Grisen står og hyler..

Eg fekk ein assosiasjon til Odd Nordstogas låt då eg fann dette brevet eg sjølv har skrive, men som aldri vart sendt. Slakting av griser var tydelegvis høgdepunktet på den tida, og eg hugsar godt spenninga kring denne årvisse hendinga seinhaustes.

Brevet vart skrive til syskenbarnet mitt Stig og var ein del av ei skuleoppgåve. Kvifor brevet ikkje vart sendt, veit eg ikkje, men no er det i alle fall muleg for mottakaren å lesa det. Legg også merke til brevpapiret; det blir ikkje det same med ein epost.

Her er i alle fall brevet:

Sogndal 22.11.68
Kjære Stig Harald 

No skal me læra å skriva rett brev og så skulle me skriva til noken så tenkte eg at [eg] skulle skriva til deg. Fredag 15. nov. slakta vi grisene. Njål trudde først at vi skulle kløppa grisene, for han hadde sett at Knut kløpte sauene. Ja det var Knut som kløpte sauene. Men når Knut var begynt å skola grisene kom Njål innat til mor og sa at Knut var begynt å skrella grisene då lo vi.
Søndag 17. nov. reiste far på eit kurs i Kongsberg. Han kjem ikkje at før fredag 22. nov. Laurdag 23. nov. skal vi bort til onkel Ola for han har gebursdag.

Helsing Svein

Her må det leggjast til at Njål er bror min (og til hans forsvar: han var berre 3 år). Knut er naboen som både var slaktar og klipte sauer, i tillegg til mykje anna gardsarbeid. Det må og presiserast at grisene vart skålda [slå kokande vatn over grisen for å få av busta med kniv etterpå] og ikkje skola som det står i brevet.

Så kom brevet altså fram til slutt - ei spesiell helsing til syskenbarn Stig Harald!

Steve Jobs' geni i perspektiv

Steve Jobs var genial, særleg på kompromisslaus design og intuisjon for framtidige brukarbehov. Men omtalen av han har fått mytiske dimensjonar, og det er neppe nokon tente med. Når han blir løfta opp på linje med Thomas Edison og like, er det grunn til å stoppa opp litt. Det er eit behov for å setja genialiteten hans i perspektiv.

Trass i dei mange geniale Apple-produkta, kan ingen av dei seiast å vera revolusjonerande og eineståande historisk sett. Me hadde hatt pc, mp3-spelar, smart-telefonar og nettbrett utan Apple, men truleg mykje kjedelegare produkt.

Tilfellet ville at Dennis M. Ritchie også døydde nyleg. Han stod bak programmeringsspråket C (saman med Brian Kernigham) og Unix (saman med m.a. Ken Thompson). I Ritchies tilfelle kan ein trygt seia at it-verda absolutt ikkje hadde vore den same. Det er vanskeleg å tenkja seg IT i dag utan operativsystemet Unix og programmeringsspråket C. Dei to systema, som heng tett saman med kvarandre, er grunnsteinane i moderne datateknologi.

Men trass i at oppfinningane til Ritchie har hatt langt større betydning for it-utviklinga enn Steve Jobs Apple-produkt, er det Jobs som får alle overskriftene og Ritchie blir nesten gløymt. Slik er det når du arbeider med sluttprodukt og brukargrensesnitt i motsetnad til innmaten og verktøya.

Som bloggaren Jean-Baptiste Queru seier det:

That is why the mainstream press and the general population has talked so much about Steve Jobs' death and comparatively so little about Dennis Ritchie's: Steve's influence was at a layer that most people could see, while Dennis' was much deeper. On the one hand, I can imagine where the computing world would be without the work that Jobs did and the people he inspired: probably a bit less shiny, a bit more beige, a bit more square. Deep inside, though, our devices would still work the same way and do the same things. On the other hand, I literally can't imagine where the computing world would be without the work that Ritchie did and the people he inspired. By the mid 80s, Ritchie's influence had taken over, and even back then very little remained of the pre-Ritchie world.

