Det enklaste er ofte det beste

Råd til leverandørar som køyrer demo av løysingar: Gjer det enkelt, ikkje fall for freistinga å visa "alt".

Utspørjing av leverandørar i samband med innkjøp av portalsystem (intra- og internett) i Førde kommune og samarbeidskommunar, har vist mykje interessant og mykje overraskande. Til det siste høyrer med at alle leverandørane i finalerunden ikkje hadde eksempel på administrasjonsbiletet for ein vanleg brukar, men berre for 'admin'.

På spørsmålet om korleis biletet ville sjå ut for ein vanleg brukar, vart det klossete (bort-)forklaring om at det og det menypunktet ikkje ville bli vist, og at det og det valet ikkje ville vera tilgjengeleg. Men ingen hadde altså ein brukar å visa dette på!

Hovudutfordringa for publiseringsdelen er jo sjølvsagt å få grensesnittet enkelt nok, ikkje at det er for få "bells & whistles".

Programvare-patentar? Nei takk!

Elektronisk forpost (EFF) tek i denne artikkelen opp problemet med patentar på programvare og den trusselen mot open kode det representerer.

Kva er Internett?

- spør Universitetsforlaget, og Gisle Hannemyr svarer. Boka er i serien "Hva er" og er eit initiativ frå forlaget der dei utfordrar sentrale fagfolk på viktige og vanskelege spørsmål. Slik sett kan boka lesast som ei innføring i emnet. For akkurat dette spørsmålet er Gisle H eit opplagt val, få kjenner nettet betre enn han her til lands.

For ein del vil dette vera kjent informasjon, men for mange vil det vera nyttige opplysningar og eit startpunkt for vidare utforsking. For det er kjeldene til GH som er ekstra nyttige.

Boka er som sagt ein heilt grei introduksjon til fenomenet Internett og gir gode ruter for vidare utforsking. Sjølv stiller eg meg stort sett heilt på linje med GH i synet på Internett og ikkje minst ønskt utvikling.

Eg har tidlegare kommentert patentutviklinga og avsluttar med å sitera GH i boka:

"Når det gjelder programvarepatenter, bør vi, gjennom våre folkevalgte, rett og slett sette foten ned og si at dette er noe samfunnet ikke er tjent med. Programvarepatenter bør ikke tillates, og den utflytningen vi har vært vitne til i patentsystemet de siste årene - ved at programvare-patenter maskert som "metodepatenter" har sluppet gjennom - må strammes inn. Klarer ikke patentvesenet å skikke seg, har det ikke livets rett."

Tiltredes!

Web'en 15 år!

Igjen ein forseinka gratulasjon, men likevel: Gratulerer med dei første 15 åra! Gratulasjonen må særleg gå til Tim Berners-Lee, som 6. august 1991 posta følgjande melding på nyheitsgruppa alt.hypertext:

From: Tim Berners-Lee - view profile
Date: Tues, Aug 6 1991 5:00 pm
Not yet rated

show options

In article <6...@cernvax.cern.ch> I promised to post a short summary of the WorldWideWeb project. Mail me with any queries.

WorldWideWeb - Executive Summary

The WWW project merges the techniques of information retrieval and hypertext to make an easy but powerful global information system.

The project started with the philosophy that much academic information should be freely available to anyone. It aims to allow information sharing within internationally dispersed teams, and the dissemination of information by support groups.

Reader view

The WWW world consists of documents, and links. Indexes are special documents which, rather than being read, may be searched. The result of such a search is another ("virtual") document containing links to the documents found. A simple protocol ("HTTP") is used to allow a browser program to request a keyword search by a remote information server.

Hypertekst var ikkje noko nytt, det nye TBL gjorde var å kopla hyperlenking med internett. Igjen ser vi at den viktigaste innovasjonen som regel skjer ved å byggja vidare på andre sitt arbeid og gjerne kombinera ulike arbeid. Tenk om hyperlenking hadde vore patentert! Tenk om internett-protokollane hadde vore patenterte! Desse spørsmåla meiner eg dei som ivrar for stadig meir patentering og kopivern bør stilla seg og prøva å gi gode svar på.

Her er heile meldinga TBL posta på alt.hypertext.

PC'en 25 år i dag!

Det er grunn til å feira litt ekstra i dag: PC'en er nemleg 25 år gammal; ein temmeleg høg alder i denne bransjen.

11. august 1981 lanserte IBM sin PC. Den endra det meste av utviklinga innan mikrodatamaskiner. Operativsystemet CP/M forsvann relativt fort ut til fordel for det nye MS-DOS som vart valt for IBM PC. At det samtidig var starten for Microsoft gjer ikkje milepålen mindre.

Det er grunn til å reflektera over IBM PC sin enorme suksess. Det er ingen tvil om at openheit var grunnen til suksessen. Ikkje open programvare, men open maskinvare. Grensesnittet var dokumentert frå første stunde og det var inga lisensiering for å ta teknologien i bruk. Sjølv om IBM var eit stort selskap også i 1981, var det ikkje sjølvsagt at deira debut i dette segmentet skulle bli vellykka.

Apple hadde slik sett minst like store sjansar til å lykkast, men valde som kjent den proprietære strategien. Det er verkeleg grunn til å minna om dette for framleis går diskusjonen høgt om patentering og framleis er dette god latin i næringslivet. Abelia er ikkje minst ivrige talsmenn for ein slik strategi. Så kva hadde skjedd dersom teknologien bak IBM PC hadde vorte patentert?

For meg er historia om PC'en framfor alt historia om den opne tankegangen sin suksess. Etter 25 år har Apple framleis berre 2-3 % av pc-marknaden.

Den første datamaskina eg kom i kontakt med i jobbsamanheng, var ein IBM PC med to floppystasjonar og ingen harddisk. Det var i 1984. The Times They Are A-Changin'.

Tulipan dot com

Eit anna essay i Peter Englunds Stillhetens historie handlar om den første kjende finansbobla som skjedde med handel med tulipanar i Nederland. Tulipanen kom til Nederland frå Sental-Asia; namnet kjem av det tyrkiske dulban, som tyder 'turban'.

At det vart Nederland som fekk æra av å vera vertsland for det første kjende finanskrakket, har bakgrunn i eit tidleg kapitalistisk system og ein sterk og uavhengig borgarstand utan tvangstrøyer som laug o.l. Tulipan-næringa var då også heilt ny i landet og slik sett var det fritt fram for alle.

Parallellane med seinare finansbobler er slåande, og det er umuleg å ikkje tenkja på dotcom-bølgja når ein les Englund:

"...I sliketider dukker det som sagt regelmessig opp forestillinger om at man er kommet inn i en ny æra, der alle gamle økonomiske tyngdelover på et eller annet vidunderlig vis er opphørt å gjelde. "Dette er noe helt nytt", nå har vi helt nye mekanismer: For tulipanløk kan jo for fanken forøke seg uten hjelp, og en digital kopi er jo identisk med den kopierte."

Dette er altså dotcom i året i åra 1636-1637. Velkommen etter! Av og til kan ein lura på om ein nokonsinne vil læra av historia. Englund meiner slike syklusar gjentek seg med rundt 20 års mellomrom; halveringstida for hukommelsen som han kallar det.

Ei anna viktig læresetning i denne samanhengen er frå Gordon Gekko i filmen Wall Street: "Greed works".