzh1n9ETfKaVLMO0i7B9XOAXLRmd6Gs2Zlxsb1l7Sw5EI453AMvWK1epf3CACgYRwanxcVGCuG4yoBryeujLZR3-vIuNq5iLwf22uEpBDRVZsZPdSBY/w400-h168/Startbilde.png" width="400" /></a></div><br />[Dette er ei omsetjing av @dergigi's essay "<a href="https://dergigi.com/2022/11/19/dear-crypto-fiat-bros/" target="_blank">Dear Crypto & Fiat Bros. An open letter to the confused and dismissive.</a>" Den originale artikkelen er lisensiert med <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0/" target="_blank">Creative Commons BY-SA 4.0</a>, som også omsetjinga.]<div><br /><div>Det burde vera opplagt no, men eg er redd eg må stava det uansett: Bitcoin, ikkje blokkjede. Bitcoin, ikkje krypto. Bitcoin, ikkje distribuert «ledger»-teknologi. Bitcoin, ikkje DeFi. Bitcoin, ikkje Web3. Bitcoin, ikkje digitale sentralbankpengar (DSP/CBDC). Bitcoin, ikkje sentraliserte neo-bankar som sel bitcoin som gira («fractional reserve») papirpengar. Bitcoin.<p></p><p>Viss du trur at Bitcoin er død har du vorte lurt av fiat-journalistar. Viss du trur at Bitcoin er treg, eller gammaldags teknologi, eller MySpace, eller Fords T-modell, har du vorte lurt av seljarar av varmluft.</p><p>I det første tilfellet tenkjer du truleg sjølvtilfreds: «Eg visste det var eit Ponzi-opplegg! Bra eg ikkje investerte i bitcoin. Eg sa heile tida at det ville gå mot null!».</p><p>I det siste tilfellet er du truleg framleis i sjokk fordi du mest sannsynleg har mista alle pengane dine. Kanskje er du framleis i ein fornektande fase. Kanskje er du sinna eller deprimert. Kanskje din førehands-definerte («premined») verdsdatamaskin-myntar er låste fast i eit sentralt kontrollert depositum («centrally controlled staking system»), og du kan ikkje få dei ut att (<span style="color: #2b00fe;">fotnote 1</span>). Det er dessverre ingen rask veg ut av dei fem stadiane av sorg. Du må baska deg gjennom dei alle heilt til du når fram til ei forståing: «Eg hadde eigentleg aldri bitcoin, eg hadde berre IOU-ar («I Owe You») og papir-pengar. Eg var den avkastinga som vart skapt.</p><p>Å innrømma at du har vorte lurt er noko av det vanskelegaste som finst. Det krev audmjukheit, styrke, sjølvinnsikt og å svelgja stoltheit å innrømma at du har vorte lurt. Det er enklare å skulda på andre eller berre løfta hendene og overgi seg og deretter berre rusla bort. Det er den ubehagelege sanninga og ein gang i framtida vil du vera i stand til å høyra det: </p><p><b>Du har vorte rundlurt og du har ingen andre å skulda på enn deg sjølv.</b></p><p>Viss det er for smertefullt akkurat no, greitt. Ta eit steg tilbake. Finn på noko anna for ei stund. Bruk tida på familien, i skogen, gå ein fisketur eller noko anna. Og når du kjem tilbake må du prøva å få hjernen din til å forstå: Bitcoin er signalet og resten er støy. Alt av det.</p><p> </p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD88xDyaTXXoyD8Tkl4DZ1JgtK7rBPCSipxRngnzkU5A5CJ4dEyYQWV2-5Ig1vcchdJDMx7KI_siEev_ygTGvpmUpfRT_noAyyg5aNf00dJFTqGUy07iuHh_hmgl1X2CoWfZqCCIPjY7t-aSXZZzNm0QmwAlPS9c4ITGbQ0y7bTVRvmgJxjAk/s828/Signal%20vs%20st%C3%B8y.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="460" data-original-width="828" height="178" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD88xDyaTXXoyD8Tkl4DZ1JgtK7rBPCSipxRngnzkU5A5CJ4dEyYQWV2-5Ig1vcchdJDMx7KI_siEev_ygTGvpmUpfRT_noAyyg5aNf00dJFTqGUy07iuHh_hmgl1X2CoWfZqCCIPjY7t-aSXZZzNm0QmwAlPS9c4ITGbQ0y7bTVRvmgJxjAk/s320/Signal%20vs%20st%C3%B8y.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bitcoin er signalet.</td></tr></tbody></table><br /><p></p><p>Eg skriv ikkje dette for å sparka dykk som ligg nede. Eg skriv dette fordi eg trur alle kan reddast. Eg skriv dette i håp om at enkelte av dykk, kjære kryptobrør, berre treng å ta på shitcoin-omnen ein gang for å bli brent. Eg skriv dette i håp om at enkelt av dykk, kjære fiat-brør, endeleg vil forstå at bitcoin ikkje berre er ulikt all «krypto», men at det er ulikt alle andre valutaer, inkludert dykkar elska shitcoin utgitt av styremaktene. Meldinga mi til dykk er den same:</p><h3 style="text-align: left;">Det er Bitcoin og det er alt anna</h3><p>Du må forstå at Bitcoin ikkje er ein app, eller eit selskap, eller ein aksje eller ei investering. Bitcoin har ikkje noko styre, ein adm. dir. eller kvartalsvis inntening. Det er ingen «bak» Bitcoin. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dx6zXlM8Ac-qA9ooHtk-1KArYU05O9DG61t7PSivWx0yMM8TojyfXhxTSAe6unDIKvWm0qml7uno2g' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><p></p><p>Mange bitcoin-entusiastar har sterke meiningar om bitcoin vs. «krypto», og med gode grunnar. Ein av dei er eit gjennombrot av enorme dimensjonar. Dei andre er billege imitasjonar, kopiar som i altfor lang tid har fått veksa i kjølvatnet av nemnde gjennombrot og forvirra nybegynnarar og enkelt-investorar. «Krypto» er nerdar som har gjenoppdaga pengetrykking og pyramidespel. Tilsynelatande gratis lunsj støtta av evigheitsmaskiner drivne av tekno-babbel.</p><p>Krypto kan ikkje samanliknast med Bitcoin. Viss du vil samanlikna Bitcoin med noko anna, samanlikn det med eld, <a href="https://bitcoin-resources.com/articles/the-number-zeroand-bitcoin/" target="_blank">talet null</a>, hjulet, boktrykkingskunsten eller elektrisitet. Ja, det er så viktig. Det er eit <a href="https://dergigi.com/memeworld" target="_blank">auto-poietisk</a> nettverk som er internt stabilt og som ikkje kan gå konkurs. Det er antitesen til korrupsjonen av pengar.</p><p>Det er ein heilt ny ting, noko som er så djupsindig, så framand, så unikt at folk flest ikkje forstår å setja pris på det. Eg klandrar dei ikkje. Dei fleste forstår ingen ting av kryptografi, eller nettverk, eller pengar eller opne protokollar. Som ein konsekvens blir folk flest lett lurte. </p><p>Kva er så revolusjonerande med bitcoin?</p><p>•<span style="white-space: pre;"> </span>Bitcoin har ei absolutt endeleg mengde</p><p>•<span style="white-space: pre;"> </span>Bitcoins tilførsel er <a href="https://dergigi.com/time" target="_blank">fastlagd i tid</a></p><p>•<span style="white-space: pre;"> </span>Bitcoin kan lagrast i hovudet</p><p>•<span style="white-space: pre;"> </span>Bitcoin kan sendast med lysets fart</p><p>•<span style="white-space: pre;"> </span>Bitcoin kan verifiserast av alle, enkelt og billeg</p><p>Kvart og eitt av desse punkta er revolusjonerande i seg sjølv.</p><p>Me har aldri hatt ein lett omsetteleg eigedel som har ei absolutt og endeleg mengde. Me har aldri hatt menneskeskapte pengar utan ein utgivar. Me har aldri hatt eit marknadsmessig gode som berre er ord, noko som framleis slår meg i bakken: lær å hugsa 12 ord og du kan flykta frå eit land med formuen din intakt. Me har aldri hatt raskt omsettelege pengar utan å måtta stola på kreditt.</p><p>Tillat meg å repetera det siste punktet som ei understreking: for første gang i den menneskelege historia har me pengar som berre er rein informasjon – noko som er lagra i bits og bytes direkte, utan å støtta seg på tiltrudde tredjepartar. Og fordi det er rein informasjon kan det sendast til kven som helst med lysets fart.</p><p>Dessverre forstår dei fleste ikkje denne eigenskapen: Bitcoin er ikkje kreditt. Det er ikkje ein IOU. Ikkje ein lovnad. Ikkje avhengig av ein motpart. Ikkje ein forpliktelse. Som gull tidlegare er det ikkje «backa» av noko. Det er eit attråverdig gode i seg sjølv. Det er pengar. Reine, ikkje-devaluerbare pengar.</p><p>Enten du er ein fallert krypto-bror eller ein fiat-venn er det ein ting som er særleg vanskeleg å akseptera. Den eine tingen som skil Bitcoin frå alt anna: <b>det heile fungerer utan leiing</b>.</p><p>Bitcoin er lettast å forstå som ei naturkraft; som tidevatnet som kjem og går, som sola som stig i aust og glar i vest. Du kan ha ei meining om det, men meininga di påverkar på ingen måte fenomenet. Tidevatnet vil komma og gå, sola vil stiga og gla og Bitcoin vil produsera ei ny blokk. Kvart 10. minutt.</p><p></p><blockquote><p>«Amidst attention-grabbing headlines this week that will be talked about for decades, I want to bring your attention to one far more profound and awe-inspiring non-headline: every 10 minutes a new bitcoin block was produced. Every 10 minutes. Every 10 minutes.»</p><p>-<span style="white-space: pre;"> </span><a href="https://archive.ph/v0xwH" target="_blank">Ross Stevens</a></p></blockquote><p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUsKbEM528B7jzMRfCWg8TcOd48ao7_nJlFr-z5dQZewBL--EKVHUkKbH6p797XNyJly3P1MlqyX7qYvjOB7AHyXXYu_F4yx1gOgx3g_luKXJQl7QikUAil5-c_7nkt6JCTldTYD24pR84Ok9Nu7tZp7cCYMWc6GjfsX_SpFDZ6W1M2Dd8Hwo/s789/Bitfeed.live.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="770" data-original-width="789" height="312" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhUsKbEM528B7jzMRfCWg8TcOd48ao7_nJlFr-z5dQZewBL--EKVHUkKbH6p797XNyJly3P1MlqyX7qYvjOB7AHyXXYu_F4yx1gOgx3g_luKXJQl7QikUAil5-c_7nkt6JCTldTYD24pR84Ok9Nu7tZp7cCYMWc6GjfsX_SpFDZ6W1M2Dd8Hwo/s320/Bitfeed.live.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Kjelde: <a href="http://Bitfeed.live">Bitfeed.live</a></i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div><div><div>Bitcoin berre fungerer. Som eit urverk. Det fungerer fordi du ikkje treng å stola på nokon. Det fungerer fordi det brukar matematikk og fysikk – naturens lover – til å fjerna all tillit frå systemet. Det fungerer fordi du kan verifisera alt sjølv. Det fungerer fordi det ikkje er ein ekstern ting (diktert av andre), men <a href="https://dergigi.com/digital" target="_blank">ein ting som har oppstått</a>: etablert ved utrøytteleg validering og verifisering. Det fungerer fordi du, og berre du, har kontrollen. </div><div><br /></div><div>Viss du ikkje har kontroll, brukar du ikkje bitcoin. Då stolar du på andre med deira forståing av Bitcoin – eller endå verre – du stolar på nokon til å oppbevara bitcoin for deg. </div><div><br /></div><div></div><blockquote><div>«The root problem with conventional currency is all the trust that's required to make it work. The central bank must be trusted not to debase the currency, but the history of fiat currencies is full of breaches of that trust. Banks must be trusted to hold our money and transfer it electronically, but they lend it out in waves of credit bubbles with barely a fraction in reserve. We have to trust them with our privacy, trust them not to let identity thieves drain our accounts.</div><div>- <a href="https://satoshi.nakamotoinstitute.org/posts/p2pfoundation/1/#selection-45.1-45.479" target="_blank">Satoshi Nakamoto</a></div></blockquote><div></div><div>Bitcoin vart skapt som eit svar på svindelen («rug-pulls») i fiat-verda. Det er <a href="https://dergigi.com/cryptography" target="_blank">anti-svindel-teknologi</a>. Men det er berre anti-svindel-teknologi viss du brukar det rett: din node, dine reglar, dine nøklar, dine bitcoin.</div><div><br /></div><div>Krypto er på den andre sida fiat på stereoidar. Verre, det er fiat på metamfetamin. Det er trua på at ærlege pengar ikkje betyr noko, noko som gjer at kvart einaste prosjekt, kvar einaste person, kvar einaste vekslingsteneste og nettverk, kvart einaste system og samfunn og kvar einast jpeg treng sin eigen form for pengar. Det er økonomisk nihilisme.</div><div><br /></div><div>Dei to kunne ikkje vera meir ulike. Bitcoin fjernar seigniorage , Shitcoins gjeninnfører seigniorage. Bitcoin fjernar Cantillon-effekten . Shitcoins gjeninnfører Cantillon-effekten. Bitcoin fjernar tillit. Shitcoins gjeninnfører tillit, på same måten som sentraliserte finansielle tenester motiverte av fiat-tenking.</div><h3 style="text-align: left;">Men er ikkje Bitcoin død?</h3><div>Nei, den er ikkje død. Den er heller ikkje eit raskt forbigåande fenomen eller plutseleg ubrukeleg eller plutseleg verdilaus. Det som skjedde er det som alltid skjer: folk blir for sjølvtilfredse, folk blir for grådige og folk lurer seg sjølve og andre.</div><div><br /></div><div>Ved å stabla tillit lagvis på toppen av Bitcoin, blir sentraliserte feilkjelder og systemisk risiko gjeninnført – for alle systema som byggjer på toppen av dei sentraliserte institusjonane (<span style="color: #2b00fe;">fotnote 2</span>). Dette har skjedd før og det vil skje igjen. Tida er ein flat sirkel.</div></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dwza-saPBwmBC46d0iOsZ2XEw5YunqR6FHcn07ALShfFw8XckOqb5xV3R1KubaDt7ncJ1UR9mnvQlE' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><br /><div><span style="font-family: courier;"><b>Selskap Tapte btc</b></span></div><div><span style="font-family: courier;">Mt. Gox 650.000</span></div><div><span style="font-family: courier;">Bitfinex 120.000</span></div><div><span style="font-family: courier;">Celsius 105.000</span></div><div><span style="font-family: courier;">BlockFi 30.000 (?)</span></div><div><span style="font-family: courier;">Voyager 10.000 (?)</span></div><div><span style="font-family: courier;">FTX 70.000 (?)</span></div><div><span style="font-family: inherit; font-size: medium;"><i>Kjelde: Jameson Lopp (<span style="color: #2b00fe;">fotnote 3</span>)</i></span></div><div><span style="font-family: courier;"><br /></span></div><div><div><span style="font-family: inherit;">Igjen såg me at sentraliserte selskap kollapsa. Igjen er det uklart kor mykje som skuldast inkompetanse, kor mykje som skuldast vondsinna gjerningar og kor mykje som skuldast svindel. Igjen var Bitcoin-nettverket upåverka. Igjen sette folk si lit til tillit. Igjen vart dei lurte.</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><span style="font-family: inherit;">Det burde vera innlysande no at bitcoin oppbevart av andre ikkje er dine eigne bitcoin. Det burde vera innlysande at papir-bitcoin ikkje er ekte bitcoin. Vidare burde det vera innlysande at bitcoin og giring («leverage») er som eld og vatn.</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><span style="font-family: inherit;">Alt dette har skjedd før. Og sidan den menneskelege naturen er som den er, vil det skje igjen. Folk vil – igjen – gløyma å høyra på åtvaringar frå meir erfarne bitcoinarar. Folk vil – igjen –gløyma å halda på eigne bitcoin. Folk vil – igjen – bli offer for Sirene-sangen om meir gevinst, større avkasting, kjappare rikdom og lett-tente pengar.</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><span style="font-family: inherit;"></span></div><blockquote><div><span style="font-family: inherit;">«A fool and their leveraged bitcoin are soon parted.»</span></div><div><span style="font-family: inherit;">- <a href="https://youtu.be/9wUygGyD7Ng" target="_blank">Caitlin Long</a></span></div></blockquote><div><span style="font-family: inherit;"></span></div><div><span style="font-family: inherit;">Og når tullingane på nytt har mistar alle pengane; og når de, kjære krypto-brør, blir svindla av dykkar kjære leiar; og når de, kjære fiat-brør, erklærer Bitcoin for død endå ein gang; og når den <a href="https://99bitcoins.com/bitcoin-obituaries/" target="_blank">500. bitcoin-nekrologen </a>har vorte skriven, vil Bitcoin framleis marsjera uhindra fram.</span></div><div><span style="font-family: inherit;">Men kva med prisen? Kollapsa den ikkje?</span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><span style="font-family: inherit;">Jau, den kollapsa. Og den vil kollapsa igjen og igjen og igjen. Slik den har gjort tidlegare.</span></div><div><span style="font-family: inherit;">Når dette blir skrive, er bitcoin-kursen 16.641 USD. Ja, den gjekk heilt til $65.000 før den kræsja heilt ned til $16.000. </span></div><div><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div></div><div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dwOyfNHHe93cbZRV-XdOdOuTY77FHefvMqTpywwGeaQ7M0d5Kh9gfyzv2RNT6E8GsLfkUlB49aMPs0' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><br /><span style="font-family: inherit;"><br /></span></div><div><div>Dette er det du må forstå: <b>Bitcoins dollarpris er både viktig og uviktig</b>.</div><div><br /></div><div>Prisen er viktig på denne måten: BTC treng ein pris slik at Bitcoin-systemet kan sikra seg sjølv. Prisen er korrelert med hashrate , som igjen er korrelert med sikkerheit, eller meir presist: oppgjers-sikkerheit («settlement assurance»). Det er også ein bra indikator for global adopsjon. Og ja, me brukar vanlegvis USD for å måla prisen på BTC fordi, når dette blir skrive, USD er framleis den globale målestokken («unit of account») for prisar. Dessverre. </div><div><br /></div><div>For å sjå at dollar-prisen er uviktig kan me stilla nokre spørsmål og svara på dei enkeltvis:</div><div><br /></div></div><blockquote style="border: none; margin: 0px 0px 0px 40px; padding: 0px; text-align: left;"><div><div>Vart BTC-tilførselen endra? Nei.</div></div><div><div>Stoppa nettverket? Nei.</div></div><div><div>Kan du framleis senda sats til kven som helst utan å spørja nokon om lov? Ja.</div></div><div><div>Har eigarar av bitcoin framleis same mengda BTC? Ja.</div></div><div><div>Kan du enkelt og rimeleg verifisera alt ovanfor? Ja.</div></div></blockquote><p>Sett frå Bitcoin-nettverket er ingenting endra.</p><div><div>Med andre ord: reglane i nettverket er ikkje endra. Tilførselen er framleis avgrensa. Kvart 10. minutt blir nye transaksjonar fastsette. Den monetære politikken vart ikkje endra. Eigenskapane til aktivaen vart ikkje endra. Ein BTC er framleis lik ein BTC.</div><div><br /></div><div>Bitcoin fungerer akkurat like godt no som den gjorde då USD-prisen var null, noko som var tilfelle dei første 10 månadene Bitcoin eksisterte. Utan ein sentral utgivar måtte bitcoin, og må framleis, veksa <a href="https://dergigi.com/life" target="_blank">organisk </a>i verdi, distribusjon og sikkerheit, noko som gjera at mange – meg sjølv inkludert – trur at Bitcoins historie ikkje kan gjenskapast; med andre ord at ei avgrensa, digital råvare er avhengig av ein spesiell utviklingsveg («is path-dependent»).</div><div><br /></div><div>Og når me snakkar om pris: det hjelper å setja ting inn i ein større samanheng. Nominell pris er eit uttrykk for ein relasjon, og difor er alle prisar avhengig eininga du brukar til å måla den. Den økonomiske linsa du ser gjennom og som du ser verda gjennom.</div><div><br /></div><div>Det er for eksempel verdt å nemna at M2 av USD, den breie pengemengda, har auka massivt dei siste tiåra. Den siste auken var på over 30 %, i stor grad grunna den pengemessige responsen til nedstenginga av samfunnet verda over. Når ting blir målte mot USD blir med andre ord blir alt forvridd med minst <br />30 %.</div></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPkscKBWJDNUNeLtiqRrT5RMEIp5fYe8EFlgdnmnJUvbKXkmtbKh6j3U4zMOW6gLWGu0TMzcKSt0vKRr3sbYvf2HjySLt9CEl6-M0cOSbK0jnEkr0l9qlJ5N1KoUVrVGS7DNTbtvdCP6dSaMhePScSS9C2okjcaTN55gIicD2BH7l-NM3n2iw/s2399/Shitcoin%20printer%20go%20brrr.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1347" data-original-width="2399" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPkscKBWJDNUNeLtiqRrT5RMEIp5fYe8EFlgdnmnJUvbKXkmtbKh6j3U4zMOW6gLWGu0TMzcKSt0vKRr3sbYvf2HjySLt9CEl6-M0cOSbK0jnEkr0l9qlJ5N1KoUVrVGS7DNTbtvdCP6dSaMhePScSS9C2okjcaTN55gIicD2BH7l-NM3n2iw/s320/Shitcoin%20printer%20go%20brrr.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Shitcoin printer go BRRR (Kjelde: Porkopolis)</i></td></tr></tbody></table><br /><div>Når det er snakk om økonomiske vurderingar ser me alt gjennom dei respektive valutaene me er tvinga til å rekna med. Om valutaen vår er USD, euro eller yen avheng av geografisk plassering. Bitcoin er heller ikkje brukbar som universell brille, det er så, men det er nyttig som samanlikning med fiat-briller. Det er nyttig fordi det gir ei motvekt til den inflatoriske pengepolitikken i fiat-valutaer. Det er nyttig fordi frå eit BTC-synspunkt syner det at alt blir prisa om i satoshi (sats). Til og med <a href="https://bitcoinorshit.com/" target="_blank">det idiotiske mølet </a>du kjøpte for eit par år sidan.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj39uOw7x6K2STM-9v36oED9zIwfWcHBVUIN5pqrXGLK5o--_sAqMUWVPskbB45ExzlMvYEkeUMROIX0Pp7pbh9gm9tw9w4-swNV_eO4hp34HQup3GHpR3GIaWYsu8zE4EnHRboBbP-FiFZ0Yd3JGlSn-ZQg4vs-Q3BY8a7PuRDJUqfRMCBHJE/s612/google%20glass.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="612" data-original-width="604" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj39uOw7x6K2STM-9v36oED9zIwfWcHBVUIN5pqrXGLK5o--_sAqMUWVPskbB45ExzlMvYEkeUMROIX0Pp7pbh9gm9tw9w4-swNV_eO4hp34HQup3GHpR3GIaWYsu8zE4EnHRboBbP-FiFZ0Yd3JGlSn-ZQg4vs-Q3BY8a7PuRDJUqfRMCBHJE/s320/google%20glass.png" width="316" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Enkelte briller er meir nyttige enn andre</i></td></tr></tbody></table><br /><div>Det er grunnen til at bitcoin-entusiastar likar å snakka om kjøpekraft fordi det er uavhengig av den nominelle verdien til fiat-valutaen. Legg for eksempel merke til at BTC-grafen ser veldig ulik ut avhengig av kva du brukar som målestokk, enten der er amerikanske dollar (USD), argentinske pesos (ARS), Nigerianske naira (NGN), Venezuelansk bolívar (VED) eller – for å velja noko heilt anna – S&P 500-indeksen eller eit fat med olje.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg97uE3nv18IIz5o2RuT32LEULsN0YmiAN7etFTf7GuX0fCjH9Nt6WlOwQ3EppoPj0c-m3iHEuv4KVKVQ8UIBQo-PvVWg_omRkojpE4ETUPC7uOUNn0p_dMUPzPzlh4Um5eROsG8zLJ0o7hp-cOlbOOhhBMzSUWdPNWwigni2Gx1hK84BpK_H8/s480/S_og_P.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="474" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg97uE3nv18IIz5o2RuT32LEULsN0YmiAN7etFTf7GuX0fCjH9Nt6WlOwQ3EppoPj0c-m3iHEuv4KVKVQ8UIBQo-PvVWg_omRkojpE4ETUPC7uOUNn0p_dMUPzPzlh4Um5eROsG8zLJ0o7hp-cOlbOOhhBMzSUWdPNWwigni2Gx1hK84BpK_H8/s320/S_og_P.png" width="316" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin-pris mot S&P 500-indeksen</i></td></tr></tbody></table><br /><br /><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVJ2_1Izph8_ewBVrM8natHJ6Z-bClq2qYv9auQneEAz1VZK66BUOGObz4Pf72v1oVe_eDcZ0wP8_gHV2SJ1MZcmndUO5GTU5xaB27wuSxell8qoHNKOEqCGeJE5JU8Ab4OSrWgVmr9XicYPG1JLWHxcrAmBKta8emM37i-FJra-JsgQgv32s/s482/Gull-pris.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="477" data-original-width="482" height="317" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhVJ2_1Izph8_ewBVrM8natHJ6Z-bClq2qYv9auQneEAz1VZK66BUOGObz4Pf72v1oVe_eDcZ0wP8_gHV2SJ1MZcmndUO5GTU5xaB27wuSxell8qoHNKOEqCGeJE5JU8Ab4OSrWgVmr9XicYPG1JLWHxcrAmBKta8emM37i-FJra-JsgQgv32s/s320/Gull-pris.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin-pris mot gull</i></td></tr></tbody></table><br /><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs68q5lsPclIPVi7R2tKk_sG2ACSpgGpYPMnG--VoTdoLq8TtwNlCql-NSmxPvlxtMyDdvQCkO6D6EPieK9yIRa9-Jy69AesNcqJAACqTuUCRc0D8wfIzZFtDiG2NRTl5A-jtyQ2Xhr7D31uHJb5Y01F6fbLWZLBPLjh0hScJSp6Dk3RUIJL4/s481/Dollar-pris.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="478" data-original-width="481" height="318" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgs68q5lsPclIPVi7R2tKk_sG2ACSpgGpYPMnG--VoTdoLq8TtwNlCql-NSmxPvlxtMyDdvQCkO6D6EPieK9yIRa9-Jy69AesNcqJAACqTuUCRc0D8wfIzZFtDiG2NRTl5A-jtyQ2Xhr7D31uHJb5Y01F6fbLWZLBPLjh0hScJSp6Dk3RUIJL4/s320/Dollar-pris.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin-pris mot USD</i></td></tr></tbody></table><br /><br /><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijEVOJyKwzNyM8JqaQhmGiXStDvzORyrkq-OzLsBcnvuXnKJ8QsLnwm9DUZCTPiiH1RwW5e2NVfxLSL6gqZDxSb8ZCcWO1uqHN9qhzMkB4GgaHOYW-0iHcMPspEeD0I_8r7pIiLJ1EyFjx3BxvOM_sxxZUxQ48jkDm9SQFmzYsIGveeAzmMqA/s476/Olje-pris.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="476" data-original-width="471" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEijEVOJyKwzNyM8JqaQhmGiXStDvzORyrkq-OzLsBcnvuXnKJ8QsLnwm9DUZCTPiiH1RwW5e2NVfxLSL6gqZDxSb8ZCcWO1uqHN9qhzMkB4GgaHOYW-0iHcMPspEeD0I_8r7pIiLJ1EyFjx3BxvOM_sxxZUxQ48jkDm9SQFmzYsIGveeAzmMqA/s320/Olje-pris.png" width="317" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin-pris mot oljepris (fat)</i></td></tr></tbody></table><br /><div>I den vestlege verda er me spesielt lite merksame på fiat-brillene me ser verda gjennom. Me brukar for det meste «stabile» valutaer, det vil seia valutaer som mister kjøpekrafta gradvis, om enn sakte. Men ikkje misforstå: alle fiat-valutaer er inflaterer. Dersom pengar kan trykkast, vil dei bli trykte. Freistinga er rett og slett for stor.</div><div><br /></div><div>Som ei følgje er alle fiat-pengar i tilbakegang. Og viss tilbakegangen skjer for fort – «<a href="https://bitcoin-resources.com/books/when-money-dies" target="_blank">When Money Dies</a>» - vil forstyrringa i prisar bli svært synleg. Og blir forstyrringa stor nok vil alle framtidige kalkuleringar – og med dei livet me er vande med – bryta saman.</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8ihlHKgsO33yKgYLbO6lSe4qHl-op3JXE18Aal11Q9l2VhfhsrdPL37SZreSL87oof1BuzlKTYKJH6lCe225WagDZClhV_0sujUA4ukyBJgJbtl4Ts6VrEyyFN7Uq5tphokUO1e_8hyDHQYS0ySUwGMQ0DjgL_x_dT5KSc3FJNuDrK11s1Ug/s1035/rise-and-fall-of-the-dollar.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="506" data-original-width="1035" height="156" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj8ihlHKgsO33yKgYLbO6lSe4qHl-op3JXE18Aal11Q9l2VhfhsrdPL37SZreSL87oof1BuzlKTYKJH6lCe225WagDZClhV_0sujUA4ukyBJgJbtl4Ts6VrEyyFN7Uq5tphokUO1e_8hyDHQYS0ySUwGMQ0DjgL_x_dT5KSc3FJNuDrK11s1Ug/s320/rise-and-fall-of-the-dollar.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Trur du kjøpekrafta steig betydeleg frå 2019 til 2022?</i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div><div><div>Grafane over viser tydeleg to ting: fiat-valutaer er designa for å mista kjøpekraft over tid. Bitcoin er designa for å få auka kjøpekraft («monetize») naturleg, over tid, og det vil halda fram med å auka i kjøpekraft, alt anna likt.</div><div><br /></div><div>Det vil halda fram med å auka i kjøpekraft fordi bitcoin er verdifullt. Det er pengane dine. Ingen kan blanda seg inn. Ingen kan devaluera dei. Ingen kan ta dei frå deg (om du har lagra dei som du bør). Ingen kan stoppa deg frå å bruka dei. I ei verd med plattform-nekt, bank-nekting og digitale sentral-bankpengar er det verdifullt i seg sjølv å ha sensur-resistent og ukonfiskerbare pengar. Viss du er ueinig i dette, inviterer eg deg til å <a href="https://bitcoin-resources.com/books/check-your-financial-privilege" target="_blank">sjekka dine finansielle privilegium</a>.</div><div><br /></div><div>Akkurat no er BTC rangert på 28. plass i verda, både som <a href="https://web.archive.org/web/20221118153734/https://8marketcap.com/" target="_blank">eit aktiva</a> og samanlikna med <a href="https://web.archive.org/web/20220929043430/https://fiatmarketcap.com/" target="_blank">fiat-valutaer</a>. Det er nr. 28 fordi kursen kollapsa, og den kollapsa fordi folk er grådige, låne-finasierte og det er ingen redningsaksjonar («bailouts»). Det ser likevel ut til at bitcoin kontinuerleg aukar i verdi, trass alt dette.</div><div>Som ei følgje av bitcoins fastlagde distribusjonsmodell, er den einaste meiningsfulle reaksjonen på bølgjer av adopsjon, prisen sjølv. Korleis elles enn på ein kaotisk måte kan ein ny aktiva monetisera naturleg – ein aktiva som ikkje har ein utgivar? Eller for å sitera <a href="https://bitcoin-resources.com/articles/wittgensteins-money/" target="_blank">Allen Farrington</a>:</div><div><blockquote><i>"What would it seem like if it did seem like a global, digital, sound, open source, programmable money was monetizing from absolute zero?"</i></blockquote></div></div><div><h3 style="text-align: left;">Men Bitcoin produserer ikkje noko!</h3><h1><o:p></o:p></h1>
<p class="MsoNormal">Feil. Kvart 10.