Eplejus på 1-2-3

Med den svartaste fruktsesongen i manns minne er det i alle fall bra at ein del av epla kan nyttast til nydeleg eplejus. Med nyinnkjøpt kvern og presse har det vorte ein ekstra spennande haust. Eplepressa er vassdriven (hydropresse) der det berre er å kopla til vatn (vanleg springvatn eller vatn med same trykk). Det er så enkelt at det nesten er mistenkjeleg, men det fungerer heilt utmerka.

Epla blir først kverna til ein eplegraut (eller pærer, andre frukttypar) og denne blir så fylt i pressa.



Pressa er sett saman av ein gummiballong inst, og ein stålsylindar med mange små hol (som ein sil) utanpå, og i mellomrommet fyller ein eple (frukt-)grauten. Det er ein tekstilduk på innsida av sylindaren (viser ikkje på videoen), mest for å hindra tetting av silen og å hindra fruktkjøt i safta.

Når sylindaren er fylt opp (denne tek ca 40 liter, noko som tilsvarer to gammaldags trekassar med eple), er det berre å setja på loket, skru det godt fast, og så opna vasskrana. Ballongen blir då fylt med vatn og pressar eplegrauten mot sylindaren. Safta renn som vist på videoen, ut gjennom hola i sylindar-silen og blir samla i renna i botnen. Etter safta er pressa ut og vatnet stengt og sleppt ut att, er det berre å skru av loket og løfta opp stålsylindaren. Eplemasken (fruktkjøtet) heng fast i duken som ei kake og det er berre å løfta heile duken over i ein oppsamlingsbalje. Det som blir att av epla blir godt for til sauene.

Veging av eple før pressing viser at ca. 60 % av vekta blir omsett til jus. Det er litt mindre utnyttingsgrad enn hydrauliske presser, men eg meiner det blir langt oppvege med den enkle og lite arbeidskrevjande metoden.



Og til slutt er det berre å spyla rein både kvern og presse med vatn. Så enkelt at det er mest som ein leik. Og eplesafta er heilt nydeleg. Om du kjem på besøk skal du få smaka :)

Datatilsynet bør styrkast, ikkje svekkjast

Regjeringa ved FAD har sett seg leie på det brysomme Datatilsynet og ønskjer å svekkja det. Det er særleg Datatilsynet sitt engasjement mot Datalagringsdirektivet som har falle regjeringa tungt for brystet.

Difi har utført ei evaluering av Datatilsynet på oppdrag for FAD, og det er denne evalueringa og bruken av den det no stormar rundt. Houvddelen av evalueringa er basert på intervju med utvalde informantar både internt i Datatilsynet, Personvern-nemnda og eksterne både i forvaltninga og i næringsliv og interesseorganisasjonar. Difi og Datatilsynet sorterer begge under FAD og det er freistande å tenkja på konkurranseforholdet mellom dei to direktorata i dette arbeidet: Kor mykje får Difi eigentleg ut av dei 2-300 mill. og 2-300 personane sine sett opp mot Datatilsynet som berre har rundt 40 tilsette? Datatilsynet er høgt oppe på undersøkingar om folks kjennskap til offentlege organ medan Difi er heilt på botnen..

Den farlege kvalitative metoden
Lat meg først seia at rapporten verkar grundig og den er godt strukturert og dokumentert. Det handverksmessige er såleis i orden. Det er antydningane og tonen i rapporten, og særleg måten dette blir brukt på i etterkant, som er det problematiske.

I datainnsamling der vi hentar informasjon frå folk, skil vi vanlegvis mellom kvantitative og kvalitative metodar. Kvantitativ metode er vanlegvis spørjeundersøkingar, og kvalitativ metode er intervju av ymse slag. For kvantitative metodar er statistikk det viktigaste analyseverktøyet, medan det for kvalitative metodar er dårlegare med verktøy.

