The World Is Flat (III)

Eg har nemnt denne boka eit par ganger før, som tittelen indikerer. Journalist Thomas L. Friedman i New York Times er forfattar og eg kan med ein gang seia at eg likte boka.Tittelen viser til nedbygginga av barrierer, særleg på IT-området, og det som kan gå under namnet globalisering.

Det som gjer boka bra er at Friedman er god til å fortelja historiar som underbyggjer påstandane hans. Han har også snakka med mange nøkkelpersonar og har ei imponerande breidde i kjeldematerialet sitt.

I litt negativ retning vil eg seia at Friedman er, som amerikanarar flest, veldig oppteken av at det USA gjer er det rette, og då tenkjer eg mest på liberalisering, frihandel osv. Det er svært få, om nokon, motførestillingar til frihandel i denne boka, så dei som er allergiske mot det må rekna med å bli provoserte. Ein annan ting er at dei historiske analysane Friedman gjer, kanskje er vel enkle av og til.

Endeleg må eg ta opp overvurderinga av Netscape og nedvurderinga av Internett og særleg World Wide Web. Her ser det ut til at "not invented here" slår inn for fullt. At Netscape skal vurderast som mykje viktigare enn oppfinninga av WWW har eg store problem med, for å seia det mildt!

Friedman reknar opp 10 årsaker til ei flatare verd (meir samankopla, nedbygde hindringar):

1. Rivinga av Berlin-muren
2. Introduksjonen av Netscape på børsen (!)
3. Work Flow Software (litt upresist av Friedman, han tenkjer her på XML/SOAP osv.)
4. Open Source (som bevegelse med styrke)
5. Outsourcing (flytting av oppgåver, særleg IT-relaterte, ofte til andre land)
6. Offshoring (flytting av heile produksjonen ut av landet)
7. Supply-Chaining (logistikk ved hjelp av IT; WalMart og Dell som eksempel)
8. Insourcing (den andre sida av outsourcing; UPS brukt som eksempel)
9. In-forming (søkemotorar særleg)
10. The stereoids (alle utstyrstrendar som forsterkar globalisering (iPod, Skype, mobiltlf.++)

Som trussel mot globaliseringa ("flattening of the world") nemner Friedman særleg dei nye terrornettverka og islamistiske tendensar generelt. Han prøver å analyser kvifor islamistiske (islamo-leninism) tendensar står så sterkt og kvifor det er her terrornettverka rekrutterer. Han viser at muslimar generelt, og arabarar spesielt, fell langt bak i den utviklinga som skjer no i globaliseringa sitt namn. Han meiner audmjuking er ei hovudforklaring på reaksjonane i mange muslimske land, og den seinaste støyen rundt Muhammed-karikaturane forsterkar denne forklaringa. Han trekker også fram det interessante med India, som har verdas nest største muslimske hop, og viser at India sin demokratiske tradisjon og opnare samfunn ikkje gjev grobotn for denne type ekstremisme. Så langt har ingen indisk muslim vorte knytt til terrornettverka.

Til slutt gjer Friedman eit poeng av 11/9 og 9/11. 11/9 er dagen for rivinga av Berlinmuren og 9/11 er som me veit datoen for angrepet på World Trade Center. Han er kritisk til måten Bush-administrasjonen har handtert situasjonen på og meiner dei har snikinnført alvorlege innstrammingar i vanlege folks privatliv. Han meiner også at USA gjer seg sjølv ei bjørneteneste ved å prøva å gjera 9/11 til eit samlande begrep. "Det er ikkje 9/11 USA skal hugsast for, men 4th of July".

Som sagt ei lesverdig bok, men på amerikansk vis er det dårleg med magamålet: 470 sider må han ha for å bli ferdig!