minutt blir det produsert ei ny blokk. Det er alt som tel. Og med denne blokka
blir eit nytt kapittel av historia som ikkje er muleg å forfalska, skriven, og
Bitcoins løfte blir halde: «<span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: white; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; background: white;"><a href="https://youtu.be/C7ynm0Zkwfk" target="_blank">Egvil ikkje stela frå deg</a></span>». Verken gjennom devaluering eller konfiskering.
<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b>Viss du trur at
bitcoin skal produsera noko anna – som avkasting for eksempel – ser du framleis
verda gjennom fiat-briller</b>.
Du er bunden til synet om å «setja pengane i arbeid». Du tok ikkje ein pause og
tenkte gjennom <span style="background-attachment: initial; background-clip: initial; background-color: white; background-image: initial; background-origin: initial; background-position: initial; background-repeat: initial; background-size: initial; background: white;"><a href="https://mises.org/library/yield-money-held-reconsidered" target="_blank">avkastingfrå pengane du heldt</a></span>. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Eg føler med deg. Eg
såg verda med dei same fiat-brillene for ikkje lenge sidan. Eg var til og med «bullish»
på krypto, og trudde ei ustoppeleg verdsdatamaskin var ein smart idé. Eg brukte
lang tid på å forstå at å trykkja pengar ikkje gjer samfunnet rikare, men det
motsette.<o:p></o:p></p></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dwydnxXfypO1xeosbwjjJC1N3C9GDDY5XSuXPn3nu_wKmLvpVkiqiv7Gpvma5jsZ9cxLd_LMBI62wo' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><br /><div><br /></div><div>På same måten brukte eg lang tid på å ta eit steg tilbake og spørja meg sjølv, nesten som eit barn ville gjort: «Kvifor treng den hypotetiske verdsdatamaskina ein eigen valuta? Kvifor treng selskapet ditt ein eigen valuta? Kvifor treng den sentraliserte vekslingstenesta di ein eigen valuta? Kvifor må du trykkja eigne pengar for å bli å få suksess?».</div><div><br /></div><div>Eg var ein «krypto-bro» sjølv på den tida og det var vanskane eg fekk når eg prøvde å svara sannferdig på desse spørsmåla som fekk meg til å venda meg bort frå «krypto» og over til bitcoin. Og då eg var ein «fiat-bro» forstod eg ikkje ein gang at det var verdt å stilla desse spørsmålet i det heile.</div><div><br /></div><div>Det vanskelegaste er å bli kvitt fiat-tankesettet, som betyr å ta eit steg tilbake og spørja deg sjølv svært enkle spørsmål om pengar: kvifor har me dei, kvifor treng me dei, kvifor må dei vera knappe, kvifor kan enkelte trykkja pengar medan dei fleste må arbeida for dei, og så vidare. Dette er vanskelege spørsmål. Dei som styrer pengetrykkinga vil ikkje at du skal spørja «<a href="https://wtfhappenedin1971.com/" target="_blank">WTF happened in 1971?</a>». Dei som driv shitcoin-kasinoa vil ikkje at du skal spørja «men kvar kjem avkastinga frå?».</div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNRJDVrjl-gpD8hDdF1mMbbL-uUkS6-HIFEJp4UqfQAJi6piqsecXio7lIsYMDuMlGqxjaEagZJZjjarPhM7YiaLSqmwtj9nbt4jVUJnq7LrNNnuv_vAU87FuYqQImSXuzkXxsx-QT-dBy_3gmiDdPl9sm4YlULQl0pJHL8Y_svEui1VyqL4k/s422/But%20where%20does%20the%20yield%20come%20from.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="422" data-original-width="402" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjNRJDVrjl-gpD8hDdF1mMbbL-uUkS6-HIFEJp4UqfQAJi6piqsecXio7lIsYMDuMlGqxjaEagZJZjjarPhM7YiaLSqmwtj9nbt4jVUJnq7LrNNnuv_vAU87FuYqQImSXuzkXxsx-QT-dBy_3gmiDdPl9sm4YlULQl0pJHL8Y_svEui1VyqL4k/s320/But%20where%20does%20the%20yield%20come%20from.png" width="305" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">MEN KVAR KJEM AVKASTINGA FRÅ?</td></tr></tbody></table><br /><div><div>Men sjølv med alt tullet som føregår no, er eg full av håp. Trass alt, «du kan lura enkelte folk enkelte ganger, men du kan ikkje lura alle heile tida» (<span style="color: #2b00fe;">fotnote 4</span>). Fleire og fleire vil læra. Fleire og fleire vil ha kontroll på eigne nøklar. Fleire og fleire vil gjera reknestykket. </div><div><br /></div><div>Denne antagelsen er ikkje basert på tru. Bitcoins on-chain-data syner visse mønster som eg vil oppsummera som «forståing aukar overtyding og overtyding aukar allokering» - eller: til meir du veit, til meir kjøper du.</div></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHHmX6X5C93pGEPu5w9joq9d8xXKMiBGEn12dkZimGvIM72S3w1WqhH-U_-ndqRqX3D0WGWMxIGxPQsZ0mbzYThcAThbbDC41apwcdZhZfA4JMf9ciuUhcsbmErwkcmFfRZj-gTrCAif1B6l0dZ1VIK-ZSwnY0nkkom6V5QCk_6KHy-JFRtYk/s1175/Bitcoin-aldring.png" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="737" data-original-width="1175" height="201" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhHHmX6X5C93pGEPu5w9joq9d8xXKMiBGEn12dkZimGvIM72S3w1WqhH-U_-ndqRqX3D0WGWMxIGxPQsZ0mbzYThcAThbbDC41apwcdZhZfA4JMf9ciuUhcsbmErwkcmFfRZj-gTrCAif1B6l0dZ1VIK-ZSwnY0nkkom6V5QCk_6KHy-JFRtYk/s320/Bitcoin-aldring.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>73 % av alle satoshi er ikkje rørte på over eit år</i></td></tr></tbody></table><br /><div><div>Desse «HODL-bølgjene» som dei blir kalla, syner at stadig fleire folk forstår den underliggjande dynamikken av, så vel som skilnaden på, den monetære politikken til fiat og Bitcoins monetære politikk, noko som får dei til å halda BTC på deira personlege eller <a href="https://bitcointreasuries.net/" target="_blank">selskapsmessige balansar</a> heller enn fiat-valuta (<span style="color: #2b00fe;">fotnote 5</span>).</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;">Men volatiliteten!</h3><div>Volatilitet, volatilitet, volatilitet. Alt dette snakket om volatilitet overser heile poenget med Bitcoin: djup, systemisk stabilitet.</div><div><br /></div><div><b>Bitcoin er ikkje volatilt. Menneskeleg psykologi er.</b></div><div><br /></div><div>Menneskeleg oppførsel er volatil. Bitcoin er ikkje. Som ei følgje, kan bitcoins marknadspris vera volatil. Men Bitcoin er ikkje. Bitcoin-nettverket har vore i drift kontinuerleg i meir enn eit tiår. Det er føreseieleg, stødig og påliteleg. Med det perspektivet er Bitcoin det mest stabile som finst.</div><div><br /></div><div>Ei ny blokk blir funnen kvart 10. minutt. Kvart 10. minutt blir Bitcoin meir påliteleg og stabil, uavhengig av prisvariasjonar.</div><div><br /></div><div>Så lenge nye blokker kjem er det ingenting å bekymra seg over. Endå ein gang, brillene du brukar for å sjå på Bitcoin betyr ein god del. Ta eit steg tilbake. Zoom ut. Sjå på blokkene, ikkje prisen. Tid, ikkje avkasting. Basis-pengar, ikkje kreditt.</div><div><br /></div><div>Men ja, medan bitcoin blir monetisert er svingingar i kjøpekrafta å forventa. Den fornuftige reaksjonen er å justera kjøp av bitcoin i samsvar med appetitten på risiko. Ei null prosent allokering er ikkje fornuftig fordi det betyr 100 % allokering i aktiva som har betydeleg motpartsrisiko, eller endå verre: aktiva som eigentleg ikkje er aktiva, men forpliktelsar («liabilities»).</div><div><br /></div><h3 style="text-align: left;">Men toget har gått!</h3><div>Nei, toget har ikkje gått. Det er framleis veldig tidleg i utviklinga av bitcoin. Alle trur dei er for seine. Alle trur toget har gått. </div></div><div><br /></div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEium0xtKcQkwQEBMMfJeuIKkPDZYf9VQMdnn-8KB4BThJBxMb5mA2UeOzifp1aAIEzMBQaQ1DNm2y_BJr_-GolkyvawVngxlmGTfzTIBfUt74MaTqmXTnuzR2_CHRNBFymHQUNzRg74JGMdsfUQdMEvuaisQjFJvt48xbOd9FHj2dZoohoTaIk/s2278/missed-the-bus.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="558" data-original-width="2278" height="78" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEium0xtKcQkwQEBMMfJeuIKkPDZYf9VQMdnn-8KB4BThJBxMb5mA2UeOzifp1aAIEzMBQaQ1DNm2y_BJr_-GolkyvawVngxlmGTfzTIBfUt74MaTqmXTnuzR2_CHRNBFymHQUNzRg74JGMdsfUQdMEvuaisQjFJvt48xbOd9FHj2dZoohoTaIk/s320/missed-the-bus.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin er ein hop-on-hop-off-buss, og rundt og rundt går den.</i></td></tr></tbody></table><br /><div><br /></div><div><div>Dei fleste bitcoinarar tenkjer ikkje på Bitcoin som ei investering. Det er ein gjennombrots¬teknologi som let deg flytta verdiane dine gjennom tid og rom. Det handlar ikkje om å bli rik i fiat-forstand. Det er ein utgang, ikkje ein retur. Det handlar om å måla verdiane dine i sats, ikkje USD, euro eller ein annan tilfeldig shitcoin. Dine verdiar. Haldne og kontrollerte av deg.</div><div><br /></div><div>På grunn av dette er det aldri for seint å bruka det til din fordel. På same måte som det aldri er for seint å få tilgang til elektrisitet eller Internett. Det er aldri for seint å adoptera ein <a href="https://bitcoin-resources.com/books/the-bitcoin-standard" target="_blank">Bitcoin Standard</a>.</div></div><h3 style="text-align: left;">Men Bitcoinarar er slemme!</h3><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><iframe allowfullscreen='allowfullscreen' webkitallowfullscreen='webkitallowfullscreen' mozallowfullscreen='mozallowfullscreen' width='320' height='266' src='https://www.blogger.com/video.g?token=AD6v5dyb6zH_jr3NX80z_a8ZxmeS7Zkc2LYF_CF1y2I0pZ25TiceDDF420b5A4Wq0LBGuTzeOvvb-AvK3QQ' class='b-hbp-video b-uploaded' frameborder='0'></iframe></div><br /><div><br /></div><div><div>Gjer det rette. Dropp shitcoin-behaldninga di, om det er «krypto» eller fiat-denominert valuta. Start i det små. Ta ansvar. Lær korleis du oppbevarer bitcoin på eiga hand. Skap verdi, bruk mindre enn du tener og start å spara i bitcoin. Begynn å telja verdiane dine i sats.</div><div><br /></div><div>Eller du kan velja å ikkje gjera det. Du kan velja å bli i «krypto wonderland», kjøpa NFT-ar av apekattar og delar av Ponzi-system bygd på kvikksand. Du kan endå ein gang tru alle løgner om det neste autisitiske vidunerbarnet og bli overbevist om at det fundamentale ikkje betyr noko og at prinsipp er verdilause. Du kan også bli verande i fiat-slaveriet og tru at pengar ikkje skal stelast frå deg (så lenge graden av steling er mellom, la oss seia, 2-9 %), at å trykkja billionar ut av lause lufta er fornuftig monetær politikk og at digitale sentralbankpengar er ein smart idé.</div><div><br /></div><div>Bitcoin bryr seg ikkje uansett. Men når (ikkje om) den neste sentraliserte avskyelege tenesta imploderer, og når (ikkje om) bitcoin når nye høgder igjen, og når mainstream media ropar «boble» igjen, og når bitcoin-prisen blir korrigert endå ein gang etter det, og når tullingar igjen blir skilde frå pengane dei trudde dei hadde, så hugs dette: du burde visst betre. Du burde ha halde dine eigne nøklar. Du burde ha køyrt din eigen (full-)node. Du burde ha vore audmjuk. Du burde ha stabla sats. Du burde ha lytta til giftige bitcoin-maksimalistar. Du burde lese <a href="https://bitcoin-resources.com/books/" target="_blank">ei bok eller to</a>. Du burde ha halde deg unna shitcoins, og Ponzi-spel og sentraliserte «point of failures». Men du gjorde ikkje det. Og du har ingen andre å skulda på enn deg sjølv. </div><div><br /></div><div>Lykke til.</div><div><br /></div><div>Fotnotar</div><div>1.<span style="white-space: pre;"> </span><a href="https://dergigi.com/assets/images/shitcoins/eth-no-withdrawing.jpg" target="_blank">Lol</a></div><div>2.<span style="white-space: pre;"> </span>Berre sjå på <a href="https://dergigi.com/assets/images/shitcoins/ftx-clusterfuck.jpg" target="_blank">dette vanvittige rotet</a>. Sjå på det!</div><div>3.<span style="white-space: pre;"> </span><a href="https://archive.ph/wip/0l5Du" target="_blank">Sikring av bitcoins knappheit: kjemping mot falske bitcoin</a>, av Jameson Lopp, Casa Blog</div><div>4.<span style="white-space: pre;"> </span><a href="https://youtu.be/JuMlHdxiIZ8?t=143" target="_blank">Ikkje gi opp kampen!</a></div><div>5.<span style="white-space: pre;"> </span>«Crypto» har ingen monetær politikk så det er ikkje ein gang verdt å nemna. Om du er nysgjerrig, les <a href="https://www.lynalden.com/ethereum-analysis/" target="_blank">Lyn Aldens artikkel</a> eller berre sjå på <a href="https://dergigi.com/assets/images/shitcoins/eth-issuance.png" target="_blank">eit</a> av desse <a href="https://dergigi.com/assets/images/shitcoins/eth-monetary-policy.jpg" target="_blank">to</a> bilda.</div></div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCcFzcdxb8s5lftdl3MJTXgNFMtISoPahTsPOOrYG4Z2L9cQ8Dx8T5fcTtaGkg9tz9-JbI05uh11pydfUY6zQHBYtdQlZSqulhbZwyLsZhU9xvZx6b-Ol6UfYa9GD38ekTKvuTvSXBso7pYOOtuWHUkM_6FTZcVXXnmZrGB6o7Z-QaoqWfssk/s398/CC-BY-SA.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="139" data-original-width="398" height="112" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhCcFzcdxb8s5lftdl3MJTXgNFMtISoPahTsPOOrYG4Z2L9cQ8Dx8T5fcTtaGkg9tz9-JbI05uh11pydfUY6zQHBYtdQlZSqulhbZwyLsZhU9xvZx6b-Ol6UfYa9GD38ekTKvuTvSXBso7pYOOtuWHUkM_6FTZcVXXnmZrGB6o7Z-QaoqWfssk/s320/CC-BY-SA.png" width="320" /></a></div><br /><div><br /></div></div></div>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-33860775569150648332022-11-05T12:52:00.005+01:002022-11-06T09:50:27.419+01:00Astor Piazolla 100 år<p></p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6QCNoSBYY_ZHoKzvnsR4kpMw85tqDRx5ABHPh1jQr0KMnA0AAQeK6R91ZOCXRtrdCaFJnYg2uNbBvObRIyuJI0CUnkKWZsq9sw8yy2neKhO4CFz46hdCf3XNGMN5X6vMW8VRJ37tYEe5gsujsxB5P3vVDQPFhDcrDuyLlWI4Af4XTfgZMjRY/s1344/20221104_200916_compress86.jpg" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="756" data-original-width="1344" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi6QCNoSBYY_ZHoKzvnsR4kpMw85tqDRx5ABHPh1jQr0KMnA0AAQeK6R91ZOCXRtrdCaFJnYg2uNbBvObRIyuJI0CUnkKWZsq9sw8yy2neKhO4CFz46hdCf3XNGMN5X6vMW8VRJ37tYEe5gsujsxB5P3vVDQPFhDcrDuyLlWI4Af4XTfgZMjRY/w400-h225/20221104_200916_compress86.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Med Astor Piazolla i bakgrunnen tek musikarar og dansarar<br />i mot ovasjonar frå eit ståande publikum. Per Arne Glorvigen sit <br />til venstre for dei tre i framgrunnen.</i></td></tr></tbody></table><br />Fredag 4. november var det konsert i Operaen med Per Arne Glorvigen på bandoneon, som ei markering av 100-årsdagen for den store argentinske bandoneon-musikaren og tango-fornyaren Astor Piazolla. Piazolla var rett nok fødd i 1921, så jubileumskonserten skulle eigentleg ha vore i fjor. Ein fullsett Opera-sal fekk høyra musikk av meisteren Piazolla, tolka av Glorvigen på bandoneon, Atle Sponberg på fiolin, Sverre Indris Joner på piano og Steinar Haugerud på kontrabass. I tillegg var det eit stort strykeorkester med unge musikarar frå Barrat Due. Og ikkje minst vart det eit dansepar frå Argentina og ein sangar også frå Argentina. Konserten var magisk, rett og slett, og den sende tankane til Sandvika kino (!) i 1987 då Astor Piazolla sjølv heldt konsert der med sin Quinteto Nuevo Tango, invitert av Milhoud Guiderk som då dreiv Musikkflekken i Bærum. Det var også magisk; ja, nærmast utanomjordisk.<p></p><p><b>Bandoneon</b><br />Før konserten heldt Olaf Aasland eit interessant foredrag om fenomenet bandoneon og korleis instrumentet vart til. Trekkspel (akkordion) stammar frå eit instrument som blir kalla fritunge. Det er eit metallband ("metall-tunge") som vibrerer ved hjelp av ein luftstraum. Bandoneon er oppkalla etter tyske Heinrich Band som konstruerte instrumentet i 1846. Han var også ein god kremmar og skjønte at "branding" var viktig, og bandoneon vart fort eit populært instrument i Tyskland. Det vart etter kvart etablert mange bandoneon-klubbar (den tidas trekkspelklubb) og det var særleg arbeidarar som fatta interesse for instrumentet. På grunn av dårleg utvikla notelesing vart det utvikla eit eige "note"-system basert på tal, etter knappane på instrumentet. Då slapp nybegynnerar å læra seg notar for å kunna spela bandoneon.</p><p>Bandoneonet fann etter kvart vegen til Argentina og vart fort eit sentralt instrument i tangoen der. Heldigvis var det to ting som ikkje følgde med på ferda, i følge Aasland:</p><p></p><ol style="text-align: left;"><li>Det primitive notesystemet</li><li>Måten bandoneonet vart halde på: I Tyskland heldt dei det på skrå, utan å støtta det på kneet. I Argentina vart bandoneonet halde rett opp og ned og støtta på kneet.</li></ol><div>Den spesielle lyden i bandoneon-instrumentet kjem av at tonane er stemde i ein oktav, ulikt andre trekkspel. Me finn det same, og kjenner igjen lyden, frå mellom anna den franske musetten.</div><div><br /></div><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6EKJOhN-38spc1AgspDxEewszL5YcfTNgQVkrqfgGMkcoEcGfeVS11QP8f-AxicdyQ--skcVr8-KauRa011Mo6yPXhSRLDdHNux7RDKSYlGfVsty_GMwXfrT8E3kVQ0T0jrgDFNkn3MhW_ugPB9aQrQB88lb8enk8vlMf41upa3lhCBpB4Q0/s1063/Astor%20Piazolla.png" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="736" data-original-width="1063" height="222" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh6EKJOhN-38spc1AgspDxEewszL5YcfTNgQVkrqfgGMkcoEcGfeVS11QP8f-AxicdyQ--skcVr8-KauRa011Mo6yPXhSRLDdHNux7RDKSYlGfVsty_GMwXfrT8E3kVQ0T0jrgDFNkn3MhW_ugPB9aQrQB88lb8enk8vlMf41upa3lhCBpB4Q0/s320/Astor%20Piazolla.png" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Astor Piazolla framfører 'Adios Nonino', eit <br />stykke til minne om faren. Her ser me også den <br />karakteristiske måten bandoneonet blir traktert på.<br />Bildet er henta frå Youtube:<br /><a href="https://youtu.be/VTPec8z5vdY">https://youtu.be/VTPec8z5vdY</a></i></td></tr></tbody></table><div><b>Astor Piazolla</b></div><div>vart fødd av italienske innvandrarar til Buenos Aires i 1921. Men alt då Astor var fire år flytta familien til New York. Faren elska argentinsk tango, og Astor fekk eit bandoneon då han var ganske ung. Han lærte seg fort å spela på instrumentet og vart nærmast ei barnestjerne. Han fekk ei lita rolle i ein film med den kjende argentinske tangosangaren Carlos Gardel, og Gardel ville ha med seg 13 år gamle Astor på turné i Sør-Amerika. Foreldra meinte Astor var for ung og sa nei, og bra var det, for flyet til Gardel styrta og alle ombord omkom.</div><div><br /></div><div>Med oppvekst i Greenwich Village i New York fekk Astor Piazolla sans også for annan musikk enn tango, særleg for jazz. Og han var også interessert i klassisk musikk, særleg Bach.</div><div><br /></div><div>Då Astor var 15 år reiste familien tilbake til Buenos Aires og han kom etter kvart inn i tangomiljøet og tangoorkestra i byen. Med mange musikalske inntrykk samla frå tida i New York hadde Astor Piazolla trang til å utforska og utvida tangoens relativt strenge grenser, og det var ikkje populært og han vart ofte irettesett av orkesterleiar fordi han tok seg for stor fridom.</div><div><br /></div><div><b>Tango Nuevo</b></div><div>Piazolla ønskte å ta tangoen ut frå barar og bordell og til konsertsalar, Han studerte komposisjon samtidig som han spelte i tangoklubbar om nettene. Han etablerte så sitt eige tangoorkester og begynte å skriva musikk som braut med dei ganske strenge rammene for tango. Etter å ha vunne ein komposisjonskonkurranse fekk han stipend til å reisa til Paris for å studera med den kjende Nadia Boulanger, som m.a. hadde undervist Quincy Jones, Aaron Copland og Leonard Bernstein. </div><div><br /></div><div>Han viste Boulanger ein del av det han hadde skrive av musikk og ho sa: "Dette er veldig bra skrive..:" og så kom det ein lang pause ... "Her er du som Stravinsky, her er du som Bartok, som Ravel, men eg kan ikkje finna Piazolla i dette!". Piazolla var skamfull og ville helst ikkje fortelja at han stort sett levde av å spela tangomusikk i nattklubbar. Han hadde ikkje lyst til å fortelja at han spelte bandoneon (han fortalde opprinneleg at han spelte piano då han søkte stipendet). Til slutt måtte han spela ein av sine eigne tangoar for ho, og tok handa hans og utbraut: "Din idiot! Det er dette som er Piazolla!"</div><div>Det enda med at han kasta alt han hadde skrive dei siste ti åra.