Bitcoin-feber

Faktaboks på nrk.no -
sjekk kjeldene :)

Interessa for Bitcoin i media er voldsom, noko som igjen påverkar valutakursen og får den til å stiga til nye høgder. Denne veka har historia om Kristoffer Koch som kjøpte seg leilegheit for Bitcoin-forteneste gått verda rundt. Norske media har følgt opp og Vestlandsrevyen hadde eit innslag 30.10 om Bitcoin-entusiast Sturle Sunde i Florø. Der vart også eg intervjua (5 sek.!) for å hella kaldt vatn i blodet på entusiastane :)

Fredag ringde så ein Dagblad-journalist for å få meir informasjon om fenomenet.

1 BTC = $215
Vekslingskursen for Bitcoin ligg i skrivande stund rundt $215 og det er ein enorm auke på dei 2-3 åra Bitcoin har vore kjendt utanfor dei mest nerdete krinsane. Det er ikkje mange investeringar som kan måla seg med ei Bitcoin-investering. Men så er det spørsmålet om kjøp av valuta først og fremst skal vera ei investering?

Korleis gjera Bitcoin betre?
I staden for å referera Bitcoin-artiklar frå tradisjonelle media vil eg peika på ein god artikkel av forskarar frå Palo Alto Research Center og Berkeley-universitetet. I artikkelen "Bitter to Beter - How to Make Bitcoin a Better Currency" tek forskarane opp nokre sentrale problematiske sider ved Bitcoin og kjem med forslag til korleis dei kan løysast. Dei går ikkje inn på deflasjons-spørsmålet, men på sikkerheitsmessige utfordringar.

Dei startar med å rosa initiativet og legg ikkje skjul på at dei er imponerte over systemet. Sentrale spørsmål dei stiller, er:

Despite three decades’ research on e-cash, why have e-cash schemes not taken off, while Bitcoin — a system designed and initially implemented possibly single-handedly by someone previously unknown, a system that uses no fancy cryptography, and is by no means perfect — has enjoyed a swift rise to success. 

Vidare spør dei om Bitcoin har det som trengst for å bli ein stabil valuta over lang tid, eller om det berre er endå ein forbigåande hype.

Deflasjon som det store spøkelset
Dei går ikkje inn på deflasjonsspørsmålet, men viser mellom anna til denne wiki-en der spørsmålet blir drøfta. Eg vil heller ikkje gå inn på det her, men berre i tillegg til å visa til diskusjonen på den nemnde wiki-en også utfordra den vedtekne sanninga om at deflasjon er forferdeleg: Ja, heile grunnlaget for den (vestlege) økonomien i dag kviler på føresetnaden om auka vekst og dermed litt inflasjon. Men er det ei berekraftig utvikling? Spørsmålet om valuta som Bitcoin og ei alternativ utvikling med de-growth (negativ vekst [dessverre finst det ikkje eit norsk ord for dette!]) er interessant nok for ei eiga drøfting.

Bit-rote og dyrtid
Forfattarane overlet den dei økonomiske konsekvensane av deflasjon til andre, men tek opp det teknologiske problemet som kan oppstå. Dersom Bitcoin held fram med å auka i verdi, vil hamstring (hoarding) av Bitcoin synast uunngåeleg. Heile Bitcoin-systemet kviler på ein føresetnad om eit dynamisk, desentralisert nettverk der bruk av Bitcoin er ein vital del av sikringssystemet. Dersom bruken av Bitcoin går ned, går motivasjonen for å grava nye Bitcoin, og verifisera transaksjonar, ned og dermed kan Bitcoin bli offer for manipulasjon og "take-over". Det kan bli "bit-rote" og dyrtid og systemet kan stagnera og bli for svakt til å stå i mot angrep.

Eit Bitcoin med stagnerande transaksjonsvolum kan bli offer for eit 50 %-angrep, dvs. at nokon klarer å mønstra meir enn 50 % av samla ressursar i Bitcoin-nettverket og kan etablera ei ny transaksjonskjede. Det er bokstaveleg tala eit angrep som vil skriva om (Bitcoin-)historia. Enkelte vil meina at eit angrep av denne typen er høgst usannsynleg, men ei utviking med stagnering i transaksjonar og auka datamaskinkraft gjer scenariet muleg. Forfattarane sannsynleggjer også faren for eit slikt angrep.

Hindra "revisjonisme"
For å hindra denne typen revisjonisme føreslår forfattarane eit tillegg til Bitcoin der nettverket kan "stemma" over større forgreiningar av transaksjonskjeda. Det er ganske usannsynleg at ei større forgreining av kjeda er vennlegsinna, og dermed god grunn til å halda på transaksjonskjeda som daterer lengst tilbake. Forslaget er tenkt slik at det vil berre slå inn i tilfelle det er snakk om ei total overtaking av transaksjonskjeda. Merkeleg nok har ikkje Bitcoin nokon innebygd "dødmannsknapp" slik at eit 50 %-angrep kan lykkast trass i mange års transaksjonshistorie.

Andre forbetringar
Tjuveri av digitale Bitcoin-lommebøker er også eit kjendt problem. Her føreslår forfattarane ei "super-lommebok" som blir delt mellom fleire fysiske plattformer, t.d. at ein må bruka både pc og mobil for å få tilgang til lommeboka. Frå super-lommeboka kan ein overføra mindre mengder Bitcoin til ei vanleg digital lommebok - så mykje som ein vil risikera å mista.  Slike overføringar kan automatiserast.

Forfattarane har også forslag til korleis anna tap av Bitcoin kan reduserast eller hindrast, t.d. tap som skuldast at ein mistar den private nøkkelen. Dei har også forslag til korleis Bitcoin kan gjerast meir skalerbart og korleis anonymiseringa kan betrast.

Alt i alt eit godt innspel frå ei gruppe forskarar som i utgangspunktet er svært positive til Bitcoin-systemet.