fredag 30. april 2021

Espen Barth Eide - minutt for minutt

 Dagsnytt 18 hadde kryptovaluta som tema 29.04, og i studio var klimapolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide (EBE) og dagleg leiar i Kryptovault, Kjetil Hove Pettersen. Etter sendinga gjekk det heitt for seg på Twitter, der også EBE delvis deltok (kredit for det!). 

Dessverre fekk EBE boltra seg fritt og komma med tvilsame påstandar som vart ståande uimotsagde. Eg har difor transkribert innslaget og gjengir EBE ord for ord, og med mine kommentarar innimellom. Kjetil Hove Pettersen får ha meg unnskyldt for at eg ikkje har via han like stor merksemd..

Dagsnytt 18, 29.04.21, innslag om kryptovaluta
EBE: "Det er to bekymringer vi er opptatt av og den første er at den er et enormt energisluk at såkalt graving etter kryptovaluta som altså er veldig komplekse datamaskiner som står og regner på veldig avanserte matematiske modeller for å få fram hver enkelt såkalt blokkjede eller få fram disse kryptovaluta-enhetene, bruker kolossalt mye energi og stadig mer energi." 

Bitcoin-graving brukar mykje energi (elektrisk kraft), det kan me vera einige om.
"komplekse datamaskiner": Nei, dei er ganske enkle
"veldig avanserte matematiske modeller": Nei, det er veldig enkle matematiske funksjonar (hash-funksjonen SHA 256)
".. stadig mer energi": Nei, det er ikkje gitt at det blir slik. Det er i første rekkje avhengig av kursen på bitcoin, men også utviklinga av tilleggstenester som f.eks. Lightning Network og Liquid.

EBE: "Først for å grave dem ut og så på transaksjonene, og vi snakker altså om et energibehov globalt til kryptograving som overskrider det hele Norge bruker i et år på energi, og dette kan altså bare bli mer og mer og i prinsippet ubegrenset."

Her rotar EBE . Det er ein operasjon i Bitcoin som krev mykje energi: verifisering av nye transaksjonar gjennom lagring av nye blokker. Transaksjonane blir verifiserte og lagra i ei nye blokk, og det er ein operasjon, ikkje fleire.
Den samla energibruken i Bitcoin kan bli på størrelse med årleg forbruk i Norge, det er rett.
Det er ikkje sjølvsagt at energibruken skal auka (sjå forrige kommentaravsnitt)

EBE: "Og så skal det hver gang du bruker dette til å betale noe så bruker det også fryktelig mye energi, og når det gjelder da den aller mest ineffektive, den første bitcoin som er kjent, så kan det bruke altså like mye som et hjem bruker på 24 døgn på en transaksjon. Så man altså sluker fryktelig mye energi for å lage en slik, denne valutaen."

EBE hadde gjort klokt i å stoppa etter første setning ("..enormt energisluk.."), for han demonstrerer at han ikkje har sett seg inn i dette. For å gjenta endå ein gang: Det er ein operasjon som krev mykje energi: verifisering og lagring av nye transaksjonar (bunta saman i blokker). Det er ein, ikkje fleire operasjonar.

(KHP framhevar at mykje av Bitcoin-gravinga skjer med fornybar energi)

EBE: "Det er alltid bedre at man, samme hva man bruker strøm til, så er det bedre at den er fornybar enn at den går på kull. Men vi har mange andre ting vi kan bruke denne strømmen på. Vi skal bygge batterifabrikker, vi skal drive karbonfangst og -lagring, vi skal lage hydrogen vi skal elektrifisere all transport."

Her er me ved kjernen i energispørsmået: Kven skal seia kva som er god og kva som er dårleg bruk av (fornybar) energi, og skal det skje ved å sjå på kvar enkelt teneste? Det er politikarane som fastset rammene for energibruk, men det blir veldig merkeleg om dei skal gå inn og detaljregulera bruken ned på kvar tenester. Det vil i så fall bli første gang i historia. Det vil sjølvsagt melda seg store problem kvar gang: skal Instagram-bilde og -videoar få fornybar energi? Skal Netflix-videoar (Kardashian-serien??) få fornybar energi. 
Det vil vera ei ærleg sak å seia at datasenter ikkje får redusert el-avgift, men det er uråd å plukka ut ei spesifikk digital teneste. Regjeringa har prøvt og måtte gi opp. ESA ville aldri ha godteke det fordi det er eit brot på EØS-avtalen.