Korleis presentera funn i intervju?
Sjølv om det i høgste grad kan gjerast, og blir gjort, feil i kvantitative undersøkingar, er dei kvalitative undersøkingane farlegare fordi det ikkje er nokon enkel måte å kvalitetssikra og gå opplysningane etter i saumane. Korleis skal ein bruka resultat frå intervju? Forfattarane står ganske fritt til å plukka ut sitat og  meiningar som kjem fram, relativt uavhengig av representativitet eller ikkje. Det er også vanskeleg å snakka om representativitet sidan det ikkje er muleg å bruka statistiske metodar i analysen.

Eit vilkårleg utsagn frå ein informant kan difor få uforholdsmessig stor plass og medverka til å farga heile undersøkinga. Eg tykkjer eg ser tydelege spor av dette i evalueringa av Datatilsynet:

"Fra enkelte eksterne informanter har det imidlertid kommet kritikk av Datatilsynet for at de ikke alltid er gode nok på å avveie ulike hensyn og lovverk mot hverandre."

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Fargelegging av funn
Desse uttalelsane får avgjerande plass i evalueringa, men vi veit lite om kven som framfører dei og med kva tyngde. Er det 1-2 personar det er snakk om? Kva roller har desse personane og kan det tenkjast at dei i kraft av rollene sine er på kollisjonskurs med Datatilsynet i viktige personvernspørsmål? Det får vi ikkje svar på, og vi må stola blindt på at forfattarane presenterer den heile og fulle sanninga frå det innsamla materialet. Det er ikkje muleg å etterprøva dette, det er det som er det problematiske.

Kvifor ikkje ei kvantitativ undersøking i tillegg?
FAD ønskte ikkje ei kvantitativ undersøking:

"I samråd med oppdragsgiver ble det bestemt at Difi ikke skulle gjennomføre en egen spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger til personvernspørsmål i befolkningen, men i stedet trekke veksler på foreliggende studier."

Vi kan berre spekulera på kvifor det vart slik.

For uavhengige!
Departementet sin presentasjon av evalueringa er ganske talande:

Eit av dei første resultata av arbeidet er forslaget om å ta vekk støtta til tenesta slettmeg.no - ikkje akkurat ei styrking av personvernet.

For politiske
Datatilsynet er også for politiske, jf. framhevinga av dette utsagnet:

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Men "for politiske" må her oversetjast med "ikkje tilstrekkeleg på linje politisk med regjeringa". Sjå berre på denne rapporten frå Oljedirektoratet:

• Utvinninga frå felt i produksjon må aukast
• Drivverdige funn må byggast ut
• Selskapa må leite i områder som er opne for petroleumsverksemd
• Myndigheitene må opne nye område for petroleumsverksemd.

Dette er ikkje politikk? "Men det er jo noe helt annet" som det heiter i favorittfilmen min, "Kongerike for en lama". Dette er jo politikk som er heilt i tråd med regjeringa, og det er jo noko heilt anna..

Steve Jobs død

Meldinga om Steve Jobs bortgang kom ikkje overraskande, men er ikkje desto mindre trist. Google's lenke på www.google.com seier det meste om kor mykje det betyr. Google og Apple er ikkje akkurat perlevenner, men ingen i it-bransjen er det minste i tvil om kva enorm betydning Jobs har hatt på it-utviklinga. Han vil bli ståande mellom dei viktigaste personane i pc-ens (inkl. alle aspekt av personlege datamaskin-bruk, medrekna smarttlf. osv.) historie.

Eg har tidlegare skrive om Jobs bok og dei viktige læresetningane han har arbeida målretta etter i meir enn 40 år. Ein annan interessant historie eg kom over, var Steve Jobs fascinasjon for typografi. Han rota rundt på universitetet og klarte aldri å fullføra nokon grad. I staden for ei målbevisst it-utdanning, tok han fag han var interessert i, mellom anna kalligrafi og typografi som han alltid hadde vore svært interessert i. Interessa for typografi er svært tydeleg i alle Apple sine produkt. Dei har frå første stund vore i ein klasse for seg når det gjeld design og fontbruk.

