CIA og Kryptos

Mai-nummeret av Wired er via mysterium av ulike slag. Eit av dei fascinerande mysteria er Kryptos, ein skulptur som står utanfor CIA sitt hovudkvarter. Skulpturen vart laga av James Sanborn i samband med eit nybygg i 1988 og ferdigstilt i 1990. Sidan dette er inne på heilag grunn, så og seia, er ikkje skulpturen tilgjengeleg for andre enn CIA-tilsette.

Kopar-skulpturen er bølgjeforma og har bokstav-inskripsjonar i form av krypterte meldingar. Det er fire blokker med krypterte meldingar, og etter 20 år har ingen greidd å tyda all teksten. Det er begynt å gå CIA-folka, med fleire, på nervane og den godaste skulptøren har vorte både trua og skjelt ut av frustrerte kodeknekkjarar.

Sanborn visste ikkje mykje om kryptografi då han starta arbeidet med skulpturen. Han måtte difor få opplæring av ein nyleg pensjonert CIA-agent ekspert på kryptering. CIA-agenten lærte Sanborn om ulike krypteringsmetodar frå slutten av 1800-talet og fram til siste verdskrig. Læremeister Ed Sheidt rekna med at koden ville bli løyst innan relativt kort tid, men det skulle ta 8 år før dei tre første seksjonane var løyste.

Den siste kodeblokka er framleis ikkje løyst, snart 20 år etter. Det må seiast å vera eit ganske genialt stykke arbeid frå Sanborn si side. Ein hemmeleg (kryptos er gresk for gøymd) bodskap midt i CIA-hovudkvarteret, og som dei sjølve ikkje finn ut av.

MiniTV (del 2)

Del to av gjestebloggar Ingvar Tjøstheims blogg om miniTV (Foto: Cowon):

miniTV over mobilnettet kommer
miniTV over mobilnettet kommer
For teleoperatørene er det avgjørende at mobilnettet brukes og at det betales for tjenester og nedlasting av innhold. Aktørene i telekombransjen vil ikke sitte på gjerdet og overlate markedet for mobil TV til NMTV. Internettsurfing på mobil har økt sterkt de siste to årene. Multimedia fungerer også mye bedre på mobiltelefoner i dag, enn for et par år siden. Telekomselskapene har etablerte kundeforhold og betalingsløsninger som fungerer på mobil. De har også kunnskap om hvem som bruker mobilen til surfing og til multimedia forøvrig. På disse områdene har de et fortinn sammenliknet med mediebedriftene TV2 og MTG og de vil kunne utnytte dette i forbindelse med mobil TV. Fremdeles er det barrierer til det å surfe og laste ned videoer. Kanskje den viktigste grunnen er at dette oppleves som dyrt. Det å se miniTV vil neppe oppleves som dyrt. Ordet gratis brukes hyppig i tilknytning til miniTV. Det er selvsagt ikke gratis å sende TV programmer med DMB, men NMTV har valgt å sende TV programmene fritt til alle med en DMB mottaker. For seeren er det en engangsutgift knyttet til det man betaler for den håndholdte enheten med DMB. Deretter er det bare å slå på miniTVen.

Teleselskapene vil tilby TV programmer og TV innhold for mobiltelefoner, men det er miniTV som i denne fasen vil være lokomotivet i utviklingen av markedet for mobil TV. Dette vil også teleselskapene ha glede av og de vil i denne introduksjonsfasen følge utviklingen nøye.

miniTV fikk en god lansering
miniTV fikk som forventet en god del oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen den 15. mai. Kommentarene og nyhetsoppslagene er i all hovedsak positive. Det er også testene av miniTV. Det kommer nå en fase hvor alt ikke kommer til å fungere optimalt. Det vil være slik at seere opplever at bildet fryser. Bildekvaliteten og lyden vil noen ganger oppleves som dårlig. Forklaringen kan ofte være enkle; seeren er i en tunnel eller et omradet hvor dekningen er dårlig. Dette vil virke negativt inn på hvor fornøyd en seeren er. Andre vil ha en positiv opplevelse, og de vil fortelle andre at de er fornøyde. Anbefalinger og positive omtale i media vil virke positivt på etterspørsel etter miniTV.

Internasjonal forskning om mobil TV
Mobilt TV betyr at man kan ta med seg TV’en, den er blitt bærbar. Dette er i seg selv ikke nytt – mange ser TV bærbare PC’er. Selv om hovedgrunnen til at man kjøper en miniTV ikke vil være å se miniTV hjemme kommer miniTV’n også til å brukes i hjemmet ved siden av flatskjermen og PC’en. Flere studier peker på dette forholdet. Noe av de mest interessante med mobil TV dreier seg om sted og situasjon. I en belgisk studie ble brukere av mobil TV fulgt i en 18 måneders periode. Et av de interessante funnene er at referansepunktet til brukerne endret seg over tid. Etter en del tids bruk var det ikke lenger den vanlig TV skjermen som var referansepunktet. Bruken av mobil TV hadde tilpasset seg skjermstørrelse og andre aspektet ved mobil TV som for eksempel at TV ofte må holdes i hånden. Seeren fulgte som følge av dette mer med på TV programmet. I hjemmet står gjerne TV på i bakgrunnen uten at man aktiv følger med på et TV program.

Det å se mobil TV ble også ansett for å være a-sosialt og mobil TV seing skjedde derfor gjerne i hjemme eller steder hvor andre bekjente ikke var tilstede. En viktig grunn for å se mobil TV var ledig tid f eks i situasjoner hvor man venter. Pendling var også en typisk brukssituasjon. Forskerne fra Vrije universitet i Brussel observerte også at mobil TV’n ble brukte for å skape en personlig og privat sfære i det offentlige rom. Selv om man ikke vanligvis er ensom er det situasjoner hvor man føler seg alene. Mobil TV ble brukt til å redusere følelsen av å være alene.

En annen studie publisert september 2008 fokuserte på kontekst for mobil TV seing. De to finske forskerne sammenliknet ulik visuell kvalitet i tre forskjellige situasjoner; togstasjon, i buss og på kafe. Mønsteret de fant var det samme, visuell kvalitet har betydning. Jo dårligere visuell kvalitet, jo høyere andel av seerne svarte at kvaliteten var uakseptabel. Underholdningsaspektet var også et tema i studien. På kafe kom best ut både med hensyn til underholdningsaspektet og hvorvidt man klarte å følge med på selve TV programmet. Artikkelen fra forskerne ved Tampere universitetet og Nokia viser også forskjellen mellom det å måle visuell opplevelse i et laboratorium, en kontrollert situasjon og det å gjøre det samme ute i en virkelig brukssituasjon. I denne virkelige brukssitasjonen godtar man noe mer. Kvaliteten trenger med andre ord ikke være like god som i et laboratorium hvor det skal mindre til før man blir misfornøyd. Fornøyde brukere er et mål i seg selv. Med mindre det er tale om en tjeneste som man må bruke så er fornøydhet en avgjørende faktor for hvor mange som bruker eller kjøper et produkt.

Mobilt TV betyr at man kan ta med seg TV’en. Fortsatt kommer mange til å se TV hjemme på vanlig måte, men miniTV’en kommer også til å brukes i hjemmet ved siden av flatskjermen og PC’en. Flere studier peker blant annet på dette forholdet. Noe av de mest interessante med mobil TV dreier seg om sted og situasjon.

I en belgisk studie ble brukere av mobil TV fulgt i en 18 måneders periode. Et av de interessante funnene er at referansepunktet til brukerne endret seg over tid. Etter en del tids bruk var det ikke lenger den vanlig TV skjermen som var referansepunktet, men bruken hadde tilpasset seg skjermstørrelse og andre aspektet ved mobil TV som for eksempel at mobil TV ofte må holdes i hånden. Det å se mobil TV ble også ansett for å være a-sosialt og mobil TV-seing skjedde derfor gjerne hjemme eller steder hvor andre bekjente ikke var tilstede. En viktig grunn for å se mobil TV var ledig tid som for eksempel situasjoner med venting. Pendling var også en typisk situasjon. Forskerne fra Vrije universitet i Brussel observerte også at mobil TV’n ble brukte for å skape en personlig og privat sfære i det offentlige rom. Selv om man ikke vanligvis er ensom, er det situasjoner hvor man føler seg alene og da kan Mobil TV redusere følelsen av å være alene.

