Digital kulturformidling, dag 2

ABM-samlinga Digital kulturformidling i Førde held fram med dag 2.

Kulturminneåret 2009, Bjarnhild Samland, Fylkesarkivet
Det er 12 år sidan siste kulturminneår, og då var satsinga i Sogn og Fjordane Kulturhistorisk leksikon, eit arbeid som har fått mykje å seia i ettertid.

Det er Miljøverndep. og Kultur- og kyrkjedep. som styrer dette og har gitt ABM i oppdrag å setja arbeidet ut i praksis. Informasjon sentralt finst på www.kulturminneaaret2009.no.
Temaet er dagleglivets kulturminne, og Mosselukta er vel det som kanskje eksemplifiserer dette best. Det er eit forslag til kulturminne som har skapt ein del diskusjon.

Det er også eit uttrykk for at terskelen for kulturminne er låg, det er få avgrensingar og "alt" og "alle" er inkluderte. Også immatrielle kulturminne (dans, musikk osv.) er viktige.

Det er eit mål at kulturminna skal få varig verdi. Folk i fylket skal engasjerast til å delta i utveljing av kulturminne.

Digitalt fortalt er ei av satsingane i Kulturminneåret 2009. Det er ei teneste for å synleggjera spesielt interessante og relevante kulturformidlingar. Bjarnhild viser ei eigenprodusert video om Sognefjorden Challenge (fjordsymjing) kombinert med historia om strekking av straumkablar over Sognefjorden for mange tiår sidan. Artig video - sjekk den!

Folkets kulturminneløyper: Tilrettelagt for at folk flest skal kunna leggja inn kulturminne og kartfesta desse.

Sats på fotobevaring! Elin Østvik, Fylkesarkivet
Fylkesarkivet har arbeida systematisk med fotobevaring sidan 1986.
Den første søkbare fotbasen på nett kom i 1995.
I 2004 vart det teke i bruk nettbasert fotoregistrering.

Samla sett er 30 % av fotomaterialet til Fylkesarkivet digitalisert. Men negativsamlingar etter porofesjonelle fotografar ligg lagra på magasina og er ikkje digitaliserte. Ein stor del av samlinga (ca. 30 %) er utan informasjon, eller berre med eit minimum av informasjon.

Offentleg tilgang til fotomaterialet er sterkt avgrensa sidan digitaliseringsgraden er så låg.
Innlånt materiale er digitalisert i langt større grad enn deponert materiale.

Rapporten "Eksponert - Kulturhistorisk fotografi i Sogn og Fjordane" tek opp alt dette og kan tilrådast. Sjølvsagt mange flotte foto.

Spørsmål: Korleis kan arbeidet med fotobevaring og særleg digitalisering prioriterast høgre?
Det er utfordringar knytt til institusjonar utanfor fylket ("me er framleis eit lydrike under Bergen")
Teknisk kvalitet på ein del av det digitaliserte materialet er for dårleg og arbeidet må gjerast på nytt.
Mange spørsmål og stor interesse for dette temaet - tydeleg at dette er eit område som opptek mange. Det er også det området som publikum viser størst interesse for.

Kulturhistorisk leksikon og Digitalt fortalt i Møre og Romsdal, Jan Aakvik, Kulturnett Møre og Romsdal
Byggjer på Kulturhistorisk leksikon frå Sogn og Fjordane og har som målsetjing å bli like bra! Hadde ein trang start, men fekk etter kvart arbeidet i gang og med Digitalt fortalt frå ABM-utvikling vart det skikkeleg fart. Har hatt ei rekkje kurs med ABM-institusjonane og seinare ulike sogelag og det har skapt engasjement og artiklane har komme.

Grunnen til at arbeidet skaut fart etter Digitalt fortalt er den desentrale modellen med ein ansvarleg ved kvar institusjon rundt om. Det er enkelt å leggja inn informasjon. Informasjonen blir søkbar på tvers av alle fylke og det er enkelt å knyta informasjonen opp mot eigne nettstader.

Problemstillingar: Skal dei halda fram med å bruka DF eller skal dei bruka Kulturhistorisk leksikon? Kva med trafikk til eigne nettstader når dei brukar DF? Den går sjølvsagt ned. Trafikktal viser elles at det er kommunane og avisene som er dei viktigaste inngangane. Sjølv er Jan Aakvik klar på at trafikktal på eigne nettsider ikkje er viktig, men å gi publikum lett tilgang til informasjon uansett kor den er.