Som Jobs seier i talen:

Reed College at that time offered perhaps the best calligraphy instruction in the country. Throughout the campus every poster, every label on every drawer, was beautifully hand calligraphed. Because I had dropped out and didn't have to take the normal classes, I decided to take a calligraphy class to learn how to do this. I learned about serif and san serif typefaces, about varying the amount of space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful, historical, artistically subtle in a way that science can't capture, and I found it fascinating.

None of this had even a hope of any practical application in my life. But ten years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography. If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would have never had multiple typefaces or proportionally spaced fonts.

 Så kan ein jo lura på kva som er det rette; følgja interessene sine utan tanke på karriere, eller leggja opp til ei systematisk karriere gjennom nøye planlagt studieløp og seinare jobbklatring. Men det er ikkje mange som har Steve Jobs' talent, så det ville neppe føra fram å sosa rundt og berre følgja intuisjonen sin. På den andre sida er det mykje å læra av historia Jobs fortel i talen han heldt på avslutnings-seremonien ved Standford University ved semesterslutt i 2005. Det beste resultatet blir når ein engasjerer seg i noko ein verkeleg interesserer seg for og brenn for.

Eg har lenge vore kritisk til Apple og deire forretningsfilosofi, og er det framleis, men at Steve Jobs var eit geni har eg aldri vore i tvil om

Den vanskelege samordninga

IT-forum 2011  er akkurat ferdig. Den årlege IT-konferansen vart arrangert for 17. gang, i Balestrand, og med god deltaking med meir enn 200 til stades. Sjølv følgde eg konferansen via nettoverføring (videoopptak tilgjengelege her).

Ein av dei interessante og viktige diskusjonane handla om IT-samarbeid og -samordning på helseområdet, og særleg i lys av samhandlingsreforma.

Samordning = sentralisering?
Når IT-samordning og -samhandling blir diskutert, ligg det ofte under som ein uuttalt premiss at det må slåast saman og sentraliserast. Samordning = sentralisering. Samordning på it-sida handlar mykje om standardisering, men endå viktigare er det at ulike organisasjonar klarer å snakka saman. Om det ikkje er god dialog i utgangspunktet, vil det ikkje kunna løysast ved hjelp av teknologi.

Det er for mykje demokrati innan IT!
I diskusjonen om samordning innan it og helse, kom det fort opp krav om at it-arbeidet måtte løftast opp frå kommunane til eit høgre nivå. Det vart også argumentert for at "det er for mykje demokrati innan IT". IT har jo som kjent ikkje noko med politikk å gjera, på dette området er det berre å bestemma og skjera gjennom. Eller?

IT er politikk
Eit nyheitsoppslag denne veka om innføring av gebyr for uttak av pengar i minibank, illustrerer godt at IT/teknologi i høgste grad er politikk. Forslaget vil gå ut over eldre som ikkje har teknologisk tryggleik og kunnskap nok til å delta i det straumlinjeforma teknologiske landskapet me er inne i. Gjennomføring av eit slikt tiltak ville forsterka dei alt store skilnadene mellom teknologikyndige og teknologi-analfabetar. Difor blir ropet om å løfta IT ut av hendene til politikarar, ei markering av ei farleg utvikling.

Større = Betre?
Helsesektoren ser for utanforståande ut til å vera eit ugjennomtrengeleg villniss av it-løysingar, mangel på standardisering, håplaust gamle rutinar - eit skikkeleg svart hol som sluker alle ressursar som blir putta inn. I forsøket på å få kommunikasjonen til å fungera betre, er det freistande å slå saman både organisasjonar og system. Om alle brukte det same systemet, ville vel alle kommunikasjonsproblema forsvunne?

