tirsdag 27. september 2011

On being the same

Live-blogginga frå UDC-seminaret i Haag forrige veke ytte ikkje foredragshaldarane full rett, og særleg gjaldt det "keynote speaker" Patrick Hayes som mellom anna har vore aktiv medlem i W3C sine arbeidsgrupper for semantisk web (RDF, OWL, SPARQL).

Tittelen på Hayes' foredrag var "On being the same. Why something so simple is so hard." Det som er så vanskeleg er altså å få fram kva som er likt (sameAs), vel å merka på datamaskin-vis.

Semantisk web og Linked Data
Den semantiske web-en og framveksten av lenka data ('Linked Data') produserer hundrevis av millionar triplar/triplettar ('triples') skrivne i eit nokså enkelt språk av eit utal ulike forfattarar/programmerarar. Ikkje rart då at det blir ein del inkonsekvensar i dette materialet.

Den vanlegaste inkonsekvensen, eller feilen, er påstanden om at to namn eller beskrivelsar refererer til den same tingen, når dei faktisk er nokså like, men ikkje identiske. Den verste inkonsekvensen er når ein ting blir forveksla med beskrivelsen av tingen (use/mention confusion). Bakgrunnen for denne forvirringa er at ein slik "skjødeslaus" omgang med ting og beskrivelsar er heilt vanleg i daglegtalen vår, men katastrofal i formell logisk samanheng.

Semantisk web og logikk
Semantisk web kviler på logikk, ein slags nedskalert versjon av (moderne) logikk. Sentralt i logikken er individuelle einingar ("individual particulars"), og ei mengde av desse, dvs. det matematiske/logiske 'set'-begrepet. "Individuelle einingar" høyrest ut som smør på flesk, men understrekar at det er heilt enkeltståande objekt det er snakk om.

Ogdens triangel
"Alt" kan vera 'individual particular', dei einaste krava er at dei må vera unike og distinkte. Logiske namn refererer til individuelle einingar. Det er referenten namnet peikar på som avgjer om utsagn er sanne eller ikkje. Her er det greitt å minna om det semiotiske triangelet som skil mellom namn (term, label), referent ('individual particular') og begrep (konsept):

Figur 1: Det semiotiske triangelet

Og når er to ting ('individual particulars') like? ALDRI!
Det er her det ofte blir feil. Til og med OWL-ontologien rotar dette til (owl.owl):


<rdf:Property rdf:about="&owl;sameAs">
<rdfs:comment>The prpoerty that determines that two given individuals are equal.</rdfs:comment>
<rdfs:domain rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdfs:isDefinedBy rdf:resource="&owl;"/>
<rdfs:label>sameAs</rdfs:label>
<rdfs:range rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdf:Property>


For at A skal vera lik B, må både A og B (namn) peika på same referenten:


Figur 2: Logisk lik ('equal')


Denne 'sameAs'-situasjonen er derimot ein annan, og det er som regel denne me meiner når me brukar 'sameAs':


Figur 3: Logisk ikkje lik ('not equal')
I det siste tilfellet er det to (ulike) ting med ein likskap ("sameness relationship"), men merk at dei ikkje er like!

  • Det er referenten til eit namn som avgjer sanninga av utsagn om namnet ("Truth depends on reference, and nothing else").
  • A sameAs B er sann når referenten til 'A' er den same som referenten til 'B'
Viss det er eit einaste utsagn om A som ikkje også er sant for B, så er ikkje A sameAs B.

Er'e så nøye'a?
Er ikkje dette berre pirk då? 
Logikk er veldig romsleg når det gjeld kva som kan kallast individ ('individual'). Men når individ blir omtalte logisk, er det viktig med eit skarpast muleg skilje mellom dei. 


I den verkelege verda omgir me oss med mange ulike begrep som alle korresponderer med den same verkeleg tingen: Paris kan vera eit begrep både for byen slik den er akkurat no, det kan vera det historiske Paris, den administrative hovudstaden, kunstnarbyen Paris osv. osv. Det er viktig å skilja desse begrepa logisk, sjølv om dei alle på ein måte er "same tingen", i meir enn den forstanden at dei har det same namnet.