</div><div><br /></div><div>Men heime i Buenos Aires var det vanskeleg for dei tradisjonelle tango-elskarane å akseptera den nye forma for tango Piazolla kom med. Han følte han aldri fekk skikkeleg aksept for Tango Nuevo i heimlandet, og at det var ein kamp heile livet. Og "kamp" var bokstaveleg til tider; på 1950-talet var det rett som det var oppstand og slåsskampar i lokala, og i striden kjerne var Piazolla sjølv. Han var ikkje ukjent med å bruka nevane etter ein tøff oppvekst i Greenwich Village.</div><div><br /></div><div><br /></div><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-32437925181012748892022-10-30T12:17:00.009+01:002022-10-30T12:33:58.304+01:00KåKånomics 2022<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifNy97jyVxkev7rqZTx8uTTI9o9Ompc-pPqbFjeHol-KcmmezCC2t4Vl8zdZf-eZkG7gs-VZRDcVNKAiBptRGfl0ffXdvz_UUsTRrbju3qC-Nmz7VtqST8hl6HiEQMBt_NIeKt5lBbubW3YJBlLXqljVwARFQM8NyBObaBx0qXf2y2-RYg8S0/s2288/Birk.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="2288" height="189" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifNy97jyVxkev7rqZTx8uTTI9o9Ompc-pPqbFjeHol-KcmmezCC2t4Vl8zdZf-eZkG7gs-VZRDcVNKAiBptRGfl0ffXdvz_UUsTRrbju3qC-Nmz7VtqST8hl6HiEQMBt_NIeKt5lBbubW3YJBlLXqljVwARFQM8NyBObaBx0qXf2y2-RYg8S0/w400-h189/Birk.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Birk Florian Fischer Magnussen, <br />leiar av programkomitéen, opnar KåKånomics 2022</i></td></tr></tbody></table>KåKånomics 2022 i Stavanger er nettopp avslutta, og med det nærmare 80 ulike arrangement. KåKånomics kallar seg sjølv "Nordens største og morsomste økonomifestival". Eg veit ikkje om det finst andre økonomifestivalar, men uansett er Kåkånomics vel verdt eit besøk. Og ikkje berre for dei som er interesserte i økonomi - her blir økonomifaget diskutert frå mange vinklingar. Frå <a href="https://kknomics.no/program" target="_blank">årets program </a>er krigen i Ukraina sjølvsagt eit viktig tema, men også klimautfordringane, økonomi og filosofi, bitcoin og kryptovaluta, NFT og Metavers, berre for å nemna nokre få tema.<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx4tbSKczaRFdob0dH7OV6WSx2Dr1-qbUnBKmodheDhMi5kOi26udHX2x-5vK92FHjVJHOrsGmM5XurkMrk4upCKceqgI-9JgnPn5l6xRhtqmZQhz-hRDQv5rYFaBks6fsjxHn6AEXRwfK7FPfNFwZS_QwSRSIQ6oj-SFQ2VCJaVaLlCcOxcs/s2288/ERL.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="2288" height="151" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhx4tbSKczaRFdob0dH7OV6WSx2Dr1-qbUnBKmodheDhMi5kOi26udHX2x-5vK92FHjVJHOrsGmM5XurkMrk4upCKceqgI-9JgnPn5l6xRhtqmZQhz-hRDQv5rYFaBks6fsjxHn6AEXRwfK7FPfNFwZS_QwSRSIQ6oj-SFQ2VCJaVaLlCcOxcs/s320/ERL.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Årets prisvinnar, Erling Røed Larsen, i samtale <br />med Hilde Sandvik</i></td></tr></tbody></table><p>Kvart år blir det delt ut ein pris til ein økonom som har utmerka seg over lang tid. Årets prisvinnar var <a href="https://www.erlingrlarsen.no/?gclid=Cj0KCQjwwfiaBhC7ARIsAGvcPe49Uyi2zn4vA0zStE4vQcCHRuce8sH5mD4GnIUhNqul3DCOENg758oaAr7VEALw_wcB" target="_blank">Erling Røed Larsen</a>. Prisen er ein formidlingspris der deltaking i samfunnsdebatten er eit sentralt premiss, i tråd med KåKånomics overordna misjon. ERL er i dag avdelingsleiar ved Oslomet og professor II ved BI. Han var i mange år professor i samfunnsøkonomi ved BI.</p><p><br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS3Ep5DRFzXjJww7QZQVPdxoPu7yVfHDiG9SXg8xGuc4fBxKNt61hNwvtMCO2NQ-Csn-5NHh-5CIzpDv7tKtDhNkpx_Lbj7yPb6CsdtEfvPavHSVYh3ZEfRIUHfl4Sgy-vlKK_yZPCMQF5vYNDWmud00DgRxLpJIrVuTtzjickUSoKpZATOBA/s312/Friedrich_Hayek_portrait.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="312" data-original-width="250" height="312" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhS3Ep5DRFzXjJww7QZQVPdxoPu7yVfHDiG9SXg8xGuc4fBxKNt61hNwvtMCO2NQ-Csn-5NHh-5CIzpDv7tKtDhNkpx_Lbj7yPb6CsdtEfvPavHSVYh3ZEfRIUHfl4Sgy-vlKK_yZPCMQF5vYNDWmud00DgRxLpJIrVuTtzjickUSoKpZATOBA/s1600/Friedrich_Hayek_portrait.jpg" width="250" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Årets klassikar, Friedrich A. Hayek</i></td></tr></tbody></table><p>KåKånomics presenterer kvart år ein klassikar, dvs. ein "klassisk" økonom. I år var det <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Friedrich_Hayek" target="_blank">Friedrich A. Hayek</a>, og han vart presentert av Torbjørn Røe Isaksen.</p><p> Sjølv fekk eg snakka om koplinga Bitcoin og Hayek under tittelen: "Er det på tide å skilja stat og pengar?". Saman med den eminente intervjuaren og programleiaren Terje Torkildsen, snakka me om laust og fast i tilknyting til temaet. KåKånomics er så til dei grader lågterskel, samtidig som det er kunnskapsrike folk i aksjon slik at det ikkje berre blir tomprat. Det er alltid noko å læra, både for dei som presenterer og dei som høyrer på (og stiller spørsmål, ikkje minst).</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUbKwceov7KYhxe-3WpRXoO-PrGwzR5u0vAjWouypvJ1oxz2VETEQO1Ld6qWW_R0DC4rmvkoQ9FaY9gHYuas8Cngnwn3kZcfj7XTIpLgDV0_ZELGdMqZPAhP86H43ztV3GrjrVfsM-fJJvu8Iq0dNHmkZHpLgdjzzitVK68O2OlMvTJ5Ogv9I/s1344/MS%20Sandnes.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="756" data-original-width="1344" height="225" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgUbKwceov7KYhxe-3WpRXoO-PrGwzR5u0vAjWouypvJ1oxz2VETEQO1Ld6qWW_R0DC4rmvkoQ9FaY9gHYuas8Cngnwn3kZcfj7XTIpLgDV0_ZELGdMqZPAhP86H43ztV3GrjrVfsM-fJJvu8Iq0dNHmkZHpLgdjzzitVK68O2OlMvTJ5Ogv9I/w400-h225/MS%20Sandnes.jpg" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Vågen i Stavanger, med festvalbåten M/S Sandnes til venstre</i></td></tr></tbody></table><p><br /></p><p>Hilde Sandvik, kjent mellom anna for "Norsken, dansken og svensken" hadde live-sendingar kvar dag frå båten M/S Sandnes med ulike gjester frå KåKånomics-programmet. Innslaga hennar kan høyrast på NRK P2:</p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><a href="https://radio.nrk.no/serie/paa-festival/KMRA17000122" target="_blank">27.10</a> (Er Norge en krigsprofitør? Hvordan skal vi få nok å spise i verden når kornmarkene i Ukraina bombes? Og kan Bibelen lære oss om økonomi?)<br /><br /><a href="https://radio.nrk.no/serie/paa-festival/KMRA17000222" target="_blank">28.10</a> (Hvordan ble Storbritannia verdens butler for oligarker? Går det an å leve av sirkulærøkonomi? Hvor sikkert er digitalisering når russerne har stålkontroll over kablene våre? Og bør vi pensjonere oss når vi er førti?)<br /><br /><a href="https://radio.nrk.no/serie/paa-festival/KMRA17000322">29.10</a> (med Kalle Moene, Olav Chen, Helle Stensbak, Eva Grinde m.fl.)</p><p><br /></p><p><br /></p><p>Viss du har sansen for ein kunnskapsbasert festival, er det berre å planleggja KåKånomics 2023. Eg trur eg kan garantera at du ikkje blir skuffa. Stavanger er også ein veldig fin by som arrangementsstad. Små, intime arrangementstader (pubar, kaféar osv.) og kort veg frå det eine arrangementet til det andre.</p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-73582982654831352762022-09-15T17:46:00.005+02:002022-09-16T08:34:14.401+02:00Baltic Honeybadger 2022 - dag 2<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitJhtsnk8ad4KhhJTiP27A_oKF4yWMA2cTb0ReD9yshi_Bu5FnrZFOgFMXWP0zJHdqgsoqLZ3ipCbl8fy1h2UP9OBhyHwSBMiO9JsQexs2mgo4haxaXFnRH1stYCC7MiztK6AKVlc36YAlPVaVp7VJuBJobedG_Rrss_cf4Xb9Rx66YKi6qik/s1150/BH2022-agenda.png" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="362" data-original-width="1150" height="126" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitJhtsnk8ad4KhhJTiP27A_oKF4yWMA2cTb0ReD9yshi_Bu5FnrZFOgFMXWP0zJHdqgsoqLZ3ipCbl8fy1h2UP9OBhyHwSBMiO9JsQexs2mgo4haxaXFnRH1stYCC7MiztK6AKVlc36YAlPVaVp7VJuBJobedG_Rrss_cf4Xb9Rx66YKi6qik/w400-h126/BH2022-agenda.png" width="400" /></a></div><br />Baltic Honeybadger 2022 var både den vanlege Bitcoin-konferansen, men i tillegg ein del av <a href="https://baltichoneybadger.com/riga-bitcoin-week" target="_blank">Riga Bitcoin Week</a>. I tillegg til BH inneheldt Riga Bitcoin Week. Den omfatta "Noob Day" (01.09), "Layer 2 Day" (02.09) og "BTCPay Server Day" 05.09. Her er notata mine frå dag to av BH 2022.<p></p><p><b>Bitcoin sikkerheitspanel</b></p><p>Douglas Bakkum<br />Peter Todd<br />Rigel Walsche<br />Pavol Rusnak </p><p>Diskusjonen handla mellom anna om sikkerheit i samband med generering av private nøklar/nøkkelsett, og i forlenginga av det om me kan stola på hardware-lommebøker. Når ein privat nøkkel skal lagast må det genererast eit tilfeldig tal (random number generator), og er det noko datamaskiner er dårlege på, så er det tilfeldigheit. Dei er som kjent deterministiske og utfører "ordrar". Er HW-lommebøker opne (dvs. koden)? Og kor mykje kan ein stakkar finna ut sjølv om koden er open?</p><p>Diskusjonen dreia seg deretter mot HW-lommebøker med "air-gap", altså lommebøker som ikkje er knytta til datamaskina med kabel (typisk USB-kabel). Enkelte brukar QR-kodar medan andre brukar micro-SD-kort. Spørsmålet er om det siste er så mykje meir sikkert enn ein usb-kabel?</p><p>Panelet var elles einige om at auka kunnskap er det viktigaste og at dei fleste feil og problem ofte skuldast brukaren sjølv. "Don't trust your brain" var Douglas' råd - han har utdanning innan nevrovitenskap ;)</p><p>Ein annan i panelet sa: "The best way to avoid a five dollar wrench attack [wrench = skiftenøkkel] is to buy a 10 dollar wrench" :-D</p><p><b>Michel Cobanian - Bitcoin i Ukraina</b></p><p>Første gang eit offentleg organ har samla inn bitcoin (og kryptovaluta). Det kom inn $70 mill. i bitcoin og krypto-donasjonar i løpet av kort tid. Han illustrerte forskjellen på bitcoin/kryptovaluta og ordinære banktransaksjonar:</p><p style="text-align: left;"></p><ul style="text-align: left;"><li>Bitcoin/krypto tek om lag 30 min. å motta (for å vera sikker) og 30 min. for å betala for varer og tenester. Totalt om lag to timar frå bitcoin blir sendt til det er brukt til betaling.<br /><br /></li><li>Bankoverføring tek minst tre dagar å motta, tre dagar for å betala for varer og tenester; til saman over ei veke (rundt 8 dagar).<br /><br /></li></ul><div>Styresmaktene i Ukraina sparte altså rundt åtte dagar på å bruka bitcoin/krypto samanlikna med ordinære banktenester. Og her må me også hugsa på at banksystemet var delvis nede den første tida etter Russlands angrep.</div><div><br /></div><div>Ukraina var alt langt framme med tanke på bruk av bitcoin. Krigen har berre tydeleggjort heilt til topps kor viktig dette er for framtida.</div><div><br /></div><div><b>Ting eg lærte ved å laga ein bitcoin-lommebok</b></div><div><i>Igor Korsakov, grunnleggjar av BlueWallet</i></div><div><br /></div><div>Teknologi kan replikerast - nettverk kan ikkje. Dette er det mange som gløymer (det er jo berre å kopiera bitcoin-koden og laga ein ny kryptovaluta!).</div><div><br /></div><div>Lightning Network er ikkje den einaste off-chain-løysinga. Me må fokusera meir på basiskjeda (base chain) og beskytta den best muleg.</div><div><br /></div><div>"Bitcoin UX is not hard - understanding money is hard!".</div><div><br /></div><div>"Don't bring your own cryptography" er eit velkjendt slagord i kryptomiljøet. Igor meinte at BIP 39 (hierarkisk deterministisk generering av nøklar ved bruk av 12 eller 24 ord) er så utbreidd og godt utprøvd at ein ikkje bør prøva å laga eigne variantar. Han tok også til orde for å implementera BIP 47 som handlar om "paynyms'. Det vil seia at du kan knyta eit ord til bitcoin-adressene dine, f.eks. 'sveinol', og viss eg brukar dette i eit system som støttar BIP 47, vil det bli laga ein ny nøkkel kvar gang, sjølv om namnet/'paynym' er det same. BlueWallet vil implementera dette. Frå før har Samourai implementert det i si lommebok.</div><div><br /></div><div><b>Sidekjeder ('Sidechains')</b></div><div><i>Paul Sztorc</i></div><div><br /></div><div>Paul Sztorc har lenge kjempa for sidekjeder knytta til Bitcoins hovudblokkjede. No har han formulert dette i to bitcoin-forslag; BIP 300 og BIP 301. Motivet hans er å møta konkurransen frå dei mange altcoin som har dukka opp. Paul meiner det meste (alt?) som blir gjort av ulike frittståande altcoin enkelt kan implementerast på ei sidekjede til Bitcoin. På den måten vil han bringa meir fleksibilitet og fridom til Bitcoin. Fordelane skisserer han slik:</div><div><ul style="text-align: left;"><li>Full autonomi (for sidekjedene)</li><li>Basiskjeda (Bitcoin-kjeda) er trygg!</li><li>Vil gi fleire insentiv til gravarane</li></ul><div>På spørsmål om kva altcoins han ser for seg knytta til Bitcoin, nemner han ZCash (han har alt implementert ZCash på ei Bitcoin-sidekjede som ein demonstrator), Monero, NameCoin, NFT-ar, "Prediction markets" ++</div></div><div><br /></div><div>RSK (Rootstock), som er eit smartkontrakt-prosjekt for Bitcoin, har annonsert at dei vil støtta BIP 300/301.</div><div><br /></div><div><b>Eric Voskuil: Kva er 'Tail Emission'?</b></div><div>Eric gjekk gjennom matematikken bak forslaget om å endra bitcoins monetære politikk ved å auka mengda bitcoin når tilførselen nærmar seg null. Bakgrunnen er frykta for at reduksjonen i subsidie vil føra til ein dødsspiral for Bitcoin. Eg trur matematikken gjekk over hovudet på dei fleste, i alle fall mitt, så det er ikkje så mykje å referera frå på akkurat det punktet. Men EV deltok i paneldiskusjon etterpå om det same temaet, så eg tek det opp att der.</div><div><br /></div><div><b>Paneldebatt: Smartkontraktar (for Bitcoin)</b></div><div>Aaron van Wirdum (ordstyrar)</div><div>Adam Back</div><div>Olga ?</div><div>Daniel Karzel</div><div>?</div><div><br /></div><div>Aaron starta med å spørja om Bitcoin har smarte kontraktar. Adam svarte ja, men dei er ganske enkle.</div><div>Olga supplerte med at smarte kontraktar er eit konsept som vart lansert lenge før Bitcoin [av Nick Szabo på 1990-talet] og ho var glad for all eksperimenteringa som har skjedd i Ethereum - ikkje minst fordi det har lært oss korleis det <b>ikkje</b> skal gjerast!</div><div>Olga representerte prosjektet RGB som er smarte kontraktar på klientsida (<a href="https://bitcoinmagazine.com/guides/a-brief-introduction-to-rgb-protocols" target="_blank">omtale her</a>). </div><p></p><p>Adam peikte på Liquid som ei sidekjede der ein kan eksperimentera med ekte bitcoin. Han snakka vidare om Simplicity som er eit prosjekt frå Blockstream for å utvida skript-språket i Bitcoin med fleire kommandoar og meir fleksibilitet (var tidlegare kalla MAST). Simplicity kan implementerast i Bitcoin-protokollen ved hjelp av ein soft-fork. Adam meinte også at ein slik soft-fork kunne bli den siste i Bitcoin fordi nye utvidingar kan programmerast i Simplicity. Som eksempel nemnde han Tap Root som kunne vore introdusert utan bruk av soft-fork, berre ved hjelp av Simplicity.</p><p>På spørsmål om tidshorisonten for Simplicity meinte han at det forhåpentlegvis blir implementert i Liquid i løpet av kort tid (kanskje i år), men at det sikkert vil ta fem år før det ev. blir inkludert i Bitcoin Core-koden.</p><p><b>Lightning: "You're Doing Everything Wrong!"</b><br /><i>Warren Togami, Blockstream (@wtogami)</i></p><p>Warrens presentasjon vart dessverre prega av tekniske problem frå arrangørens side. Det tok lang tid før han endeleg kunne framføra det han hadde planlagt. Synd for han.</p><p>Han peikte på ein del svakheiter med tanke på både Bitcoin- og Lightning-nodar: Operativsystem for Raspberry Pi er blant dei dårlegaste med tanke på oppdatering. Sikkerheitsmessig tilrådde han absolutt ikkje å satsa på Raspberry Pi (dette var nytt for meg). Mykje betre å bruka pengane på ein gammal berbar PC ("business-grade").</p><p>Han meinte vidare at Tor er ein veldig dårleg idé for Lightning. Han minna om at Tor exit-nodar er blant dei mest overvaka på nettet.</p><p><b>Wiz: The Mempool Space Project</b></p><p>mempool.space vart lansert i 2018. Nytt samanlikna med andre blokkjede-utforskarar for bitcoin var at potensielle nye blokker også vart visualiserte. Eg reknar med at det er størrelsen på gebyr som avgjer kva transaksjonar som blir rekna som potensielle i framtidige blokker.</p><p>Slik skisserte Wiz mempools (alle transaksjonar som ventar på å bli behandla) plass i dei ulike laga:</p><p>Lag 0: Mempool<br />Lag 1: Bitcoins blokkjede<br />Lag 2: Lightning<br />(og så kan me kanskje plussa på Fedimint som eit lag 3.. [min kommentar])</p><p>Det er eit mål at ein skal kunna køyra mempool lokalt (self-hosting).</p><p>Forretningsmodellen kan samanliknast med Red Hat (Linux): Tilby tenester og spesialtilpassing av mempool.space til større kundar.</p><p><br /></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-2932048043435557172022-09-07T13:00:00.005+02:002022-09-13T08:00:02.464+02:00Baltic Honeybadger 2022<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixJjCJTaxWw0mrbuBkrlIwSLZaU-5511T5NhGnU3ybSS5CCs0U9avD6OAODBicMMuQ0bMqkzQ0XlJBuyF8Xw3vMWEAtLGJAn_FP07kJttAbKRz1bWm7PYyQNKddIZx-jAYlv234gTwkKu2S0RVcrDq0ZQp3OJqNSXTa3h_ks0eB5rMUTzBAeI/s1344/BH2022.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="756" data-original-width="1344" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixJjCJTaxWw0mrbuBkrlIwSLZaU-5511T5NhGnU3ybSS5CCs0U9avD6OAODBicMMuQ0bMqkzQ0XlJBuyF8Xw3vMWEAtLGJAn_FP07kJttAbKRz1bWm7PYyQNKddIZx-jAYlv234gTwkKu2S0RVcrDq0ZQp3OJqNSXTa3h_ks0eB5rMUTzBAeI/s320/BH2022.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Baltic Honeybadger endeleg tilbake!</span></td></tr></tbody></table>Det har gått tre år sidan <a href="https://sveino.blogspot.com/2019/09/baltic-honeybadger-2019-riga.html" target="_blank">forrige Baltic Honeybadger (2019)</a> og det var godt å komma i gang igjen og komma tilbake til Riga. Dette er konferansen for "hardcore" bitcoiners; her handlar det berre om bitcoin. Arrangøren er HodlHodl som driv vekslingsteneste og låneverksemd (HodlHodl Lend). For den som ikkje har fått med seg koplinga mellom Bitcoin og honninggrevlingen, kan <a href="https://youtu.be/4r7wHMg5Yjg" target="_blank">denne videoen forklara</a> ;)<p></p><p><br /></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBNwDcUnIMKaDxMGjlHu-bfrvNg5i5oDPOcDPjU3oMGTOK7rmGkAlbErYCNtiIYiB2E40LWAn2SH6wRl-AjFcJsLpXSWd5mgWrU5txKH5_iAEf8wZvH75g-NfADl_h857trLEmYNgYOfp6ULsXolCNkRaKP_7QiT1jFxlsjtLZEclKPlkAxgM/s1344/Space%20Monkey.jpg" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1344" data-original-width="756" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjBNwDcUnIMKaDxMGjlHu-bfrvNg5i5oDPOcDPjU3oMGTOK7rmGkAlbErYCNtiIYiB2E40LWAn2SH6wRl-AjFcJsLpXSWd5mgWrU5txKH5_iAEf8wZvH75g-NfADl_h857trLEmYNgYOfp6ULsXolCNkRaKP_7QiT1jFxlsjtLZEclKPlkAxgM/s320/Space%20Monkey.jpg" width="180" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Space Monkey viste at noko <br />spesielt var på gang</span></td></tr></tbody></table><p><a href="https://baltichoneybadger.com" target="_blank">Årets konferanse </a>er på ein ny stad, litt meir strigla enn den gamle som var i ein gammal fabrikkhall. Nytt er også at dei køyrer to parallelle sesjonar; ein bitcoin- og ein satoshi-sesjon. Dessverre har sats-sesjonen litt for lite kapasitet og det var til tider overfylt der. I tillegg var det tekniske opplegget dessverre prega av litt for mykje rot. Mange av presentasjonane feila og måtte restartast, med lange ventetider og oppstykka foredrag som resultat. Slikt burde ikkje skje på eit såpass stor arrangement.</p><p>Opptak frå konferansen ligg tilgjengeleg på Youtube, delt i <a href="https://www.youtube.com/watch?v=zp1B_i4JlXc" target="_blank">dag 1 (3. sept.)</a> og <a href="https://www.youtube.com/watch?v=Hdx5qUvYcgA" target="_blank">dag 2 (4. sept.)</a>.