EBE: "Vi har et voldsomt behov for å bruke energien vår til noe som skaper jobber og som skaper verdier på en ordentlig måte. Så det som bekymrer meg spesielt mye, er at fordi vi har billig strøm i Norge, som er en stor fordel for oss og som er ren, så tiltrekker den seg veldig mye av denne kryptogravingen i verden, for den søker etter den innsatsfaktoren som betyr mest økonomisk, det er tilgangen til ren kraft, og mye kraft. Så den kan altså sluke all den kraften vi nå kommer til å trenge til mange andre ting, og det mener jeg er helt feil bruk av ren norsk kraft som jeg gjerne vil bruke til å skape verdier og arbeidsplasser." 

Batteriproduksjon er svært kraftkrevjande og skaper i tillegg enorme miljøproblem både ved bruk av sjeldne metall, men ikkje minst pga. alle brukte batteria som neppe blir resirkulerte. Kvifor er dette god bruk av fornybar energi? Kan gjerne ta med elektrifisering av sokkelen også, sjølv om EBE ikkje nemnde det (AP er for). Det er i manges auge eit vanvittig prosjekt og mest symbolpolitikk.

Om verdiar og arbeidsplassar: Bitcoin og kryptovaluta har alt skapt langt fleire arbeidsplassar enn batteriproduksjon, og vil truleg gjera det i overskueleg framtid.

(Kjetil Hove Pettersen "Korfor ikkje heller angripa konsesjonsleddet"?

EBE: "Gjerne det, vi kan godt angripe det fra flere vinkler. Poenget er at vi må være bevisst at vi snakker her om en type alternativ, privat valuta som jeg, etter min mening verden ikke trenger, og som da blir et kolossalt energisluk. Og så skal vi huske at alt annet vi bruker energi til, bruker vi stadig mindre energi på. En bil bruker mindre energi på å kjøre en mil, et skip kommer lenger på samme energimengde, du bruker mindre energi på å varme opp huset ditt. Men denne kryptovalutaen bruker stadig mer energi, for blokkjedene som er den underliggende teknologien, blir stadig mer komplekse og det gjør at de altså trenger mer kraft. Så min første bekymring er altså denne energisløsingen."

EBE meiner verda ikkje treng Bitcoin og kryptovaluta. Det er veldig lett å seia frå vår høge hest i Norge. Me har ikkje bruk for Bitcoin eller annan kryptovaluta, i alle fall ikkje i nemneverdig grad. Men kva med dei meir enn 2 milliardar menneska som ikkje har tilgang til finansielle tenester (bankkontor ++)? Kva med dei meir enn 50 % av jordas befolkning som lever under autoritære system med knallhard overvaking? Det EBE i realiteten seier er at me bryr oss ikkje. Det er i same gate som Nixon som etter opphevinga av gullstandarden i 1971 sa: "I don't give a shit about the lira".

(den andre bekymringen: hva dette kan gjøre med systemene våre)

EBE: "Og det er en enda mer grunnleggende problemstilling. Det er at tradisjonelt så er det jo slik at penger og betalingsmidler har blitt utstedt av stater gjennom sentralbanker som da har garantert for pengenes verdi, så tilliten på en måte lå i tilliten til statene, og da har vi fått valutaer gjennom all moderne tid. Det er et system som også har sine utfordringer og valutasvingninger og sånn, men det er i  hvertfall noe som statene kan kontrollere, som f.eks. hvis man får en finanskrise eller en bankkrise, så er det en suveren myndighet bak som kan gjøre noe med det. Når du etter hvert erstatter dette statsbaserte pengesystemet med helt private, selverklærte valutaer som nærmest lever sitt eget liv, så vet vi ikke helt hvor det stopper. Og mitt poeng er ikke å si at vi kan ikke forby dette isolert sett i Norge, men jeg tror det ville være lurt å begynne å ha en internasjonal dialog om hva vi egentlig mener om dette."

Einig med EBE i at det er dette som er viktigast. Skal me tillata andre pengar enn dei styresmaktene har vedteke ved lov? Til no har det vore tillate, elles kunne ikkje gull vorte brukt.  
Referansen til finanskrisa er interessant: Var det ikkje det statleg kontrollerte finanssystemet som let den skje?

Eg tykkjer parallellen til Internett må nemnast her, sidan EBE er livredd alt som ikkje er statskontrollert. Politikarane i Norge ville ikkje ha Internett, og gjorde vedtak om det i Stortinget (dei vedtok at den konkurrerande OSI-modellen skulle gjelda for offentleg kommunikasjon). OSI var kontrollert av teleselskapa som igjen var kontrollerte av nasjonalstatane. Me veit kva som skjedde, trass i dei politiskek vedtaka. NOSIP (Norsk OSI Profil) var daud omtrent i det den vart vedteken etter at Internett-teknologien hadde teke innersvingen på den.

Spørsmålet mitt til EBE er: Kan me godta Internett som faktisk ikkje har nokon statleg styresmakt som kontrollerande autoritet, men som blir styrt av eit slags frivillig dugnadslag, utanfor statleg kontroll?

EBE: "Nå vet vi jo f.eks. at kryptovaluta også er ganske attraktivt for folk som vil stikke unna overskudd, som vil snike seg unna skatt, kanskje kriminell aktivitet. Det på ingen måte sånn at alle som driver med det er kriminelle, langt ifra, det mener jeg ikke. Men det er også attraktivt for dem. Men jeg tror hovedpoenget er at stater og myndigheter mister kontrollen over betalingsmidlene, og da skjer det noe med pengesystemet. Så jeg tror at dette må inn i en eller annen form for orden og jeg tror at nå både i EU og i USA begynner man å tenke på det. Finansministeren til Biden, Janet Yellen, har begynt å si at hun er bekymret for den utviklingen." 

Det aller meste av økonomisk kriminalitet, enten det er skatteunndragelse eller kvitvasking, skjer med dei gode gamle statskontrollerte pengane våre. Kriminell bruk av Bitcoin er forsvinnande liten fordi kriminelle etter kvart har oppdaga at det kanskje ikkje er lurt å bruka eit system som lagrar alle transkasjonar ope til evig tid. EBE modererer seg også dette utsagnet. 

Janet Yellen er sjølvsagt skeptisk til Bitcoin og kryptovaluta, som også den tidlegare arbeidsgivaren hennar, Goldman Sachs, lenge var. No er Goldman på gli, kanskje det påverkar Yellen også? Som i Norge er det svingdør-politikk ("revolving doors") når det gjeld storfinans og politiske jobbar innan finans og økonomi.

(om kriminell aktivitet og Bitcoins sporing av transaksjonar)

EBE: "Nå er det vel i og for seg andre kryptovalutaer enn Bitoin som er mest attraktive, for de har litt ulike egenskaper og de har også litt ulike energiprofiler og sånn. Men poenget mitt er at jeg tror at man bør begynne å snakke om dette i tide før dette på en måte tar helt over fra det pengesystemet som verden har kjent så langt. Og jeg mener at det er noe som nettopp må gjøres internasjonalt. Jeg tror ikke hvert enkelt land kan gjøre så mye med det. Det vi kan gjøre i Norge, er jo å se på hvor mye av energien vår som skal gå til dette, og da tenker jeg (at) jeg er veldig tilhenger av datasentre på grønn energi, men man kan begynn å gjøre et skill mellom hva de driver med, i hvert fall be dem erklære hvor mye av virksomheten deres som går til kryptovaluta-graving. Det har ikke begynt ennå, og det tror jeg kanskje burde starte."

At Bitcoin skal "ta helt over" det ordinære pengesystemet har eg lite tru på, sjølv om det er enkelte Bitcoin-tilhengjarar som drøymer om det ("Hyper-bitcoinization"). Eg trur Bitcoin og kryptovaluta vil sameksistera godt med fiat-valuta og utfylla dei områda der dagens pengesystem er veldig dårlege. Det gjeld særleg betaling og verdioverføring over landegrenser.

Og ikkje minst er Bitcoin eit ekstremt viktig alternativ til dei utan tilgang til bank(-tenester) og til forfølgde og undertrykte rundt om i verda. Det er kanskje vanskeleg å sjå med våre tjukke velstandsbriller.

EBE ser ikkje ut til å ha fått med seg denne regjeringa sin falitt når det gjeld forsøk på å halda kryptograving unna redusert el-avgift, og ser ut til å vera på veg til å gjera same tabben. 

(om Bitcoins nytteverdi, der KHP seier at verdi blir bestemt av om nokon er villige til å betala for det)

EBE: "Men det finst jo også folk som vil betale for private hærer. Jeg synes ikke det er et godt argument. Så det finst ting som folk vil kjøpe som jeg ikke syns de kan kjøpe. Det er derfor vi har lover og regler."