'sameAs' er for kraftig
Påstanden 'sameAs', henta frå OWL, er no det vanlegaste limet mellom ulike lenka data-sett, for å seia at "ting er like". Som Hayes har vist, er det ikkje fullt så enkelt. To ting ('individual particulars') kan aldri vera like, men det kan vera stor grad av likskap mellom dei ('sameness relationship'). 'sameAs' er difor vorte eit litt farleg våpen logisk sett.

Guus Schreiber, som også heldt eit interessant foredrag, var inne på det same. Han peika på "ulykka" ved at SKOS-uttrykk som

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

kom så seint på bana og at desse uttrykka får fram nyansane på ein mykje betre måte enn den bastande 'sameAs'.

mandag 19. september 2011

Classification & ontology

"Classification & ontology - Formal approaches and access to knowledge" er tittelen på UDC's Seminar 2011. UDC står for Universal Decimal Classification, og konsortiet forklarer hovudformålet slik:

"The Universal Decimal Classification (UDC) is the world's foremost multilingual classification scheme for all fields of knowledge, a sophisticated indexing and retrieval tool. It was adapted by Paul Otlet (Rayward's Otlet page; Wikipedia entry ) and Nobel Prizewinner Henri La Fontaine from the Decimal Classification of Melvil Dewey, and first published (in French) between 1904 and 1907."

Int. UDC Seminar 2011 føregår ved det Kongelege Nederlandske Bibliotek (Koninklijke Bibliotheek) i den Haag.

(dette er ein live-blogg som ikkje er skikkeleg rydda enno..)

Patrick Hayes: On being the same as. Why something so simple is so hard.

Forsøk på oppsummering:
Patrick Hayes advarer mot å bruka owl:sameAs (mykje brukt i Linked Data-samanheng) ukritisk. Han understrekar kva sameAs faktisk betyr: at to namn/begrep peiker på den same referenten. Men ofte er det ikkje tilfelle, ofte peiker dei to namna på to referentar som vi så seier er sameAs. Det er feil! For at A sameAs B skal vera sann, må alle utsagn om 'A' også delast av 'B'. Om det berre er eitt utsagn som gjeld for 'A' og ikkje for 'B', kan vi ikkje bruka sameAs! [eg leitar etter figurane han brukte for å visa dette]

Presentation:
sameAs:
There is ONE thing; two names referring to the same referrer.
NOT two things; not two referrers that are the same
This is very important! And here is where much goes wrong and where the ontological sameAs creates confusion (or we create confusion by misusing sameAs).

A sameAs B is true when the referent og 'A' ist he same as the referent of 'B'. Everything you say about 'A' also has to be true for 'B'. If there is only one thing we can say about 'A' that isn't true for 'B', they are not the same.

Continuants vs. occurents (continuous over time vs. incidents/events that only happens once) [But that's not really true either. If we look at the tsunami back in 2004, can we say that it was an occurent or a continuant? It happened over some time.]

Fractals ruin individuation
- how long is the coastline of Britain? It depends on how you view it

Frege's puzzle
- I tell you that the morning star is the same thing as the evening star
- If true, then these names must co-refer
- But you did gain information from learning this, so you must be understanding the names not purely referentially
- Frege: "morning star" and "evening star" have different senses


What is the sense of a name?
- When we hear a name and 'understand' it, what exactly are we understanding? Apparently not (just) the referent

sameRealThingAs might be glossed as 'in the same bundle as'. Paris is a bundle of ways to look at the "actual" city. In a sense it is the same as all of them, but not strictly the logical sameAs any of them

But Occam says: You had N and you wanted 1. Now you have N + 1. Sigh!

Our logics has been put under huge stress by being put into use in the semantic web. Identity crisis.