</p><p><b>Oppsummering av BH2022</b><br />Det er "den harde kjernen" av bitcoin-tilhengjarar som deltek på Baltic Honeybadger. Det kjennest som å vera del av ein stor familie; alle har den same glødande interessa og alle er interesserte i å diskutera bitcoin-tema. </p><p>Årets konferanse var den første sidan 2019, og som i 2019 er det igjen bjørne-marked (Bear Market). Det la ikkje nokon dempar på konferansen. Tvert om viste konferansen at det skjer veldig mykje spennande. Det rimer godt med tidlegare erfaringar under liknande forhold: når bitcoin-kurs ikkje lenger blir ein distraksjon, blir det jobba best i miljøet.</p><p>Sjølv om alle er opptekne av Bitcoin, er ikkje alle einige om alt - det skulle berre mangla! Blant dei meir kontroversielle tema på konferansen var sidekjeder/drivkjeder (sidechains/drivechains), først og fremst fronta av Paul Sztorc, og spørsmål om endring av bitcoin-tilførsel/total bitcoin pengemengde. Det siste er veldig kontroversielt, men kudos til arrangøren for at dei vågar å løfta temaet. Peter Todd var mellom dei som våga å pirka i 21 mill.-tabuet. Han har tidlegare også teke til ordet for ein inflasjonsjustert tilførselsmodell. Han vart delvis støtta (litt uklart for meg eigentleg) av Eric Voskuil, som la fram matematiske utrekningar av "tail emission". Meir om dette i referatet av Erics innlegg og paneldebatten på slutten av dag to.</p><p><b>Baltic Honeybadger 2022 - dei enkelte innslaga</b></p><p>Hovudkonferansen vart styrt av <a href="https://stephanlivera.com/" target="_blank">Stephan Livera, ein kjent podkastar i Bitcoin-miljøet</a>. Han er også tilsett i selskapet <a href="https://www.swanbitcoin.com/" target="_blank">Swan Bitcoin</a>.</p><p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIxkecWKdR57KybczX6gLvE8OYGNuBs1Fg6bcKbVttJ63v3GmqtMHdcCBFC-g1sbXDbbVc4_H646oaNX4zTuwMHjK9PNrI5oiELOU5IpqeeNyeD_E-u5gRJLQn1U9nATbtlI3R8nnci5yeUbXzDXVyo8JX2Ja-mdLdteUBx46JJN1xfYbpLKE/s1344/Giacommo.jpg" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1344" data-original-width="756" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIxkecWKdR57KybczX6gLvE8OYGNuBs1Fg6bcKbVttJ63v3GmqtMHdcCBFC-g1sbXDbbVc4_H646oaNX4zTuwMHjK9PNrI5oiELOU5IpqeeNyeD_E-u5gRJLQn1U9nATbtlI3R8nnci5yeUbXzDXVyo8JX2Ja-mdLdteUBx46JJN1xfYbpLKE/s320/Giacommo.jpg" width="180" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Giacommo Zucco<br />Legg merke til Nic Carter-<br />bildet :-D</span></td></tr></tbody></table>Først ute var <b>Giacomo Zucco</b> - eit fast innslag på BH-konferansane. Giaccomo er italienar og snakkar engelsk med sterk italiensk aksent. Det er nesten vorte eit varemerke for han. Han er ein artig kar, men bak humoren skjuler det seg ein ekte Bitcoin-maksimalist. Enkelte har kanskje fått med seg sommarens diskusjon om Bitcoin-maksimalisem, som særleg Nic Carter drog i gang. Giacomo var sjølvsagt involvert i (Twitter-)diskusjonen med Nic og stilte difor med t-skjorte med namnebroren Nick Carter frå boy-bandet Backstreet Boys :-D<p></p><p>Tittelen på presentasjonen hans var "Why Money Laundering Is Beautiful", men for å sleppa inn i Latvia måtte han operera med ein dekktittel ;)</p><p>Neste innslag var også ein gjengangar; både på Honeybadger og på Bitcoin-konferansar generelt: <b>Jimmy Song</b>. Det er i det heile mykje resirkulering av foredragshaldarar på slike konferansar. Jimmy hadde eigentleg svært lite å seia - ikkje mykje å referera frå i alle fall. Tittelen på presentasjonen var "Fiat Delenda Est", ein modifisert versjon av "Carthago Delenda Est" som er det kjende uttrykket Cato den eldre alltid avslutta talane i det romerske senatet med. </p><p><b><br /></b></p><p><b>Lisa Neigut </b>var vel den første som presenterte litt teknisk innhald. Ho snakka om det lagdelte Bitcoin. Hovudkjeda ("base layer") held orden på status ("state update") og alle må via alt ("tell everybody"). På lag utanfor, og mest aktuelt lag 2 som Lightning Network, er det andre reglar og mål:</p><p></p><ol style="text-align: left;"><li>Ikkje fortel alle ("Don't tell everybody")</li><li>Kven eig kva? ("Who owns what?")</li><li>Korleis kjem du deg ut? ("How do you get out?")</li></ol><div>Fedimint har fått mykje merksemd i Bitcoin-miljøet den siste tida og det er eit føderert ("federated") lag utanfor hovudkjeda. Det fungerer på eit vis på same måte som Liquid som er ei føderert sidekjede til Bitcoin. Fedimint er grupper av folk som går saman om å kontrollera ei viss mengde bitcoin. Den er tenkt gruppert av sosiale relasjonar som f.eks. familie, venner og andre tette miljø. Det er særleg land i Afrika som er målgruppa for denne utvidinga av Bitcoin.</div><div><br /></div><div><b>Paneldebatt: Sidekjeder og L2 (lag 2)</b><br />Ordstyrar: Aaron Van Wirdum (kjent frå Bitcoin Magazine)<br />Adam Back, Blockstream<br />Paul Sztorc<br />Lisa Neigut, Blockstream<br />Obi Nwosu</div><div><br /></div><div>Problemet med Lightning er "onboarding" - den prosessen skalerer dårleg (Paul). Adam Back minna om at Lightning også er tilgjengeleg på Liquid (sidekjede til Bitcoin). Han streka under at det alltid er snakk om avveging av pluss og minus ("trade-offs"):</div><div><br /></div><div>- main chain is audible, but has less privacy<br />- Liquid has better privacy [but a federated security model]<br />- Fedimint has good privacy, but is not audible</div><div><br /></div><div>Paul framheva sine eigne forslag BIP 300 og BIP 301. Viss dei blir implementert i Bitcoin-protokollen, kan alle typar altcoins gjenskapast på ei sidekjede til Bitcoin. Bitcoin kan på den måten driva heile kryptouniverset, om ønskjeleg. Det som skjer på sidekjedene har ingen verknad på Bitcoins hovudkjede, så det er ikkje muleg å øydeleggja noko i Bitcoin. Det einaste synlege på Bitcoin-kjeda er to hashverdiar i to blokker; ein verdi for "pegging in" og ein verdi for "pegging out". Paul har implementert ein ZCash-versjon som sidekjede til Bitcoin. Andre aktuelle prosjekt på ei sidekjede er RSK (Rootstock), eit prosjekt for smarte kontraktar på Bitcoin, drive av Sergio Lerno.</div><div><br /></div><div>Adam Back nemnde Simplicity, eit nytt skriptspråk som muleg erstattar av dagens SCRIPT i Bitcoin. Om det blir teke inn i Bitcoin-protokollen kan det bli den siste soft-fork i Bitcoin fordi nye endringar og tillegg kan skje med smarte kontraktar i Simplicity. Han nemnde som eksempel at Taproot kunne ha vore innført utan soft-fork dersom Simplicity hadde vore ein del av Bitcoin. Ei innføring av Simplicity vil føra til at Bitcoin-protokollen omtrent blir "sett i stein".</div><div><br /></div><div>RGB er eit anna prosjekt for smarte kontraktar i Bitcoin, og vart presentert i eit eige innslag. Her er ein <a href="https://bitcoinmagazine.com/guides/a-brief-introduction-to-rgb-protocols" target="_blank">presentasjon av RGB i Bitcoin Magazine</a>.</div><div><br /></div><div><b><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV4S0RSiv_qLtAHvHdqgolYNqhg9d0RdKlwpOuaH0XDKE-aZl3i9STKjK3aLgQ2OKIm2VzA03hpTIzSodCw8iZN2oS7Urbj51iYa6Ykl1zUDA3IvCRa4nG8Nb4Fm1kT7cTnWhGGjv_4ncSNnR8qTi1aYanU0QaSPSSwnW2UoqpDOnf0QvCISM/s1344/Gigi.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="756" data-original-width="1344" height="180" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhV4S0RSiv_qLtAHvHdqgolYNqhg9d0RdKlwpOuaH0XDKE-aZl3i9STKjK3aLgQ2OKIm2VzA03hpTIzSodCw8iZN2oS7Urbj51iYa6Ykl1zUDA3IvCRa4nG8Nb4Fm1kT7cTnWhGGjv_4ncSNnR8qTi1aYanU0QaSPSSwnW2UoqpDOnf0QvCISM/s320/Gigi.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Gigi i aksjon - viser tydeleg at BH ikkje er <br />som andre konferansar :-D</span></td></tr></tbody></table>Gigi: Kryptografi er ikkje nok!</b></div><div>Dette var utan tvil den mest spesielle presentasjon på årets konferanse. Gigi er ein kjent type i Bitcoin-miljøet og stilte på ekte Bitcoin-vis forkledd som ein slags Lynvingen. Referat frå presentasjonen er umuleg, forhåpentlegvis blir den tilgjengeleg på nettet etter kvart. Sats-rommet var stappfullt og mange kom ikkje inn. Dette innslaget skulle nok ha vore på hovudscena.</div><div><br /></div><div><br /></div><div><br /></div><div><b>Kva skjer i El Salvador?</b></div><div>Den italienske podkast-verten <b>Riccardo Giorgio Frega</b> ("Rickie") ville undersøkja på eiga hand kva som skjer i El Salvador etter innføringa av Bitcoin som lovleg betalingsmiddel. Og han understreka at han var interessert i heile landet, ikkje berre hovudstaden San Salvador og surfestranda El Zonte ("Bitcoin Beach"). Han bestemde seg difor for å gjera ei rundreise i landet, utstyrt berre med bitcoin, og sjå korleis det gjekk.</div><div><br /></div><div>Kort fortalt er bildet langt meir samansett enn ivrige bitcoinerar formidlar, og det er ikkje så rart. På overnattingssida aksepterer berre rundt 15 % av hotella bitcoin. For mat er det noko betre fordi mange innbyggjarar har Chivo-lommeboka. Og Chivo har dei lasta ned fordi dei får 30 dollar for å gjera det. Chivo omtalte han elles som "spyware" frå styresmaktene. Etter å ha casha ut 30 dollar har dei fleste gløymt lommeboka, men ikkje sletta den.</div><div><br /></div><div>Samla sett var det lettare å betala med bitcoin til små aktørar, individuelle seljarar m.m., enn store, kjedebaserte aktørar.</div><div><br /></div><div>Riccardo var ganske kritisk til måten innføringa av Bitcoin har skjedd på, på ein ovanfrå-og-ned-måte. Difor har det vorte slik at Bukele er Bitcoin og Bitcoin er Bukele. Politiseringa av bitcoin er ikkje av det gode. Det er også slik at for mange i El Salvador heiter det ikkje bitcoin, men chivo.</div><div><br /></div><div>På den positive sida drog Riccardo fram den første læreboka om Bitcoin for grunnskulen. Den er tilgjengeleg for El Salvador, Guatemala og Costa Rica i første omgang. Men sidan den er på spansk kan sjølvsagt alle spansktalande land.</div><div><br /></div><div><b>Anita Posch: Bitcoin for fairness</b></div><div>Anita har verkeleg teke steget opp blant "dei store" i Bitcoin-verda. Som ho sjølv sa: PÅ forrige Honeybadger-konferansen var ho publikum, no var på på talarlista. Det er innsatsen hennar i Afrika som har ført ho dit. Ho gjer ein fantastisk jobb med å læra folk, særleg i Zimbabwe og Sør-Afrika, om Bitcoin. Men som ho seier: ho er ikkje der som ein kvit person som skal fortelja afrikanarar kva dei skal gjera. Ho lærer opp interesserte personar som i sin tur lærer opp andre i nærområda sine. Eit skikkeleg grasrot-initiativ med andre ord.</div><div><br /></div><div>Anita gjekk gjennom FNs menneskerettsfråsegn og understreka at Bitcoin er viktig for fleire av dei universelle rettane.</div><div><br /></div><div><b>Braidpool - desentralisert bitcoin-graving</b></div><div>Kulpreet Singh orienterte om Braidpool; eit prosjekt for å gjera bitcoin-graving meir desentral og gi meir makt til dei enkelte gravarane. I dag er problemet at dei store gravesamanslutningane ("mining pools") har stor makt. Det kan samanliknast med eit investeringsfond, t.d. Blackrock eller Vanguard, som har mange enkeltinvestorar, men der avgjerder blir tekne av dei sentrale personane, enten i administrasjonen eller i styret. Den enkelte investoren har liten eller ingen innflytelse. Det same er tilfelle i dagens graveindustri. I dag er det dei som styrer samanslutninga ("pool-en") som bestemmer kva transaksjonar som skal handterast og ikkje. Her ligg det sjølvsagt ein stor fare for sensurering, enten eigen-sensurering eller pålagt sensurering frå styresmakter.</div><div><br /></div><div>Stratum v2 er eit anna prosjekt med same målsetjing. Det er drive av Braiins, folka bak Slushpool som var den første gravesamanslutninga i Bitcoin. </div><div><br /></div><div><b>Bitcoin Development Panel</b></div><div>Aaron Van Wirdum (vert)</div><div>Peter Todd</div><div>Jimmy Song</div><div>Lisa Neigut</div><div>Martin Habovstiak</div><div><br /></div><div>Fleire sentrale Bitcoin-utviklarar har slutta, eller gått over til andre ting ("moved to other things", som Satoshi sa). Mest kjende er Peter Wuille, Jonas Schnelli og Vladimir Van der Laan (sjefs-vedlikehaldar/"main Bitcoin Core maintainer"). Er det grunn til bekymring?</div><div><br /></div><div>Jimmy Song avdramatiserte dette og sa at det ikkje er vanleg å arbeida med same prosjektet i årevis. Peter Todd la til at ein annan grunn kan vera at Bitcoin-protokollen no er så moden og stabil at det ikkje skjer så mykje utvikling ("ossified").</div><div><br /></div><div>Lisa var einig i det og peikte på den store interessa for utvikling innan Lightning Network og andre tillegg utanfor Bitcoin-protokollen. Det er enklare og raskare å utvikla LN-ting enn Bitcoin Core - treng ikkje konsensus.</div><div><br /></div><div>Peter Todd hadde jobba i eit oppstartsselskap som leverte programvare til flyindustrien. Han meinte at testregimet i Bitcoin er mykje strengare enn det han kjende frå flyindustrien! Den omfattande testinga som må til for endringar i BC, til og med små endringar, er ganske trøyttande i det lange løpet, og det er forståeleg at det blir utskrifting av folk.</div><div><br /></div><div><br /></div><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-50124595554476338382022-08-19T17:31:00.004+02:002022-08-19T17:32:26.185+02:00Internet for dummies<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1Lx7YpbAkRuPIjZJn1lH5ajpTzOtaDTdYxtm8cBjkhsV8_jyl8bzcf093F83tS7babVg0H4-tqiBD_sj5a4eX9D9_IjV6sJdCYy48wRuGFM9l7wMIlI4sJWsdgA3V1jY2E6cBfRSbHHzgkqol_h5K6zIhpCNEq_zCU0JmRIieoAXiQOcDfNA/s800/54371294_ad79ee1455_c.jpg" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="800" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg1Lx7YpbAkRuPIjZJn1lH5ajpTzOtaDTdYxtm8cBjkhsV8_jyl8bzcf093F83tS7babVg0H4-tqiBD_sj5a4eX9D9_IjV6sJdCYy48wRuGFM9l7wMIlI4sJWsdgA3V1jY2E6cBfRSbHHzgkqol_h5K6zIhpCNEq_zCU0JmRIieoAXiQOcDfNA/s320/54371294_ad79ee1455_c.jpg" width="320" /></a></div>Eivind Trædal var igjen ute mot Bitcoin og kryptovaluta, i eit <a href="https://www.dagbladet.no/meninger/et-instrument-for-svindel/76783617" target="_blank">innlegg på dagbladet.no</a>. Sidan eg også vart nemnt i innlegget, skreiv eg dette innlegget og sende til Dagbladet. Dei har ikkje publisert det, men her er det.<p></p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Internet for dummies</span></h1><p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Eivind Trædal, MDG,
slår til alle sider i kampen mot Bitcoin og kryptovaluta. Han får godt svar frå
partikollega Jonas Bugtene Boulifa. Det er bra det finst folk i MDG som evnar å
heva blikket ut over vår lokale andedam. Trædal nemner at eg har samanlikna
blokkjedeteknologien med Internetts betydning. Ei presisering er på sin plass
her: eg samanlikna Bitcoin med Internetts betydning, ikkje blokkjedeteknologien
generelt. Men samtidig gir Trædal sin kommentar meg mulegheit for å fortelja
korleis Internett fekk sitt gjennombrot for meir enn 30 år sidan, mot alle
odds..<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">At Eivind Trædal
truleg gjekk i barnehage på den tida den viktige kampen om framtidas globale
nettverk stod på, er ikkje unnskyldning for å setja seg inn i den viktige
historia. For det som skjedde på slutten av 1980-åra minner mykje om det som no
skjer med Bitcoin og kryptovaluta.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">På slutten av
1980-talet stod kampen om kva som skulle bli framtidas globale, digitale
nettverk mellom Internett på den eine sida, og eit såkalla OSI-basert nett
(Open Systems Interconnection) på den andre sida. Viktigare enn dei tekniske
skilnadene var styringsmodellen for dei to alternativa. OSI-standarden var dei
statlege teleoperatørane sitt alternativ, medan Internett først og fremst vart
fronta av akademia. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Alle vestlege land,
også Norge, vedtok å satsa på OSI-standarden kontrollert av teleselskapa. Det
var utenkjeleg å satsa på ein nettverksstandard som ikkje var kontrollert av
styresmakter. Internett vann fram likevel, trass i styresmaktene sine vedtak!
Det var fordi utviklingstempoet i det opne, desentrale nettet var mykje raskare
enn i det byråkratiske og hierarkiske alternativet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Kva ville Eivind
Trædal stemt på om han var politikar på den tida? Med sine utfall mot Bitcoin
og kryptovaluta er det lett å tenkja at han ville ha stemt for teleselskapa
sitt alternativ, og mot Internett. Bitcoin er eit desentralisert system
styresmaktene ikkje har direkte kontroll over, på same måten som Internett. Men
i tillegg er pengar integrerte i systemet, noko som gjer det endå meir
utfordrande enn Internett var i si tid. I dag er Internett for lengst akseptert
som sjølvsagt av alle. Det same kan skje med Bitcoin og kryptovaluta.<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-68564029470859826702022-07-31T12:55:00.005+02:002022-07-31T13:05:27.998+02:00Infrastruktur og nettverkseffekt<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw9pV5DEx4giN5GhA3JphwlBMhrJlhWWgdrjiA4bLVLl6wub0eNBv23kTpBIXgAThCQP2xiWXIcwNSEp1_nUUKJAciGolgIOQpFkvOKs2550xeCzAfvZEnM5T0r827y7AfK8Crh1Ew131AFfhTZkLnyXyeYD2oJZ95ZAmkOFrDhWS0wBeKQIY/s799/22089658948_0b24321582_c.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="799" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjw9pV5DEx4giN5GhA3JphwlBMhrJlhWWgdrjiA4bLVLl6wub0eNBv23kTpBIXgAThCQP2xiWXIcwNSEp1_nUUKJAciGolgIOQpFkvOKs2550xeCzAfvZEnM5T0r827y7AfK8Crh1Ew131AFfhTZkLnyXyeYD2oJZ95ZAmkOFrDhWS0wBeKQIY/s320/22089658948_0b24321582_c.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: <a href="https://flickr.com/photos/zengame/22089658948/in/photolist-zDZh1L-xW5RgJ-pt6dNK-oy9Cve-6E2S9F-JyWhPA-ouyjP7-Fcst4J-GyySud-G2e8q5-ahJbwa-jpTEXZ-cZJ7fu-coePMw-4mfmLA-qV3bJg-ApSEXr-coeKZU-Dej3r3-8kfn7p-NuBqYb-oJGzZd-oezjbh-PEUfXu-oJCAvx-4HBzuZ-eSk9qq-coePdo-coeL6A-LseRyb-qYynau-7e5wfb-vaJU7K-dRBjnh-oskYxL-coeQZS-ndy72w-zJkQx-gPi5t7-putfJH-D5w7WC-Mokf7n-4z6FQC-coeF7w-ChQBLJ-cwVuAf-dcnKka-oezqyQ-7vSAFz-pLV8tG" target="_blank">Zengame </a>(CC BY 2.0)</td></tr></tbody></table>Dagens Næringsliv intervjua kjendis-investor Arne Fredly 22. juli og var sjølvsagt også innom Bitcoin og kryptovaluta. Fredly har vist at han forstår aksjemarknaden, men uttalelsen om kryptovaluta viser at han ikkje forstår den. Uttalelsen er ganske typisk for investorar, så eg skreiv eit lesarinnlegg til DN om det. Men dei tykkjer tydelegvis det er nok no frå mi side, så det vart ikkje trygt. Her er innlegget:</p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Infrastruktur og
nettverkseffekt</span></h1>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p> </o:p></span>I intervjuet med Arne
Fredly vart investoren også spurt om synet på Bitcoin og kryptovaluta. Han
meinte kryptovaluta ikkje har nokon verdi sidan det ikkje genererer nokon
kontantstraum og fordi det er fritt fram å laga nye valutaer. Dei to påstandane
går ofte igjen blant tradisjonelle investorar og er difor verdt å sjå fr på. Det ser ut som manglande forståing for Bitcoin som infrastruktur, og
Bitcoins nettverkseffektar ligg til grunn for påstandane.</p><p class="MsoListParagraphCxSpFirst" style="mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"></p><ol style="text-align: left;"><li><b style="text-indent: -18pt;">Infrastruktur</b><span style="text-indent: -18pt;">. Eit enkelt kontrollspørsmål er: Har Internett
som infrastruktur nokon verdi? Dei fleste vil svara ja, men det er vanskeleg å
fastslå verdien for Internett har ingen kontantstraum. Bitcoin er også
infrastruktur og som Internett er det vanskeleg å fastslå verdien av den.<br /><br /></span></li><li><b style="text-indent: -18pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Nettverkseffekt</span></b><span style="mso-ansi-language: NO-NYN; text-indent: -18pt;">. Internett er eit ope system med opne
protokollar. Kven som helst kan laga ein kopi av Internett og prøva å tena
pengar på det. Lykke til! Nettverkseffektane gjer at Internett er totalt
dominerande, og andre typar globale nettverk vil ha små sjansar til å lykkast.
