Eg analyserer resultata av Norge.no sine kvalitetsvurderingar frå 2004 til 2006 og ser mellom anna på utviklinga innafor området tilgjengelegheit (accessibility). Det er det einaste området der det er sett konkrete mål i eNorge-planen.I eNorge 2009 heiter det:
I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlige nettsteder oppfylle Norge.no’s kvalitetskriterier for tilgjengelighet.Resultatet av 2006-vurderinga var at berre 6 av 690 offentlege nettstader oppfylte krava til tilgjengelegheit. Det er mindre enn 1 % (0,87 % for å vera heilt nøyaktig). At dette talet skal stiga til over 80 i løpet av hausten er heilt urealistisk.
Det var forrige statsråd Morten A. Meyer som førte eNorge 2009 i pennen, men det blir noverande statsråd Heidi Grande Røys som får ansvaret for at måla blir oppfylte. Eg vil rå ho til å ta ein ny diskusjon om akkurat dette punktet. Eg trur kanskje målsetjinga var ei anna, men at formuleringa vart litt feil.
Dersom formuleringa hadde vore "offentlege nettstader skal oppfylla minst 80 % av krava til tilgjengelegheit", ville det vore muleg å nå målet. I 2006 var oppfyllingsgraden 69 % (67,3 % for kommunar/fylkeskommunar og 72,3 % for statlege etatar).
Poenget med ein ny diskusjon er ikkje å tilpassa måla etter nosituasjonen, men å setja søkjelys på kva som er viktig innafor dette området. Eg meiner ut frå eit praktisk og pragmatisk syn at det viktige må vera å få flest muleg til å oppfylla dei viktigaste krava for tilgjengelegheit. Så får det heller våga seg om nokre sider ved tilgjengelegheit er dårlegare dekka. Dei indikatorane som er vanskelegast å tilfredsstilla, er:
- hoppa over faste element og gå direkte til innhald (9 % oppfylte dette i 2006)
- korrekt bruk av rad- og kolonnetitlar i datatabellar (24 %)
- bruk av forklarande tekst (ALT-tekst) til grafiske element (53 %)
Av desse meiner eg den siste er den desidert viktigaste og at dei to andre er mindre alvorlege. Sjølvsagt skal ein ha høge ambisjonar på dette området, som regjeringa viser i eit nytt forslag, men det må på same tida ikkje bli for stort sprik mellom målsetjing og faktisk situasjon.
Enig med deg. Det er uoverkommelig å få alle offentlige nettsider til å tilfredsstille alle kravene til tilgjengelighet. Det er nok enklere for statlige enn for kommunale og fylkeskommunale nettsider. For eksempel har Trondheim kommune har en offisiell portal og et hav av prosjektsider, enhetssider, skolesider og asp-tjenester som gjør dette vanskelig å kontrollere. Hva er egentlig definisjonen på alle offentlige nettsider?
SvarSlett"Hva er egentlig definisjonen på alle offentlige nettsider?"
SvarSlettGodt spørsmål. Eg trur Norge.no må gå gjennom listene sine og prøva å gi litt klarare definisjonar på kva offentlege nettstader som blir plukka ut for vurdering.