What is an ontology? "Formalisation of a conceptualisation"

The concepts of knowledge organization systems as hubs in the Web of data
Thomas Baker, Dublin Core Metadata Initiative

Oppsummering:
Thomas Baker viste eksempel på Linked Data og korleis triplettar er bygde opp (subjekt - predikat - objekt) og at dei er bygde opp av URIar eller namn/tekst (strings).

Presentation:
URIs are like footnotes to data

VIVO - network of scientists based on linked data, developed at Cornell Univ.

Six degrees of (linked-data) separation

A paradigm shift: From records to graphs

Where is the record?
- implicit
- description pulled together "just in time" (real time)
- as opposed to the record that pulls together description "just in case" (information in place on before-hand)

Questions:

Persistence in URIs?
- mostly a social question of how to organize cultural memory

How to preserve context?
- this is one of several challenges which is been worked on, by W3C and others

Do we know that two concepts really are the same?
- instead of "enthusiastic" we should be "cautious enthusiastic"

What about maintenance when concepts change and schemes change?
- absolutely an issue, and no easy answer

Issues in publishing and aligning Web vocabularies
Guus Schreiber, Vruje Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Guus Schreiber har ei pragmatisk haldning til semantisk web og lenka data, og til ontologiar og vokabular som understøttar desse områda. Han er ein talsmann for "det enkle er ofte det beste" og viser til SKOS som eit godt alternativ for å publisera vokabular. Guus advarer også mot opphøginga av ontologiar og peiker på vokabular som verdifulle i seg sjølv og som berarar av mykje semantisk informasjon.

Det er viktig å ikkje berre publisera vokabularet ditt, men også "alignments", altså tilpasningane du gjer til ditt eige vokabular slik at det reflekterer andre, meir brukte/kjende vokabular (Guus Schreiber framhevar også bruk som sentralt: "Ein god ontologi/vokabular er ein brukt ontologi/vokabular".

Også Guus Schreiber advarer mot ukritisk bruk av owl:sameAs. Viss skos:closeMatch hadde funnest tidlegare, ville det vore den føretrekte måten å "kopla" instansar på

Presentation:
Examples drawn from Amsterdam Museum
- everything in the museum is published online as linked data

Vocabularies
- often looked down upon y ontologists
- rich semantic sources
- semantics difficult to explicate with current instruments (OWL,..)
- the Holy Grail of the universal thesaurus (vocabulary builders should be satisfied with partial coverage)

Ontologies
- a model written in an ontology language is not necessarily an ontology
- diff between ontologies & data model is not language but scope:
   - teechnique for interop.
   - "I wrote my own ontology" is a contradiction in terminis
- modesty required of ontologist
   - diff between domains: medicine -
   - "errors" are often based on subtleties of the domain

Ontological commitment
- ontologists tend to be "trigger-happy"
   - i.e. define as many axioms as possible
- over-commitment makes ontologies less usable
   - the art of being minimal
   - "in der Beschränkunk zeigt sich der Meister"
- design criterion SKOS: minimal commitment

SKOS has been a major success
Initial work: SWAD-Europe

Publication of W3C WordNet
- URLs for synsets, word senses and words plus all 17 relations in Princeton WordNet

Vocabulary conversion
- you need a structured way of doing it
- input typically XML files with vocabulary entries

Step1: Pure syntactic transf. XML -> RDF
- keep as much original information as possible
- ensure standard datatypes for value conv
- choice of concept URL
- vocabylary URL; Our strategy
    - purl strategy

Step 2: Map collection schema to SKOS on paper (alternative mapping to RDA)
- equivalences?!
- sub-properties
- mapping preserves orig schema names
- in practice

Step 3: Align with other vocabularies
Toolkit: XMLRDF
- multitude of alignment techn. available
   - direct syntactic match
   - lexical manipulation
    structured, ...
- precision & recall varies
- large evaluation initiative

Guidelines for alignment
- do not rely on one technique
- map small vocabulareis to larger ones
- manual evaluation of result almost always required
- publish alignments (not only your vocabularies but also your alignments!)

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

In Linked Data people often use owl:sameAs which is a very precise statement and which will often be wrong!

We have not agreed on an adequate
- misuse of owl_:sameAs

The fact that sameAs works, is a technical thing, in many circumstances it is wrong. If skos:closeMatch had been there from the start, it would have been the preferred one to use

Take home messages:
- Vocabularies are (in)valuable!
- Alignment of vocabularies should have high priority in classification communities

Networks, Links & Topics
- Classifying and collaborating in the Web
Dan Brickley, Vrije Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Dan Brickleys presentasjon er ikkje lett å oppsummera. Han hadde ombestemt seg for tema like før han skulle snakka (han fekk difor presentera som sistemann i sesjonen), og det vart reflektert i presentasjonen. Den var nokså uklar og vanskeleg å få tak i.

Hovudpoenget hans var dei tre oppfatningane eller måtane vi brukar begrepa 'network'/'graph' (han sette likskapsteikn mellom desse to) og 'informasjon'. DB likte ikkje begrepet Linked Data og ville heller ha kalla det Linked Information.

Presentation:
Three notions of 'network' (or 'graph')
- "Hypertext Graph": Linked documents
- "Social Graph": Linked people
- "Factual Graph": "semantic graph", "data graph", "semantic web", "linked data"
   - descriptive
   - it can describe hypertext graphs, social graphs, ... any graphs

Three notions of 'information'
- Factual information
- Documents and artifacts
- "In people's head", skills, abilities, ...

Linked Data & Linked Information
- Factual graphs + hypertext graphs = Linked Data
   - share factual graphs using hypertext graphs
   - e.g. as rdf ocuments in the web
   - each gives a partial description

Friend of a Friend (FoaF)
- Linked data = Hypertext Factual

Mistakes to avoid:
. "docs bad, data good"
- idea that "semantic web" replaces "doc web"
- that ontologies are always better than earlier subject-based approaches
- that posting factual claims...
- ...

Three uses of RDF
- to share simple factual data directly in the web
- as metadata, to describe other useful information
- describing people

Think Linked Information, not Linked Data (data is just part of the pictures)
- SKOS and subject classification at its heart

Pat Hayes (concluding comments): Despite all the warnings from the speakers opening this seminar, the semantic web is happening right now, at an astonishing speed!


Towards a relation ontology for the Semantic Web
Dagobert Soergel, University at Buffalo (USA)


The problem:
- Linked data are built on relationships
- Relatisonship types are not standardized
- Makes finding and linking data sets difficult

The solution:
- Develop a relation ontology
- Describe each dataset

Not a new idea. Relationship type registries have been talked about for a long time in the thesaurus community with no result
With the semantis web the issue becomes more urgent
One does not get semantics by syntax alone!

Note: Relationship type = RDF type

Building a comprehensive relation ontology
- comprehensive and specific to cover all LOD data
- a relation type registry (a type of metada registry)
- should be developed and maintained collaboratively

Sources:
- Bottom up: the LD sets themselves
- Top down: existing schemes (SUMO - ontologyportal.org, FrameNet, OBO rel. ontology, UMLS Sematnic Network, CYC, Soergel 1967, DCMI and many similar schemes, markup languages)

The registry as basis for an index to datasets
- refer to datasets that use a relationship type

Need a "seed registry"
- intorduce as good pracitce (Data set owners submit <relUse> data to the extended registry system, mapping the relationship types they use to the proper relationships in the registry.

If a rel.ship type is not found, they submit a new relationship type to the registry
- need an editing community

Developing a small registry of rel.ship types needed for KOS and representing them in RDF ready to use with SKOS

Conclusion:
A rel.ship tpe registrry would bring the promise of LOD closer to reality.
We need a Wikipedia-type organization to get there.