Forsøket på å slå saman organisasjonar og system ser likevel ikkje ut til å fungera særleg bra. Helse Sør-Øst er ein mastodont, og problema ser ingen ende å ta. Nyleg vart eit påbegynt IT-system for betre samordning og kommunikasjon mellom einingar i helseforetaket, skrota, og prislappen var 160 mill. kr.

IT i National Health Service som skrekkeksempel
Det blir likevel for vekslepengar å rekna om me ser på storsatsinga på IT i National Health Service (NHS) i Storbritannia. Gigantsatsinga har kosta mange milliardar, og må kunna kallast ein fiasko. The Independent skreiv dette om it-satsinga i august i år:

"The NHS IT scheme will be remembered as one of the great public procurement disasters of all time. The cost has been staggering. Some £6.4bn has been spent. The original 2007 deadline for the completion of the vast project was missed. And now the Government is expected to call a halt to the entire project. Instead of a national database of patients' records, as originally envisaged by the previous Labour government in 2002, we will have a patchwork of incompatible systems"

Styresmaktene har bestemt seg for å teminera heile gigantsatsinga, og det må vera eit bra eksempel på at sentraliserte løysingar heller ikkje løyser alle problem, snarare tvert om.

IKT og samhandling i helsesektoren
Her i landet har Verdikt-programmet i Forskingsrådet finansiert prosjektet "IKT og samhandling i helsesektoren", og eit av resultata i prosjektet er boka som illustrerer blogginnlegget. I denne boka tek mange ulike forfattarar/forskarar for seg ulike sider ved IKT-samhandling. Boka er redigert av Margunn Aanestad og Irene Olaussen, inst. for informatikk ved UiO.

Frå "saumlaus integrasjon" til "integrasjonens saumar"
I kapitlet Fra "sømløs integrasjon" til "integrasjonens sømmer" tek Margunn Aanestad for seg målsetjinga om saumlaus integrasjon (samordninga nemnt i innleiinga til blogginnlegget). Ho startar med å sitera den kjende organisasjonsforskaren Henry Mintzberg og legen Sholom Glouberman som har studert helsesektoren. Dei spør seg: "Kvifor er helsesystem så notorisk vanskelege å styra?". Svaret deira er at "Den opplagde forklaringa er at dette er eit av dei mest komplekse systema i dagens samfunn. Spesielt er sjukehus rekna for å vera ekstraordinært komplekse oganisasjonar." Mintzberg kjem snart med boka "Managing the Myths of Health Care".

For mykje demokrati?
Kan me så venta enkle, saumlause IT-system i ei så kompleks verd? Sjølvsagt ikkje, og dette er noko av det første dei som diskuterer betre it-samordning i helsesektoren må erkjenna. Aanestad skriv at visjonen om "saumlaus integrasjon" er villeiande og skjuler vegen mot målet. Den tilslører realismen og peikar berre på eit mål utan hjelp til å nå det.

"Kanskje den til og med bidrar til å skjule veien fram mot målet, og leder oss til å tro at integrasjon er en enkel teknololgisk løsning som kan realiseres gjennom administrative vedtak."

Og dermed var me tilbake til at "det er for mykje demokrati innan IT"!

Sosiotekniske tilnærmingar
Det betyr ikkje at ikkje Sogn og Fjordane kan oppnå mykje i forsøket på betre samhandling og samordning av IT i helsesektoren. Eg vil påstå at det heller er tvert om: Dersom det berre er storskala-effektar som er saliggjerande, har fylket vårt uansett ikkje mykje å fara med. Om betre samhandling og samordning derimot heller handlar om ein betre dialog mellom ulike organisasjonar og sektorar, har fylket vårt ein stor fordel pga. små einingar og god kommunikasjon i utgangspunktet. Dette samspelet mellom organisasjon, sosiologi og teknologi kallar forfattarane den sosiotekniske kompleksiteten. Ved å ta omsyn til heile biletet i forsøka på betre samordning, kan Sogn og Fjordane oppnå mykje og bli eit godt føregangseksempel.