You're KIDding!

Bro og Tunnelselskapet AS kjem høgt i klassen mest idiotiske KID-nr:
320048010171800000008546

24 siffer! Då burde dei vel klara å identifisera innbetalinga. Dei tek truleg høgde for verdas innbyggjarar som kundar, og endå har dei mykje å gå på.

Men dette skuldast tankeløyse og slappheit. Det går fint an å klara seg med eit KID-nr på 5-7 siffer, og enkelte er flinke til å ta omsyn til det. Dette er eit eksempel på manglande brukarorientering.

Eg må ta med eit innlegg frå debattforumet til NRK - Forbrukarinspektørane, det tek på alle måtar kaka (det er eit svar på innlegget som kjem først i sitatet):

Opprinnelig skrevet av Ung Herre:
>Bare gjør som jeg gjør. Tar en penn, markerer og tar 2 og 2
>nummer om gangen.
>En enkel løsning på et særdeles lite problem.

Jeg har en enda bedre løsning;
Jeg tar 25 ark som jeg nummererer med sidetall. Deretter farger jeg dem i forskjellige farger. Så tar jeg et nytt ark hvor jeg skriver tallene fra 1 til 25 (ett pr. linje) og hvilke farger disse samsvarer med.

Deretter tar jeg blanketten med kid-nummeret, og klipper forsiktig vekk ett og ett nummer, fra venstre mot høyre, etterhvert som jeg limer nummeret (ett-og-ett) på de fargede arkende (husk å starte med ark 1, osv.)
Når dette er gjort ferdig, så har jeg et idiotsikkert system:
Jeg tar ark1, skriver inn det første kid-nummeret på tastaturet, dobbeltsjekker at arkets farge er riktig, mot oversikten på det siste arket, og gjentar så prosedyren 25 ganger.
Tilslutt sjekker jeg en siste gang mot oversiktsarket.
Det går så greit så, og helt idiotsikkert, som sagt.

Noen som har lurt på hvorfor en bruker datamaskiner? Og tenkt enda lengre; hvordan en datamaskin kan løse enkle oppgaver?

Løsningen min er i.h.t. standard fra Norske Skog.

no-kid-ing.

Tiltredes!