Q&A
Dagobert Soergel: RDF restricts many to think of only binary relationships. That is not the case, RDF can express n-ary rel.ships, but it should have been done more easily than it is now. Pat Hayes: It has already been done in the recent ver. of OWL. One should not change RDF itself, but develop better input tools.

Pat Hayes: Seems you are missing the essential power of the web. The web itself is going to do this without the need for a top-down
Reusing relations are emerging from the ground up. Look at the sheer amount of triples: how could one possibly relate these to a central definition/ontology?

DS: I doubt that the glue missing now, will evolve gradually by publishing more and more linked data sets. I think there is a need for a central coorination, albeit maintained by a wide community a la Wikipedia.


A faceted classification of general concepts
Ingetraut Dahlberg (Germany)


[Ingetraut Dahlberg må seiast å vera Knowledge Organization's grand old lady (84 år!). Ho kan visa til ein imponerande biografi. Ho hadde forresten eit "søtt" spørsmål i går om semantisk web/linked data - om det er noko som verkeleg eksisterer eller om det berre er eit (prøve-)prosjekt? Kanskje spørsmålet ikkje var så dumt likevel?]

Starts out with definitions:
Facet: Comes from 'face', the French made it smaller, 'facet'

Dahlberg compares different ways of categorization and facets (Dahlberg - Aristotle - Ranganathan)
(Ranganathan did not distinguish between categories and facets)

General concepts:
Otlet (1897): Auxiliaries
Allgemeinewörte

The nine general object areas of the ICC (International Coding Classification - faceted classification system developed by I. Dahlberg)

1. Form and structure area
2. Energy and matter area
3. Cosmos and earth area
4. Bio-area
5. Human area
6. Societal area
7. Technology/production area
8. Knowledge & information area
9. Culture area

The ICC 'systematiser'
1. Theoretical and general problems
2. Objects, their kinds and their elements
3. Methods and activities exerted upon objects

4. Properties relevant or 1st kind of field specialty
5. Persons involved or 2nd kind of field specialty
6. Institutions involved or 3rd kind of field specialty

7. technology, production, or influences from outside
8. Application of methods & activities to other subject groups or fields
9. Propagation of the knowledge of a subject group or field












lørdag 17. september 2011

Slankehysteriet

"Elefanten må ut" forkynner Netlife Research på sine nettsider. Dei har vorte dei fremste advokatane for slanking av nettstader. 90 % av innhaldet må slettast, i følgje enkelte ihuga NR-evangelistar. Og det spelar ingen rolle om det er private eller offentlege nettsider det er snakk om.

Webdagene 2011
Netlife har akkurat arrangert Webdagene 2011 og igjen verkar det som ein stor suksess. Dei fortener stor takk for å ha overført heile (?) arr. på nettet, gratis til alle som av ein eller grunn ikkje kunne vera i salen. Det er "Kunnskap kryssar grenser" i praksis.

Konsulent vs. kunde
Slanking av nettstader vart teke opp også på Webdagane og i innslaget "Konsulent vs. kunde" der Jostein Magnussen (NR) og Eivind Lund (Vegvesenet) duellerte, fekk Eivind inn mange gode stikk. Han er webredaktør for vegvesen.no og tok i kåseriet sitt (NB! med skikkeleg papir-manus og utan eit einaste Powerpoint-lysark!) opp kvardagen for ein statleg semi-byråkrat med web-ansvar. Her er ELs kåseri.

Slank og lykkeleg?
EL tok særleg tak i evangeliet som slanking og stilte ein del spørsmål ved det i lys av kvardagen for dei som har store nettstader å halda styr på - "den virkelige virkeligheten" som han kalla det. Det er bra med ein diskusjon om prioritering, men det blir feil å ha som mål at ein nettstad helst skal kokast ned til berre eitt brukarscenario. NR har mellom anna stått bak dei nye nettsidene til Innovasjon Norge, og det er ein etat der det kanskje er lettare å destillera tenestespekteret til ei setning "kan eg få pengar?". Men sjølv IN har eit meir fasettert tenestespekter, og det kan bli vanskeleg å få auga på ved reindyrkinga av minimalisme.

