Innlegg til NRK Ytring, som svar på Pierre Lisons "Vi må snakke om bitcoin" 14.05.21. Det vart publisert 20. mai.
Ja, vi må snakka om Bitcoin
Svein Ølnes, seniorforskar
ved Vestlandsforsking, 15.05.2021
Vi må snakka om
Bitcoin og energibruk, skriv seniorforskar Pierre Lison på NRK Ytring. Ja, vi må
snakka om Bitcoin, men det må vera ein kunnskapsbasert diskusjon. Det bør vera
elementært for ein forskar å skilja mellom det objektive og det normative,
mellom er og bør. Før vi kan ta diskusjonen om korleis vi best
brukar energien, må vi få fakta på bordet.
Bitcoin brukar mykje
energi, det er det ikkje tvil om. Det er ikkje for å utvinna nye bitcoin, men
for å sikra blokkjeda. Det gjer Bitcoin til verdas sikraste, opne IT-system. Store
mengder energi betyr ikkje automatisk stort fotavtrykk klimamessig. Det er
avhengig av energitypen som blir brukt. I Bitcoin-sikringa (mining) er det
ekstremt stor konkurranse og aktørane er avhengige av å finna den billegaste
energien. Bitcoin-sikring kan på den måten seiast å vera «buyer of last
resort», altså kjøparen av den siste, ubrukte energien. Bitcoin gjer mellom
anna bruk av stranda energi både i Kina (Sichuan- og Yunnan-provinsane) og i
USA (gass frå oljefelt). På den måten kan det argumenterast for at Bitcoin er
ein pådrivar for meir fornybar energi
Pierre Lison er
IT-forskar, men har ikkje forska på Bitcoin og blokkjedeteknologi. Då ville han
visst at energibruk pr. transaksjon er ein veldig dårleg målestokk. Bitcoin er
eit oppgjerssystem og det blir feil å samanlikna transaksjonane med ordinære
bank-, eller Visa-transaksjonar. vi må heller samanlikna dei med Norges Banks
oppgjerssystem, der bankane overfører seg i mellom og ein transaksjon kan romma
tusenvis av transaksjonar.
Pierre Lison er inne
på at Bitcoin kan vera eit hjelpemiddel mot autoritære regime. Men med tjukke,
vestlege brilleglas avfeier han dette og peikar på at Bitcoin ikkje er i
samsvar med demokratisk styring. Det same kan jo seiast om Internett – vil
Pierre Lison avfeia det også som udemokratisk?
Meir enn halvparten
av verdas folk lever i autoritære regime, eit tal som veks og ikkje minkar.
Dagens finanssystem er rigga slik at det fungerer som eit perfekt middel for
overvaking. Spør studentane i Hongkong, eller folk elles i Kina, kva det vil
seia å leva under eit slikt system.
Til slutt nokre
refleksjonar om det normative, korleis vi best kan styra bruken av energi.
Pierre Lison, og mange med han, startar i feil ende ved å plukka ut ei
digital teneste som syndebukk. Motspørsmålet blir då: bør Facebook få
subsidiert energi i Norge? Kva med Google (f.eks. Youtube-videor) eller
Netflix? Kva med ei lovleg porno-teneste? Det bør vera opplagt at ein slik
framgangsmåte ikkje vil fungera. I staden må fossil energi ileggjast større
avgifter globalt slik at overgangen til fornybar energi går endå raskare enn i
dag.
Bitcoin er det siste
håpet vårt for eit framtidig økonomisk system som ikkje er 100 % overvaka. Den
dagen fysiske kontantar forsvinn, er vi fritt vilt for overvaking, enten frå
staten eller frå store konsern, eller begge.
Hei, i 2018 tenkte jeg intuitivt på om BTC kunne gi en form for borgerlønn, partiell mat og drikke samfunnslønn basert på matte og analyser av pris på mat «juststarted.org» en litt rar betraktning der. Er det kommet no blokk kjede innovasjon rundt en desentralisert folketrygd? En slags kryptovaluta folketrygd som tar for seg livsopphold utgifter?
SvarSlettDigitale sentralbankpenger kan brukes til dette. Man kan utbetale en borgerlønn som skal dekke folketrygd og dekke utgifter til livets opphold på en bedre måte enn måten NAV betaler ut ting i dag.
SvarSlettPenger fra NAV kommer allerede med begrensninger i form av at du ikke alltid kan bevege deg ut av Norge og bruke pengene i utlandet. En løsning slik den jeg beskriver vil gjøre det mulig å innføre mange flere begrensninger på hvordan pengene kan brukes.
Pengene NAV utbetaler i dag kan brukes til å kjøpe GME, Bitcoin eller alkohol uten restriksjoner. Med sentralbankpenger kan man få full kontroll på hvem som mottar hva og ilegge begrensninger som sørger for at de bare kan brukes på ting som myndighetene tillater. Man kan til og med introdusere en utløpsfrist på pengene som sørger for at de på samme måte som gavekort må brukes eller taper sin verdi.
På sett og vis vil et slik system se ut som en kombinasjon av gavekort og rasjoneringskort som sørger for at alle får det de trenger. Begrensningene man velger å innføre trenger ikke å begrense seg til at man bare kan bruke det til å kjøpe sukker og mel. Man kan tenke seg at det er en slags borgerlønn men som bare kan brukes til å kjøpe godkjente varer og tjenester. Det kan gjerne inkludere alkohol, underholdningstjenester og annen luksus så lenge det er innenfor rimelighetens grenser. På denne måten kan man også sørge for at pengene ikke brukes på varer eller tjenester som er en stor belastning på miljøet.
En utfordring med et slikt system er at det kan oppstå svartemarked der man kan veksle disse sentralbankpengene til andre valutaer uten slike restriksjoner. Man kan også se for seg at folk vil kjøpe ting de får lov til å kjøpe men ikke trenger og selger det for andre valutaer eller bytter det mot ting de ellers ikke får tak i. Det kan man kanskje løse med regulering og forbud.
"Med sentralbankpenger kan man få full kontroll på hvem som mottar hva og ilegge begrensninger som sørger for at de bare kan brukes på ting som myndighetene tillater. Man kan til og med introdusere en utløpsfrist på pengene som sørger for at de på samme måte som gavekort må brukes eller taper sin verdi."
SvarSlettFor meg høyrest dette ut som eit skrekk-samfunn!
https://twitter.com/danheld/status/1406717934148505609
SvarSlett