Tittelen krev kanskje litt forklaring. Jared M. Spool, kjend ekspert på brukargrensesnitt og leiar av bedrifta User Interface Engineering, drøftar trenden med lenkerike startsider. I staden for ei minimalistisk tilnærming på startsida, som har vore strategi hos mange, bør ein løfta fram mest muleg. Dette er i essens ei portaltilnærming.
JMS brukar metaforen å leita etter koppar og glas på eit framandt kjøken. Det er ein god metafor. Ytre sett er alle kjøken nokså like; det er skuffer og det er skåp. Men der vi kjenner innhaldet i kvar skuffe og kvart skåp heime, står vi bom fast når vi kjem inn på framande kjøken. Nettsider kan oppfattast på same måte - det er ofte vanskeleg å gjetta seg til kva som ligg bak nokre enkle lenker på startsida.
Det er her glasdørene kjem inn: Dersom kjøkeskåpa (og forsåvidt skuffene) var utstyrte med glasdører, ville det sjølvsagt ikkje vera noko problem å finna innhaldet. Parallellen til glasdører er ein lenkerik startside. Innafor rimelege grenser er det lurt å løfta fram innhaldet og gjera det synleg gjennom godt formulerte lenker på startsida. Kva som er 'godt formulerte lenker' er eit tema i seg sjølv.
I mitt forrige liv og forrige blogg - spalta "Gode tenester" på www.norge.no - skreiv eg om Trondheim kommune sine dåverande nettsider der startsida var forma etter "less is more". Eg står framleis inne for det som står der, men det må nok nyanserast. Med argumentasjon for lenkerike startsider, er det plutseleg "more is more" som gjeld.
Essensialisme står ofte for fall. Prinsipper løsrevet fra kontekst kan selvsagt være interessante som grunnlag for analysemodeller (og ikke minst som utganspunkt for konsulentenes og PR-byråenes verktøykonstruksjon), men gir de egentlig noen innsikt?
SvarSlettSpørsmålet om 'få eller mange lenker' kan ikke stilles løsrevet fra hverken situasjons- eller kulturkontekst. Det som er riktig for noen nettsider er ikke nødvendivis riktig for alle. Spørsmål som 'hva skjer, og 'hvem deltar' med 'hvilket kommunikativt formål' er viktigere enn 'få eller mange'lenker.
Hvorvidt glassdør-metaforen er holdbar kan diskuteres. Vi kan begge se en sylskarp kniv i kjøkkenskapet ditt med glassdør, men hva slags meningskaping skjer? for og hos deg? og for og hos meg? Kan lenken som tegn bli entydig? Semiotikerne har lenge påpekt at en lenke alltid har en dobbeltkarakter: Som lenke er den er et tegn med en referensiell funksjon og viser til noe annet, som ord/bilde er den et tegn i seg selv med sin egen denotasjon og sine mange og forskjellige konnotasjoner. Utfordringen er neppe 'få eller mange lenker', men å være seg bevist hvordan meningsskaping skjer og hvilket kommunikativt formål bruken av nettstedet og den enkelte lenken kan ha for både adressat og adressent. Den viktigste utfordringen ligger i det du selv peker på når du stiller spørsmålet: "Kva som er godt formulerte lenker".
Enig i det Egil skriver. For meg blir dette et spørsmål om balanse. Dersom prinsippet blir "jo mer, jo bedre" kan man jo ha alt på startsiden og ha en portal med bare én side. Jeg tror ikke svaret ligger i noen av endene i skalaen.
SvarSlettJeg synes mange sider blir uoversiktlige nettopp fordi man insisterer på at likt og ulikt skal "løftes fram". Å "løfte fram" må jo bety å fremheve noe fremfor andre ting, men da må det jo nødvendigvis være noe som ikke løftes frem, men blir liggende igjen. Igjen handler det om balanse, etter min mening.
Jeg er vel heller ikke spesielt glad i den kjøleskapsmetaforen. Den skjuler fullstendig det at det er snakk om en glidende overgang her. Det høres ut som om man enten har glassdør eller vanlig hvit dør, og som at hvis man har glassdør kan man plutselig se alt som er i kjøleskapet. Det høres fint ut, men jeg synes vel egentlig ikke det fungerer.