Håplaust argument. Verdien i Bitcoin er utvilsam, men den blir overskygga av energidiskusjonen og ikkje minst den spekulasjonsdrivne aktiviteten. Det siste EBE seier, er jo rett: det er gjennom lover og reglar dette må styrast, men ikkje på ein diskriminerande måte, som han tilsynelatande legg opp til.

Lat meg til slutt nok ein gang sitera Raval Navikants definisjon av Bitcoin:

Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.”

6 kommentarer:

  1. Og ikkje minst er Bitcoin eit ekstremt viktig alternativ til dei utan tilgang til bank(-tenester) og til forfølgde og undertrykte rundt om i verda. Det er kanskje vanskeleg å sjå med våre tjukke velstandsbriller.

    Tanken er god, men jeg skjønner ikke hvordan en valuta som stiger og faller kraftig på kort tid kan være noe for de fattige i verden som ikke har tilgang til et bankkonto eller for noe andre heller for den delen. Kan du forklare?

    SvarSlett
  2. For tida er Bitcoin mest brukt som verdioppbevaring. Sjølv om kursen er volatil, har den stort sett gått opp, sett over ein lenger tidshorisont. For folk i land med høg inflasjon (Venezuela ++) eller strenge valutarestriksjonar (Argentina ++) er Bitcoin eit veldig godt alternativ for mange.

    For folk i land med undertrykking og forfølging, er bruk av kontantar livsviktig. Her er også Bitcoin eit alternativ. Dette blir viktigare når betre og enklare betalingsløysingar (Lightning Network) etter kvart blir vanleg.

    Endeleg vil Bitcoin vera eit godt alternativ for verdioverføring frå gjestearbeidarar eller andre som vil overføra pengar frå eit land til eit anna.

    SvarSlett
  3. På meg virker det som om du har et stort egen interesse i Bitcoin. Det er mye som er bra med Bitcoin, men det er også mye som er fryktelig galt.

    Bitcoin er ikke bare bra for opposjonelle. Det er også bra stater som Nord Korea, Venuzuela, Iran som ønsker å forbigå internasjonale sanktioner. Det er ikke uten grunn Venuzulanske myndigheter ønsker betalt i Bitcoin. I tillegg har de indtrodusert minibanker som veksler dollar til Bitcoin så legaliserer de kriminelle penger. Drogkarteller får hvitvasket sine penger og Venuzuela får dollar. Win - Win.

    De er jo sant at det har vært veldig günstig for folk flest å kjøpe å sitte på sine bitcoin, spesielt i land med høy inflasjon. Men det er vel ikke folk på gata som handlet, uten de med mest penger.

    Og ingenting vokser inn i himmelen. Det er ikke urimelig å se Bticoin som et Ponzispill som stiger på grunn av fantastiske fortellinger om hvor mye du kan tjene, lave renter og overflod av kapital

    SvarSlett
  4. Sidan Bitcoin er eit ope og vilkårslaust system, kan alle som vil ta det i bruk. Det gjeld også statar som Nord-Korea og Iran, og det gjeld både kriminelle (men det vil føra til problem for dei) og for Wall Street.

    Bitcoin er ikkje eit Ponzi-spel, men kan sjølvsagt mista all verdi ein dag. Den enorme pengetrykkinga, først etter finanskrisa og no med pandemien, er sjølvsagt ei viktig forklaring på kursstigning i Bitcoin og andre kryptovaluta. Men det same gjeld andre investeringsobjekt som fast eigedom, aksjar og andre verdipapir.

    SvarSlett
  5. Hei Svein

    Hvordan tror du fremtiden blir mtp Bitcoin? USA har jo trykket opp 33.000 milliarder dollar og mange mener jo dett vil føre til kollaps av dollarene i løpet av ti år...

    Hva mener du?

    SvarSlett
  6. Godt spørsmål, og vanskeleg! Det er veldig rart om ikkje den enorme pengetrykkinga får store konsekvensar. Eg er ikkje samfunnsøkonomi, men vil tru at dersom dei neste åra ikkje får relativt stor auke i produktivitet, vil det kunna få alvorlege konsekvensar.

    Reelt sett har ein jo lånt store summar frå framtida, og dei neste generasjonane. Eg trur det er tre måtar det "lånet" kan betalast tilbake:

    1. Vesentleg produktivitetsauke
    2. Høg inflasjon
    3. "Konkurs"

    Det siste er neppe eit reelt alternativ. Det første er også tvilsamt, og då står me eigentleg att med høg inflasjon som det mest realistiske alternativet.

    SvarSlett