onsdag 18. januar 2012

Stopp SOPA!

18. januar har vore ein spesiell dag med frivillig stenging av mange nettsider i protest mot det føreslåtte SOPA-lovforslaget (Stop Online Piracy Act) i kongressen i USA. Også lovforslaget PIPA (Protect IP Act) frå Senatet er i same retning som SOPA.

Alvorleg for YouTube o.l.
Blir lova vedteken vil mange nettstader får eit mykje større ansvar for eventuelt materiale som bryt opphavsretten. Det kan få store verknader også for tredjepart som lenker til slikt materiale (t.d. søkemotorar og internett-tilbydarar). Tenester som YouTube, Flickr, Vimeo osv. vil bli spesielt utsette fordi det er ekstremt krevjande å kontrollera alt innhaldet som blir lasta opp og alle lenker til eksterne nettstader. Ordlyden i lovforslaget kan få vidtrekkjande konsekvensar viss det blir vedteke. Denne videoen på Khan Academy gir ein god illustrasjon av lovforslaget og rekkevidda av det.

Utan lov og dom også i Norge?
Det store problemet med SOPA er rekkevidda av forslaget, den er potensielt veldig omfattande. Det er også eit problem at stenging av nettstader utan lov og dom. Ein klage frå ein rettigheits-forvaltar kan vera nok til at domstolen krev stenging, før ei evt. dom har falle. Vi har sett den same utviklinga her til lands også, seinast i det nye forslaget til endringar i Åndsverklova frå Kulturdepartementet (høyring fram til slutten av september i fjor). Her går departementet langt i tiltak for å stoppa ulovleg nedlasting. Her frå oppsummeringa av alternative tiltak slik det er formulert i høyringsnotatet:
Departementet foreslår at rettighetshaveres adgang til å kreve at internettilbydere pålegges å hindre tilgang til nettsted som krenker opphavsretten i grove tilfeller, klargjøres gjennom egne regler i åndsverkloven. Departementet foreslår to alternativer for hvem som skal kunne gi slike pålegg. I alternativ 1 legges kompetansen til Medietilsynet (med klageadgang til en egen klagenemnd og full domstolsprøvelse), i alternativ 2 legges den i stedet til domstolene (ved at domstolenes adgang til å fastsette slike pålegg utvides og klargjøres i en ny lovbestemmelse).
Etter departementets syn oppfyller begge alternativene kravene i opphavsrettsdirektivet artikkel 8.3, og begge alternativene klargjør gjennomføringen. Siden det her ligger en direktivforpliktelse til grunn for forslagene, er ikke spørsmålet om en myndighet skal ha kompetanse til å gi pålegg, men hvilken myndighet som skal ha kompetansen og hvordan den skal utformes.

Vekk med WikiLeaks
Det er liten tvil om at nettstader som WikiLeaks har framskunda dette lovforslaget. Og nettopp slike nettstader vil bli lettare å råka med den nye lova. Det er ein fare for ytringsfridommen og varslings-aktivitet. Varsling er ofte i grenseland juridisk sett fordi varslaren ofte må ty til drastiske metodar for å nå fram. Det vil vera alvoreleg viss slik aktivitet blir gjort vanskelegare.

Omfanget av ulovleg nedlasting
Det er lite tvil om at opphavsretten blir kraftig utfordra på nettet. Men samstundes har utviklinga vist at dersom det blir lagt til rette for enkle betalingsordningar, med ein rimeleg pris, er brukarane villige til å betala. Apple's suksess med iTunes og framveksande musikktenester som Spotify, Wimp, Beat m.fl. viser det. I 2011 var online-sal av musikk for første gang større i omfang enn sal av cd-ar og andre fysiske produkt. Det burde vera bevis godt nok på at ulovleg nedlasting ikkje er så stort problem som bransjen hevdar, og at problemet er avtakande.

Opphavsrett tilpassa det 21. århundre
Eg trur også det må gjerast eit arbeid for å tilpassa opphavsretten til ei ny tid slik at lovgivinga blir meir i takt med samfunnsutviklinga. Det betyr ikkje at ein skal lempa på krava berre fordi teknologien har gjort det så mykje enklare å kopiera og distribuera digitalt innhald, men fordi dei nye generasjonane brukar særleg musikk på andre måtar og at det å byggja på anna materiale (remix-kulturen) har vorte veldig vanleg og framstår som ein ny kultur.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar