Arto Paasilinna har eit veksande publikum i Norge. Han har lenge vore stor i heimlandet Finland og også andre land, men bøkene hans vart ikkje oversette til norsk før på 1990-talet, 20 år etter dei kom ut på finsk. Magasinet i Dagbladet hadde nyleg eit portrett av Paasilinna og det er slikt som hjelper på publisiteten (fint arbeid av Hallgeir Opedal i DB). Der framsto finnen nokså likt den stereotypen me ofte tillegg finnane: prennvin & sauna.Sjølv lånte eg "De hengte revenes skog" heilt tilfeldig fordi boka stod utstilt på biblioteket. Den slo absolutt an og sidan har eg lese dei andre bøkene som er oversette til norsk.
"Den senile landmåleren" er den siste boka til Paasilinna og den er i velkjendt stil. Litt for velkjendt, for eg merkar at dette har eg lese før, om enn i litt andre former. Det går litt for mykje på autopilot her, etter mitt syn. Når Paasilinna gir ut ei bok i året, stødig som ei klokke, må det kanskje bli slik?
For eigen del har eg denne favorittlista av bøkene hans:
Eg har tidlegare kommentert oversetjinga og tykkjer at Nøste Kendzior sine oversetjinga, som tilfeldigvis (?) er dei tre eg har øvst på lista, er dei beste. Ho får fram den frodige og burleske stilen på ein god måte. Dessverre er ho gått bort, og dei andre bøkene har difor andre oversetjarar. Om det er kvaliteten på bøkene som har gått ned, eller om det har samanheng med oversetjinga, veit eg ikkje. Men eg synest ikkje dei seinare bøkene held like høg kvalitet som dei eg har nemnt over.
Men Arto Paasilinna kan absolutt tilrådast, og start med ei av dei tre bøkene over.
Syntes Paasilinna hørtes interessant ut da jeg leste anmeldelse av "Den senile landmåleren". Hvis det er en av de svakere bøkene blir jeg ikke mindre interessert... :)
SvarSlettPå tide med en tur i bokhandelen uansett.
For all del: prøv Paasilinna. Og eg ville som sagt starta med ei av dei tidlegare bøkene.
SvarSlett