Creative Commons, Heather Broomfield, Innovasjon Norge
Heather er IP-rådgivar i Innovasjon Norge (Intellectual Property), og ho er eks-kollega sidan ho jobba ved Vestlandsforsking før Innovasjon Norge.

Gjenbruk av offentleg informasjon er viktig:
- utdanning
- tilgang for folk flest
- stimulering til innovasjon og nyskaping

Tradisjonell opphavsrett (copyright) gir eksklusive rettar og lisensiering er dermed vanskeleg. Det er ein slags "all or nothing at all". Lisensar blir dermed ofte lange, kronglete og nokså uforståelege.

Med web 2.0 og dagens utvikling på nettet passar ikkje det tradisjonelle opphavsrettsregimet. Larry Lessig var inspirert av GNU Public License og såg at det var behov for noko midt mellom tradisjonell opphavsrett og GPL.

Creative Commons er eit sett med 6 ulike lisenstypar. Norsk utgåve av CC ver. 3.0 vart klar sommaren 2008.

Det er framleis ein del vanskelege spørsmål: Kva med informasjon som ein ikkje har full eigarskap til? Det vil jo ofte vera tilfelle for Fylkesarkivet o.l. institusjonar.

Heather legg til etterpå:

Maybe put in something that because CC is easy to use and people can understand the licences. When new content is contributed to libraries, archives, museums etc. contributers should be encouraged to use CC licences. This is beneficial for all parties - first the contributer knows what rights they are in fact giving the receiver and the receiver knows exactly what they can do with their work. A content management system!

Levande kulturformidling på nett og mobil, Rune Vindenes, Gaia Studio
Formidlar kultur og opplevingar med levande bilete.
Med TV Askøy prøver dei å laga ein eigen tv-kanal i eit lokalsamfunn. Dei brukar verktøy som er fritt tilgjengelege på nettet, m.a. Flash-basert avspelar.

Har også laga fleire videoinnslag med basis frå Sogn og Fjordane.
Er i gang med utprøving av video for mobiltlf.-marknaden i samarbeid med Netcom.
Leverer også videoløysing med GPS-styring for automatisk guiding på turistbussar (minner veldig om "På veg", men er ikkje like mykje sanntid som den løysinga).

ABM-søknader for 2009
Presentasjon av ulike prosjektsøknader til ABM-utvikling.
Av spesiell interesse er Sogn folkemuseum/Reiselivsmuseet sitt prosjekt med reiselivshistorie digitalt fortalt. Det er eit prosjekt som skal gjera ABM-informasjon om reiselivet tilgjengeleg for reiselivssektoren. Idemessig ligg det tett opp til filosofien i EuropeanaLocal.

Planar for Kulturnett Sogn og Fjordane, Øystein Åsnes, ABM Sogn og Fjordane
Teknisk sett er nytt samsøk og nytt publiseringsverktøy planlagt. Verktøy er ikkje bestemt, men det må ha støtte for sosiale teknologiar, rss, web services og tilgjengelegheit (WAI).

Samsøk 3:
. søkemotorvennlege URL-ar
- skal bli enklare å djuplenka
- meir fleksibel skalering
- erstatta enkelt søk i kvar database
- muleg å kommentera innhaldet

Nytt og aktuelt - skal det vera like synleg og ta like stor plass?
"Kultur"-nett eller "ABM"-nett?
Meir fokus på tenester?

Spørsmål:
Er det samsøk når ikkje alt er søkbart? Får t.d. ikkje informasjon frå folkebiblioteka.
Korleis møta dei stigande forventningane blant folk flest? Det blir vanskeleg å gøyma seg bak forklaringar om manglande ressursar og høge krav til kvalitet før ting blir lagt ut på nettet. I stadig større grad vil tradisjonelle autoritetar, som ABM-sektoren, bli utfordra.

Musea ligg litt etter A-en og B-en i ABM. Trur det er musea sjølve som må ta ansvaret for det, fordi det digitale arbeidet har vorte nedprioritert til fordel for tradisjonelt museumsarbeid.