En annen studie som nylig er publisert, er finsk. To finske forskere sammenliknet ulik visuell kvalitet i tre forskjellige situasjoner, henholdsvis togstasjon, i buss og på kafe. Mønsteret de fant var det samme, visuell kvalitet har betydning for opplevelsen og hva man i det hele tatt vil akseptere når det gjelder kvalitet. Situasjonen på kafe som kom best ut både med hensyn til underholdningsaspektet og hvorvidt man klarte å følge med på selve TV programmet. Denne studien fra forskerne ved Tampere universitet og Nokia sitt forskningssenter viser også forskjellen mellom det å måle opplevelse og bruk i et laboratorium, en kontrollert situasjon og det å gjøre det samme ute i en virkelig brukssituasjon. I denne vanlige brukssitasjoner godtar man noe mer, kvaliteten trenger ikke være like god som i et laboratorium hvor det skal mindre til før man blir misfornøyd. Som for andre tjenester som man ikke må bruke, er fornøyde brukere et mål i seg selv. Bruken av Mobil TV, hvor rask veksten blir, avhenger blant annet av at fornøyde seere.

Avsluttende kommentar
I Japan og Korea er det en betydelig andel i befolkningene som ser mobil TV. Ingen andre land er i nærheten av disse to. I Norge står sentrale mediebedrifter bak miniTV. De lykkes ikke alltid med det de gjør, men jeg mener det er gode grunner til at miniTV vil bli en suksess. Direkte sendte programmer inklusiv sport vil være avgjørende. Dessuten må det geografiske området for sendingene utvides. Reisende til og fra jobb vil være et viktig segment for miniTV og da er det ikke tilstrekkelig med dekningsområdet Oslo og deler av Akershus. Det å ha mulighet til å se nyheter og sitt favorittprogram uavhengig av hvor man er, og uten å måtte lære seg nye funksjoner på en allerede for avansert mobiltelefon, vil for mange være det avgjørende. miniTV er enkelt. Formelt sett er det en prøveperiode på 2 år, men jeg mener at miniTV er kommet for å bli.

Gjesteblogg: MiniTV er allerede en suksess?

Dagens blogginnlegg er skrive av seniorforskar Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral. Ingvar skriv om miniTV og vil følgja opp med ein del to om kort tid. (biletet er henta frå NRKbeta og viser NMTV sin DMB-rigg).


Vi lever i at samfunn hvor teknologi spiller en sentral rolle både i jobb- og privat sammenheng. Fredag 15. mai startet et nytt kapitel i norsk kringkastingshistorie. Norsk Mobil TV AS (NMTV) som er eid av TV2, MTG og NRK har nå lanserte miniTV. TV programmer fra kanalene TV2, TV2Nyheter, TV3, NRK1, NRK2 og NRK3 kan ses på en håndholdt enhet med DMB. Det er to teknologier som kan benyttes til mobil TV. miniTV benytter teknologien DMB, Digital media Broadcasting og ikke DVB-H som er det andre alternativet. Formelt sett er det en prøveperiode på to år som nå er startet, men jeg mener miniTV er kommet for å bli. Jeg har de siste ukene jobbet med en undersøkelse om hvordan en seer opplever den visuelle kvaliteten til miniTV på 2.5 tommers skjerm og i denne kommentaren vil jeg peke på noen av grunnene til at miniTV har svært gode forutsetninger til å bli en suksess.

Navnet
I de fleste sammenhenger er ”mobil TV” den mest vanlige betegnelsen for det å kunne laste ned eller se TV programmet på en håndholdt enhet som for eksempel en mobiltelefon eller en mediespiller. Selskap NMTV har valgt navnet miniTV. Dette er et godt valg av navn fordi navnet henspeiler på størrelsen, at den håndholdte enheten er liten. Fordi den er liten er den også lett å ta med seg. Samtidig unngår man assosiasjonen til mobiltelefoner og mobilnettet. Mobil TV gir gjerne denne assosiasjonen, men siden det er mediebedrifter og ikke telekomselskaper som står bak miniTV er navnevalget meget forståelig. miniTV med DMB teknologi er kringkasting og ikke nedlasting. Kringkasting er et nøkkelordet og en viktig grunn til at mange raskt vil kunne begynne å se TV programmer fra NMTV sitt miniTV.