Menyane er borte, men ikkje heilt borte
Ei følgje av slankinga er at også menyar er feittdannande og må bort. Men ikkje bort som i "heilt borte", meir som i "titt, her er eg", for å sitera EL. Han viste til at menyane som tilsynelatande er borte frå IN sine sider, er gøymde bort nedst på sida (under "folden"). Dette blir å lura både seg sjølv og brukarane.

NR med 4 og Vegvesenet med 647 nettstader?
EL gjorde også eit poeng av NR sine eigne, slanke nettsider. For kva skjer med "avskjeret", dvs. feittet som må vekk? Jau, det dukkar sjølvsagt opp att på nye, sjølvstendige nettsider. NR har den glimrande bloggen iallenkelhet.no, lykkeleg (?) frikopla hovudnettstaden. Og kva med dei profilerte Webdagene, som ein skulle tru var ein viktig del av netliferesearch.com? Jau, eigen nettstad dei også. Og Bad Usability Calendar, eit anna høgprofilert produkt frå NR? Svaret gir seg sjølv; ein eigen nettstad også for den. Dei 34 tilsette i NR har altså kosta på seg 4 uavhengige nettstader, noko som får EL til å resonnera seg fram til at Vegvesenet med same målestokk kan etablera 647 nettstader! Og med 647 nettstader å spreia informasjonen på, lovar EL at vegvesen.no skal vera slank!

Prioritering er viktig
Under premisset om slanking av nettstaden, ligg eit krav om prioritering av innhald, og det er ein viktig debatt. Ikkje alt er like viktig, men ordet viktig er også vanskeleg å definera. Er det den informasjonen fleirtalet vil ha, eller er det den eine informasjonsartikkelen som hjelper ein einsleg brukar i stor naud? Det er sjølvsagt situasjonsbestemt, og difor er mantraet om sletting av nettsider også eit fullstendig feil spor etter mitt syn.

Ordning av informasjon
Nettet har ubegrensa informasjonsplass, i motsetnad til alle våre tidlegare informasjonssystem. David Weinberger omtalar tre ulike ordningssystem i boka "Everything is Miscellaneous" (her er min eigen omtale av boka):


  1. Den fysiske ordninga der det er eit ein-til-ein-forhold mellom fysisk ting og informasjon. Ein butikk har eit endeleg rom å ordna og fordela varene på, verken meir eller mindre.
  2. Metainformasjon. Med innføringa av metadata (kartotekkort som eksempel), kan informasjon om tingen skiljast frå tingen sjølv. Det gir mykje større mulegheiter for ordning av informasjon, og også mengda av informasjon.
  3. Nettet: All informasjon blir metadata. På nettet er det knapt fysiske grenser for informasjonsmengda. All informasjon blir i praksis også metainformasjon, og vi kan lagra ubegrensa mengder. 
Med web-en har vi for første gong i historia frigjort oss frå dei fysiske grensene for informasjon. Skal vi då ha som hovudmål å sletta informasjon frå nettet? Nei, absolutt ikkje. Det vil vera å gå tilbake til den før-webiske tida.

Viktig for kven?
Men, det er ein del utfordringar knytt til ubegrensa informasjonsplass. Informasjon kan bli utdatert, den kan bli erstatta av nyare informasjon og den kan bli ugyldig av andre grunnar. Dette er viktige utfordringar som må løysast av web-redaktørane, men det er ikkje sikkert at sletting er svaret.

Det er ikkje sikkert det betyr noko om opningstidene for symjebassenget i Sogndal frå 1999 framleis ligg på nettet, så lenge det er tydeleg at det er opningstidene for 1999! Tvert om kan det henda at dette er viktig informasjon for nokon. Tenk deg at ein masterstudent skal skriva ei oppgåve om forfallet i offentleg styring og vil bruka tomme symjebasseng (eit aktuelt politisk symbol) som eksemplifisering. Då kan det vera gull verdt å finna opningstider for kommunale symjebasseng 10 år tilbake i tida, som bevis for at det faktisk var vatn i bassenget!