Bitcoin har dominerande nettverkseffektar samanlikna med resten av kryptoverda.
Sjølv om det finst meir enn 20 000 kryptovalutaer, og nye kjem til dagleg,
spelar det liten rolle. Det er berre ei handfull av dei som kan seiast å ha
nokon verdi, og som har visse nettverkseffektar. Resten er berre støy, og det
er viktig å skilja signal og støy.</span></li></ol>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det som kompliserer
forståinga av Bitcoin samanlikna med Internett, er den integrerte valutaen. Men
den som ikkje ser Bitcoin som infrastruktur, og som ikkje forstår
nettverkseffektane, vil aldri kunna forstå verdien av valutaen og systemet.<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-40532368147032010642022-07-21T12:22:00.001+02:002022-07-21T12:22:04.467+02:00Sikkerheit og kompleksitet<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDXquDf7ZDIc4_BOycUoNcRvOH2ILqJ6JFsh2G4vMyhjoch471xV1Y_RLiLI-CthsoW2EBmm-8GyAFehz3QNZHW9QaZDyrcCMhdU71mvmTBweUW4FNeP87iDmtRaCE5fNxk2VcAREhTa0Z38a1X93urcZynLXRk6txm-hXC5On1oqTqXkdkFs/s708/Sikkerheit%20og%20kompleksitet.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="677" data-original-width="708" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhDXquDf7ZDIc4_BOycUoNcRvOH2ILqJ6JFsh2G4vMyhjoch471xV1Y_RLiLI-CthsoW2EBmm-8GyAFehz3QNZHW9QaZDyrcCMhdU71mvmTBweUW4FNeP87iDmtRaCE5fNxk2VcAREhTa0Z38a1X93urcZynLXRk6txm-hXC5On1oqTqXkdkFs/s320/Sikkerheit%20og%20kompleksitet.png" width="320" /></a></div>Katrine Tjølsen skreiv kronikken "<a href="https://www.dn.no/marked/finans/kryptovaluta/blokkjedeteknologi/kronikk-det-finnes-gronnere-kryptoalternativer/2-1-1262218" target="_blank">Det finnes grønnere kryptoalternativer</a>" i Dagens Næringsliv 19. juli der ho tok opp konsensus-mekanismen <i>bevis-på-arbeid</i> ("Proof of Work") og tok til orde for at overgang til <i>bevis-på-innsats</i> ("Proof of Stake") kunne redusera straumforbruket med over 99 %. <p></p><p>Her er det opphavlege svaret eg sende til Dagens Næringsliv. Eg måtte dessverre kutta ned til 2000 teikn for å få <a href="https://www.dn.no/innlegg/innlegg-sikkerheit-og-kompleksitet/2-1-1263476" target="_blank">innlegget publisert på DN</a>, og med det forsvann ein del av argumenta.</p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h1><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Sikkerheit og
kompleksitet</span></h1>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p> </o:p></span>Takk til Katrine
Tjølsen for kronikken 19.07 om Bitcoins energibruk og grønare alternativ.
Tjølsen har ein god beskrivelse av bakgrunnen for energibruken i Bitcoin og tilsvarande
blokkjedesystem som er baserte på konsensusmekanismen bevis-på-arbeid («Proof
of Work»). Ho får godt fram det viktige poenget at energibruken handlar om
sikkerheit. Men ho hoppar litt for raskt frå beskrivelse til konklusjon, og
utelet med det viktige spørsmål som må stillast til alternative konsensusmekanismar.
Lesaren får dermed inntrykk av at det berre er å skifta konsensusmekanisme, så
er alt ok og energibruken redusert med over 99 %. Men så enkelt er det ikkje.
Det er nok å sjå på utviklinga av Ethereum som har streva med dette i 5-6 år og
enno ikkje har innført ny konsensusmekanisme basert på bevis-på-innsats («Proof
of Stake»).</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ethereum-utviklar Ben
Edgington har uttrykt det på denne måten (mi omsetjing og mi utheving):<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">«Proof-of-work er grunnleggjande sett veldig enkelt, er enkelt å
analysera, er enkelt å implementera og setja i drift, og proof-of-stake har ei
rekkje bevegelege deler. Du kan programmera ein proof-of-work-algoritme med
rundt <i>hundre linjer</i> programkode. Dei noverande løysingane i proof-of-stake
er på eit <i>hundre tusen linjer</i>.»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det er altså ein
enorm skilnad i kompleksitet, og kompleksitet er som kjent den største faren
for sikkerheitsløysingar.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Den viktigaste
læresetninga i Bitcoin er «Ikkje stol (på nokon). Verifiser!» («Don’t trust.
Verify!»). Bevis-på-arbeid er ein mekanisme som gjer det veldig lett å
verifisera at blokkjeda, eller blokkene, du blir presentert for, er korrekt.
Tilsvarande finst det eigentleg ingen god måte å gjera dette på i bevis-på-innsats.
Der må du stola på nokon andre.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Eit anna problem er
at det i utgangspunktet ikkje kostar noko å satsa på to greiner av ei blokkjede
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>som har vorte splitta («nothing at
stake»). Igjen er dette umuleg i bevis-på-arbeid der energien berre kan brukast
ein gang, og ein må velja kva grein ein vil satsa på. Det finst måtar å komma
rundt «nothing at stake»-problemet, men igjen er kostnaden auka kompleksitet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Til slutt er det eit
stort problem at bevis-på-innsats fører til at dei som har mykje, får meir
(«dei rike blir rikare»). Som Tjølsen skriv, treng du ein god del ether får å
få lov til å delta i valideringa av nye transaksjonar og blokker. Dei fleste
ether finst på vekslingstenester, og utviklinga vil truleg gå i retning av at
desse blir dominerande i valideringa og dermed også vil kunna få stor
innflytelse på utviklinga i Ethereum. I Bitcoin eller andre kryptovalutaer
baserte på bevis-på-arbeid, spelar det ingen rolle kor mykje av valutaen du eig;
du har same innflytelse på systemet som alle andre.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Tjølsen peiker til
slutt på alternativa Cardano og Solana. Men det er først og fremst gode
eksempel på korleis alternative konsensusmekanismar fører til meir
sentralisering. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-13158936847372498582022-07-19T13:23:00.002+02:002022-07-19T13:59:16.777+02:00Grønvasking av Bitcoin?<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxwWch2DDynlewAv9ckVjKVQsz0k-0UFDBYow-ZN8pktXxwDbaYO1vM2XYwd-JVWFRPFLbebIN-i-Y7qDDKuP8eIkdkLANJgXxe4a2cBGU2gtx8z49hAY_D7dimRLyKwi923EqMYse651x4LyfMk-AO6jwyTliPZz_jtJVe7zBJ8AJbCRXzu8/s799/51717073536_896229cabb_c.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="533" data-original-width="799" height="213" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxwWch2DDynlewAv9ckVjKVQsz0k-0UFDBYow-ZN8pktXxwDbaYO1vM2XYwd-JVWFRPFLbebIN-i-Y7qDDKuP8eIkdkLANJgXxe4a2cBGU2gtx8z49hAY_D7dimRLyKwi923EqMYse651x4LyfMk-AO6jwyTliPZz_jtJVe7zBJ8AJbCRXzu8/s320/51717073536_896229cabb_c.jpg" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Foto: <a href="https://flickr.com/photos/126066997@N07/51717073536/in/photolist-2mN4waE-27exzHo-2cZ7vuM-2a7yZPo-2mMZpGo-2cZ7vtp-j8CkEg-28fLKm9-28jCXPX-28fKQ9h-28jD8Tz-2neotpZ-2mMZpDH-QRnb3J-28fptcs-26XrJ3D-28fppA9-PdZYYz-2mN7Tbu-2neps5Z-2neosNd-2kN7S5H-2d8j3NZ-2bAufJR-2fbDgpt-2mfRZ7k-2neqQVC-2kr2j57-2bJKshT-2neqQr6-2cUJ4Q9-2d3UWGG-2kr69Xu-2neprTw-2cj4e5d-2adCQZy-2nehV7X-2d8j7Y2-QRkLLA-LccG9q-2neqQ3W-2kAve9o-2c2jrz7-2nehVVR-2neqQxd-2dRaDZR-2bT737s-NCdwmR-JF7WpM-28fL27u" target="_blank">Money Bright (CC-BY-2.0)</a></td></tr></tbody></table>Etter svaret mitt til Bjørn Stærks kommentar i Morgenbladet, "Kryptokræsjet er godt nytt for klimaet" (bak betalingsmur), kom Katrine Tjølsen med eit svar til meg der ho påstod at eg grønvaskar Bitcoin. Før eg gjengir svaret mitt til Tjølsen, må eg kort få fram hovudpunkta i innlegget hennar (det er også bak betalingsmur i Morgenbladet):</p><p>- Ho meiner genrelt at påstanden om Bitcoin som del av løysinga på balanseringa av framtidas energinett, og dermed også som del av løysinga på klimautfordringa, var å trekkja det for langt<br /><br />- Eg harsellerte med Bjørn Stærk i innlegget mitt</p><p>- Ho meiner følgjande må liggja til grunn for at bitcoingraving skal bli ein del av klimaløysinga:<br /> (1) bitcoingraving brukar overskotsstraum og hjelper slik til med balansering (men må ikkje bruka straum i periodar med lite produksjon)<br /> (2) overskotsstraumen kan ikkje brukast til andre klimavennlege formål som f.eks. lading av batteri<br /></p><p>- Er Bitcoin nyttig? "Barneleker er også nyttige, og barnelekefabrikker kan kanskje også være fleksible deltagere i strømnettet, men vi vil da nødig kalle barnelekefabrikker en del av løsningen på klimautfordringen? I stedet vil vi si at ja, de bidrar til energibruk, og likevel vil vi ha barneleker."</p><p>- Andre kryptovalutaer som ikkje brukar ein energiintensiv konsensusmetode kan fylla dei behova bitcoin i dag fyller</p><p>- Ho avsluttar med ei samanlikning med bilar: Fordi om ein vil forby bensin- eller dieseldrivne bilar, betyr ikkje det at ein vil forby bilar (altså forbod mot kryptovalutaer baserte på Proof of Work, men ikkje f.eks. Proof of Stake)</p><p><br /></p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Grønvasking av Bitcoin?</span></h1>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p> [Morgenbladet brukte tittelen "Eg grønvaskar ikkje bitcoin"]</o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Takk til Katrine Tjølsen for innlegget
06.07 i den viktige og vanskelege diskusjonen om energibruken i Bitcoin. </span><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Diskusjonen er viktig for å få fram fleire
nyansar enn det som til vanleg kjem fram i media.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Men først må eg
kommentera påstanden om trakassering av Bjørn Stærk, ein påstand eg er sterkt
ueinig i. Eg meiner tvert om at replikken min 30.06 til Bjørn Stærk var nøktern
og sakleg. Det er muleg Tjølsen siktar til uttalen «den sjølvutnemnde bitcoin-
og kryptoeksperten Bjørn Stærk..», men så langt eg kjenner til, har BS lite å
visa til med tanke på dokumentert kunnskap om emnet. Det betyr ikkje at han
ikkje har rett til å uttala seg om det, men når ein skriv om tema ein har manglande
kunnskap om, meiner eg ein bør vera meir audmjuk. Det gjeld på alle område,
ikkje berre Bitcoin og kryptovaluta.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Så til hovudpåstanden
om grønvasking av Bitcoin. Eg meiner innlegget mitt i hovudsak handlar om
premissane for Bitcoin som ein del av løysinga for framtidas
energiutfordringar, og dermed også ein del av klimaløysinga. Innlegget handla
om kva Bitcoin kan bidra med for å balansera framtidas energinett, ikkje kva
Bitcoin er i dag. Eg blir difor usikker på om Katrine Tjølsen har forstått
innlegget mitt og oppmodar om å lesa det på nytt. Eg må også presisera at den
opphavlege tittelen på innlegget mitt var «Bitcoin som del av løysinga på
klima-utfordringa». Morgenbladet endra den til «Bitcoin er ein del av løysinga
på klima-utfordringa». Ein liten, men viktig skilnad.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Bitcoin-graving kan
bidra til balansering på forbrukssida både ved å nytta overskotsstraum, men endå
viktigare ved å trappa ned eller jamvel stengja aktiviteten når det er liten
produksjon. Batteri vil også måtta bli ein viktig del av balanseringa, men IEA
er klar på at batteri og andre alternativ ikkje er nok. Sjølv med teknologisk
forbetring og auka kapasitet på batteri meiner IEA at batteri berre vil stå for
i underkant av 10 % av fleksibiliteten i energinettet i 2030 i utvikla
økonomiar («advanced economies») og endå mindre i utviklingsøkonomiar.
Etterspørselsfleksibilitet («demand response») må stå for over 20 % av
fleksibiliteten, og det viktige spørsmålet blir då: kva slags forbruk kan sikra
så høg grad av fleksibilitet? <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Til slutt spørsmålet om nytteverdien av
Bitcoin. Det er klart at dersom Bitcoin ikkje blir vurdert som nyttig, vil
resonnementet for bitcoin-graving og balansering av energinettet falla saman. </span><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Samanlikninga med barneleiker forstår eg
ikkje. Argumentet om at andre kryptovalutaer kan dekkja behovet for folk i
vanskelege situasjonar er eg skeptisk til. Bitcoin står i ei særstilling med
tanke på desentralitet og motstandskraft mot sensur. Alle andre kryptovalutaer har
ofra desentralitet i iveren etter å «overgå» Bitcoin. Dei vil difor vera mykje
enklare å stoppa, og dei har heller ikkje eit omfang <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(likviditet) som gjer dei brukbare globalt
sett.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Kjelde: IEA – «Demand
Response», 2020 (https://www.iea.org/reports/demand-response)</span></p><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-57154955097357099092022-07-17T18:15:00.002+02:002022-07-17T18:15:59.320+02:00Money in One Lesson<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZnsVlW7SoBO4Tupt8RrfkYH7OBS4BQbyKUsMwULYlZMnPzdLtX_i13EbPm57E83yUFlvZuPeGDO3NplYEFjK7ICoR5FwkcKnIofH5kFxbyAnRKeXzr1q3SABe_4G--4mketGCyrOrejCSrym6i8AivXIiqZYHWmnAmovJR5xthNZXfx1Nsak/s309/Money%20in%20One%20Lesson.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="309" data-original-width="201" height="309" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiZnsVlW7SoBO4Tupt8RrfkYH7OBS4BQbyKUsMwULYlZMnPzdLtX_i13EbPm57E83yUFlvZuPeGDO3NplYEFjK7ICoR5FwkcKnIofH5kFxbyAnRKeXzr1q3SABe_4G--4mketGCyrOrejCSrym6i8AivXIiqZYHWmnAmovJR5xthNZXfx1Nsak/s1600/Money%20in%20One%20Lesson.jpg" width="201" /></a></div>"Money in One Lesson" av Gavin Jackson, journalist i Financial Times, er ei god innføring i korleis pengar fungerer i vår tid. Boka kan trygt tilrådast til alle som er interessert i økonomi og særleg den monetære delen av faget. Jackson har mange interessante historiar og anektodar som gjer boka lett å lesa. <p></p><p>Hovudkapitla i boka gir ein god peikepinn på innhaldet:</p><p></p><ol style="text-align: left;"><li>What is money?</li><li>How do banks work?</li><li>Why do we pay interest?</li><li>Where does inflation come from?</li><li>What is the power of money?</li><li>Why don't government just print money?</li><li>Why do countries use different money?</li><li>Can more money make us rich?</li><li>What is the future of money?</li><li>Can money save the world?</li><li>Has money made us unequal?</li></ol>Trass i litt "barnslege" overskrifter, går GJ grundig gjennom dei ulike tema og har solid med referansar. Dessverre dekkjer boka berre tilstanden fram til starten av 2021, altså framleis midt i pandemien, og enkelte spørsmål, særeleg om inflasjon, får ei litt mangelfull behandling i lys av utviklinga det siste halvåret. Fram til berre for eit år sidan var problemet for lite inflasjon, trass i null-renter eller jamvel negative renter. Men det har endra seg drastisk, og høg og aukande inflasjon har no vorte det største problemet for sentralbankane. Det mangla ikkje på advarslar om dette tidlegare, særleg i Bitcoin-kretsar. Men likevel ser det ut til å ha komme som julekvelden på kjeringa for dei fleste sentralbankane, merkeleg nok.<p></p><p>Av tema som kunne fått meir plass, saknar eg særleg den kredittbaserte (gjeldsbaserte) økonomien som ligg til grunn for dagens samfunn. Den har store konsekvensar, ikkje minst for miljøet ved måten den stimulerer auka forbruk på. Dette er eit av dei viktigaste økonomiske spørsmåla, og eit spørsmål dei fleste Bitcoin-entusiastar er opptekne av. I Bitcoin-universet er låg tidspreferanse, altså sparing og utsett forbruk, løfta fram som ein dyd, i skarp motsetnad til dagens høge tidspreferanse der det meste handlar om å bruka pengar så fort råd er. Det kortsiktige kontra det langsiktige, og korleis ulike pengesystem stimulerer det ein eller det andre, burde vore drøfta i ei slik bok.</p><p>Seksjonen om Bitcoin og kryptovaluta er som forventa svak, og kan med fordel hoppast over. Innleiinga til tema er bra, men så fell forfattaren fort ned i den vanlege FUD-retorikken med kriminalitet, spekulasjon, energisløsing ++. Det var kanskje ikkje anna å venta frå ein FT-journalist, gitt måten FT og media generelt omtalar Bitcoin, men når standarden på boka elles er så bra, vart eg skuffa likevel. </p><p>Som nemnt, er boka fyldig med referansar, og det er både vitskaplege referansar og til medieoppslag (mange FT-artiklar, naturleg nok). Unnataket er igjen Bitcoin-seksjonen der referansane er svake. </p><p>Alt i alt ei god bok som trygt kan tilrådast.</p><p><br /></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-28642840397448965982022-06-30T09:37:00.006+02:002022-06-30T09:46:04.348+02:00Svar til Bjørn Stærk, juni 2022<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1kzFJLYd2x4BJGQf9KC-Tk6lV3pkUUbFXiWNlzA_smHkYbDJisWN4BL3CTXAqMd6dHggLTYJqndlMjB7VHCZmSIdEbt60hruuEgsmKGZEoqbW-IoJ0JZof2mSaMyqllkHRAAkk-BgqNGGAvqiPvNN8GsAmqIGtKXQpqNLFpaamyF0MHH-Wk8/s1240/BS%2029.06.22.png" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="706" data-original-width="1240" height="182" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj1kzFJLYd2x4BJGQf9KC-Tk6lV3pkUUbFXiWNlzA_smHkYbDJisWN4BL3CTXAqMd6dHggLTYJqndlMjB7VHCZmSIdEbt60hruuEgsmKGZEoqbW-IoJ0JZof2mSaMyqllkHRAAkk-BgqNGGAvqiPvNN8GsAmqIGtKXQpqNLFpaamyF0MHH-Wk8/s320/BS%2029.06.22.png" width="320" /></a></div>Bjørn Stærk har fått Bitcoin i vrangstrupen og går i ein <a href="https://www.morgenbladet.no/ideer/kommentar/2022/06/29/kryptokraesjet-er-godt-nytt-for-klimaet/" target="_blank">ny kommentar i Morgenbladet 29.06</a> igjen til angrep på fenomenet. Denne gangen er det energibruken som forargar han. Eg har sendt eit svar til kommentaren og håpar Morgenbladet vil publisera det. Det blir truleg ikkje tilgjengeleg for dei som ikkje er abonnentar, så eg deler det her.<p></p><p>Kort om Bjørn Stærks siste "utblåsing":<br />- "Kryptokræsjet" er godt nytt for klimaet<br />- forbod mot "prosessorsløsing" (PoW-basert energibruk som Stærk kallar "sløsebevis"...) <br />- ingen plass for idealisme i Bitcoin, det er liberalisme som ligg til grunn for systemet <br />- usikkert om Lynnettverket vil fungera<br /><br /></p><p>Eg tek berre opp energibruken i svaret mitt sjølv om eg gjerne skulle svart på dei andre påstandane også. </p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Bitcoin som del av
løysinga på klima-utfordringa</span></h1>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking (og eigar av bitcoin og ether)<o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p> </o:p></span>Den sjølvutnemnde
Bitcoin- og kryptoeksperten Bjørn Stærk er på krigsstien igjen. Denne gangen er
det særleg energibruken i Bitcoin som forargar han, og i kommentaren i
Morgenbladet 29.06 ser han helst at den typen aktivitet blir forboden. Det er
på linje med partiet Raudt sitt forslag i Stortinget nyleg. Heldigvis har me
meir oppegåande politikarar på Stortinget, og Finanskomitéen ga eit grundig og
godt svar på forslaget og presiserte at god og dårleg bruk av energi ikkje er
opp til politikarane å dømma. I ein litt uvanleg stil, i alle fall for skriftlege
utgreiingar frå Stortinget, skreiv fleirtalet i komitéen at strøyming av Justin
Biebers låt «Despacito» har stått for ein like stor energibruk som heile
Barbados årlege straumforbruk. Lykke til for den som vil innføra eit energipoliti!</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det er på tide å få
ein meir nyansert debatt om energibruken i Bitcoin. Mykje tyder på at energibruken
i Bitcoin kan bli ein viktig del av framtidas fornybare energi og slik sett bli
ein del av løysinga på klimautfordringa heller enn problemet. Premissane for
ein slik påstand kviler på behovet for ei enorm utbygging av ny fornybar energi
i form av sol- og vindkraft. Dei er vidare henta frå det internasjonale
energibyrået, IEA, sine prognosar om framtidig energisamansetjing for å nå
målet om nullutslepp i 2050. Bitcoin kan bli ein drivar for utbygging av ny
fornybar energi, som Stærk også er inne på, men her vil eg ta opp den viktige
rolla bitcoin-graving kan spela i balanseringa av framtidas energinett.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">For å nå målet om
nullutslepp, må dagens fossilbaserte energikjelder erstattast med ny fornybar
energi, og det vil i praksis seia enorme mengder sol- og vindkraft. Det trengst
sjølv om total energibruk skulle bli redusert i framtida. Sol og vind er
ustabile kjelder og skaper nye utfordringar for balansering av energinettet. I
staden for dagens produksjonsstyrte balansering, må balanseringa av
energinettet i stadig større grad skje på forbrukssida. Det betyr at forbruket
må kunna regulerast raskt, i takt med varierande sol- og vindforhold. IEA
meiner denne typen etterspørselsregulering (kalla «demand respons») må
tidoblast alt innan 2030; frå dagens 2-3 % av total balansering til 20-30 %. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ei regulering av
forbrukssida kan neppe skje ved at du og eg blir bedne om å slå av
varmtvasstanken, eller varmepumpa/luftkjølinga. Den må skje ved at
storforbrukarar av energi går inn på avtalar der dei får billeg straum i byte
mot å kunna svara raskt på varierande etterspørsel etter energi. Det vil i
praksis seia enkle industriprosessar som krev mykje straum. Ikkje smelteverk,
ikkje sementproduksjon, men…. ja nettopp: bitcoin-graving! Det er ein
energiintensiv, men veldig enkel, prosess som kan regulera forbruket på svært
kort varsel. Dette er i bruk i dagens energinett i Texas og blir studert med
stor interesse. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ein grunnleggjande
føresetnad er sjølvsagt at Bitcoin er nyttig. Med eit aukande tal autoritære og
totalitære land i verda er økonomisk sensur og kontroll stadig meir utbreidd,
og alternative system for overføring av verdiar er difor viktig. Om Bjørn Stærk
hadde delteke på Oslo Freedom Forum i mai, ville han høyrt historier frå
afghanske Roya som betaler sine tilsette med bitcoin, Farida frå Togo som
fortalde om eit pengesystem som framleis er dominert av den franske kolonitida,
Jaroslav frå Belarus som fortalde om faren for fengsling for dei som tok i mot
økonomisk støtte frå utlandet, Obi frå Nigeria og Dario frå Argentina om
galopperande inflasjon og mange fleire. Felles for dei var Bitcoin som gjorde økonomisk
og finansiell fridom muleg. Men for å forstå det, krev det at både Stærk og
andre fjernar skylappane og ser opp og ut frå sine privilegerte økonomiske nærområde.<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-3615822926908116452022-06-17T15:07:00.003+02:002022-06-17T15:07:35.168+02:00Bitcoin-gravarar må bli smartare!<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOzzzkYXLNlZ1swmS96j15wVQpOpTkwm6EUkzihOF4_Cz35fcS9mukJqVj-k4fhUe2-h4a0AItgd1IBxaJh9GI1oc4XQIhfrh0yohMvZ81z8EL3iTqzjiRi7t4wl0mCqI0cbltrfgyz0q-4-DoUHnsWNdoJK1ZQABXPyA2ULfn54HXJ5qSgAc/s905/Terje%20Erikstad%20om%20kryptograving.png" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="501" data-original-width="905" height="177" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhOzzzkYXLNlZ1swmS96j15wVQpOpTkwm6EUkzihOF4_Cz35fcS9mukJqVj-k4fhUe2-h4a0AItgd1IBxaJh9GI1oc4XQIhfrh0yohMvZ81z8EL3iTqzjiRi7t4wl0mCqI0cbltrfgyz0q-4-DoUHnsWNdoJK1ZQABXPyA2ULfn54HXJ5qSgAc/s320/Terje%20Erikstad%20om%20kryptograving.png" width="320" /></a></div>Eg sende dette lesarinnlegget til Dagens Næringsliv som svar på finansredaktør Terje Erikstads kommentar 14.06 om bitcoin-graving og skatteunndragelse. Innlegget er ikkje publisert (enno).<p></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p><br /></p><p></p><h1 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Bitcoin-gravarar må
bli smartare</span></h1>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p> </o:p></span>Finansredaktør Terje
Erikstad hissar seg som vanleg opp over Bitcoin og relaterte aktivitetar. I ein
kommentar 14. juni spør han kva kryptofabrikantane har å skjula, og svarer
sjølv på spørsmålet ved at aktørane på den måten slusar gevinstar skattefritt ut
av Norge. Til dette er det å seia at kryptoaktørane må bli smartare. Det er ingen grunn til å driva
på ein slik fordekt måte. Dei må læra av Internett-gigantar som Google og
Facebook som omset for milliardar av kroner i Norge, men likevel nesten ikkje betalar
skatt. Så er det også grunn til å leggja til at gevinst eller tap på bitcoin
berre skjer ved realisasjon slik at aktørane det her er snakk om, ikkje er i
skatteposisjon før det skjer.</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Det er elles grunn
til å gi Dagens Næringsliv honnør for å ha fått fram at mykje eigedom i Norge har
ukjende eigarar. Det er etter mitt syn eit langt større problem at me ikkje
veit kven som eig Drammen hamn enn kven som har grave-aktivitet i eit gammalt
fabrikklokale i Vassbygdi. Her må politikarane uansett rydda opp og sørgja for
at alle eigarar er kjende, enten det gjeld hamner, vindmølleparkar
barnehagebygg eller kryptofabrikkar.<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-58420255663837843442022-04-28T13:21:00.006+02:002022-04-28T13:22:20.610+02:00The Cryptopians - Historia om Ethereum<p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSF3ssxo6OnpYHaYaKZHKbAZI-x_81XmSGgdZo7NC6EKyfyazu04viabyBiBcclDdFV8gOAd8F3k_t5wT9VPOYR7VoeAfSRAG0LrSVJFihsSHEk7Rv8EKafdIqzNJbzoiiuzH2e0msMwWLB2F2hG4l0PjSvciaUPl2qVINjNNFkpckhNvD8e8/s312/the-cryptopians.jpg" style="clear: left; display: inline; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="312" data-original-width="201" height="312" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiSF3ssxo6OnpYHaYaKZHKbAZI-x_81XmSGgdZo7NC6EKyfyazu04viabyBiBcclDdFV8gOAd8F3k_t5wT9VPOYR7VoeAfSRAG0LrSVJFihsSHEk7Rv8EKafdIqzNJbzoiiuzH2e0msMwWLB2F2hG4l0PjSvciaUPl2qVINjNNFkpckhNvD8e8/s1600/the-cryptopians.jpg" width="201" /></a>"<a href="https://www.adlibris.com/no/bok/the-cryptopians-9781541763012?gclid=CjwKCAjw9qiTBhBbEiwAp-GE0YbgT0TCztioOnPyFQZztZK_R7szjBxjhgh4uwT58Mql63HoS9Un_RoCxSsQAvD_BwE" target="_blank">The Cyptopians - Idealism, Greed, Lies, and the Making of the First Bit Cryptocurrency Craze</a>" av Laura Shin er ei veldig interessant bok. Men litterært sett er den ganske dårleg. Meir om denne tilsynelatande motstridande oppfatninga seinare. Den er ei slags "den gode, den onde og den grusomme"-karakterisering av dei viktigaste personane i Ethereum-historia.</p><p>Eg vil tilrå boka til alle som er interesserte i Bitcoin, Ethereum og kryptovaluta generelt, sjølv om den handlar så å seia utelukkande om Ethereum. Sjølv Bitcoin-maksimalistar vil ha glede av denne boka, om ikkje anna så for å få bekrefta mistankane om Ethereum som eit ganske så sentralisert system.</p><p><b>"Journalist turning podcaster"<br /></b>Laura Shin var tidlegare journalist i Forbes og skryter sjølv av at ho var den første finansjournalisten som starta å dekka Bitcoin og kryptovaluta. Dei siste åra har ho drive podkasten Unchained på heiltid. Ho har flytta seg frå Bitcoin til hovudsakeleg Ethereum, og er heller ikkje framand for å ta opp shitcoins, i alle fall tek ho villig i mot sponsorinntekter frå slike. Sjølv har eg høyrt på Lauras podkast lenge, men etter eit famøst intervju med Ethereum Foundation-utviklar Justin Drake, som påstår at Ethereum er "ultra-sound money", vart det nok for meg. Ho fungerte som eit mikrofonstativ og sa berre "Wow!", "Amazing", "Super interesting" til dei mange ville påstandane frå JD. Det får vera grenser for frekkheit, tenkte eg, og har ikkje brukt mykje tid på Unchained etter det.</p><p>Likevel kjøpte eg boka og fann den som sagt svært interessant. Den understrekar til fulle kor sentraliserte mange viktige avgjerder i Ethereum er, og den store makta særleg Vitalik Buterin har, både formelt og uformelt.</p><p><b>"Den gode, den onde og den grusomme"<br /></b>Boka har heltar og skurkar, og det manglar ikkje på drama. På den kritiske sida framstår Laura Shin som litt av ei "drama queen", og skaper drama av det meste. På den andre sida har det jo vore mykje drama i Ethereum si historie.</p><p><b>Den gode</b><br />Vitalik er den store helten i denne forteljinga. Alt han gjer og seier er utelukkande positivt, sjølv om LS også trekkjer fram problema han har med sosial omgang, særleg i starten, og vegringa mot konfliktar.</p><p><b>Dei onde og grusomme</b><br />kurkane er framfor alt Charles Hoskinson og til dels Gavin Wood og Joe Lubin. Charles Hoskinson får det glatte laget, og viss berre ein liten del av det ho skriv stemmer, er det meir enn eit mysterium at nokon vil ta i Cardano i det heile. Hoskinson blir omtalt som sosiopat og løgnar. Han vart kasta ut av den inste kretsen, Ethereum Founders, i det som har vorte kalla "The Red Wedding" (jf. Game of Thrones).</p><p>Gavin Wood var også ein av "the founders" og var særleg viktig i den tekniske utviklinga av Ethereum. Han forfatta <a href="https://ethereum.github.io/yellowpaper/paper.pdf" target="_blank">Ethereum Yellow Paper</a> som er eit teknologisk supplement til <a href="https://ethereum.org/en/whitepaper/" target="_blank">Ethereum White Paper.</a> GW var ansvarleg for utviklinga av den eine av dei to mest brukte Ethereum-klientane, Parity. Parity er utvikla i C++ og Geth, den andre Ethereum-klienten og den som er mest brukt, er utvikla i programmeringsspråket Go.</p><p>GW fall etter kvart i unåde blant dei andre i gruppa og vart etter kvart pressa ut. Mykje av grunnen var at han oppførte seg ganske arrogant overfor dei andre, og særleg alle som ikkje var på same tekniske nivå som han sjølv, dvs. dei fleste. Han var også lite samarbeidsvillig overfor utviklings-teamet bak Geth, leia av nederlandske Jeff Wilcke.</p><p><b>"Premine" - oppskrift på korrumpering</b><br />Boka viser til fulle problema med "premine", altså førehandsdefinerte pengar. Det er med og sikrar eit oppstartsprosjekt, i alle fall om det er nok interesse for kjøp av token (ether i dette tilfellet), men skaper nesten alltid problem i etterkant. Problema er ofte knytt til ueinigheit om fordeling, forfordeling m.m. Slik også i Ethereum, der 12 mill. ether av dei ialt 72 mill. ether "premined" vart delt mellom Ethereum Foundation og Ethereum Devs (utviklarar).</p><p>I tillegg til den trøblete straten for Ethereum brukar LS naturleg nok mykje tid på The DAO-skandalen. Den kom relativt kort tid etter oppstarten av Ethereum (Ethereum starta 30. juli 2015, utviklinga av The DAO skjedde vinteren og våren 2016). LS har lagt ned mykje arbeid i å undersøkja kva som faktisk skjedde, og her er det journalisten LS som har vore i sving. Ho meiner ho har identifisert hackeren bak The DAO-skandalen og har også namngitt han, ikkje i boka, men <a href="https://www.forbes.com/sites/laurashin/2022/02/22/exclusive-austrian-programmer-and-ex-crypto-ceo-likely-stole-11-billion-of-ether/?sh=6a49f34b7f58" target="_blank">i ein artikkel i Forbes </a>som må sjåast på som ei smart marknadsføring av boka.</p><p><b>Litterært svak</b><br />Når eg skriv at boka er svært interessant, men samtidig litterært svak, har det samanheng med måten boka er skriven på. Den er nærmast ei dagbok full av detaljerte nedteikningar. Alle personane omtalte i boka, og det er mange!, blir først karakteriserte utsjånadsmessig ("... Taylor Gerring, a compact, outgoing Chicago-based developer with an easy, boyish smile and laugh lines around his eyes, as well as a tattoo of the word "love" with a row of hearts under it on his arm").</p><p>Stilen er også ganske sladder-prega med mange hentydningar og påstandar om personar som ofte blir benekta i ein parentes. Eksempel: "All that counted was that the project had a good connection with Joe; if it did, it would get what it wanted. If it didn't, it wouldn't". (Joe says this is "100 % wrong).</p><p> </p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-16128822177667490832022-03-18T12:27:00.008+01:002022-03-18T12:34:55.656+01:00Forbod mot kryptograving i Norge<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg_B_3vTNgHqD86Pq3bOLPzzhrx4ybLwmjXT7Ie5sCkWOIGlpqPyJfIJq1R8TCSj5CY6Swp1KB5ykpiwKUdjU1t4HEvypVictBQZF_rL4wJYGFbCG1Cc4DUf1OACFxHYLIfRx1sRJrmaxcEPpr_0KBIg2BiXQM-rtHG10touTCqxvdmwG_0NLE=s800" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="600" data-original-width="800" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEg_B_3vTNgHqD86Pq3bOLPzzhrx4ybLwmjXT7Ie5sCkWOIGlpqPyJfIJq1R8TCSj5CY6Swp1KB5ykpiwKUdjU1t4HEvypVictBQZF_rL4wJYGFbCG1Cc4DUf1OACFxHYLIfRx1sRJrmaxcEPpr_0KBIg2BiXQM-rtHG10touTCqxvdmwG_0NLE=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><i>Bitcoin-sikring i Dale (Foto: Svein Ø.)</i></td></tr></tbody></table>Raudt har kasta seg på populist-bølgja mot kryptograving og har lagt fram forslag i Stortinget om forbod mot denne typen aktivitet i Norge. Subsidiert ønskjer dei at slike datatenester ikkje skal nyta godt av redusert el-avgift. For ordens skuld brukar eg bitcoin-graving heretter, sidan det i all hovudsak er den kryptovalutaen det er snakk om.<p></p><p>Det er nesten unison oppslutning blant dei politiske partia om at bruk av elektrisk kraft til bitcoin-graving er sløsing med energi som burde vore forbode, eller i det minste ikkje nyta godt av redusert el-avgift. Det er kanskje berre Venstre som har vist eit meir nyansert syn på saka. Eg er usikker på om det berre gjeld Sveinung Rotevatn eller om partiet også er på linje med han i dette spørsmålet.</p><p>Eg sende ein epost til forslagsstillar Sofie Marhaug, Raudt, for å prøva å opplysa om at denne saka ikkje er så enkel som den kan sjå ut til ved første augekast. Her er eposten:</p><p><br /></p><blockquote><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Hei!</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Eg les i <a data-saferedirecturl="https://www.google.com/url?q=http://e24.no&source=gmail&ust=1647607209121000&usg=AOvVaw06fFclicTmSmlRzcaBW6c-" href="http://e24.no/" style="color: #1155cc;" target="_blank">e24.no</a> at Raudt vil ha forbod mot energibruk til kryptovaluta, subsidiert bortfall av elavgift-rabatt. I artikkelen kjem det fram fleire moment som tyder på at det er ein del misforståelse kring temaet, og det er uheldig om lovgiving blir basert på det.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Eg arbeider som forskar ved Vestlandsforsking i Sogndal og har følgt Bitcoin og kryptovaluta sidan 2011. I tillegg til publisering av mange vitskaplege artiklar underviser eg også i temaet ved Høgskulen på Vestlandet. I fjor søkte over 200 studentar opptak på kurset og det var det desidert mest populære valfaget ved HVL.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Energispørsmålet er viktig, men også langt meir komplisert enn du og dei fleste politikarane gir inntrykk av. Det er ikkje plass til omfattande utgreiing i denne eposten, men la meg berre nemna nokre punkt:</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">1. Energibruken er for å sikra Bitcoin (ev. blokkjedesystemet) og ikkje først og fremst for utvinning. Utvinning av nye bitcoin kunne vore gjort nærmast utan bruk av energi. Til meir energi som blir brukt, til sikrare er systemet.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">2. Bitcoin er eit svar på finanskrisa og den skakkøyrde økonomien globalt. Det er difor veldig rart at den største motstanden mot kryptovaluta er å finna på venstresida. Eg oppfattar Raudt som realistar meir enn idealistar, og Bitcoin er ein pragmatisk måte å adressera dagens enormt problematiske finansielle verd på. Kva er Raudt sitt realistiske forslag her? Så langt eg kan sjå, har situasjonen stadig vorte verre, ikkje betre. Og det trass i svært omfattande regulering.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">3. Bitcoin-graving er svært konkurranseutsett slik at det berre er den billegaste energien som vil bli brukt. Med dagens høge straumprisar er det ikkje lønnsamt å driva slikt gravearbeid i Norge, i alle fall ikkje i Sør-Norge. Bitcoin konkurrerer ikkje om straumen anna enn der den frå før er billig, der det med andre ord er overflod av energi.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">4. Bitcoin kan bli løysinga og ikkje problemet på det grøne skiftet. Det høyrest kontra-intuitivt ut, men forklaringa er at for å kunna byggja ut store mengder fornybar energi, noko som er nødvendig for å fasa ut fossil energi, må det inn lastbalanserande tiltak i nettet. Den fornybare energien vil stort sett vera i form av sol og vind, og vil ha store svingingar i produksjon ("null til hundre" i løpet av kort tid). Me kan ikkje byggja ut eit energinett som kan takla dei veldige toppane, og her kjem Bitcoin inn som eit muleg balanserande verktøy. Bitcoin-graving kan skje når det er stor overproduksjon og kan strypast eller stengjast ned når det er lite produksjon. Dette har alt fått ein del omfang i USA og blir kalla "demand response".</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">5. Til slutt nytteperspektivet. Bitcon er ikkje nyttig for deg og meg i dag, anna enn som muleg verdioppbevaring. Men for folk utan tilgang til banktenester, eller der det plutseleg blir ein enormt trykk på bankane (Ukraina, Russland, Afghanistan ++) vil bitcoin kunna bli ei redning. Det er ikkje utan grunn at afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land er der Bitcoin-bruken veks mest.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Eg håpar dette kan bidra til ein meir opplyst debatt om saka. Eg vil elles tilrå "Den vesle boka om Bitcoin" som ei god og lettlesen innføring i temaet.</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;"><br /></div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Mvh</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">Svein Ølnes, Vestlandsforsking</div><div class="gmail_default" style="background-color: white; color: #222222; font-family: arial, helvetica, sans-serif; font-size: small;">(For ordens skuld vil eg opplysa om at eg eig bitcoin)</div></blockquote>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-11651705581145110322022-03-10T12:51:00.007+01:002022-03-10T14:24:20.545+01:00Svart-kvitt om Bitcoin<p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEip_rySXSQiE00fKkYvjxxQNz-euNO6AdCb-_b0qCiTJus3l1mwIF2xi3jKLAFrSTxlNZycp8GL5Oy4aogVIlRzDFH0_jKO4oVXBzBKXJ4l-T-KZwiDhzr1s15NeIZOGplgJ2cZalNmi46lOw655D8LhAOpoXoUKivAnLp5Vvdv6nLp-7b0U3I=s629" imageanchor="1" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="629" data-original-width="464" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEip_rySXSQiE00fKkYvjxxQNz-euNO6AdCb-_b0qCiTJus3l1mwIF2xi3jKLAFrSTxlNZycp8GL5Oy4aogVIlRzDFH0_jKO4oVXBzBKXJ4l-T-KZwiDhzr1s15NeIZOGplgJ2cZalNmi46lOw655D8LhAOpoXoUKivAnLp5Vvdv6nLp-7b0U3I=s320" width="236" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="color: red;">Bjørn Stærks hest til venstre..</span></td></tr></tbody></table>Bjørn Stærk har sett seg på sin høge hest og langar ut mot både Bitcoin, blokkjede og meg i ein ny kommentar i Morgenbladet 10.03.2022: "<a href="https://www.morgenbladet.no/aktuelt/kommentar/2022/03/10/blokkjedeentusiastene-snakker-som-trollmannen-fra-oz/" target="_blank">Blokkjedeentusiastene snakker som Trollmannen fra Oz</a>" (bak betalingsmur). Ingressen er "Ikke la deg bløffe. Det som gjemmer seg bak teppet, er bare en sær ideologi og en drøm om å bli rik". Hovudpunkta elles i BS' kommentar:</p><p></p><ul style="text-align: left;"><li>Blokkjedeentusiastar er aggressive i kritikk mot teknologien arresterer fort dei som prøver seg på det<br /><br /></li><li>"troen på at teknologi er en løsrevet og ustoppelig kraft som på egen hånd fører oss frem mot en bedre fremtid."<br /><br /></li><li>"Noe som burde vært et politisk valg – hva slags penger ønsker vi? – blir gjort om til en uunngåelig utvikling som du bare har å godta."<br /><br /></li><li>Han går deretter laus på meg og det han meiner er uredeleg rolleblanding sidan eg ikkje opplyser (i lesarinnlegg) at eg eig bitcoin/kryptovaluta<br /><br /></li><li>Visjonen bak Bitcoin er en verden hvor penger er utenfor sentralbankenes, politikernes og rettsvesenets kontroll. Beskyttelse mot tyveri, kamp mot hvitvasking, økonomiske sanksjoner mot aggressive stater? Ikke i en bitcoinverden.<br /><br /></li><li>Lovverket og domstolene skal erstattes med programvare. Dette har en del uhyrlige konsekvenser som jeg skal komme tilbake til en annen gang. Uansett er det en sær ideologisk visjon.<br /><br /></li><li>Blokkjeden er ikke en teknologi som åpner døren til utallige spennende muligheter, slik internett gjorde, men snarere den teknologien du sitter igjen med etter at du, av ideologiske grunner, har lukket alle andre dører. </li></ul><p></p><p>Og her er tilsvaret mitt (som Morgenbladet dessverre ikkje publiserte samtidig med BS' kommentar fordi eposten frå meg til debattredaktøren hamna i spam-filteret):</p><p><br /></p><h1 style="text-align: left;">Svart-kvitt om Bitcoin</h1><p class="MsoTitle"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal"><i>Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></i></p><p class="MsoNormal">Eg må ha treft eit
ømt punkt hos teknologispaltist Bjørn Stærk sidan han verkeleg tek fram
storslegga i vekas kommentar. I Bjørn Stærks verd er det ikkje rom for nyansar.
Alle som promoterer blokkjeder og kryptovaluta meiner at teknologi er ei
lausriven og ustoppeleg kraft som på eiga hand fører oss fram til ei betre
verd. Vel, eg trur ikkje det, og er kritisk til mykje teknologi, også innan
kryptovaluta. Men Bjørn Stærk inviterer ikkje til dialog, han hamrar laus og
eksponerer ei svart-kvitt-haldning som stengjer for interessant og opplysande
meiningsutveksling. Det er synd, for det er mange interessante dimensjonar også
ved dagens pengepolitikk som fortener diskusjon, ikkje minst kor politisk styrt
den faktisk er, og kor store fordelar du har ved å vera nær pengekjelda
(«Cantillon-effekten»).</p><p class="MsoNormal"><o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Han hevdar eg driv uredeleg
rolleblanding sidan eg både forskar på Bitcoin og blokkjedeteknologi og i
tillegg investerer i bitcoin. Han insinuerer at eg vil ha økonomiske fordelar
av dette samtidig som han frikjenner meg for økonomisk motiv. Eg blir ikkje
heilt klok på kva han meiner. Det som derimot er uredeleg, er å påstå ting eg
ikkje har sagt, som at me alle skal bruka Bitcoin.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Det verkar som Stærk
meiner entusiasme er eit dårleg utgangspunkt for ein forskar. Kan ein
klimaforskar vera medlem av ein klima- eller miljøorganisasjon, eller er det ei
uheldig rolleblanding? Bør klimaforskaren alltid opplysa om organisasjonane hen
er medlem av, i alle lesarinnlegg og andre publikasjonar? Kan ein økonom som
også har euro eller dollar uttala seg om valutaspørsmål utan å oppgi
beholdningen sin? Sjølv oppgir eg alltid
at eg har investert i kryptovaluta i forelesingar, kurs, seminar og liknande.