Kringkasting
TV2, TV2Nyheter, TV3, NRK1, NRK2 og NRK3 sender programmer som mange er interessert i. Disse kanalenes sendes nå på miniTV. Spørsmålet er derfor i mindre grad om innholdet er interessant. Det er det for mange, men det betyr ikke at nettopp disse seks kanalene er de som vil være tilgjengelig på miniTV i fremtiden. Undersøkelser av hva som slår an, hva det er mest interesse for, vil i stor grad avgjøre hvilke kanaler som vi i fremtiden vil kunne se på miniTV.

NRK er allmennkringkaster og miniTV konseptet passer godt for NRK. For TV2 og MTG/Viasat er også allmennkringkasting i noen grad viktig. Disse selskapene er i tillegg opptatt av å tilby betalingskanaler og inntektspotensialet knyttet til reklame. De som nå planlegger å kjøpe håndholdte enheter for miniTV vil finne et godt programtilbud. De tre selskapene som star bak miniTV har et bredt tilbud av programmer og dette vil virke positivt inn på salget av mottakere/enheter som kan brukes til å se miniTV.

Direkte sendinger
TV passer ideelt for hendelser som skjer nå. En fotballsupporter vil se kampen ”live” og ikke i opptak. Kringkasting er meget godt egnet til direkte TV sendinger. Det at det ikke er en returkanal i miniTV, dvs mulighet for toveis kommunikasjon betyr i denne sammenhengen mindre. Sanntidsaspektet passer i sammen med kringkasting. Det vil være etterspørsel etter TV som dekker hendelser som skjer nå. miniTV er mobilt og det at man kan se TV der hvor man er, og i sanntid er nettopp poenget med mobilt TV.

Geografi
De fire antennene som det nå sendes fra gir dekning til omtrent 1.5 million mennesker. Den største befolkningskonsentrasjonen i Norge finnes i Oslo og Akershus. Det at man har valgt å starte her er derfor ikke overraskende. Samtidig må man begynnes å sende miniTV fra flere antenner. En gruppe som minTV passer for er de som har noe reisetid til og fra jobb i Oslo-området. Disse vil kunne se miniTV på en del av reisen, men vil neppe være fornøyd med det geografisk sett begrensede dekningsområdet til miniTV. Det er ingen god strategi å si at vi skal nå bruke to år til å vurdere om miniTV også skal bli tilgjengelig i et større geografisk område og andre steder enn Oslo og deler av Akershus med referanse til at 2009 til 2011 er en prøveperiode. NMTV har i dag konsesjon som for å sende fra 4 antenner, men nye konsesjoner kan nok gis lenge før det er gått 2 år.

Er det enkelt å bruke miniTV?
For mange er det at det er enkelt å bruke viktig, ja ofte avgjørende for at man i det hele tatt bruker noe. miniTV kan være svært enkelt a bruke. Det vil være et marked for miniTV’er som er slik at det man som bruker trenger å gjøre er 1) slå miniTV’n på, 2) velger i en meny hvor det står TV eller radio og 3) velger kanal. Det er også et marked for de mer avanserte multimedia enheter som har alt. De som velger å kjøpe slike enheter er også gjerne mer interessert i teknologi enn folk flest og liker å prøve det siste på markedet. Mobiltelefoner som har DMB-mottaker innebygget, i tillegg til masse annet, vil være attraktivt for dette segmentet.

Forretningsmodeller og betinget tilgang
De kommersielle aktørene TV2 og MTG/Viasat har reklamefinansierte programmer som de sender på miniTV. Dessuten er betalingsTV også meget viktig for disse selskapene. Det er for tidlig å si om hvordan vil miniTV vil inngå i disse aktørene sin kommersielle strategi. hvor betalings TV or reklame er bærebjelker. BetalingsTV dreier seg om å tilby et innhold, f eks en sportskanal til bestemte målgrupper til en avtalt pris. Man kan anta at det er interesse for disse kanalene også på miniTV.

Det er her en utfordring knyttet til hvordan man skal gi betinget tilgang, på engelsk ”conditional access”. Den som allerede har betalt for en sportskanal vil helst ikke betale en gang til bare fordi skjermen er en miniTV skjerm og ikke flatskjermen i stua. Dette var TV 2-sjef Alf Hildrum innom i en kommentar han hadde til miniTV under åpningen fredag 15. mai. For de kommersielle aktørene er miniTV en reklamekanal.