Sletting? Helst ikkje!
Eg er einig med NR i prioriteringsspørsmålet, og i behovet for vedlikehald av informasjon. Eg er heilt ueinig i påstanden om sletting (av 90 %) av innhald. Berre i dei tilfella informasjonen kan vera vill-leiande og direkte feil, og få uheldige følgjer, bør informasjonen slettast. Med enkle reglar kan mykje av informasjonen merkast så godt at det er tydeleg for alle om informasjonen framleis er gyldig eller ikkje.

Slanking fører til fragmentering
Eit anna problem som vil oppstå med slankehysteriet, og som EL ettertrykkeleg fekk fram, er at trykk-kokaren til slutt må gi etter for presset. Informasjonspresset vil ikkje avtal, det vil berre ta nye vegar. Hos NR sjølve har det resultert i fire uavhengige nettstader (fragmentering, søkeproblem, relatert informasjon mistar viktige relasjonar osv.) og med deira størrelse kan me berre førestilla oss, som EL visuelt treffande gjorde, kva STORE verksemder kan komma til å havna i. Eg trur fragmentering er eit uunngåeleg resultat av slankehysteriet, og det vil skapa større problem med isolering av informasjon, tap av viktig relasjonsinformasjon osv.

Nei til lett-verda, ja til feitt!
Nei, slanking er overvurdert, og feitt er ikkje den store fienden ernæringsmessig. Det er mangel på aktivitet som er problemet, og med ein aktiv web-redaktør er ikkje stort feittinntak eit problem i det heile, det er tvert om med på å styrka livskrafta! Som den eksentriske artisten Liberace så treffande sa det: "For mykje av det gode er berre heilt herleg!".

fredag 9. september 2011

BMW 507 i fødselsdagspresang!

Eg har fått ein BMW 507 i fødselsdagspresang - slå den! OK, den er i skala 1:18, men likevel. Ungane mine har ikkje unngått å få med seg kva slags bilmerke som gjeld, og kva som er favorittmodellane, og ga meg altså denne flotte bilen.

BMW 507 høyrer til dei ultimate, men uoppnåelege bilane. Dei store 6-sylindra kupéane frå 1971-75 (3.0 CS/3.0 CSi/3.0 CSL) høyrer til favorittane som faktisk er oppnåelege, om enn relativt dyre.

BMW 507 er ein klassisk roadster, dvs. låg, open 2-setar. Den var designa av Albrecht Graf von Goertz og produsert i berre 252 eksemplar i perioden 1956 - 1959 (202 eksemplar har overlevd). Motoren var ein V8-ar på 3,2 l og 150 hk. Samanlikna med dagens forhold mellom motorvolum og effekt, er det ikkje rare greiene, men på den tida var det eit vanleg forhold. Motoren var uansett stor nok til behageleg cruising, som var målet for denne bilen. Det var ingen racing-bil.

Interessant nok var det USA-importøren Max Hoffman som overtalte BMW til å laga denne modellen. Han såg eit klart behov for ein moderne roadster i USA som kunne fylla gapet mellom billegare britiske roadster-modellar som Triumph og MG, og den langt dyrare Mercedes 300SL. Elvis Presley er kanskje den mest kjende kunden av BMW 507. Men det hjelpte ikkje på salet, produksjonen vart berre ein brøkdel av det planlagde. Resultatet vart at BMW som selskap kom ytterlegare nærare kanten av det økonomiske stupet.

Ny kapital frå Quandt-familien pluss introduksjon av ein ny klasse bilar ("Neue Klasse", symbolisert med BMW 1500) redda bilfabrikanten frå konkurs. I dag blir BMW 507-eksemplar selt for nærmare 10 mill. kr, ei bra verdistiging på ein bil som med dagens kroneverdi kosta ca. 450 000,- kr ny.