Eg gjer det ikkje kvar gang eg skriv lesarinnlegg, som her i Morgenbladet, men
kanskje eg må utstyra dei framtidige innlegga mine med ein lengre byline eller faktaboks
der eg listar opp investeringane mine?<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Bjørn Stærk har store
problem med Bitcoin og andre opne blokkjeder fordi dei ikkje er under politisk
kontroll. Ut frå det argumentet bør han også ha problem med Internett, noko det
ikkje verkar som han har. Sist eg sjekka, var heller ikkje Internett underlagt
politisk kontroll. Faktisk er styringa av nettet og Bitcoin ganske like i
forma, som dei opne systema begge er.<o:p></o:p></p><p class="MsoNormal">Bjørn Stærk er ikkje
i tvil om Bitcoins visjon; det er liberalistisk anti-politikk. Men Bitcoin har
ikkje noko visjons- eller policy-dokument. Bitcoin er ulike ting for ulike
folk. Det er kanskje ei overvekt av liberale og liberalistiske synspunkt i
vestlege land, men den sterke veksten i bruken av bitcoin i afrikanske,
asiatiske og sør-amerikanske land viser at politisk syn er mindre viktig enn
praktisk nytte.. Det kan Bjørn Stærk og andre få meir informasjon om ved å
delta på årets Oslo Freedom Forum 23.-25. mai i år der Bitcoin er blant
hovudtema.<o:p></o:p></p><p>
</p><p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p><p><br /></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-64224111773447333082022-03-04T08:24:00.002+01:002022-03-06T14:00:00.596+01:00Venstresida misforstår Bitcoin<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgDTT32TkOPLNI6ZgY7TxWgEtCAaP7FhKY3tjLZBjb2o9M7thNJ-FJz-irUKiZHBh-aucbyN2G4_5Zn6xXq2PMjehB7k8I73jzXYLhaKnhyUc4w7wyt0RtR5-DPibpXj5KdHHIQlsh5IAtdNjn5VPckk8vnyHAXhuKRCvh_PxAWUi3i1yb4V2s=s121" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="121" data-original-width="121" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgDTT32TkOPLNI6ZgY7TxWgEtCAaP7FhKY3tjLZBjb2o9M7thNJ-FJz-irUKiZHBh-aucbyN2G4_5Zn6xXq2PMjehB7k8I73jzXYLhaKnhyUc4w7wyt0RtR5-DPibpXj5KdHHIQlsh5IAtdNjn5VPckk8vnyHAXhuKRCvh_PxAWUi3i1yb4V2s=w200-h200" width="200" /></a></div><div>Lesarinnlegg i Klassekampen 05.03.2022. Dessverre endra Klassekampen tittelen til "Venstrasida forstår ikkje noko av bitcoin". Den tittelen er meir polariserande og unødvendig konfronterande - det var ikkje bra!</div><div>Dei tok også ut avsnittet om Canada for å få plass i papiravisa. Det siste var ok og noko dei spurde meg om.</div><div><br /></div><h2 style="text-align: left;"><b>Venstresida misforstår Bitcoin</b></h2>Det er veldig synd at venstresida avviser Bitcoin, nærmast på autopilot, som Hege Skarrud i Attac også gjer <a href="https://klassekampen.no/utgave/2022-03-01/den-ubegripelige-kryptovalutaen" target="_blank">i ein artikkel i Klassekampen 3. mars</a>. Ho sausar saman mykje i denne artikkelen, men eg vil her konsentrera meg om Bitcoin. Det betyr at NFT og andre «ville ting», og her er eg faktisk einig med Skarrud, blir utelate. Det eksisterer knapt på Bitcoin-blokkjeda.<p></p><p><b>Finanskrisa</b><br />Bitcoin var eit svar på finanskrisa som Skarrud er inne på. Filosofien bak Bitcoin byggjer på dei same idéane Internett vart bygt på; eit system som skal vera svært vanskeleg å stoppa fordi det er konstruert så desentralt som muleg. Dessverre har Internett utvikla seg til eit sentralisert mareritt, og det er her Bitcoin går tilbake til utgangspunktet og prøver å laga eit system som skal unngå den same utviklinga. Når Skarrud snakkar om nokre få aktørar som har stor makt over Bitcoin, avslører ho at ho ikkje forstår systemet. Makta i Bitcoin er fordelt mellom mange aktørar og er uavhengig av kor mange bitcoin ein eig. Ein kan ikkje kjøpa seg innflytelse over systemet, i motsetnad til dagens ordinære finanssystem. </p><p><b>Bitcoin-sikring, ikkje utvinning</b><br />Utan å gå for langt inn i tekniske detaljar er energibruken heller ikkje for å utvinna bitcoin, men for å sikra systemet. Til meir energi som blir brukt, til sikrare er systemet. Nye bitcoin er godtgjersle til aktørane som sikrar systemet. Mange blir tiltrekte Bitcoin og andre kryptovalutaer for å bli rike, det er ikkje grunn til å leggja skjul på det. Men som den indisk-fødde Silicon Valley-entreprenøren Naval Ravikant har uttalt: </p><p></p><blockquote>«Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.»</blockquote><p></p><p><b>Protestane i Canada</b><br />Skarrud latterleggjer indirekte lastebil-protestane i Canada, men det er det liten grunn til. Dei voldsomme reaksjonane frå Canadiske styresmakter på ein fredeleg demonstrasjon er vanskeleg å forstå og også akseptera. Styresmaktene var raskt ute med å klistra «vaksinemotstand» og «høgrekrefter» til demonstrantane for å få aksept for innføring av unntakslover. Dessverre var venstresida igjen på feil side, slik også Kari Elisabet Svare gjorde greie for i eit lesarinnlegg i denne avisa 12. februar.</p><p><b>Energispørsmålet</b><br />Energispørsmålet er sentralt og fortener brei diskusjon. Men den må baserast på kunnskap og ikkje på moralsk forarging. Å rekna ut energibruken pr. transaksjon er ei feilkopling. Talet på transaksjonar påverkar ikkje energibruken i Bitcoin, og dessutan må Bitcoin sjåast på som eit oppgjerssystem liknande Noregs Banks oppgjersystem. Oppgjerssystemet bør ikkje brukast til betaling for kaffi eller andre småbeløp. Til slike betalingar finst det eit tilleggssystem kalla Lightning Network. Der brukar ikkje ein transaksjon meir energi enn ei epostmelding, men systemet blir likevel sikra av Bitcoin som oppgjers- og hovudsystem.</p><p><b>Det gjeldsdrivne forbrukarsamfunnet</b><br />Til slutt nokre ord om dagens gjeldsbaserte forbrukssamfunn me lever i. Eg er ikkje mellom dei som i utgangspunktet er tilhengjar av den austerriksk økonomimodellen og svermar for ein ny gullstandard, men samtidig meiner eg at dagens økonomiske modell på ingen måte er berekraftig. Og eg ser heller ikkje at Attac synleggjer dette problemet. Me har målt oss inn i eit hjørne økonomisk sett der det blir gale uansett kva som blir gjort. Sentralbankane er tøffe i trynet og varslar heving av rentenivået, men med den enorme gjelda som er bygd opp, vil det fort kunna føra til økonomisk tilbakegang og resesjon. På den andre sida truar inflasjonen stadig meir. Bitcoin løyser ikkje desse problema, men eg er veldig glad for at det finst eit uavhengig, alternativt økonomisk system. </p><div><br /></div>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-13808549302182370652022-02-25T19:07:00.003+01:002022-02-25T19:07:32.718+01:00Økonomiske sanksjonar mot Russland<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEji6ig8TyFo95HnkZ948IQWB-H3kO0GjY1qx4hdcyQg73ixT6edRnsAoIzCEicUz-6BKugQK-FhcGWdDTVsOOAs-Pkd9M4IcxnDCggmHfRsR8nQDWkYNpoqtyVnO23vnurpQ1aVY6OuyXT9LdCq3uVxx6iSTUjiU0ymxvJgG6rNVtzFVBw4QpA=s150" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="150" data-original-width="150" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEji6ig8TyFo95HnkZ948IQWB-H3kO0GjY1qx4hdcyQg73ixT6edRnsAoIzCEicUz-6BKugQK-FhcGWdDTVsOOAs-Pkd9M4IcxnDCggmHfRsR8nQDWkYNpoqtyVnO23vnurpQ1aVY6OuyXT9LdCq3uVxx6iSTUjiU0ymxvJgG6rNVtzFVBw4QpA" width="150" /></a></div>Russlands invasjon av Ukraina blir fordømt over heile verda, og vestlege land med USA og EU i spissen diskuterer kva sanksjonar som kan ileggjast. Det gjeld å finna sanksjonar som svir mest muleg, men utan at det skadar europeiske land for mykje. Det er ein vanskeleg balansegang, for Russland har nokre trumfkort som kan spelast ut. Det er særleg levering av gass til EU-land, men også andre råvarer. Og ein sanksjon som vil ramma hardt, er å stengja Russland ute frå betalingssystemet SWIFT - eller Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication som det står for.<p></p><p><br /><b>Betalingssystem som globalt blodomløp</b><br />Økonomiske sanksjonar er det første som blir diskutert og iverksett i slike situasjonar, men også i nasjonale krisesituasjonar slik me såg i Canada nyleg. Økonomiske sanksjonar mot Russland er alt sette i gang, diskusjonen går ikkje på det. Det er særleg forslaget om å stengja Russland ute frå SWIFT-systemet som skaper hovudbry. Den sanksjonen er eit tve-egga sverd på mange måtar.</p><p>Tilgang til bankkontoar og betalingskanalar er sentralt for alle land. Finanssystemet er blodomløpet i den globale handelen, og det er ganske effektivt å stengja nokon ute frå det. SWIFT er det globale overføringssystemet for pengar globalt, og avgjerande for å kunna gjera handel, i alle fall med vestelege land. USA kontrollerer i stor grad SWIFT og har også tidlegare brukt det som våpen mot land dei ikkje likar, f.eks. Iran.</p><p><b>Kva er SWIFT?</b><br />SWIFT er ei meldingsteneste for pengeoverføringar og kan sjåast på som eit slags Gmail for banktenester, og då pengeoverføringar som kryssar landegrenser. SWIFT sender berre betalingsinstruksjonar ("payment orders") og utfører ikkje sjølve betalinga. Sjølve betalinga skjer mellom korresponderande bankar. </p><p>Innan Europa har me SEPA, Single Euro Payments Area, for enklare pengeoverføring med EU og tilslutta land. Det er i alt 36 medlemsland i SEPA. Men dersom betalinga skal gå til land utanfor SEPA-området, er SWIFT det einaste reelle alternativet. Russland brukar SWIFT for økonomisk oppgjer med mottakarland av olje, gass og andre råvarer. Om Russland blir stengd ute frå SWIFT vil dei få store problem med å motta pengar for råvarene. Men på den andre sida betyr det også at leveransane truleg vil ta slutt. Det blir eit slags "damned if you do, damned if you don't".</p><p>SWIFT omfattar meir enn 11 000 finansinstitusjonar i over 200 land, og handterer meir enn 42 millionar meldingar/transaksjonar på ein vanleg dag. I 2018 stod SWIFT for rundt halvparten av alle større grensekryssande betalingar globalt.</p><p><b>Kven kontrollerer SWIFT?</b><br />SWIFT er registrert i Belgia og blir kontrollert av National Bank of Belgium og representantar frå "The Fed" (U.S. Federal Reserve System), Bank of England, the European Central Bank, Bank of Japan og andre større sentralbankar. Det trengst eit vedtak frå EU for å stengja tilgangen til SWIFT, men det er vel ganske naivt å tru at ikkje USA er den som faktisk bestemmer her. Det er kjent at NSA overvakar trafikken gjennom SWIFT, og USA har gripe inn i overføringar mellom to europeiske land fordi amerikanske dollar var involvert. Med tanke på dollarhegemoniert i global handel er det klart at USA har stor kontroll med det meste som går gjennom systemet.</p><p><b>Alternativ til SWIFT</b><br />Pr. i dag finst det ikkje reelle alternativ til SWIFT, men ei utestenging av Russland kan tvinga landet til å søkja å utvikla alternativ. Ei muleg løysing for Russland er bilaterale oppgjersformer, f.eks. ved å selja olje og gass til Kina og gjera opp i renmimbi. Eit anna alternativ som blir løfta fram i desse dagar, er kryptovaluta og framfor alt Bitcoin. Men Bitcoin er langt frå å kunna erstatta SWIFT i dag. På lenger sikt derimot, kan Bitcoin bli eit aktuelt overføringssystem med reduserte sanksjonsmulegheiter for USA og andre.</p><p>Det er også fare for at ei ekskludering av Russland frå SWIFT vil tvinga dei nærmare Kina, og eit tettare samarbeid mellom dei to landa er heller ikkje nokon lysteleg tanke.</p><p><b>Bitcoin som globalt betalingsnettverk og reservevaluta</b><br />Sjølv om Bitcoin ikkje er eit alternativ for Russland i dag, er det ikkje vanskeleg å sjå at det kan utvikla seg til å bli eit reelt alternativ til SWIFT. SWIFT-systemet stammar frå 1973 då det erstatta dåtidas telex-baserte meldingssystem. Men systemet er overmodent for oppgradering til dagens digitale standardar og forventningar. Blokkjedeteknologi har vore lansert som ei muleg løysing for moderniseringa av SWIFT, men det er vanskeleg å sjå at det skal løysa dei eigentlege problema sidan SWIFT eigentleg berre er eit meldingssystem. Eit moderne overføringssystem i dag bør ha ein digital, innebygd valuta for å vera effektivt, og det finst (namnet startar med 'B..).</p><p>Bloggposten er i stor grad basert på <a href="https://www.washingtonpost.com/business/all-about-swift-one-possible-path-to-sanction-russia/2022/02/22/f5cc9c80-9425-11ec-bb31-74fc06c0a3a5_story.html?mc_cid=1a63e227a4&mc_eid=c584e0e4f3" target="_blank">ein artikkel frå Washington Post</a> og frå <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/SWIFT" target="_blank">omtalen av SWIFT på Wikipedia</a>.</p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-33109140404207000012022-02-20T20:11:00.003+01:002022-02-21T08:55:10.382+01:00Bitcoins personvern-problem<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjUdmQZmJ-tb3J57l33gBuHFU7neGsROsATMs-dYNH3diMoa9Fs-KWcnO5awa_0axpbyfyZ2GHtEYGemaZAYclxro0w8PPmT0d7lW36v8m4oiuMZj_E1jQTi4NqAeh_i09hNRJ5ZoS_eyF9GSNhYHsWcqRyAtAfQZoMwUWnF3quK3xPxrwfwQ4=s543" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="392" data-original-width="543" height="289" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjUdmQZmJ-tb3J57l33gBuHFU7neGsROsATMs-dYNH3diMoa9Fs-KWcnO5awa_0axpbyfyZ2GHtEYGemaZAYclxro0w8PPmT0d7lW36v8m4oiuMZj_E1jQTi4NqAeh_i09hNRJ5ZoS_eyF9GSNhYHsWcqRyAtAfQZoMwUWnF3quK3xPxrwfwQ4=w400-h289" width="400" /></a></div><br /><span style="color: red;">NB! Bloggposten er oppdatert etter gode innspel frå twitter-venner :)</span><div><br /><div>Innsamlingsaksjonane til demonstrantane i Canada skulle vera Bitcoins mulegheit til å visa verda sensurfrie pengeoverføringar. Slik vart det ikkje. Dei som har kalla dette det største som har skjedd sidan bitcoin-overføringar til WikiLeaks i 2010, har misforstått. I staden har det vorte ei viktig påminning om svakheiter i bruken av bitcoin. <p></p><p><b>Sentraliserte tenester stoppa</b><br />Etter at innsamlingstenester som GoFundMe og GiveSendGo vart stoppa og midlane (meir enn 150 mill. NOK), skulle Bitcoin endeleg få visa kor viktig alternativ det var til sentraliserte, sensurerte finanstenester. Men det som skulle vore ei solskinnshistorie om sensurfrie pengar, vart til ein demonstrasjon av mangel på gode personvern-orienterte tenester for verdioverføring med bitcoin. Og her er det viktig å skilja mellom grunnstrukturen i Bitcoin og applikasjonane bygde på infrastrukturen. Det er gode tenester for bitcoin-brukarar som manglar, ikkje så mykje svakheiter i den underliggjande strukturen, sjølv om den også kan forbetrast sensurmessig.</p><p><b>Sentralisert bitcoin-innsamling</b><br /><strike>Bitcoin-innsamling via innsamlingsplattformen Tallycoin vart fort fryst av styresmaktene, saman med svartelisting av ein del andre bitcoin-adresser.</strike> Politiet i Canada gjekk ut med ei liste med over 30 bitcoin-adresser (inkl. nokre få andre kryptovalutaer) som var svartelista, dvs. vekslingstenester desse adressene tilhøyrde, fekk beskjed om å frysa valutaen. Kor mykje bitcoin og annan kryptovaluta som dermed er konfiskert, er uklart. Det viser i alle fall at jobben langtfrå er gjort når det gjeld sikre, ukonfiskerbare bitcoin-overføringar. Ja, det er muleg å senda og motta bitcoin på ein slik måte at verdiane ikkje blir konfiskerte, men det er ikkje lett.</p><p>Innsamlingstenesta Tallycoin vart brukt av initiativet "Honk Honk Hodl" til innsamling av bitcoin (og nokre få andre kryptovalutaer. Tallycoin er ei av få tenester som har lagt til rette for bruk av Paynyms (sjå omtale lenger nede). Det ser dermed ut som dei har klart å unngå frysing og konfiskering av midlar.</p><p><strike>Innsamlingsaksjonen til "HonkHonkHodl" gjorde det meste feil, og gjorde det lett for styresmaktene å ta kontroll over innsamla bitcoin - rundt 21 btc (rundt 7 mill. NOK med dagens kurs). Den første feilen var å bruka ei fast bitcoin-adresse. Den andre feilen var å organisera dette på ei teneste som er lett å blokkera for styresmaktene.</strike> Jesse Powell, adm. dir i vekslingstenesta Kraken, var veldig tydeleg på at vekslingstenester ikkje kan stolast på i slike tilfelle som Canada. Ja, faktisk så tydeleg at han vart politimeldt! (litt uklart om det var denne uttalelsen som vart politimeldt, men viss det var det, seier det jo det meste om kor hysteriske styresmaktene i Canada er..)</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjUQ67VHIIlRCyuiaHqThAXghRlKKaAigwlmS2dyT77pvMNEWX2dO5TnfWVs9CFD4MC8SLjG07Hzfcl9SjcKaZaIVIDk4n8WN0kKuL2f4Xk-5nFwdJP1WTkfBGyum48tJhGMqsvcUioEnlcu23Ha2yx-t4lmj2Vhr8vNLQwTx-b3o3DqGNRkI4=s598" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="280" data-original-width="598" height="150" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjUQ67VHIIlRCyuiaHqThAXghRlKKaAigwlmS2dyT77pvMNEWX2dO5TnfWVs9CFD4MC8SLjG07Hzfcl9SjcKaZaIVIDk4n8WN0kKuL2f4Xk-5nFwdJP1WTkfBGyum48tJhGMqsvcUioEnlcu23Ha2yx-t4lmj2Vhr8vNLQwTx-b3o3DqGNRkI4=s320" width="320" /></a></div><br /><p>Du må ikkje bruka ei sentralisert teneste viss du vil unngå konfiskering. Regelen "not your keys, not your coins" gjeld til fulle også her. Og regelen om å ikkje gjenbruka adresser gjeld sjølvsagt også. Du kan ikkje rekna med at publisering av ei fast bitcoin-adresse skal hindra styresmaktene i beslaglegging.</p><p><b>Kva kan gjerast?</b><br />Som elles i Bitcoin, ligg svaret i desentralisering og peer-to-peer-tenking. Maksimal desentralisering og P2P er styrken i Bitcoin, og den må også brukast i slike situasjonar. Det blir meir arbeid sjølvsagt, men her er sikkerheit viktigare.</p><p>Målet må vera å kunna overføra bitcoin til ei mobil-lommebok som også bør vera fråkopla nettet (offline). Her manglar me gode tenester, og det er viktig å prioritera denne typen utviklingsarbeid. </p><p>Matt Odell og Marty Bent har ein veldig god og kritisk gjennomgang av heile denne situasjonen i <a href="https://talesfromthecrypt.libsyn.com/rabbit-hole-recap-187-freedom-money" target="_blank">Rabbit Hole Recap #187</a> ("Freedom Money"). Og som Matt heilt rett påpeiker, det viktige er ikkje å gi demonstrantane bitcoin, det viktige er å gi dei det dei treng (mat, kle, drivstoff ++). Korleis dei får det dei treng, er mindre viktig.</p><p>I praksis er det tre måtar å overføra bitcoin i ein innsamlingsaksjon som dette (utanom direkte overføring til enkeltpersonar):</p><p></p><ol style="text-align: left;"><li>Posta ei fast (statisk) bitcoin-adresse (veldig dårleg alternativ for personvern!)</li><li>Generera ei ny adresse manuelt (skalerer ikkje)</li><li>Køyra ein BTCPay-server eller tilsvarande (beste av desse alternativa, men inneber mykje arbeid og en høg terskel)</li></ol><p></p><p><b>Paynyms</b><br />Det finst heldigvis enklare metodar enn alternativ tre i lista over. Metoden heiter <i>Paynyms</i> og byggjer på <a href="https://bips.xyz/47" target="_blank">BIP47 ("Reusable Payment Codes for Hierarchical Deterministic Wallets")</a>. Det er ein sikker og personvern-messig god måte å senda og motta bitcoin på. Paynyms maskerer bitcoin-adressene og i bakgrunnen blir det laga ei ny bitcoin-adresse kvar gang, sjølv om Paynym er det same.</p><p>Paynyms er Samourai wallet sin implementasjon av BIP47, og dessverre er det ikkje som har følgt etter. I følge Matt Odell er situasjonen litt "det beste blir det godes fiende", for utviklarar meiner metoden er for ressurskrevjande. Men resultatet blir at me blir ståande med få gode og brukarvennlege metodar å overføra bitcoin sikkert og ukonfiskerbart. Det er ikkje haldbart, her må det jobbast!</p><p><br /></p></div></div>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-7729846564807827872022-02-19T09:29:00.002+01:002022-02-19T10:37:23.247+01:00Demokratiet i fare: Tilfellet Canada<p></p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj-Z17nI81tOd5SXYB4L2OJQUX3u4cUbp-7grHjjauEbQTP9_XZsGhAoFUk4JQOhnXJ-AHnsPjMAU2i2DADOnNqv4xI8gv60p8Ms7zsqqELxHyRdgs-JFkxH556foCCy-itkwIIiHG7L96zt9Iv36awTg3NCBCof1ltVq7FbHo1MZetOjOvH48=s657" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="436" data-original-width="657" height="212" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEj-Z17nI81tOd5SXYB4L2OJQUX3u4cUbp-7grHjjauEbQTP9_XZsGhAoFUk4JQOhnXJ-AHnsPjMAU2i2DADOnNqv4xI8gv60p8Ms7zsqqELxHyRdgs-JFkxH556foCCy-itkwIIiHG7L96zt9Iv36awTg3NCBCof1ltVq7FbHo1MZetOjOvH48=s320" width="320" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Lastebil-konvoi i Ottawa (Foto: Reuters)</td></tr></tbody></table>Då styresmaktene i Canada kravde vaksinepass for å kunna kryssa grensa til USA, fekk mange lastebilsjåførar nok og køyrde bilane sine til Ottawa der dei sperra gatene i sentrum. Eit vaksinepass betydde i realiteten arbeidsforbod for dei som ikkje var vaksinerte eller som ikkje hadde eit slikt sertifikat.<p></p><p><b>Unntakstilstand<br /></b>Styresmaktene svarte med å realiteten innføra unntakstilstand ved å ta i bruk ei nød-lov ("Emergency Act") frå 1988, for første gang. Lova set til side vanlege demokratiske prinsipp og gir styresmaktene vide fullmakter utan å gå gjennom domsapparatet. Ordlyden i lova tyder på at den berre skal brukast i krigs- eller krigsliknande tilstandar, så det er ganske alvorleg at den blir brukt i ein fredeleg demonstrasjon som her. Og fredeleg er eit viktig stikkord her - aksjonane har vore fredelege, heilt utan valdsbruk, og det set unntakstilstanden i eit endå meir grelt lys. Blokkeringa har vore forstyrrande, særleg i Ottawa by, for all del, men som sagt ei fredeleg markering.</p><p><b>Innsamlingsaksjonar og frysing av midlar<br /></b>Det vart raskt sett i gang innsamlingsaksjonar til lastebilsjåførane, og plattformer som GoFundMe og andre samla inn 8-10 mill. dollar kvar. Med nød-lova i hand vart desse midlane stoppa og fryst - lett når det er snakk om sentraliserte tenester som dette. Då var Bitcoin tilsynelatande redninga, og det vart sett i gang innsamling.</p><p><b>Bra for Bitcoin?<br /></b>Mange Bitcoin-tilhengjarar var raskt ute med å peika på at denne saka var den beste demonstrasjonen av bitcoin som sensurfrie pengar sidan innsamlinga til WikiLeaks i 2010. Det vart hevda at dette var den beste (ufrivillige) marknadsføringskampanjen for Bitcoin nokon sinne, og mange av dei ganske naive slagorda dukka opp ("Bitcoin er umuleg å stoppa", "Bitcoin er uunngåeleg" osv.).</p><p><b>Naive Bitcoin-tilhengjarar<br /></b>Det har vist seg å vera ein farleg naivitet, for styresmaktene hadde ikkje store problem med å svartelista bitcoin-adressene som vart brukte til innsamling. Det har effektivit sett søkelyset på Bitcoins framleis for svake personvern og motstandskraft mot sensur. Tilfellet bør vera eit kraftig varsku til alle i Bitcoin-miljøet om at personvern og motstandskraft mot sensur må setjast høgt på prioriteringslista over nye tiltak. Så må det også leggjast til at det er manglande rutinar og gode verktøy for bitcoin-brukarar heller enn grunnkonstruksjonen i Bitcoin som er hovudsaka her.</p><p>Dei ansvarlege for innsamling av bitcoin (og i nokre få tilfelle Litecoin, ether og monero) har på mange måtar dumma seg litt ut. Å annonsera ei fast bitcoin-adresse for innsamling, er ein dårleg idé. Å la adressa peika til ei vekslingsteneste er ein endå dårlegare idé. Jesse Powell, adm. dir. i Kraken, var så tydeleg som det går an å vera i ein twitter-kommentar på spørsmålet om Kraken ville levert ut opplysningar om kundane sine i ein slik situasjon: </p><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiq2xGbaWd9HFAqAljNahpvUW7uQ7MELyooweQ5aRFz25-1MYfHHOWwh1S04OI2fDc--BVq8OJOyUgtIJD1jmkNgSCVSpQI32Sam_xDKS_Hd9j2iUJpyInBHlflrQSE4U5NxGDP4zbRSRF6APRNK0vYXBuOTbxgo1CYPKla7LBF2S7jeOHoHMY=s598" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="280" data-original-width="598" height="188" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEiq2xGbaWd9HFAqAljNahpvUW7uQ7MELyooweQ5aRFz25-1MYfHHOWwh1S04OI2fDc--BVq8OJOyUgtIJD1jmkNgSCVSpQI32Sam_xDKS_Hd9j2iUJpyInBHlflrQSE4U5NxGDP4zbRSRF6APRNK0vYXBuOTbxgo1CYPKla7LBF2S7jeOHoHMY=w400-h188" width="400" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><br /></td></tr></tbody></table><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Både denne og andre ytringar på Twitter frå Jesse og Brian Armstrong frå Coinbase vart rapporterte til politiet (RCMP - Royal Canadian Mounted Police)! Det ser ikkje ut til å vera grenser for kva styresmaktene i Canada er villege til i denne konflikten.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Demokratiet på skråplanet<br /></b>Men det er ikkje berre Canada som er i ferd med å gå ned på det demokratiske skråplanet. Fleire andre land har forbode liknande demonstrasjonar. Pandemien har i sanning vist oss kor skjørt demokratiet er når det dreg seg til.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Det meste av media har oppført seg som lydige hundar for styresmaktene og formidla det synet styresmaktene ønskjer: Demonstrantane er rabiate vaksinemotstandarar som i stor grad er å finna på ytterste høgre fløy. Dessverre har ikkje media gjort den viktige jobben dei skal gjera - prøva å avdekka maktmisbruk. Å klistra "vaksinemotstand" og "høgrekrefter" til aksjonane er effektivt, men bør avslørast av media. Aksjonane handlar ikkje om vaksinemotstand, men om store inngrep i fridommen til enkeltmenneske, og at styresmaktene går altfor langt i kampen mot Covid. </div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Venstresida sviktar!</b><br />Det er spesielt skuffande, men ikkje overraskande, at venstresida blindt går med på styresmaktene sine forklaringar og sviktar ekte arbeidaropprør, arbeidarar dei elles snakkar veldig varmt om. Det er rett og slett eit svik, og mange bør gå i seg sjølve og stilla spørsmål ved korleis dei har kunna ta parti for styremaktene mot arbeidarane. I lesarinnlegget "Folkeopprør mot tvang" i Klassekampen 12. februar i år stiller Kari Elisabet Svare dette spørsmålet (dessverre bak betalingsmur). Eg håpar innlegget hennar skaper diskusjon og refleksjon.</div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;"><b>Beste praksis for personvern i Bitcoin</b></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">Beste praksis for sikre bitcoin-overføringar får bli ein eigen post, denne vart lang nok.</div><br /><p><br /></p><p><br /></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-71074162035757942512022-02-10T11:22:00.000+01:002022-02-10T11:22:07.938+01:00Bøker i 2021<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhhZpx8nXNGKFIAO67u3_8FmNYGB27i5eHDpLyiE5Ei_CAA6mmJtbceljWbzIOgFQynH-NPbPNrzVAuN8efqkyJH-FDCh8OuvEx7prGtVnxRBB8KSPyTbeWiJZ57L_HaSexczCb8y17u9_44OtFQ7u3Ptb_4MXFcfZQO3oityfTIBRr-KTObl0=s464" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img alt="Tvillingenes dagbok" border="0" data-original-height="464" data-original-width="299" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhhZpx8nXNGKFIAO67u3_8FmNYGB27i5eHDpLyiE5Ei_CAA6mmJtbceljWbzIOgFQynH-NPbPNrzVAuN8efqkyJH-FDCh8OuvEx7prGtVnxRBB8KSPyTbeWiJZ57L_HaSexczCb8y17u9_44OtFQ7u3Ptb_4MXFcfZQO3oityfTIBRr-KTObl0=w206-h320" title=""Tvillingenes dagbok" - kanskje den boka som gjorde mest inntrykk i fjor" width="206" /></a></div>Langt nede i kaninholet med Bitcoin og kryptovaluta nærmast døgnet rundt, er det viktig av og til å stikka hovudet over kanten og sjå at det også finst andre ting. Bøker er viktige på mange måtar, ikkje minst for å unngå ekkokammer og for å få utvida horisonten og danninga.<p></p><p>Her er bøker eg har lese det siste året:</p><p></p><p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ingvild Rishøi:
«Stargate»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Lena Lindgren: «EKKO
– Et essay om algoritmer og begjær»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Saifedean
Ammous: «The Bitcoin Standard”<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Maren Uthaug: «Der
det finst fuglar»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Isabelle Allende: «Åndenes hus»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Mary McCarthy: «Gruppen»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Alex Michaelides: «Den tause pasienten»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Agota Kristof: «Den tredje løgnen»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Maren Uthaug: «Ein lykkeleg slutt»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Joseph Roth: «Den falske vekten»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Isabelle Allende: «Etter vinteren»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Marie Aubert: «Kan jeg bli med deg hjem»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Agota Kristof: «Beviset»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Agota Kristof: «Tvillingenes dagbok»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Carlo Rovelli: «Tid»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Amanda Svensson: «Et system så storslått
at man blendes»<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Khaled Khalifa: «Døden er et slit»<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-30711674101606167652022-02-05T19:00:00.006+01:002022-02-05T22:29:18.091+01:00When Money Dies<p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjrC8T77knV5_M_LF1rcG9EUaBiYnTQQMB5ymnncsK23TRduy4rLNWdwjwEHuiDDokwe5HHIfPbKero5WsVIUY_mUsqbyZoh_0LeZxHld0qs5PWL-NUsLTuVZoMLvtTz5SJHRQGleWnTAHV6o4oLwn7bwjeuq4a6SO9bfCd6NoZWjWBIHEPQ0Q=s349" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="349" data-original-width="231" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEjrC8T77knV5_M_LF1rcG9EUaBiYnTQQMB5ymnncsK23TRduy4rLNWdwjwEHuiDDokwe5HHIfPbKero5WsVIUY_mUsqbyZoh_0LeZxHld0qs5PWL-NUsLTuVZoMLvtTz5SJHRQGleWnTAHV6o4oLwn7bwjeuq4a6SO9bfCd6NoZWjWBIHEPQ0Q=s320" width="212" /></a></div>"<a href="https://www.amazon.co.uk/Adam-Fergusson-When-Money-Dies/dp/B00NBCR0B6/ref=sr_1_2?crid=2J5XW362RJKUZ&keywords=when+money+dies&qid=1644083904&sprefix=when+money+die%2Caps%2C334&sr=8-2" target="_blank">When Money Dies</a>" er historia om etterkrigstidas Weimar-republikk i Tyskland og den økonomiske kollapsen som følgje av hyperinflasjon. Det er den britiske, konservative politikaren Adam Fergusson som har skrive boka, så tidleg som i 1975. Finanskrisa aktualiserte boka og den vart gitt ut på ny i 2010 og er nærmast å rekna som ein klassikar.<p></p><p>Historia Fergusson fortel er langt meir enn ei historie om økonomisk og valutamessig undergang; det er ei bok om korleis den økonomiske undergangen øydelegg heile samfunnet, og det viktigaste av alt: Tillit! Den øydelegg både tilliten til styresmaktene, som er det første som forsvinn, men det verkeleg alvorlege er når tillit mellom medmenneske forsvinn. Resultatet blir eit brutalt samfunn med grobotn for brutale regime.</p><p>Krigstapet og den enorme krigserstatninga Tyskland vart dømde til å betala, blir ofte trekt fram som den einaste forklaringa på den økonomiske kapitulasjonen i åra 1919-1924. Men inflasjonen starta før, og var ganske høg under heile krigen, om enn ikkje så dramatisk som i åra 1921-1923.</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhHo9tQF5g3rYD84j5aXC582NjTp0CBIF9r114E2N6hEKh8xtdk-NN3DFHHkqa9HH1RuSDjHlghFt0LmcK7J2kQM1Vy7ORpnd_oS6PLmvmC_rx47ZdKHvV-OCtAFyGGhsdyEz2jyO8NCwjO6eStbBSgm8-1CMclNS7ZXcCCEvdMm1621jLUDdQ=s257" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="257" data-original-width="220" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEhHo9tQF5g3rYD84j5aXC582NjTp0CBIF9r114E2N6hEKh8xtdk-NN3DFHHkqa9HH1RuSDjHlghFt0LmcK7J2kQM1Vy7ORpnd_oS6PLmvmC_rx47ZdKHvV-OCtAFyGGhsdyEz2jyO8NCwjO6eStbBSgm8-1CMclNS7ZXcCCEvdMm1621jLUDdQ=w274-h320" width="274" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Kjelde: Wikipedia</span></td></tr></tbody></table><p><b>Ikkje berre </b><u style="font-weight: bold;">ei</u><b> årsak<br /></b>Årsakene til den katastrofale utviklinga er mange, og sjølvsagt utgjer krigen og krigserstatninga ein viktig del. Men det vart gjort mange feil i tillegg, og mellom dei mest synlege var den totalt forfeila valutapolitikken til Reichsbank (sentralbanken). Både sjefen for Reichsbank, dr. Rudolf Havenstein, og heile det politiske etablissementet var fast overtydde om at det ikkje var den tyske marken som fall i verdi, men nasjonane rundt Tyskland som styrka sine valutaer! Det høyrest vanvittig ut, men det var den offisielle forklaringa, og dei fleste trudde på den langt inn i hyperinflasjonen.</p><p><b>President Havenstein</b><br />Havenstein hadde <b>ei</b> oppgåve: forsyna bankane med nok valuta, uansett om det utvikla seg til karikerte situasjonar der verdien av ein pengeseddel vart redusert i det øyeblikket du fekk den i handa. Det betydde at pengane brann i hendene på folk, og dei måtte kvitta seg med dei fortast råd. Det vart ein enorm omløpshastigheit på sedlane, og karusellen gjekk berre fortare og fortare.</p><p><b>Også Austerrike og Ungarn<br /></b>Det er hyperinflasjonen i Tyskland som har fått mest merksemd, og det er mindre kjent at både Austerrike og Ungarn gjekk gjennom mykje av den same utviklinga, og låg jamvel framfor Tyskland tidsmessig. Austerrike var i praksis konkurs då dei klarte å få særleg Storbritannia og Frankrike med på eit naudlån som stabiliserte den austerrikske krona. Lånet vart gitt med tøffe krav, ikkje ulikt det Hellas opplevde etter finanskrisa, men den beiske medisinen verka. Krona stabiliserte seg ganske raskt, og interessant nok før pengetrykkinga stoppa opp. Det viser at (hyper-)inflasjon også har ei betydeleg psykologisk side; viss du trur pengane får redusert verdi, handlar du deretter og er med på å driva inflasjonen opp. Men det motsette er også tilfelle.</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgnjsjmsEqqq7EjEUl-SstRZVYAX6usKwpANaLr3GxwDO0FiO0Il5F3rblvsf2A0OVQD1KtjglcXC7lYHzuqLqjx6KEHBgzJwCG9peTA4Axx_Swgzx42NmLpCoIW4wX0hb6IO78SbIwTrNeeU8Vy6K537Z_v48FD5_dKSbRsE0qBUWSI4v6mMk=s200" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Dr. Rudolf Havenstein" border="0" data-original-height="200" data-original-width="150" height="200" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEgnjsjmsEqqq7EjEUl-SstRZVYAX6usKwpANaLr3GxwDO0FiO0Il5F3rblvsf2A0OVQD1KtjglcXC7lYHzuqLqjx6KEHBgzJwCG9peTA4Axx_Swgzx42NmLpCoIW4wX0hb6IO78SbIwTrNeeU8Vy6K537Z_v48FD5_dKSbRsE0qBUWSI4v6mMk=w150-h200" title="Dr. Rudolf Havenstein" width="150" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dr. Rudolf Havenstein <br />(Wikipedia)</span></td></tr></tbody></table><p></p><p><b>Mellom kommunisme og fascisme<br /></b>Ein viktig grunn til at Austerrike vart redda, var frykta for at enten Italias fascistregime skulle få større innflytelse, eller at russisk kommunisme skulle gjera det. Plassert mellom kommunisme og facisme, fann Storbritannia og Frankrike (+ USA) det best å prøva å redda landet frå begge dei ekstreme regima. Men stabiliseringa hadde sin pris: det vart massearbeidsløyse og kanskje endå tøffare tider.</p><p>Det same skjedde i Tyskland, men med eit par års etterslep. Då hadde Frankrike teke kontroll over Ruhrområdet fordi Tyskland ikkje betalte krigserstatninga. Industrien i Ruhrområdet var det som heldt Tyskland i live, og utan verdiskaping der, stoppa det heilt opp. I tillegg gjennomførte Tyskland ein passiv motstandskamp, <i>Ruhrkampf</i>, som i tillegg kosta dyrt.</p><p>Havenstein var uråd å avsetja, det minner om den uavhengige sentralbanken som er diskutert mykje her til lands i desse dagar. Den einaste måten å erstatta han på, var å venta til han døydde på post, og det var det som også skjedde 20. november 1923. Men rett før det, hadde Rentenbank vorte oppretta som eit forsøk på å etablera ein stabil valuta særleg retta mot bøndene. Det var store problem med forsyning av landbruksvarer fordi bøndene ikkje ville ta i mot betaling med den vanlege valutaen. I staden sat dei på store lager medan folk i byane sleit meir og meir med å få tak i mat. Import var utelukka sidan Tyskland knapt hadde valutareservar å ta av.</p><table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: left;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi81GLpV6d6OH_6kGO61QvfmO7XnaNKCbVuwt6Flkt_BmoKEq__KC5ClkylTc3boXKM5cnk-jKGbrqjVwsguYA2pkBQBrtFOdoue3Rj03amFDSLvdCrkxdhKWU9FTw1SFumA1tWAbfoDoK5Oe4bamLqerhwwNgne04ECACgtglG8JpRXRs6pCs=s306" style="clear: left; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto;"><img alt="Dr. Hjalmar Schacht" border="0" data-original-height="306" data-original-width="220" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi81GLpV6d6OH_6kGO61QvfmO7XnaNKCbVuwt6Flkt_BmoKEq__KC5ClkylTc3boXKM5cnk-jKGbrqjVwsguYA2pkBQBrtFOdoue3Rj03amFDSLvdCrkxdhKWU9FTw1SFumA1tWAbfoDoK5Oe4bamLqerhwwNgne04ECACgtglG8JpRXRs6pCs=s16000" title="Dr. Hjalmar Schacht" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-size: x-small;">Dr. Hjalmar Schacht<br />(Wikipedia)</span></td></tr></tbody></table><p><b>Hjalmar Schacht og Rentenbank<br /></b>Bøndene kunne ikkje klandrast; det var ikkje rart dei motsette seg å ta i mot verdilause pengar. Situasjonen var uhaldbar, og mange stader vart det plyndring og øydelegging av gardar der både husdyr og avling rauk med. Rentenbank hadde sikkerheit frå mellom anna industrien og etablerte valutaen <i>Rentenmark</i> som i motsetnad til annan tysk mark skulle halda verdien og ikkje bli utvatna. Det var ikkje ei permanent løysing, men ei naudløysing for særleg å få landbruksvarer ut til folket.</p><p>Dr. Hjalmar Schacht vart etter kvart sentral i omstruktureringa som tvinga seg fram då hyperinflasjonen tok livet av den tyske marken. Han var sentral i etableringa av Rentenbank og Han overtok som sentralbanksjef etter Havenstein og fekk den tøffe jobben med å føra Tyskland gjernnom skjerselden til eit nytt og stabilt valutasystem. For det var heilt klart: overgangen var på ingen måte enkel. Det vart verre, mykje verre, før det vart betre. Det første og mest synlege resultatet av innstramming av den økonomiske politikken, var akutt arbeidsløyse. Arbeidsløysa var nesten null då pengetrykkinga gjekk på høggir, men det var jo i realiteten berre ein kamuflasje. Med brutal innstramming av finanspolitikken kom også realitetane til syne i form av enorm arbeidsløyse. Det skapte igjen grobotn for radikale krefter og var på mange måtar opptakten til nazistane si overtaking. </p><p><b>Boka dessverre aktuell også i dag<br /></b>Boka fekk ein renessanse etter finanskrisa og er dessverre endå meir aktuell i desse dagar med stadig stigande inflasjon. Bakgrunnen er sjølvsagt den enorme pengetrykkinga i kjølvatnet av pandemien, kombinert med ekspansiv finanspolitikk. Som makroøkonom Lyn Alden forklarer så godt, er det først når pengetrykking blir kombinert med stigande budsjettunderskot inflasjonen aukar. <a href="https://kryptografen.no/meninger/bitcoin-vern-inflasjon/" target="_blank">I denne artikkelen i Kryptografen </a>forklarer eg det, med temaet Bitcoin som vern ("hedge") mot inflasjon som hovudsak.</p><p>Sjølv om det neppe er fare for hyperinflasjon i vår del av verda, viser boka at når det først begynner å gå galt, aksellererer det fort og det blir svært vanskeleg å stoppa. Sentralbankane har i dag ei vanskeleg oppgåve; dei må prøva å bremsa inflasjonen ved å setja opp renta. Men viss dei gjer alvor av å setja opp renta så mykje som dei burde, risikerer dei at gjeldsbobla sprekk, med katastrofalt resultat. Det blir "damned if you do, damned if you don't". Difor er det mange som trur at sentralbankane først og fremst er tøffe i kjeften og at dei faktisk ikkje torer å gjera alvor av rentehevingane dei har annonsert.</p><p><br /></p><p><br /></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-19313663.post-2986508977295291382022-02-01T11:26:00.008+01:002022-02-01T11:30:09.729+01:00Stærke påstandar på svakt grunnlag<p>Spaltist Bjørn Stærk tok for seg Bitcoin i eit innlegg i Morgenbladet 25. januar. Under overskrifta "<a href="https://www.morgenbladet.no/ideer/2022/01/25/sjansen-for-a-bli-rik-pa-bitcoin-er-like-stor-som-a-overleve-daglige-runder-med-russisk-rulett/" target="_blank">Sjansen for å bli rik på bitcoin er like stor som å overleve daglige runder med russisk rulett</a>" raljerte han med Bitcoin og demonstrerte etter mitt syn eit kunnskapsløyse av dimensjonar. Det var difor naturleg å svara på dei mange feilaktige påstandane. Lesarinnlegget mitt er dessverre bak Morgenbladet sin betalingsmur, så eg gjengir det her.</p><p>Faksimile av Bjørn Stærks spalte:</p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi1TH65bRkR4zSBrUvGoNyX6YMiewcCZPD-CNSsZACWdtycSmfGxjqqlP1gqEyTe1x2cbY8xO8RyPvUxmw44Ip3Bc2maNUiQPAvdh6J3Jyw6GGmxH4yZ7XIynhwlkus4iVxorJjigBooMr5tUVxrYu24C47rdA_Raql3tArqCfoP6T_pGfYR-c=s1070" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1070" data-original-width="796" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/a/AVvXsEi1TH65bRkR4zSBrUvGoNyX6YMiewcCZPD-CNSsZACWdtycSmfGxjqqlP1gqEyTe1x2cbY8xO8RyPvUxmw44Ip3Bc2maNUiQPAvdh6J3Jyw6GGmxH4yZ7XIynhwlkus4iVxorJjigBooMr5tUVxrYu24C47rdA_Raql3tArqCfoP6T_pGfYR-c=w298-h400" width="298" /></a></div><br /><p><br /></p><p><br /></p><p></p><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></h2><div><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></div><div><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;"><br /></span></div><h2 style="text-align: left;"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Stærke påstandar på
svakt grunnlag</span></h2>
<p class="MsoNormal"><i><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking <o:p></o:p></span></i></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Ofte er det dei som
har sett seg minst inn i ei sak som kjem med dei sterkast uttalane. Slik ser
det også ut til å vera med Bjørn Stærk. Raljeringa med Bitcoin i Morgenbladet
25. januar i artikkelen «Sjansen for å bli rik på bitcoin er like stor som å
overleve daglige runder med russisk rulett» er vanskeleg å ta på alvor.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Bitcoin er den
største digitale innovasjonen sidan Internett, og mykje tyder på at den til
liks med Internett og andre store innovasjonar, vil gå gjennom dei velkjende fasane
Mahatma Gandhi skisserte:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 18pt;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">“First they ignore you, then they laugh at you,
then they fight you, then you win.”<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Bitcoin
vart først ignorert, så latterleggjort (haha, Bitcoin er håplaust tregt samanlikna
med Visa), så er det fasen med intens motarbeiding som me er inne i no, og til
slutt truleg opplagt for dei fleste at dette var ein både nødvendig og svært
nyttig innovasjon.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Internett var ein
frigjerande teknologi som gav stort håp for menneskeheita. Etter 30 år med
kommersielt Internett er det tydeleg for dei fleste at me har vorte digitale
leiglendingar. Bitcoin har gitt oss tilbake trua på at me kan ta kontroll over
vårt eige digitale liv, i første rekkje det økonomiske og finansielle. Andre
blokkjedesystem rettar seg mot andre digitale utfordringar, men felles for den
revolusjonen Bitcoin starta, er å gå tilbake til dei desentrale røtene
Internett opphaveleg var bygt på. Men med eit viktig tillegg: Pengar er også
integrerte i dette prosjektet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Silicon
Valley-gründer Naval Ravikant er truleg den som har definert Bitcoin best:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">«<span style="color: #191919;">Bitcoin is a tool for freeing humanity from
oligarchs and tyrants, dressed up as a <br />
get-rich-quick scheme.»<o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Å bli rik i
ein fart, trekkjer nok mange til Bitcoin, men mange av desse oppdagar at det er
kvalitetar og potensial i Bitcoin som langt overstig den økonomiske sida.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Av dei
mange feilaktige påstandane i Stærks artikkel er det kanskje tittelen som skurrar
mest. Den er sikkert meint å vera morsom, men blir ganske platt når ein ser på
verdistiginga til bitcoin i heile den 13-årige perioden. Det er sjølvsagt ingen
garanti for at det vil halda fram slik, men den historiske økonomiske
utviklinga er udiskutabel.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Nokre andre
utsegn som er verdt å kommentera:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">«En spennende, men mindre viktig, del av forklaringen er at databasen er en åpen, distribuert blokkjede,...»</p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Mindre viktig??
Desentralitet og distribusjon er Bitcoins <i>raison d’être</i>. Bitcoin
innførte eit sjølvkontrollerande nettverk der verdioverføringar kan skje utan
mellomledd. Du har full kontroll med eigne verdiar og ingen kan ta dei frå deg.
Du kan kryssa landegrenser med nøkkelen til verdiane bokstavleg tala i hovudet.
Ikkje rart at Hongkong, Venezuela, Kviterussland, Nigeria, for å nemna nokre
få, er stader der bruken av bitcoin har auka særleg mykje.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">«energiforbruket er så stort at det truer både klimaet og energipolitikken..»</p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Ja, energiforbruket er stort, men det
truar verken klimaet eller energipolitikken. La oss gjera nokre samanlikningar:
Utvinning av gull krev dobbelt så mykje energi som Bitcoin og står for om lag
tre ganger så store utslepp av klimagassar. </span><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Miljøbelastninga er i tillegg enorm (gruveavfall, kvikksølv i
grunnvatnet ++). Merkeleg nok er det ikkje kampanjar for å få slutt på
gullgraving, for me har jo eigentleg ikkje bruk for gull, har me? Energibruken
til luftkjøling (air conditioning) krev i følgje US Departement of Energy 6 %
av total energiproduksjon i USA. Omrekna blir det 240 kWt i året, om lag det
doble av Bitcoins forbruk. Også <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>tørketromlar står for ein årleg energibruk som
overgår Bitcoin-forbruket. Ingen har skrive harmdirrande om at folk kan hengja
opp kleda og på den måten spara klimaet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;"><span lang="NO-BOK" style="color: #191919; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;">«Bitcoinkursen
er så ustabil at du må være gal for å bruke det til å lagre eller måle
verdier.»</span><span lang="NO-BOK" style="mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-theme-font: minor-latin;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Lagring og måling av
verdiar er to vidt forskjellige funksjonar pengar kan ha. Du kan ikkje slå dei
saman slik Bjørn Stærk gjer her, og viser dermed ein mangel på elementær pengeøkonomisk
forståing. Når det gjeld bitcoin som verdilagring, viser verdistiginga dei
siste 10 åra at dei som har investert, <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>heller
har vore smarte.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="margin-left: 35.4pt;">«El Salvadors eksperiment er mislykket.»</p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">El Salvador innførte bitcoin som lovleg
betalingsmiddel i september i fjor og alt no kan Bjørn Stærk utan vidare slå
fast at det har vore mislykka. Utsegna illustrerer godt mangelen på seriøsitet i
heile artikkelen.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK">Heldigvis er det mange som er langt meir
nysgjerrige på Bitcoin og kryptovaluta enn Bjørn Stærk. </span><span style="mso-ansi-language: NO-NYN;">Eg underviser i emnet på Høgskulen på
Vestlandet og i dette vårsemesteret tilbyr me eit kurs i samarbeid med
Finansforbundet. Finansforbundet annonserte kurset i nyheitsbrevet sitt 26.
januar, og etter ein <b>halv time</b> hadde <b>125</b> meldt interesse for å
delta. Eg kan sikkert ordna ein plass til Bjørn Stærk også, sjølv om kurset
eigentleg ser ut til å bli overfylt.<o:p></o:p></span></p><br /><p></p>Svein Øhttp://www.blogger.com/profile/12597512401374650610noreply@blogger.com0