Ser man på land som Japan og Sør-Korea så er her mobil TV bruken vokst raskt, og det at mange ser mobilTV har verdi for annonsører. Hvordan man teknisk og praktisk kan løse betinget tilgang til en kanal vil være et spørsmål for de kommersielle aktørene i NMTV. miniTV kan uansett ses på som en reklamekanal, men den kan også komme til å inngå i betalingskanal strategien. Det er problemstillinger og utfordringer knyttet til betinget tilgang, sikkerhet osv som både er interessante for forskningsmiljøer og i industri i Norge.

(del 2 følger..)

Ei positiv oppleving frå Helse-Norge

Det er nok av historiar om eit håplaust helsevesen, og eg tvilar ikkje på at det er store strukturelle problem. Men det er viktig å løfta fram ting som går bra også.

I dag hadde eg noko som kan kallast eit "drop in"-besøk på Lærdal sjukehus (ligg under Helse Førde som igjen er ein del av Helseregion Vest). Eg skulle til Lærdal i eit anna ærend (sjekk av tannregulering for nest eldste dottera) og tenkte at det var verdt eit forsøk om det gjekk an å få teke eit røntgenbilete av handa mi. Eg har hatt problem med ein finger på høgrehanda etter ein "slåsskamp" med ein sau (!).

Legen ved Helsesenteret i Sogndal ville gjera eit forsøk og ordna ein rekvisisjon i dag tidleg, og ringde deretter sjukehuset. Med rekvisisjonen i handa var røntgenbiletet unnagjort på under halvtimen.

På den eine sida kan ein seia at det skulle berre mangla, det kan ikkje vera så vanskeleg og tidkrevjande å ta eit røntgenbilete av ei hand. Men på den andre sida trudde eg eigentleg ikkje det ville vera muleg å ordna det så raskt og effektivt. Så velfortente plusspoeng til helsevesenet her, særleg kombinasjonen primær-helsetenesta i Sogndal og Lærdal sjukehus.

Borgarvern på nettet?

Post- og teletilsynet opna nyleg for at ISP-ar kan levera ut identifikasjon av kundane sine til private aktørar som krev det. Ironisk nok (?) kom denne endringa like etter Pirate Bay-dommen. Tilfeldig? Neppe!

Simonsen Law let seg ikkje be to gonger, dei har vore på krigsstien før og det er dei som har pressa dette fram. Dei krevde (eller 'begjærte' som det heiter på jus-språket) identifikasjonen til ein Lyse tele-kunde som dei mistenkte for ulovleg opplasting av filmen "Max Manus".

Men denne saka handlar ikkje om Simonsen Law og kven sitt ærend dei spring. Det handlar om politikarar som ikkje anar kva som føregår og som må på bana straks om det ikkje skal bli heilt texas på nettet. For akkurat no ser det ut som borgarvern er eit av tiltaka Post- og teletilsynet set si lit til på nettet. Det som eigentleg er politiet si oppgåve, blir no overlate til private aktørar.

Som om ikkje det var nok, vart også dommen frå Stavanger tingrett hemmeleghalden, etter krav frå Simonsen Law. Det er rett nok ei midlertidig tilbakehalding av informasjon, men likevel. Det er fleire ting her som trekkjer i ei skremmande retning:

1. Private aktørar får løyve til å be om innsyn som normalt berre politiet vil ha (realiteten i dette er at private aktørar overtek mykje av straffeforfølginga som politiet i dag har).

2. Dommen blir halden hemmeleg.

3. Dette kan skapa presedens for liknande saker seinare.

Dette har vore eit av dei store Twitter-tema den siste veka (Twitter-søk på #krevsvar). Merka med #krevsvar blir politikarane bedne om å komma på bana for å få prinsipielle vurderingar av det som no skjer. Det er på høg tid.

Sjølv har eg sendt epost til Sps Erling Sande og Aps Ingrid Heggø (begge frå Sogn og Fjordane) om å sjå på og ta tak i denne saka. Ingrid Heggø er nok den som er nærmast saksfeltet sidan ho sit i justiskomiteen. Men denne saka gjeld i grunnen alle politikarar, uansett parti og komite.