Internet Governance (1. dag)

"Internet Governance at the Crossroads" er tittelen på seminaret som blir halde i dag (29. jan.) og i morgon på Litteraturhuset. Eg prøver å samanfatta det viktigaste frå seminaret her.

Lee Bygrave, UiO, opna seminaret og fortalde litt om bakgrunnen for konferansen. Konferansen er eit resultat av eit arbeid finansiert av Uninett NORID og fell saman med lanseringa av boka "Internet Governanse - Infrastructure and Institutions" av Bygrave sjølv og Jon Bing. Boka er ei samanfatting av arbeidet i prosjektet og er tenkt som ei innføringsbok i Internett-styring, mest retta mot studentar.

I boka blir det gitt to definisjonar på Internet Governance:

Eva Hildrum, dep.råd i Samferdsledep.:
Viktig å halda nettet ope og eit verkemiddel er å skilja styring og kontroll av nettverket (infrastruktur) og innhald. Viktig å halda på dynamikken i nettet og ivareta den opprinnelege filosofien om minst muleg regulering og styring, men det må også balanserast mot andre krav.

Nettverks-nøytralitet: Støttar EU-kommisjonen sitt syn, men har kommentert at det kan vera meir substansielt.

Ho gratulerte elles Post- og Teletilsynet med 3. plassen i "EM for Telekom-tilsyn"!

Keynote: Internet Governance at a New or Old Crossroads?
Alejandro Pisanty, National University of Mexico, tidl. medlem av ICANN Board of Directors

Kvifor "Crossroads"? Kanskje heller "Roundabout". Spørsmålet har dukka opp med jamne mellomrom dei siste 10-15 åra. Saknar engasjement frå akademika, burde vore mykje meir forsking på dette området. Forskarane har sove her!

Tradisjonelt ei heuristisk tilnærming til Internett-utviklinga: Problemløysing, særleg tydeleg i IETF sitt arbeid. Men Internet Governance er noko meir enn problemløysing. Offentlege myndigheiter (Government) har ei spesiell rolle i IG fordi dei har makt og mynde til å iverksetja og utføra tiltak andre ikkje har. Men myndigheitene må også overlata delar av nett-utviklinga til andre (".. to mess up").

Anti-phishing Working Group eit eksempel på god, heuristisk tilnærming til eit spesifikt Internett-problem. Samarbeid mellom mange aktørar, private og offentlege, og det har vist seg å fungera godt. Serverar identifiserte som avsendarar av phishing, blir stengde i løpet av eit par timar.

Manglar eit teoretisk fundament for IG, hittil basert på empiri. Principal/Agent Theory er ein teori som kan tenkjast brukt som fundament for IG.

Stor usikkerheit om kva Internett-politikk den nye demokratiske leiinga i USA legg opp til. Vil dei støtta seg på den gamle demokrat-linja, eller vil dei leggja opp til ein endra politikk? Den nye administrasjonen kan få stor betydning for styringa av Internet.

Kva skjer med ICANN (sp.m frå salen): Prosessen med oppretting av nye toppnivå-domene (TLD) vil visa om og korleis ICANN kan handtera denne type vanskelege saker.

Det heng framleis att i tenkinga at denne type problemstillingar er interne USA-saker, medan det faktisk er globale problemstillingar.

Er det heller ein politisk modell enn teoretisk modell som manglar for IG?

Internet governance and electronic communications regulation
Ian Walden, prof. ved Queen Mary Univ. of London

Konvergens skal forenkla ting, men reguleringsmessig blir det meir komplisert.

Internasjonal regulering av telekommunikasjon: ITU og WTO
Europeisk lovgiving (EU): 5 direktiv, 2 reguleringar ++

Skilje mellom tenester:
Transport-tenester (Carriage services)
Innhald (Content services)
Skiljet mellom nettverk (transport) og innhald blir stadig meir utviska og gjer det vanskelegare å oppretthalda eit skilje også reguleringsmessig.

"Nettverk av nettverk " er ikkje likeverdige. Det er t.d. svært få tilbydarar av backbone-nett (5 stk.), noko som krev streng regulering for å unngå monopoldanning (eksempel: MCI-oppkjøp).

Nettverksnøytralitet: Ikkje-diskriminering (tilbydarnivå) og gjennomsiktig (sluttbrukarnivå).
[Sidekommentar til breibandutbygging: BBCs iPlayer (video-on-demand, opptak av alle BBC-program dei siste 7 dagane) har vorte utruleg populær]

Internett-tilbydarar sit på viktig informasjon om abonnentane og bruken av denne skapar utfordringar. Eit eksempel på eit vellykka initiativ er Cybercrime Convention (2001), men den hadde ikkje vorte vellykka om ikkje det var lett å få ut informasjon frå ISP-ar. Trafikkmønsteret til kundane er også viktig informasjon som mange vil vera interesserte i.

Internet Watch Foundation: Eit vellykka initiativ som utfører kontroll på to måtar; stenging av nettstader og filtrering. Men filtreringa skaper sjølvsagt nye utfordringar (ref. Wikipedia og "Virgin Killers"). Og sjølvsagt: Kvifor stoppa med barneporno, det er mange andre gode saker å kasta seg over..

Spørsmål:
Tradisjonelt har Internett vore styrt etter "styring utan styring" (sjølvregulering), ein heilt annan modell enn den myndigheitene står for. Kva er utviklinga no?

Trur sjølvregulering er på veg ut, den politiske trenden er at myndigheitene ønskjer sterkare inngrep og regulering (gjeld for UK). Mindre sjølvregulering og meir co-regulering.

Er telekom-lovgiving og regulering (ITU m.m.) ein del av IG?
Ja, absolutt, men det har vore altfor lite fokus på det. Telekomselskapa seier at dei regulerer "berre transporten", men den er ikkje muleg å skilja frå innhaldet. Og Telekomselskapa arbeider seg stadig høgre i teneste-kjeda.

Private-public partnership in the Internet world
Ørnulf Storm, Post- og teletilsynet og Hilde Tunem, Uninett/NORID

Regulering og administrasjon av .no-domenet (Frameworks of a TLD).

1. Framework function (lagar rammeverket)
2. Operative function (utførande del)
3. Supervisory function (kontrollerande og rådgivande funksjon)

Desse funksjonane blir ivaretekne av ulike aktørar (departement, Storting, tilsyn, NORID).

Uninett Norid AS, dotterselskap av Uninett AS som er eigd av Kunnskapsdep.
- sekretariat for det norske Internett-samfunnet
- juridisk ansvarleg for domenenamn-politikken for .no
- administrering av .no-domenet (inkl. sekretariat for klagehandtering)

Paneldebatt: Liberalization of the domain name space
Introduksjon til ny gTLD-prosess (Chuck Gomes, Verisign - og medl. av ICANN) [gTLD = generic Top Level Domain]:

1998: US Dep. of Commerce White Paper uttrykte misnøye med adm. av Internett-namn og -adresser, forslag om ny organisering av dette arbeidet. Forslag om å privatisera dette arbeidet (privatisering på amerikansk, dvs. flytta det ut av dep.adm.). Flytta mykje av arbeidet ut til registrar-nivå, ikkje på registry-nivå.

ICANN oppretta i 1998.
- skilje av register- og registrarfunksjonar
- oppretting av Domain Name Supporting Organization (DNSO), no Generic Names Supp. Org (GNSO)

I 2000 - 2002 vart 7 nye toppnivå-domene oppretta (.aero .biz .coop .info .museum .name .pro)
2003: Nye gTLD (.asia .cat .jobs .mobi .post .tel .travel)
2005-2007: Utforming av ny policy (Policy Development Process) av GNSO
2008: ICANN godkjende GNSO-tilrådinga (hovudprinsipp gjennomsiktig, objektive og rettferdige).

Inntrykk frå første dag: Interessant tema, men mykje ord! Litt vanskeleg å trengja gjennom og få klart fram kva som er tilstanden når det gjeld styring av Internett. Kven styrer kva, og kva politiske motsetningar er dei viktigaste? Ein del av dette vart kanskje svart på i den siste plenumsdebatten om globalisering av IG, men den fekk eg dessverre ikkje med meg.