onsdag 16. desember 2015

Den andre maskinalderen

"Den andre maskinalderen"
Kva blir det neste store, den neste store "hype"-en, etter Big data? Det er ganske trygt å spå at det blir radikal automatisering og robotifisering av stadig fleire område. Boka "The Second Machine Age" av Erik Brynjolfsson og Andrew McAfee, begge ved MIT, er i så måte sentral og dannar opptakten til denne bølgja.

Den første maskinalderen er i følgje forfattarane innføringa av maskiner i den industrielle revolusjonen. Andre brukar Industri 4.0 som merkelapp på dagens utvikling; der første generasjon var den dampmaskiner og industriell revolusjon, andre gen. var elektrisiteten, tredje gen. innføringa av datamaskiner og fjerde gen. automatisering og robotifisering.

MIT Sloan School of Management
Brynjolfsson og McAfee arbeider som sagt begge ved MIT; Brynjolfsson som professor ved Sloan School of Management der digital økonomi og strategi er hovudområdet hans. McAfee har også jobb ved Sloan School of Management og har om lag same forskingsfelt som Brynjolfsson. Dei har tidlegare skrive boka "The Race Against the Machine" - om det same temaet og også det ein bestseljar.


Status for automatisering/robotifisering
"The Second Machine Age" kom ut i 2014 og har som mål å visa status på området som kan kallast radikal automatisering, eller også kunstig intelligens. Det siste begrepet, Artificial Intelligence (AI), har likevel ein litt emmen smak. Det kjem både av forsøket på å gi maskiner den svært menneskelege evna intelligens, og også at sist AI var i vinden, på 1970- og 80-talet, gjekk det ikkje så bra. Sentrale talspersonar for AI som Marvin Minsky og andre, gjorde kanskje meir skade enn nytte på området. AI-entusiastane vart også kraftig imøtegått av mellom andre professor i filosofi ved University of Berkeley, Hubert Dreyfus ("What Computers Cannot Do - The Limits of Artificial Intelligence"/"What Computers Still Cannot Do - A Critique of Artificial Reason") og  professor i matematisk fysikk, Roger Penrose ("The Emporer's New Mind").

Kunstig intelligens; begrep med bismak
Ein viktig grunn til at AI nærmast skaut seg sjølv i foten, var den overdrivne trua på at menneskelege eigenskapar lett kunne overførast til maskiner. Det beste eksempelet er forståing av naturleg språk (Natural Language Processing - NLP). På 19 50-talet meinte mange at det berre var spørsmål om kort tid før det problemet var løyst. Det skulle visa seg å ta 50-60 år før ein var i nærleiken av målsetjinga frå den tida. Men når gjennombrotet etter kvart kom, etter mange tiårs arbeid, har framgangen vore stor, og NLP er i dag ikkje eit mysterium, men i ferd med å bli ein realitet. Maskiner kan oppfatta og "forstå" vanleg språk, og det er i ferd med å bli hyllevare (talegjenkjenning i mobilar, diverse oversetjingsprogram).

Teknologi-kompetanse?
Som nemnt, er ikkje forfattarane direkte teknologar, og har ikkje kompetansen sin innan den underliggjande teknologien dei skriv om. Eg tykkjer det pregar boka og svekkjer den. Eg har ikkje problem med å sjå at forretningsprosessar og påverknaden på dagens jobbar er det mest interessante ved den teknologiske utviklinga, men analysane som må liggja til grunn treng grundig forståing av den grunnleggjande teknologien. Og her tykkjer eg eksempla viser at dei kanskje ikkje har den djupe forståinga av teknologien som er nødvendig. Boka er skriven i eit lett forståeleg, lite akademisk, språk, men er rikeleg utstyrt med referansar. Dei er likevel for det meste til økonomar, og i mindre grad teknologar innan området dei skriv om. Det er difor dei delane av boka som handlar om økonomi og forretningsprosessar som er mest overtydande.

Dei fleste omtalane er positive
Litt svake eksempel
Eksempla blir i stor grad knytte opp til IBMs Watson og Googles sjølvkøyrande bilar. Det ville vore interessant å få eit betre og djupare innblikk i "cutting edge" innan djup maskinlæring, nevrale nettverk, kunstig intelligens osv. Etter å ha lese boka, sit eg ikkje med ein slik oversikt. Men eg er relativt einsam i kritikken av boka; den har vorte hylla av dei fleste og av Amazon sine 412 omtalar er det berre 15 % som gir tre eller færre stjerner. Enkelte som gir boka litt færre stjerner, peikar på at mykje av innhaldet står i boka "Race Against the Machine". Det er dessverre ikkje uvanleg å resirkulera, enten det gjeld bøker eller vitskaplege artiklar..

Eksponensiell utvikling drivkrafta
Hovudbodskapen i boka er den nye automatiserings-bølgja som er på gang og kva den vil få å seia for ei lang rekkje jobbar. Dei legg stor vekt på den eksponensielle utviklinga ved teknologien og hevdar at det er først dei siste åra kurva har begynt å bli brattare. Og me veit korleis ei eksponensiell utvikling er, jf. (vandre-)historia om oppfinninga av sjakkbrettet og belønninga til oppfinnaren (starta med eitt riskorn i første ruta og ville ha ei dobling for kvar rute på brettet).

Moravecs paradoks
Eitt av paradoksa innan robotteknologi er at det som i utgangspunktet verkar enkelt, er vanskeleg å få til, og omvendt. Som mannen bak paradokset, Hans Moravec, formulerte det:
"It is comparatively easy to make computers exhibit adult level performance on intelligence tests or playing checkers, and difficult or impossible to give them the skills of a one-year-old when it comes to perception and mobility."
Det er altså relativt sett lettare å konstruera verdas beste sjakkspelar enn å laga ein robot med like avanserte rørsler og sansing som ein eitt-åring. Dette har ført til ein del feilslutningar i kva type jobbar som blir trua i nær framtid. Det er ikkje nødvendigvis alle lågtlønnsyrke med mykje manuelt arbeid som er i størst fare. På grunn av dei vanskelege motorikk- og sanseutfordringane kan mange slike jobbar (t.d. gartnar, snikkar, røyrleggjar ++) bli vanskelege å fullautomatisera. Derimot vil mange kognitivt prega jobbar ("kontorjobbar") bli trua i nær framtid. For nokre dagar sidan hadde Dagens Næringsliv eit oppslag der det stod at om ikkje lenge ville maskiner vera ein del av styre og leiing i bedrifter. Det kan sjølvsagt diskuterast, men det peikar i den same retninga: såkalla intelligens-tunge arbeidsplassar kan fort bli utfordra av den teknologiske utviklinga me ser no.

Automatisering ≠ Robotifisering
Når me går inn i "automasjons-alderen" er det lett å tenkja i retning av robotar, som R2D2. Men automatisering og "intelligente" maskiner handlar om langt meir enn robotar. Bitcoin er eit godt eksempel. Det er eit system og ei plattform som har potensial, for ikkje å seia sprengkraft, til å eliminera heile bransjar gjennom automatisering av eigarskap, dvs. automatisering av å bevisa eigarskap. Denne typen teknologiutvikling fell også inn under den kraftige automatiseringsbølgja som vil skylla over oss i den nærmaste tida.

Mi eiga vurdering av boka
Framtida er rosenraud?
Svaret frå Brynjolfsson og McAfee på dei utfordringane dei sjølve omtalar, er at menneska må læra seg å leva med maskinene, ikkje kjempa mot dei. I ei lett romantisk avslutning ser dei for seg ei framtid der menneske og maskin får det beste ut av kvarandre. Vel, vel...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar