fredag 29. oktober 2021

KÅKÅnomics 2021, Stavanger

KÅKÅnomics er "Nordens morsomste økonomifestival" seier dei om seg sjølve, og det stemmer. Festivalen/konferansen har utvikla seg til å bli den dominerande samlingsstaden for økonomi-interesserte. Mange seier KÅKÅnomics er det Arendals-uka eigentleg skulle vore, men aldri vart. Programmet (bildet) er i alle fall rikhaldig!

Meir om korleis festivalen vart til her.


Lunch med Eva Grinde og Børge Lund

KÅKÅfestivalen opna for min del med Børge Lund i samtale med Eva Grinde, Dagens Næringsliv. Det var ein fin start. Børge teikna dei kjende Lunch-personane medan han snakka (Kjell, Bodil, Thorsen, Bache) og gav bort teikningane etterpå.

Han fortalde korleis det heile starta. Han hadde sjølvsagt lenge vore interessert i teikning og dreiv ein del med det, men hadde ein vanleg kontorjobb. Ein dag i lunsjen var det ein kollega som hissa seg veldig opp over kommunen som ville ta litt av hekken i hagens hans. Han var opprørt over slikt overgrep. Så gjekk lunsjen og på slutten kom samtalen inn på OL i Kina/Beijing i 2008 og dei mange titusen folka som måtte flyttast. Då sa mannen med hekken at det måtte ein berre godta. Eit så stort arrangement fekk nødvendigvis slike følgjer. Det enorme spranget frå det egosentriske lokale til det dramatiske globale, sette i gang ein idé om at noko slikt kunne brukast som utgangspunkt for ein teikneserie. Og resten er historie..



Bryr Stortinget seg om pengestellet?

Panel med Morten Søberg som leiar, og den som spelte inn temaet til KÅKÅnomics, Torbjørn Bull Jenssen og professor (jus) Eirik Holmøyvik.

Utgangspunktet for diskusjonen var paragraf 75c i grunnlova. Den lyder:

Det høyrer Stortinget til

a.å gje og oppheve lover; å fastsetje skattar, avgifter, toll og andre offentlege bører, som likevel ikkje gjeld etter 31. desember året etter, om dei ikkje blir uttrykkeleg fornya av eit nytt storting;
b.å opne lån på rikets kreditt;
c.å føre oppsyn med pengestellet i riket;
d.å løyve dei pengesummane som trengst til statsutgiftene;
e.å fastsetje kor mykje kongen skal få utbetalt til hoffstaten sin kvart år, og fastsetje den kongelege familiens apanasje, som ikkje kan vere i fast eigedom;
f.å få seg førelagt protokollane frå statsrådet og alle offentlege meldingar og papir;
g.å få melding om dei folkerettslege avtalene som kongen har gjort med framande makter for staten;
h.å kunne gje kven som helst påbod om å møte for seg i statssaker, så nær som kongen og den kongelege familien; likevel kan dei kongelege prinsessene og prinsane kallast inn dersom dei har embete;
i.å revidere lister over mellombels løner og pensjonar og gjere dei endringane som Stortinget meiner trengst;
k.å utnemne fem revisorar som skal sjå gjennom statsrekneskapane kvart år og kunngjere utdrag av dei på prent; revisorane skal få rekneskapane tilsende innan seks månader etter utgangen av det året som Stortinget har gjeve løyvingar for; og å gje føresegner om ordninga av desisjonsmakta overfor rekneskapstenestemennene til staten;
l.å utnemne ein som ikkje er medlem av Stortinget, som etter nærare føresegner fastsette i lov skal føre kontroll med den offentlege forvaltninga og alle som er i offentleg teneste, for å hindre at det blir gjort urett mot den einskilde borgaren;
m.å gje innføddsrett.

Er det ein sovande paragraf?

Morten prøvde å få i stand eit seminar om temaet ved å senda ein førespurnad frå representantskapen i Norges Bank til Stortingets presidentskap. Ønsket var også å halda eit slikt seminar i Lagtinget. Han fekk aldri svar.

Utg. pkt. for 75c (kontroll med pengestellet)

  • veldig viktig i 1814
  • Paragraf 75c var original, i motsetnad til mykje anna i grunnlova som var henta frå både den franske og den amerikanske grunnlova, og også delstatslover i USA
  • må sjå det på bakgrunn av hyperinflasjon som hadde herja like før
  • paragrafen har ikkje vorte endra

Me har full privatisering av pengedanning og privat ID-handtering. Har me glidd for langt bort frå meininga med denne grunnlova?

Det kan trygt seiast at pengesystemet, og styringa, ikkje har følgt med i timen og er no sørgjeleg på etterskot.

Dagens pengesystem har klare trekk med planøkonomi der informasjon er sentralisert og avgjerder sentraliserte. Her er også 75h viktig ved at Stortinet har rett til å kalla inn kven som helst. Den som blir kalla inn bør helst møta. Morten fortalde om ein situasjon der ein minister var kalla inn til Stortinget, men svara at det dessverre ikkje passa. Han fekk ei påminning om 75h og plutseleg passa det likevel.


Keynes og konsekvensene i politikken

Maria Berg Reinertsen i samtale med Kalle Moene.

John Maynard Keynes: Den mest kjende (og viktigaste?) økonomen i forrige århundre. Boka handlar om Keynes' relevans i dag.

To Keynes: Før og etter siste verdskrig

Keynes var økonomisk rådgivar for styresmaktene i Versailles-forhandling Han reiser frå forhandlingane i protest og skriv ei bok der han utdjupar frustrasjonen. Boka blir ein bestseljar og eit gjennombrot for Keynes både økonomisk og kjendisstatus. Pengane han tener på boka taper han på spekulasjon om at britisk pund skal kollapsa.

Pari-politikken etter første verdskrigen: Forsøk på å gjenoppretta pengane sin verdi, mellom anna ved å senka lønnsnivået. Både Storbritannia og Norge førte ein slik politikk, men den var ikkje særleg vellykka. Keynes taper likevel på veddemålet om verdien på britisk pund fordi det held seg lenger i verdi enn han satsa på.

Keynes går ofte inn i aktuelle diskusjoner og opplever å ikkje nå fram. Han går då tilbake og prøver å forbetra teoriane, eller skapa nye.

Keynes og Ny-Keynesianismen

Forståelsen utvida med fleire nyansar blant aktørene. Neoklassiske framgang har også påverka Ny-keynesianismen ved at fleire element er plukka opp og integrert.

Tilrådd lesing: Keynes' essay om Isaac Newton: Newton, The Man.

Kvifor vart Keynes så stor etter 1936?

Keynes var ikkje den einaste som føreslo at staten skulle stimulera til mer etterspørsel, det var mange økonomar som såg og meinte det. Men Keynes beskreiv det på ein måte at økonomer på den tida kunne forholde seg til, i motsetning til andre økonomar.

Friedrich Hayek var kanskje den fremste opponenten til Keynes på 1930-talet. Han meinte at ein skulle la krisa gå sin gang. Kalle Moene meinte det var umuleg av følgjande grunnar

  • politisk umuleg å samla støtte for det
  • ikkje tid til å sjå om det ville virka

Det viktigaste i Keynes teori var statens rolle i krisetider.

Men det var nesten ingen land førte keynesiansk politikk i mellomkrigs­tida. På den andre sida starta dei førebuinga gjennom bygging av institusjonar for dette. Keynes teori hadde først og fremst institusjonelle verknader i mellomkrigstida, ikkje praktiske. Dette er ofte oversett.

Keynes var veldig sjøvoppteken (som mange økonomar!). Han kalla alle tidlegare verk for 'klassikarar', inkl. sine eigne tidlegare bøker, og bereda med det grunnen for sitt eige storverk. Han var overbevist om at "General Theory..." ville bli ståande som eit radikalt skifte ( "a game changer").
Viktig kritikk frå Keynes - Me treng ikkje den klassiske kapitalisten - institusjonar kan overta rollen - Keynes argumenterte for å avskaffa aksjemarkedet. han kalla det ein "skjønnhetskonkurranse "der ein berre gjettar på andre sine gjetningar om kven som vil gjera det best. Boka til Maria Berg Reinertsen kan kjøpast her. Krypto og fintech - ein trussel for bankane og sentralbanken? Panel: Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef i Norges Bank Trine Karin Stangeland, adm. dir. i Sandnes Sparebank Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge Torbjørn Bull Jenssen, adm. dir. i Arcane Crypto Panelleiar: Harald Espedal Først innleiing ved Ida Wolden Bache: Bakteppet er den enorme teknologiske utviklinga på området På veg mot eit heilt anna pengesystem? Bankar og dagens pengesystem utkonkurrert av andre? Rydda opp i misforståelsen innskot → lån Det er faktisk omvendt Norges Bank har følgjande hovudoppgåver (i tillegg til adm. av Oljefondet): - sørgja for ein stabil pengeverdi (stabil og låg inflasjon, målet er 2 % årleg inflasjon) - sørgja for stabilitet i det finansielle systemet - sørgja for eit sikkert og effektivt betalingssystem Stadig sterkare konkurranse om betalings løysingar Også på kredittsida møter bankane større konkurranse Kopling av ulike instrument og løysingar. Big Tech har førebels ikkje mulegheit til å finansiere seg sjølve slik bankane har, og har dermed høgre kostnader finansieringsmessig. Fører til stor interesse for å få banklisens (noko som er svært vanskeleg). Krypto valuta har så langt ikkje teke store andeler frå tradisjonelle betalingsløysingar. Paneldiskusjon
Interessant å sjå at sjølv om tittelen på seminaret var "Krypto og fintech" vart fintech omtrent ikkje nemnt, alt dreia seg om kryptovaluta! Også digitale sentralbankpengar kom opp i diskusjonen og det er ganske klart at Norges Bank her står overfor eit stort dilemma: korleis unngå å komma i konkurranse med bankane. På den eine sida ønskjer Norges Bank å skapa eit alternativ til 100 % kontopengar, men viss dei gjer alternativet for freistande for folk, kan det skapa store bølgjer i bankvesenet. Eg stilte spørsmål om når me har nok regulering, og om den omfattande reguleringa av bank og finans har gitt resultat. Endeleg om me er villige til å gi opp det økonomiske personvernet i "kampen" mot kvitvasking m.m. Tom Staavi svarte at frå finanssektoren ser dei helst at det blir mindre, ikkje meir regulering, men at det viktigaste er at alle blir likt behandla, dvs. at kryptovaluta og kryptouniverset må få same regulering som ordinær finans. Ida Wolden Bache svarte at økonomisk personvern er viktig og at det blir diskutert i samband med utgreiing av digitale sentralbankpengar (DSP). DSP vil neppe få full anonymitet slik kontantar i dag har, men at det vil vera muleg å gi dei meir vern enn dagens kontopengar. Og den som dominerte og briljerte i panelet var Torbjørn - surprise! (not :)
Ti fakta om ulikheit og klima i den moderne verda Catharina Bu (Agenda) Kalle Moene (UiO) Maria Berg Reinertsen (ordstyrer) Bård Vegard Solhjell (Norad) Lucas Chanel, Pikettys World Inequality Lab. Tittelen er henta frå ein artikkel publisert for to år sidan. Data for ulikeheit er framleis mangelvare i dagens digitale verd. Noko av det viktigaste for PWIL er å samla meir og betre data Håpet er å sleppe å gjera det ved at landa publiserer slike data. Målet er at det skal bli unødvendig å samla data og heller bruka tida til å analysera dei. Ulikheit i inntekt er stigande. Endringene kan ikkje berre forklarast med globalisering og teknologisk utvikling Andre riktige forklaringer er skattesystem og -nivå. Ulikskapen er også tydelegare innad i land enn mellom land. Dei rikaste står for størstedelen av klimautsleppa. Viktig når klimapolitikken blir utforma med tanke på å endra dette. Agenda: Rapport om ulikeheit etter pandemien. Pandemien har auka gapet mellom fattige og rike. Kalle Moene var litt kritisk til delar av arbeidet ved PWIL. Så må det leggjast til at han innleia med å seia at han trefte Lucas kvelden før, og sidan han då rekna han som ein venn, kunne han komma med litt kritiske kommentarar også. Han brukte dette eksempelet: Dersom me ser på fordelinga mellom dei 1 % rikaste og resten i Norge og USA, er det omtrent likt. Men ser me vidare på fordelinga mellom dei 99 % av innbyggjarane, er det enorme forskjellar. Då er det mykje jamnare fordeling i Norge samanlikna med USA. Poenget til Kalle var at PWIL fokuserer for mykje på 1/99 og mister dermed nokre viktige nyansar. Utviklingshjelpa har tradisjonelt konsentrert seg om ulikheit mellom land. Det er eit stort behov for å endra dette synet til å konsentrera seg meir om ulikeheit innad i land. Det er i ferd med å skje no, sa Bård Vegard Solhjell. Han nemnde også at kontantstøtte (cash transfer) som den mest effektive forma for hjelp og at denne delen vil bli auka i kommande år for NORADs del.

søndag 26. september 2021

Er Robert Næss Satoshi Nakamoto?

 (Innlegg sendt til Dagens Næringsliv, som svar på Robert Næss' innlegg om Bitcoin 23.09)


Er Robert Næss Satoshi Nakamoto?

Eg les Robert Næss’ innlegg om Bitcoins straumforbruk og lurer på om han faktisk er Satoshi Nakamoto? Så les eg vidare og ser at han til og med er smartare enn Satoshi; han avslører store svakheiter i Bitcoin, svakheiter som han lett kan fiksa.

Nei, Robert Næss er ein av mange som kjem inn og ser litt på Bitcoin og tenkjer: dette kan eg gjera betre. Desse har ein ting til felles: dei forstår ikkje desentralitet – hovudidéen bak Bitcoin. Javisst er det lett å laga eit system som både er raskare og meir energieffektivt enn Bitcoin, det finst over 12.000 av dei lista opp på CoinMarketCap. Felles for dei alle er at dei har ofra desentralitet og også sikkerheit. Satoshi Nakamoto ofra bevisst kapasitet (og energieffektivitet) då Bitcoin vart konstruert.

Dagens pengesystem har alt mykje av det Robert Næss etterlyser, og med digitale sentralbank-pengar blir systemet endå meir effektivt – og endå meir sentralisert og 100 % overvaka! Bitcoin er konstruert for å vera eit alternativt motstykke til slik valuta, og energibruken er ein viktig del av både desentralitet og sikkerheit.

Det finst konsensusmetodar som er langt meir energieffektive enn metoden Bitcoin brukar (Proof of Work – bevis på bruk av energi). Problemet er at dei fører til meir sentralisering og får den same slagsida som dagens pengesystem har med at dei rike blir rikare. Robert Næss argumenterer for ein slik metode (Proof of Stake – konsensus ved depositum). Eit av fleire problem er at til meir av kryptovalutaen du eig, til større innflytelse har du over systemet. Det minner veldig om dagens penge­system, og me treng ikkje eit nytt slikt system forkledd som desentral kryptovaluta.


torsdag 12. august 2021

Den vesle boka om Bitcoin

Betaling for "Den vesle boka om Bitcoin", kr 149,- pr. eksemplar.

Betal med bitcoin "on-chain":











bc1qyvq5jq55yc0snukxeglzd4dxntkqv4lnawj6c8

Betal med Lightning Network:

NB! LN-lommeboka må støtta LNURL
Eksempel på lommebøker: 
Blue Wallet (hugs å endra til sats før du betaler! :-)






LNURL1DP68GURN8GHJ7MRWVF5HGUEWVDHK6TMVDE6HYMRS9ASHQ6F0WCCJ7MRWW4EXCTEKXUMQLP45DF




torsdag 22. juli 2021

Pengar og gjeld

Nytt lesarinnlegg, denne gangen i Dag og Tid. Viss du ikkje alt abonnerer på avisa, vil eg sterkt tilrå det. Det er ei vekeavis med høg kvalitet, og så er den jo på nynorsk (men det viktigaste er likevel det innhaldsmessige).

Innlegget er eit svar til Andreas Skartveit som har ei fast spalte der han skriv om mangt og mykje frå historia. 25. juni skreiv han om pengar, eit uuttømmeleg tema som me veit, i alle fall alle som er interesserte i Bitcon og kryptovaluta. I den samanhengen er det verdt å nemna at Bitcoin- og kryptointeresserte truleg veit meir om økonomi, i alle fall den monetær delen, enn svært mange andre. Det oppdaga også Cathie D. Wood, grunnleggjar og sjef (CEO) for det store investeringsfirmaet ARC Invest. I eit videoseminar 21.07.21 saman med Jack Dorsey (Twitter, Square) og Elon Musk, sa ho dette:

"In terms of talking to them about economics, economic theory, failed monetary regimes historically they know economic history better than anyone I've ever met".

Her er lesarinnlegget som stod på trykk 16. juli:

Pengar og gjeld

Andreas Skartveit skriv forvitneleg om mangt i spalta «Frå historia». Fredag 25. juni skreiv han om pengar; dette merkelege fenomenet som på overflata ser så enkelt ut, men som blir meir og meir komplisert ved nærmare undersøking. Skartveit startar historia om pengar med forklaringa om bytehandel, til liks med dei fleste. Den moderne økonomiens far, Adam Smith, må ta ein del av skulda for at denne forklaringa har festa seg og funne vegen inn i nær sagt alle lærebøker. Historia hans om bakaren, slaktaren og bryggjaren som alle har varer å selja, men ikkje nødvendigvis treng det den andre tilbyr, har vorte standardforteljinga i dei fleste innføringsbøkene om økonomi.

Men det spørst om me ikkje heller skulle lytta meir til antropologane enn økonomane i denne saka. Antropologen David Graeber, som dessverre døydde altfor tidleg, skriv overtydande om at pengar til alle tider har vore uløyseleg knytte til gjeld. I boka «Gjeld: Dei første 5000 åra» tek han eit oppgjer med myten om pengar som avløysar for bytehandel. Ingen antropologar har kunna stadfesta teorien om at det var slik pengar oppstod. I staden har gjeld i form av «eg skuldar deg» (på engelsk «I Owe You» - IOU) vore den dominerande handelsmåten. Heilt frå sumerarane si tid, og sikkert før den tida også,  har det vore vanleg å halda rekning med kven som skuldar kva. Det fungerte fint i lokalsamfunna som lenge var dominerande. Når alle kjenner alle, er det ikkje behov for pengar.

Først då menneska begynte å reisa lenger bort, særleg i samband med krigar, måtte andre metodar for oppgjer innførast. Soldatar måtte lønnast med pengar for å kunna kjøpa varer i framande strok, der sal på kreditt ikkje var aktuelt.

Sidan har pengar utvikla seg frå det konkrete til det abstrakte, med Bitcoin og kryptovaluta som det fremste eksempelet på det siste. 

fredag 16. juli 2021

lørdag 29. mai 2021

Bitcoin og pengemakta

Lesarinnlegg i Dag og Tid, publisert 28.05.2021. Innlegget ligg dessverre bak ein betalingsmur, så eg gjengir det her. Eg refererer til artikkelen "Totalitær pengemakt» av professor Jan Inge Sørbø. Den er også bak bet.mur, men kortversjonen er at dagens pengesystem truar demokratiet. Det var eit fint oppspel til lesarinnlegget mitt som eigentleg er eit svar på ein annan artikkel i same nummer av Dag og Tid: "Subsidiar til spekulasjon", av journalist Per Anders Todal. Det er dei velkjende argumenta om at den enorme energisløsinga for å produsera nye bitcoin er meiningslaust og bør i alle fall ikkje subsidierast med lågare el-avgift. Hovudkjelde i artikkelen er Alex de Vries, ein kjend Bitcoin-motstandar.

Bitcoin og pengemakt

Dag og Tid har på nytt ein kritisk og einsidig artikkel om Bitcoin og brukar Alex de Vries som hovudkjelde. Avisa skuldar å gjera lesarane merksame på at de Vries på ingen måte er ei nøytral kjelde i dette spørsmålet. Han er tilsett i den nederlandske sentralbanken og er også støtta av konsulent-firmaet PwC, eigd av IBM, og har ytra seg aktivt mot Bitcoin sidan han starta bloggen Digiconomist i 2014. For ei meir truverdig kjelde bør Dag og Tid heller bruka Cambridge Centre for Alternative Finance ved Cambridge University. Der er det forskarar som reknar på Bitcoin sin energibruk og som har eit nøytralt utgangspunkt i motsetnad til de Vries.

Den vakne lesaren, som Dag og Tid har mange av, såg kanskje at det var ei kopling, om enn truleg utilsikta, mellom Jan Inge Sørbø sin artikkel «Totalitær pengemakt» og artikkelen om Bitcoin. For dei som ikkje såg det, oppmodar eg om å lesa Sørbø sine gode artikkel på nytt, men denne gangen med Bitcoin i minnet. Den totalitære pengemakta Sørbø skriv om, blir halden oppe av dagens finans­system. Det er eit system som er grunnleggjande urettferdig der dei største aktørane får dei største fordelane, og der dei svakaste ikkje får tilgang i det heile. Det har vorte svært synleg etter finanskrisa i 2008 og no under pandemien.. Gründeren Naval Ravikant i Silicon Valley har forklart Bitcoin på denne måten:

“Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.”

Bitcoin er eit alternativ til dagens urettferdige finanssystem og utfordrar pengemakta Sørbø omtalar. Når det er sagt, vil eg leggja til at eg ikkje trur Bitcoin som valuta vil erstatta dagens pengar, men vera eit viktig alternativ og korrektiv. Samstundes kan Bitcoin bli eit viktig alternativ for alle dei som ikkje har tilgang til banktenester i dag. Afrika er alt det kontinentet der Bitcoin har kraftigast vekst, og det er neppe berre på grunn av spekulasjon.

Ja, Bitcoin brukar mykje elektrisk kraft og det er det som gjer systemet til det sikraste, opne datasystemet i verda. Energibruken er for å sikra blokkjeda mot forfalsking og svindel, og ikkje for å «grava» fram nye myntar. Her er artikkelen i Dag og Tid villeiande. Nye bitcoin blir tildelte den gravaren som først finn svaret på ei matematisk oppgåve, som godtgjersle for utført arbeid. Dette er den moderne varianten av Aasmund Olavsson Vinje sitt velkjende svar på spørsmålet om kva pengar er: «Pengar er storkna mannesveitte». I vår tid er denne sveitten bytt ut med datamaskiner, men prinsippet er det same: pengane er uløyseleg knytte til arbeidet som blir sett inn. På dataspråket heiter det «proof of work»; bevis på utført arbeid.

Eg håpar Dag og Tid vil skriva meir om dette, men då utan skylappane som stengjer for vidsynet.


lørdag 15. mai 2021

Ja, vi må snakka om Bitcoin

Innlegg til NRK Ytring, som svar på Pierre Lisons "Vi må snakke om bitcoin" 14.05.21. Det vart publisert 20. mai.


Ja, vi må snakka om Bitcoin

Svein Ølnes, seniorforskar ved Vestlandsforsking, 15.05.2021

 

Vi må snakka om Bitcoin og energibruk, skriv seniorforskar Pierre Lison på NRK Ytring. Ja, vi må snakka om Bitcoin, men det må vera ein kunnskapsbasert diskusjon. Det bør vera elementært for ein forskar å skilja mellom det objektive og det normative, mellom er og bør. Før vi kan ta diskusjonen om korleis vi best brukar energien, må vi få fakta på bordet.

Bitcoin brukar mykje energi, det er det ikkje tvil om. Det er ikkje for å utvinna nye bitcoin, men for å sikra blokkjeda. Det gjer Bitcoin til verdas sikraste, opne IT-system. Store mengder energi betyr ikkje automatisk stort fotavtrykk klimamessig. Det er avhengig av energitypen som blir brukt. I Bitcoin-sikringa (mining) er det ekstremt stor konkurranse og aktørane er avhengige av å finna den billegaste energien. Bitcoin-sikring kan på den måten seiast å vera «buyer of last resort», altså kjøparen av den siste, ubrukte energien. Bitcoin gjer mellom anna bruk av stranda energi både i Kina (Sichuan- og Yunnan-provinsane) og i USA (gass frå oljefelt). På den måten kan det argumenterast for at Bitcoin er ein pådrivar for meir fornybar energi

Pierre Lison er IT-forskar, men har ikkje forska på Bitcoin og blokkjedeteknologi. Då ville han visst at energibruk pr. transaksjon er ein veldig dårleg målestokk. Bitcoin er eit oppgjerssystem og det blir feil å samanlikna transaksjonane med ordinære bank-, eller Visa-transaksjonar. vi må heller samanlikna dei med Norges Banks oppgjerssystem, der bankane overfører seg i mellom og ein transaksjon kan romma  tusenvis av transaksjonar.

Pierre Lison er inne på at Bitcoin kan vera eit hjelpemiddel mot autoritære regime. Men med tjukke, vestlege brilleglas avfeier han dette og peikar på at Bitcoin ikkje er i samsvar med demokratisk styring. Det same kan jo seiast om Internett – vil Pierre Lison avfeia det også som udemokratisk?

Meir enn halvparten av verdas folk lever i autoritære regime, eit tal som veks og ikkje minkar. Dagens finanssystem er rigga slik at det fungerer som eit perfekt middel for overvaking. Spør studentane i Hongkong, eller folk elles i Kina, kva det vil seia å leva under eit slikt system.

Til slutt nokre refleksjonar om det normative, korleis vi best kan styra bruken av energi. Pierre Lison, og mange med han, startar i feil ende ved å plukka ut ei digital teneste som syndebukk. Motspørsmålet blir då: bør Facebook få subsidiert energi i Norge? Kva med Google (f.eks. Youtube-videor) eller Netflix? Kva med ei lovleg porno-teneste? Det bør vera opplagt at ein slik framgangs­måte ikkje vil fungera. I staden må fossil energi ileggjast større avgifter globalt slik at overgangen til fornybar energi går endå raskare enn i dag.

Bitcoin er det siste håpet vårt for eit framtidig økonomisk system som ikkje er 100 % overvaka. Den dagen fysiske kontantar forsvinn, er vi fritt vilt for overvaking, enten frå staten eller frå store konsern, eller begge.


tirsdag 11. mai 2021

Bitcoin, Ferrari og Lamborghini





Kanskje ikkje opplagt at desse tre har noko med kvarandre å gjera (bortsett frå Bitcoin og Lambo då..). Det er overskrifta på eit svar til Henrik Sommerfelts (CMC Markets) kommentar i Finansavisen om at det kanskje er på tide å droppa investering i Bitcoin til fordel for mange av dei veksande altcoins. Etter mitt syn er det berre eit bevis på at du ikkje har forstått Bitcoin og den overlegne infrastrukturen det har samanlikna med alle andre kryptovalutaer. Berre Ethereum har noko som liknar.


Bitcoin, Ferrari og Lamborghini

Henrik Sommerfelt i CMC Markets meiner investorar i kryptovaluta i større grad bør sjå bort frå Bitcoin og heller satsa på ein av dei mange alternative valutaene, såkalla altcoins. Det minner meg om ei historie som blir fortalt om Enzo Ferrari, grunnleggjaren av Ferrari, og Ferrucio Lamborghini, grunnleggjaren av Lamborghini. Ferrucio kom ein dag inn på kontoret til Enzo og klaga på ein feil på Ferrari-en han hadde kjøpt. Då fekk han klar beskjed frå Enzo Ferrari: «Hald deg til traktor, bil har du ikkje greie på!». Lamborghini produserte den gangen berre traktorar.

Kanskje Henrik Sommerfelt skal halda seg til valutahandel med vanleg valuta og ikkje kryptovaluta. Å sjå seg blind på CoinMarketCaps’ liste over kryptovalutaer og prosentvis verdistigning, vil neppe føra til noko godt. Det er svært mykje luft i altcoin-marknaden for tida, og situasjonen minner mykje om forrige topp i 2017/2018. Det Sommerfelt overser, er Bitcoins unike og overlegne infrastruktur. Den gir Bitcoin ein heilt spesiell posisjon blant alle kryptovalutaer. Dersom investering i Bitcoin er risiko, og det er det, er investering i dei fleste altcoins ekstrem risiko. Nokre få kjem ut med store gevinstar; dei aller fleste kjem ut med tap.


fredag 30. april 2021

Espen Barth Eide - minutt for minutt

 Dagsnytt 18 hadde kryptovaluta som tema 29.04, og i studio var klimapolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide (EBE) og dagleg leiar i Kryptovault, Kjetil Hove Pettersen. Etter sendinga gjekk det heitt for seg på Twitter, der også EBE delvis deltok (kredit for det!). 

Dessverre fekk EBE boltra seg fritt og komma med tvilsame påstandar som vart ståande uimotsagde. Eg har difor transkribert innslaget og gjengir EBE ord for ord, og med mine kommentarar innimellom. Kjetil Hove Pettersen får ha meg unnskyldt for at eg ikkje har via han like stor merksemd..

Dagsnytt 18, 29.04.21, innslag om kryptovaluta
EBE: "Det er to bekymringer vi er opptatt av og den første er at den er et enormt energisluk at såkalt graving etter kryptovaluta som altså er veldig komplekse datamaskiner som står og regner på veldig avanserte matematiske modeller for å få fram hver enkelt såkalt blokkjede eller få fram disse kryptovaluta-enhetene, bruker kolossalt mye energi og stadig mer energi." 

Bitcoin-graving brukar mykje energi (elektrisk kraft), det kan me vera einige om.
"komplekse datamaskiner": Nei, dei er ganske enkle
"veldig avanserte matematiske modeller": Nei, det er veldig enkle matematiske funksjonar (hash-funksjonen SHA 256)
".. stadig mer energi": Nei, det er ikkje gitt at det blir slik. Det er i første rekkje avhengig av kursen på bitcoin, men også utviklinga av tilleggstenester som f.eks. Lightning Network og Liquid.

EBE: "Først for å grave dem ut og så på transaksjonene, og vi snakker altså om et energibehov globalt til kryptograving som overskrider det hele Norge bruker i et år på energi, og dette kan altså bare bli mer og mer og i prinsippet ubegrenset."

Her rotar EBE . Det er ein operasjon i Bitcoin som krev mykje energi: verifisering av nye transaksjonar gjennom lagring av nye blokker. Transaksjonane blir verifiserte og lagra i ei nye blokk, og det er ein operasjon, ikkje fleire.
Den samla energibruken i Bitcoin kan bli på størrelse med årleg forbruk i Norge, det er rett.
Det er ikkje sjølvsagt at energibruken skal auka (sjå forrige kommentaravsnitt)

EBE: "Og så skal det hver gang du bruker dette til å betale noe så bruker det også fryktelig mye energi, og når det gjelder da den aller mest ineffektive, den første bitcoin som er kjent, så kan det bruke altså like mye som et hjem bruker på 24 døgn på en transaksjon. Så man altså sluker fryktelig mye energi for å lage en slik, denne valutaen."

EBE hadde gjort klokt i å stoppa etter første setning ("..enormt energisluk.."), for han demonstrerer at han ikkje har sett seg inn i dette. For å gjenta endå ein gang: Det er ein operasjon som krev mykje energi: verifisering og lagring av nye transaksjonar (bunta saman i blokker). Det er ein, ikkje fleire operasjonar.

(KHP framhevar at mykje av Bitcoin-gravinga skjer med fornybar energi)

EBE: "Det er alltid bedre at man, samme hva man bruker strøm til, så er det bedre at den er fornybar enn at den går på kull. Men vi har mange andre ting vi kan bruke denne strømmen på. Vi skal bygge batterifabrikker, vi skal drive karbonfangst og -lagring, vi skal lage hydrogen vi skal elektrifisere all transport."

Her er me ved kjernen i energispørsmået: Kven skal seia kva som er god og kva som er dårleg bruk av (fornybar) energi, og skal det skje ved å sjå på kvar enkelt teneste? Det er politikarane som fastset rammene for energibruk, men det blir veldig merkeleg om dei skal gå inn og detaljregulera bruken ned på kvar tenester. Det vil i så fall bli første gang i historia. Det vil sjølvsagt melda seg store problem kvar gang: skal Instagram-bilde og -videoar få fornybar energi? Skal Netflix-videoar (Kardashian-serien??) få fornybar energi. 
Det vil vera ei ærleg sak å seia at datasenter ikkje får redusert el-avgift, men det er uråd å plukka ut ei spesifikk digital teneste. Regjeringa har prøvt og måtte gi opp. ESA ville aldri ha godteke det fordi det er eit brot på EØS-avtalen.

EBE: "Vi har et voldsomt behov for å bruke energien vår til noe som skaper jobber og som skaper verdier på en ordentlig måte. Så det som bekymrer meg spesielt mye, er at fordi vi har billig strøm i Norge, som er en stor fordel for oss og som er ren, så tiltrekker den seg veldig mye av denne kryptogravingen i verden, for den søker etter den innsatsfaktoren som betyr mest økonomisk, det er tilgangen til ren kraft, og mye kraft. Så den kan altså sluke all den kraften vi nå kommer til å trenge til mange andre ting, og det mener jeg er helt feil bruk av ren norsk kraft som jeg gjerne vil bruke til å skape verdier og arbeidsplasser." 

Batteriproduksjon er svært kraftkrevjande og skaper i tillegg enorme miljøproblem både ved bruk av sjeldne metall, men ikkje minst pga. alle brukte batteria som neppe blir resirkulerte. Kvifor er dette god bruk av fornybar energi? Kan gjerne ta med elektrifisering av sokkelen også, sjølv om EBE ikkje nemnde det (AP er for). Det er i manges auge eit vanvittig prosjekt og mest symbolpolitikk.

Om verdiar og arbeidsplassar: Bitcoin og kryptovaluta har alt skapt langt fleire arbeidsplassar enn batteriproduksjon, og vil truleg gjera det i overskueleg framtid.

(Kjetil Hove Pettersen "Korfor ikkje heller angripa konsesjonsleddet"?

EBE: "Gjerne det, vi kan godt angripe det fra flere vinkler. Poenget er at vi må være bevisst at vi snakker her om en type alternativ, privat valuta som jeg, etter min mening verden ikke trenger, og som da blir et kolossalt energisluk. Og så skal vi huske at alt annet vi bruker energi til, bruker vi stadig mindre energi på. En bil bruker mindre energi på å kjøre en mil, et skip kommer lenger på samme energimengde, du bruker mindre energi på å varme opp huset ditt. Men denne kryptovalutaen bruker stadig mer energi, for blokkjedene som er den underliggende teknologien, blir stadig mer komplekse og det gjør at de altså trenger mer kraft. Så min første bekymring er altså denne energisløsingen."

EBE meiner verda ikkje treng Bitcoin og kryptovaluta. Det er veldig lett å seia frå vår høge hest i Norge. Me har ikkje bruk for Bitcoin eller annan kryptovaluta, i alle fall ikkje i nemneverdig grad. Men kva med dei meir enn 2 milliardar menneska som ikkje har tilgang til finansielle tenester (bankkontor ++)? Kva med dei meir enn 50 % av jordas befolkning som lever under autoritære system med knallhard overvaking? Det EBE i realiteten seier er at me bryr oss ikkje. Det er i same gate som Nixon som etter opphevinga av gullstandarden i 1971 sa: "I don't give a shit about the lira".

(den andre bekymringen: hva dette kan gjøre med systemene våre)

EBE: "Og det er en enda mer grunnleggende problemstilling. Det er at tradisjonelt så er det jo slik at penger og betalingsmidler har blitt utstedt av stater gjennom sentralbanker som da har garantert for pengenes verdi, så tilliten på en måte lå i tilliten til statene, og da har vi fått valutaer gjennom all moderne tid. Det er et system som også har sine utfordringer og valutasvingninger og sånn, men det er i  hvertfall noe som statene kan kontrollere, som f.eks. hvis man får en finanskrise eller en bankkrise, så er det en suveren myndighet bak som kan gjøre noe med det. Når du etter hvert erstatter dette statsbaserte pengesystemet med helt private, selverklærte valutaer som nærmest lever sitt eget liv, så vet vi ikke helt hvor det stopper. Og mitt poeng er ikke å si at vi kan ikke forby dette isolert sett i Norge, men jeg tror det ville være lurt å begynne å ha en internasjonal dialog om hva vi egentlig mener om dette."

Einig med EBE i at det er dette som er viktigast. Skal me tillata andre pengar enn dei styresmaktene har vedteke ved lov? Til no har det vore tillate, elles kunne ikkje gull vorte brukt.  
Referansen til finanskrisa er interessant: Var det ikkje det statleg kontrollerte finanssystemet som let den skje?

Eg tykkjer parallellen til Internett må nemnast her, sidan EBE er livredd alt som ikkje er statskontrollert. Politikarane i Norge ville ikkje ha Internett, og gjorde vedtak om det i Stortinget (dei vedtok at den konkurrerande OSI-modellen skulle gjelda for offentleg kommunikasjon). OSI var kontrollert av teleselskapa som igjen var kontrollerte av nasjonalstatane. Me veit kva som skjedde, trass i dei politiskek vedtaka. NOSIP (Norsk OSI Profil) var daud omtrent i det den vart vedteken etter at Internett-teknologien hadde teke innersvingen på den.

Spørsmålet mitt til EBE er: Kan me godta Internett som faktisk ikkje har nokon statleg styresmakt som kontrollerande autoritet, men som blir styrt av eit slags frivillig dugnadslag, utanfor statleg kontroll?

EBE: "Nå vet vi jo f.eks. at kryptovaluta også er ganske attraktivt for folk som vil stikke unna overskudd, som vil snike seg unna skatt, kanskje kriminell aktivitet. Det på ingen måte sånn at alle som driver med det er kriminelle, langt ifra, det mener jeg ikke. Men det er også attraktivt for dem. Men jeg tror hovedpoenget er at stater og myndigheter mister kontrollen over betalingsmidlene, og da skjer det noe med pengesystemet. Så jeg tror at dette må inn i en eller annen form for orden og jeg tror at nå både i EU og i USA begynner man å tenke på det. Finansministeren til Biden, Janet Yellen, har begynt å si at hun er bekymret for den utviklingen." 

Det aller meste av økonomisk kriminalitet, enten det er skatteunndragelse eller kvitvasking, skjer med dei gode gamle statskontrollerte pengane våre. Kriminell bruk av Bitcoin er forsvinnande liten fordi kriminelle etter kvart har oppdaga at det kanskje ikkje er lurt å bruka eit system som lagrar alle transkasjonar ope til evig tid. EBE modererer seg også dette utsagnet. 

Janet Yellen er sjølvsagt skeptisk til Bitcoin og kryptovaluta, som også den tidlegare arbeidsgivaren hennar, Goldman Sachs, lenge var. No er Goldman på gli, kanskje det påverkar Yellen også? Som i Norge er det svingdør-politikk ("revolving doors") når det gjeld storfinans og politiske jobbar innan finans og økonomi.

(om kriminell aktivitet og Bitcoins sporing av transaksjonar)

EBE: "Nå er det vel i og for seg andre kryptovalutaer enn Bitoin som er mest attraktive, for de har litt ulike egenskaper og de har også litt ulike energiprofiler og sånn. Men poenget mitt er at jeg tror at man bør begynne å snakke om dette i tide før dette på en måte tar helt over fra det pengesystemet som verden har kjent så langt. Og jeg mener at det er noe som nettopp må gjøres internasjonalt. Jeg tror ikke hvert enkelt land kan gjøre så mye med det. Det vi kan gjøre i Norge, er jo å se på hvor mye av energien vår som skal gå til dette, og da tenker jeg (at) jeg er veldig tilhenger av datasentre på grønn energi, men man kan begynn å gjøre et skill mellom hva de driver med, i hvert fall be dem erklære hvor mye av virksomheten deres som går til kryptovaluta-graving. Det har ikke begynt ennå, og det tror jeg kanskje burde starte."

At Bitcoin skal "ta helt over" det ordinære pengesystemet har eg lite tru på, sjølv om det er enkelte Bitcoin-tilhengjarar som drøymer om det ("Hyper-bitcoinization"). Eg trur Bitcoin og kryptovaluta vil sameksistera godt med fiat-valuta og utfylla dei områda der dagens pengesystem er veldig dårlege. Det gjeld særleg betaling og verdioverføring over landegrenser.

Og ikkje minst er Bitcoin eit ekstremt viktig alternativ til dei utan tilgang til bank(-tenester) og til forfølgde og undertrykte rundt om i verda. Det er kanskje vanskeleg å sjå med våre tjukke velstandsbriller.

EBE ser ikkje ut til å ha fått med seg denne regjeringa sin falitt når det gjeld forsøk på å halda kryptograving unna redusert el-avgift, og ser ut til å vera på veg til å gjera same tabben. 

(om Bitcoins nytteverdi, der KHP seier at verdi blir bestemt av om nokon er villige til å betala for det)

EBE: "Men det finst jo også folk som vil betale for private hærer. Jeg synes ikke det er et godt argument. Så det finst ting som folk vil kjøpe som jeg ikke syns de kan kjøpe. Det er derfor vi har lover og regler."

Håplaust argument. Verdien i Bitcoin er utvilsam, men den blir overskygga av energidiskusjonen og ikkje minst den spekulasjonsdrivne aktiviteten. Det siste EBE seier, er jo rett: det er gjennom lover og reglar dette må styrast, men ikkje på ein diskriminerande måte, som han tilsynelatande legg opp til.

Lat meg til slutt nok ein gang sitera Raval Navikants definisjon av Bitcoin:

Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.”

mandag 5. april 2021

Bitcoin og forbruk

Gjesteblogg av Didrik G.

Et av følgende scenarioer vil skje med bitcoin (tolk herunder som det vide bitcoinbegrepet om man ønsker). 1. Bitcoin dør ut. 2. Bitcoin eksisterer sammen med eksisterende finansielle instrumenter. 3. Bitcoin tar over deler av funksjonene til eksisterende finansielle instrumenter. Den kontante tilbakevisningen kjente karakterer i finansmiljøet har vist og den uproporsjonale spalteplassen de har fått tildelt tilsier at den offentlige samtalen fokuserer på scenario 1. Forsvaret av scenario 1 og øvrig kritikk mot bitcoin vitner ofte om en banal tilbøyelighet til å hevde fundamentale mangler uten dekning. Den uproporsjonale spaltetildelingen er i beste fall en innrømmelse av at man har lagt sin egen gunst i andres hender. Poenget med denne artikkelen er å ta et oppgjør med en enfoldig offentlig samtale. Hadde vi vært rasjonelle aktører ville vi sett på denne nyvinningen med frie sinn. bitcoin avdekker forhold med relevans langt utover kryptologi. En tendens mot arroganse, bleiebyråkrati, frykt for å gjøre feil, eller hva det nå er som er grunnen, gjør at vi feiler i å representere de ulike sidene av saken med integritet. Slik sikrer vi oss mot å ikke oppnå eventuelle fordeler, og vi bereder marken for å møte oss selv i døra når vi støter på problemene som de eventuelle fordelene vi valgte bort kunne være med på å løse. 

Mye negativitet mot bitcoin dreier seg rundt klimabelastning. Et perspektiv som mangler i den offentlige samtalen er opprøret mot gjeldende pengepolitikk. Det er ulønnsomt å spare og den fremtidige verdien av pengene våre er usikker. I et klimaperspektiv er dagens pengepolitikk et åpent sår som blir oversett. Koblingen mellom inflasjon, forbruk og utslipp er åpenbar. En variant av scenario 3 der bitcoin tar over deler av funksjoner i eksisterende finans, kan være at økonomien vår ikke har  inflasjon i pengemengden, siden bitcoins pengemengde er satt. Hvor store utslippsreduksjoner ville vi fått ved å droppe beslutningsavgjørelser som gjøres med margin lik eller lavere inflasjonen? Vi savner bidrag til den offentlige samtalen fra tradisjonelle økonomer som går sitt eget pengepolitiske paradigme i sømmene med et klimaperspektiv. Gode råd er dyre når følgene av klimaendringer er hva de er. 

Et annet populært scenario er at bitcoin får en funksjon som spareobjekt på grunn av knappheten i pengemengden og sikkerheten i systemet. Det er i stor grad denne funksjonen bitcoin har i dag - passiv kapital. Hvis man ønsker å lage et komplett energiregnskap for bitcoin, må sparings effekt på forbruk undersøkes. Den som sparer får naturligvis mindre evne til forbruk, mens den som selger får større evne til forbruk. En generell antakelse i økonomisk teori om forbruk er at forbruket går mer ned ved innsnevnring av tilgjengelige penger enn hva forbruket går opp dersom man får mer penger.* 

Vi ser at bitcoins insentivstruktur taler til rasjonalitet og personlig ansvar. Grunnideen taler til den naturlige oppfatningen av hva penger er. Hvis bitcoin-skeptikerne skulle ta feil, og bitcoin tok en plass i den globale økonomien, så skal vi selvfølgelig ha hatt en åpen offentlig samtale på forhånd. De som gang på gang stanger hodet sitt i de samme åpne dørene får mindre offentlig rom. Å holde sin posisjon hellig er en egenskap som forvitrer i takt med fremveksten av en desentralisert virkelighet. Hvis man mener at en åpen samtale er med på legitimere noe man ikke liker, har man misset poenget og lar frykt være ens styrende driver(som tidligere - beredt grunnen for å møte seg selv i døra gang på gang senere). Hvis vi posisjonerer oss, vil vi tjene økonomisk. Hvis vi ikke undersøker tematikken grundig overser vi eventuelle fallgruver. I ytterste konsekvens; Hvordan vil verden bli påvirket hvis bitcoin blir en dominerende valuta? Vil den personlig ansvarsstrukturen besjeles oppover i systemene for overordnet organisering av mennesker, eller vil vi se forkrøplinger av en ny insentivstruktur når den blir applisert på stat og institusjonsnivå? Hva slags konflikter kan man få? Virkeligheten kan være at utviklingen er uunngåelig, og de problemene man får er mindre enn de problemene man løser. Uansett løser man utfordringer best dersom man er forberedt. Som bitcoinengasjert synes jeg dette er viktige spørsmål. Dette er steder som den offentlige samtalen ikke når med gjeldende ubevisste dagsorden, og det er steder man ikke kan forvente å fullstendig avdekke med kort tidshorisont.

 --- 
 *konsumfunksjon og marginal tilbøyelighet for forbruk. (marginal propensity to consume(MPC), consumption function)  



søndag 14. mars 2021

Taproot og storm i eit vassglas

Taproot (norsk: pålerot) er ei planlagt oppgradering av Bitcoin-protokollen som vil føra til mange og viktige forbetringar. Det vil gi Bitcoin betre og meir fleksible skript (smarte kontraktar) og på same tid gi betre personvern. Sjølv kompliserte smarte kontraktar vil bli uråd å skilja frå vanlege transaksjonar. 

Schnorr-signaturar
Mykje av grunnen er endring av metoden for digitale signaturar. I dag brukar Bitcoin ECDSA (Elliptic Curve Digital Signature Algorithm), men med Taproot blir denne erstatta med Schnorr-signaturar, etter den tyske matematikaren og kryptografen Claus-Peter Schnorr. Fordelen med Schnorr-signaturar er at dei er enkle og tek liten plass. 

Sidan Claus-Peter Schnorr patenterte den nye signaturmetoden, burde me ikkje heidra han med å kalla det Schnorr-signaturar, men det er det dei blir kalla. Patentet gjekk ut i februar 2008. Satoshi Nakamoto var sikkert kjende med dette, men truleg var arbeidet med Bitcoin komme så langt at det var for seint å ta inn Schnorr-signaturar.

Bitcoin og smarte kontraktar
Alle bitcoin er låste til eit skript som fortel kva som skal til for å få eigarskap til innhaldet (bitcoin). Å få eigarskap til bitcoin og kunna bruka dei vidare i nye transaksjonar, krev ein digital signatur for å bevisa eigarskap. Vilkåra for bruk kan vera koda inn i skriptet:

  • bitcoin kan berre brukast etter ei viss tid (etter eit visst tal nye blokker)
  • bitcoin kan berre brukast ved bruk av fleire signaturar (multisig.)
Slike vilkår kan kombinerast til relativt kompliserte strukturar som eigentleg er smarte kontraktar. Begrepet smart kontrakt blir gjerne ikkje assosiert med Bitcoin fordi skript-språket ikkje er Turing-komplett, men det er faktisk det det er.

MAST
Gjennom overføringsmåten Pay To Script Hash (P2SH), som kom i 2012), blir vilkåra "gøymde" i ein hash av eit skript. Den som krev eigarskap til transaksjonen, må visa skriptet og løysinga på skriptet. Problemet er at det "lek" ein god del data og er dårleg for personvernet. For å komma rundt dette, blir MAST (Merkelized Abstract Syntax Tree) føreslått. Det vil føra for langt å gå inn på detaljane, men poenget er at med MAST treng ikkje skriptet avslørast for at eigarskapen skal kunna bevisast.

Aktivering av Taproot
Taproot er klart til å bli innlemma i Bitcoin-koden og aktivering skjer etter at 90 % av gravarane har signalisert støtte, dvs. 90 % av blokkene (BIP 9). Taproot blir innført som ei mjuk forgreining (soft fork), i tråd med Bitcoins forsiktige endringsfilosofi. Men sjølv ei mjuk forgreining kan skapa problem, og problemet er sjølve aktiveringa.

Ei mjuk forgreining tvingar ikkje brukarane (fullnodar) til å oppgradera programvara, Bitcoin vil fungera sjølv utan ei oppgradering. Men gravarane må oppgradera, elles risikerer dei å produsera blokker som ikkje blir godkjende. Det er her faren for ei splitting av nettverket ligg. 

Førestill deg at Bitcoin godtek blokker av typen A og B. Etter ei mjuk splitting, skal berre blokker av typen A godtakast. Fullnodar som ikkje oppgraderer, vil framleis godta nye blokker fordi dei alltid har godteke blokker av type  A. Men for ein gravar er det annleis: dersom han set saman ei blokk av typen B, vil den ikkje bli godkjent av fullnodane som har oppgradert til nyaste versjon av programmet, og faren for ei (hard) splitting av nettverket er til stades.

Maktkamp til grunn?
Det er stor einigheit om innføringa av Taproot, så eigentleg er ikkje problemet noko problem. Når det likevel ser ut til å kunna bli eit problem, er det fordi maktkampen mellom brukarar (fullnodar) og gravarar spøker i bakgrunnen. Det er striden frå 2017 som lurer i bakgrunnen, og brukarane har igjen trua med å tvinga gjennom Taproot sjølv om 90 %-terskelen ikkje blir nådd innan fristen. Denne artikkelen i Bitcoin Magazine forklarer den innfløkte situasjonen (men du risikerer å bli endå meir forvirra etter å ha lese den!).

Sommaren 2017 utspelte det seg ein intens maktkamp i Bitcoin i diskusjonen om større blokker (tidlegare blogginnlegg om SegWit og SegWit2X). Det vart ein "game of chicken" der spørsmålet var kven som ville bøyga av først. Brukarane lanserte UASF (User-Activated Soft Fork) for å trua gjennom SegWit, men til slutt var det kompromiss-forslaget BIP 91 som vann fram. Om det hadde skjedd utan trugsmålet frå brukarane (UASF), veit me ikkje. Det spelte truleg ei viktig rolle.

Mange ønskjer ikkje å setja saka på spissen gjennom ein UASF, og leitar etter kompromiss. Eit nyleg framlagt forslag heiter Speedy Trial ("forsert rettsak") og går ut på å gi gravarane ein periode på tre månader for å signalisera støtte til Taproot. Viss eit tilstrekkeleg fleirtal signaliserer støtte, vil Taproot bli innført ei viss tid etter. Viss det ikkje er tilstrekkeleg større frå gravarane, blir ein annan aktiveringsplan lansert. 

fredag 12. mars 2021

Bitcoin er meir enn eit energisluk


DN har lenge vore skeptisk, for ikkje å seia nærmast hatsk, til Bitcoin og kryptovaluta. Det toppa seg på mange måtar med leiaren 9. mars. Eg sende eit lesarinnlegg som svar på denne, og den vart teken inn same dagen i nettavisa. og fekk prominent plassering.

Sidan leiaren er bak betalingsmur, gir eg den att her slik at alle kan sjå samanhengen mellom den og lesarinnlegget. I ettertid har eg fått mange (positive) kommentarar. Felles for kommentarane er også at dei meiner leiarartikkelen er pinleg dårleg. Som ei oppfølging av leiaren, og Røkke/Aker si Bitcoin-satsing som vel var det som resulterte i leiarartikkelen, hadde DNs podkast "Finansredaksjonen" saka som tema. Podkasten er interessant for å forstå den inngrodde motstanden mot Bitcoin i nettopp finansredaksjonen. Eg meiner den er eit godt døme på den farlege blandinga uvitenheit & arroganse.


DN mener: Graving etter bitcoin vil sette regjeringens datasenterdrømmer på prøve

Bitcoin-mining i Norge er kanskje grønt, men det er også meningsløst.

Publisert: 09.03.21 

I 2016 satte regjeringen avgiften på strøm for datasentre ned til samme behagelige nivå som for kraftkrevende industri, det vil si nesten null. Tanken var å tiltrekke seg mer av det mange tror vil bli en viktig industri når stadig mer informasjon forsvinner opp i skyen.

Det tok ikke lang tid før politikerne fikk kalde føtter. Mens de hadde sett for seg etableringer i regi av teknologigiganter som Facebook, Google og Amazon, kom det obskure selskaper fra Russland og Kina som skulle sette i gang med produksjon av bitcoin og andre kryptovalutaer, såkalt mining. Det består i å løse en masse kompliserte regnestykker som ingen har bedt om å få en løsning på.

Stortinget vedtok derfor at avgiftsfritaket ikke skulle gjelde for denne type virksomhet, men vedtaket ble aldri satt ut i livet. Næringsorganisasjoner som Abelia og en rekke andre høringsinstanser advarte mot at høyere avgifter for kryptoaktører ville gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg også ordinære datasentre, all den stund det ikke er enkelt å vite hva som er hva på strømregningen. Dessuten så det ut til at problemet hadde forsvunnet ved at kryptovalutaene hadde kollapset på børsen.

Nå er det kryptokjør i markedene igjen. Størrelser som Elon Musk har omfavnet bitcoin, og her hjemme har Aker-eier Kjell Inge Røkke nylig stått frem som nyfrelst tilhenger. Den økte interessen for kryptovaluta betyr formodentlig at det vil være flere som vil se mot Norge for denne type etableringer.

Det skal bli interessant å se politikerne forklare hvorfor det er en god idé å subsidiere en aktivitet som ikke bare er meningsløs, men som dersom den lykkes, vil undergrave det eksisterende betalingssystemet slik vi kjenner det.

I tillegg er det altså enormt energikrevende. Bare bitcoin legger i dag beslag på elektrisitet tilsvarende det årlige forbruket til Sverige. Man skulle tro at en verden som står foran det grønne skiftet bokstavelig talt hadde bedre ting å bruke energien på.

Det er selvsagt et godt prinsipp at rammebetingelser ikke skifter fra det ene året til det andre, eller at de varierer med hva politikere eller byråkrater måtte mene er mer eller mindre verdifull økonomisk virksomhet.

Det er likevel vanskelig å se for seg at den statlige sponsingen av bitcoin-mining skal overleve. Og det er vel strengt tatt ikke så mange grunner til at den bør det, heller.

fredag 5. mars 2021

Energibruken i Bitcoin

 Denne veka har det vore ein ganske heit debatt på Twitter om energibruken i Bitcoin. Det begynte, for eigen del, med ein kommentar til Raudts Mimir Kristjánsson om at "utvinning av kryptovaluta" burde bli  forbode her til lands fordi det er meiningslaus bruk av elektrisk kraft. Så utvikla det seg til ein diskusjon mellom meg og Jon Ramvi, Ethereum-utviklar og kjend figur i blokkjedemiljøet (m.a. sentral i arr. av Oslo Blockchain Day i fleire år - han skal ha æra for å invitera Andreas M. Antonopoulos til OBD, ein person han rett nok "dissa" i diskusjonen..).

I ettertid ser eg eit mønster av Bitcoin vs. Ethereum i diskusjonen. Det er godt kjent at det ikkje alltid er like hjarteleg mellom dei to leirane, noko eg har skrive om før. Ethereum-tilhengjarar er gjerne skeptiske, eller til og med fientlege, til Proof of Work, det trass i at Ethereum også brukar metoden. Då svarer dei gjerne at Ethereum skal gå over til Proof of Stake. Det har lenge vore planen, men stadig utsett. No ser det ut til at det skjer, med Ethereum 2.0, og det blir spennande å følgja. 

Jon kopierte inn dialogen/diskusjonen i eit Google-dokument, og eg har igjen kopiert den inn her. Så kan du gjera deg opp di eiga meining ("do your own research" som det heiter i kryptomiljøet).

Diskusjonen tvinga meg til å leita fram vitskapleg dokumentasjon på Bitcoins energibruk og påstandane om at ein god del av denne er basert på stranda energi. Det var nyttig i seg sjølv, men eg klarer likevel ikkje å forstå at det var eg som heile tida vart utfordra på dokumentasjon, medan så og seia alle av Jons påstandar var udokumenterte. Men slik er det: den som forsvarer Bitcoin må vera førebudd på å dokumentera ned til minste detalj.

Her kjem Twitter-dialogen/Google-dokumentet (eg har ikkje svart på Jon sine tilsvar):

[klipp & lim direkte frå Google-dokument blir rot, må ryddast i]

Udokumentert påstand [dette er Jon sin tittel]

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt



  • ein stor del av denne er fornybar (50-75 %) Som jeg mener er energi som kunne vært brukt på andre ting. I tillegg ville et lavere strømforbruk gitt lavere strømpriser for norsk befolkning og norsk industri, som gir oss økt konkurranseevne

  • o    Påstanden din manglar dokumentasjon

  • Ingen i verden har Bitcoin som go-to-løsning. Men mange har Bitcoin på kryptobørsen sin og liker å se verdien gå oppover
    o Påstand som ikkje er dokumentert. Eg viser til Alex Gladstein i Human Rights Foundation og det han har publisert. Eg viser også til Peter McCormack sine podkast-episodar frå Venezuela. 

  • Jeg er uenig i at Bitcoins potensial tilseier at dette ikke er bortkasta energi

    •   kan få det samme med PoS, DSP eller andre innovasjoner
      §  Påstand som du ikkje dokumenterer. PoS har ein god del utfordringar (du veit like godt som meg om alle utsetjingar i Ethereum..)

    • Digitale sentralbankpengar er ei heilt anna skål og kan ikkje samanliknast med kryptovaluta. DSP vil sannsynlegvis ikkje gi oss økonomisk personvern, for å berre nemna eitt moment.

    • Essensen her er at Jon er enig med Svein. Det finnes ikke gode alternativer til Bitcoins proof-of-work i dag til casene “potensial til å hjelpa fattige og undertrykte rundt om i verda”.

      • Men finnes det upartisk data på at Bitcoin faktisk er en god løsning for dem?

      • Og betyr det at Norge må drive med Bitcoin-mining?

    •   bitcoin nettverket blir ikke raskere eller mer effektivt med mer mining. Kun tryggere. Jeg mener Bitcoin-nettverket var trygt nok for mange år siden, så strømforbruket utover det er direkte bortkastet
      §  Det stemmer at nettverket ikkje blir raskare (utan at du dokumenterer påstanden din). Du må definera «effektivt» for at det skal vera muleg å ta stilling til (den udokumenterte) påstanden din.

  • Hvor stor del er "stranda energi (Sichuan, "flaring"/direkte gassutslepp"?

    •   Påstanden om stranda energi er Svein Ølnes sin, som mangler kilde
      o    Dokumentasjon av stranda fornybar energi i Kina (> 60 TWh):

    • § 

    • Cheng, C., Chen, F., Li, G., Ristić, B., Mirchi, A.,

    • Qiyu, T., & Madani, K. (2018). Reform and renewables in China: The

    • architecture of Yunnan’s hydropower dominated electricity market. Renewable and Sustainable Energy

    • Reviews, 94,

    • 682–693.

    • Utdrag frå artikkelen:

    • Deploying renewable energy has a set of generic issues; intermittency, interconnection, energy storage, peaking capacity, and stranded assets amongst others [10], [11], [12]. Although renewables deployment is happening rapidly, a key issue highlighted by the State Council in its 2015 Opinions on Further Deepening the Reform of the Electric Power Systems: Document No. 9 is that the usage of that renewable capacity is not keeping up [13]. In northern China, rapid wind capacity deployment meant that at one point, as much as one third of wind capacity was not connected to the grid and that the capacity factor for China's wind power in 2006 and 2007 was 0.16 (compared to OECD members achieving 0.2–0.3) [14], [15]. Inefficiencies also occurred in the rapid deployment of hydropower. Due to poor energy planning, lagging power grid construction, falling demand, and gaming between different interests, hydropower generation in southwest China was curtailed by more than 25 TWh in 2015 [16]. In 2016, 28.7 TWh of hydropower was wasted in Sichuan alone [17]. Officially published values for abandoned water and energy spillage exceed 60 TWh [18].

    • Brenning (“flaring”) og utslepp (“venting”) av naturgass i USA i samband med oljeproduksjon:
      U.S. Energy Information Administration (EIA) opplyser at 540 mrd. kubikk-fot naturgass vart brent eller sleppt ut frå amerikanske oljefelt i 2019. Omrekna blir det 15,3 mrd. kubikkmeter gass som igjen tilsv. 160-170 TWt (https://www.norskpetroleum.no/kalkulator/om-kalkulatoren/)
      https://www.eia.gov/naturalgas/annual/pdf/table_001.pdf

    • Naturgass er stort sett metan, og den er opp til 85 ganger “verre” for klimaet enn CO2 (Global Warming Potential over 20 år)

    • "Cambridge-forskere har regnet seg fram til at bitcoin totalt bruker rundt 130 TWh årlig globalt"


Da ser jo dette tallet i utgangspunktet veldig bra ut. Opp mot 50% av energien er "abandoned water and energy spillage"


Lurer på hva tallet er for Norge, siden diskusjonen går ut på om Norge skal subsidiere Bitcoin-mining. Har vi tall på det?

Utvidet spesifisering og diskusjon

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt


  • Sier du at mens Helsedirektoratet fjernet all forskning fra tobakksindustrien i sin vurdering av snus, så bruker du Bitcoin-miners egne rapport som kilde for mer Bitcoin-mining?
    Merkeleg samanlikning, men eg har gitt to vitskapelge ref. og ein «grå litteratur». Du har ingen vitskaplege referansar.

    • Sammenligningen går på at jeg opplever at mye kilder fra Bitcoin-blogger og miner-reports brukes som grunnlag i disse argumentasjonene. Så hvis noen lener seg veldig på en av disse partiske bevisene, så er jeg usikker på realiteten i dem.

    • Fra twitter-tråden er det vanskelig å forstå hvilke argumenter kildene underbygger. Hva er poengene som kildene underbygger?

  • Jeg ønsker mer fornybar OG redusert forbruk. Så her er vi uenige
    o    Påstand som eg ikkje utan vidare er einig i. Du må spesifisera, elles blir det sjølvmotseiande. Implisitt i utsagnet ditt ligg at du ønskjer at Norge skal eksportera meir energi – då må du seia det.

    • Usikker på hvordan jeg skal dokumentere et ønske jeg har. Men for å svare på det du kaller mitt implisitte utsagn: jeg mener strømprisene er et produkt av strømforbruket i landet vårt. Utover dette er importert/eksportert energi en faktor. Så hvis vi bruker mindre energi, går strømprisen ned. Går utifra at argumentet videre er at pga. importert/eksportert av energi er ikke det sikkert. 



  • At ingen bruker Lightning network

    •  Kun 0,01% av Bitcoin er i Lightning nettverket.

      •   Utregning: Det er $54M i Lightning nettverket. Kilde. Market cap-en til Bitcoin er $919.111M. Kilde. 54 / 919111 * 100 = 0,01 %

      • o    Lightning Network fungerer betre til mindre beløp det er snakk om, så indikatoren gir ikkje særleg meining.

      • Jeg enig i at de 0,01% Bitcoin-ene som er på lightning kan ha en funksjon for fattige og vanskeligstilte grupper. En del av disse av denne fraksjonen er nok i vesten, men en andel kan være andre steder. Så hvis vi legger godviljen til sier vi at alle 0,01% hjelper vanskeligstilte. Men hvis vi diskuterer resterende 99,99% av Bitcoin, så er jeg ikke overbevist om at de hjelper noen andre enn de som ønsker å øke formuen sin.


  • Det er allerede en inndeling i kraftkrevende (subsidiert) industri og vanlige priser som folk flest betaler.
    o Ja, men kva er poenget ditt? At datasenter ikkje bør ha subsidiert energi? At datasenter som driv med spesielle operasjonar ikkje skal ha subsidiert energi?

    • Svein spør i tweeten først: “Skal me ha eit energipoliti?” Hvorpå jeg sier at inndelingen finnes og overholdes allerede. Uten et “energipoliti”. Poenget mitt er at datasentre som driver med noen “spesielle operasjoner” (proof-of-work) ikke nødvendigvis trenger å få subsidiert energi i Norge.


  • Vil du avvikle dette i sin helhet? Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. Nå snakker vi nok forbi hverandre.
    o ?

    • Svein sier “Men ein moralistisk inngang til energibruk blir feil. Skal me ha eit energipoliti?”. Mitt argument er at denne “moralistiske” (les: styrt etter landets interesser av Stortinget) finnes allerede. Skal vi ikke ha noen som bestemmer hva som er innenfor og utenfor avgiftsfritaket, vil det si å avskaffe det. Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. 

  • Jeg har masse tro på kryptovaluta og framtiden. Derfor jobber jeg fulltid med dette.
    o Merkeleg påstand i lys av at du tidlegare har sagt at DSP kan løysa dette. Då treng me vel ikkje kryptovaluta?

    • Ut i fra tweet-ene over denne, går jeg utifra at “dette” refererer til å hjelpe fattige og undertrykte. Det er mulig DSP kan løse dette, ref punktet om DSP over her. Men som jeg anerkjenner der, finnes ikke dette i dag. Men da trenger vi ikke kryptovaluta, sier du. Jeg mener ikke at å hjelpe fattige og undertrykte er det eneste kryptovaluta kan levere. Det tror jeg ikke du heller mener. For meg er kryptovaluta en essensiell del av driften av en offentlig blokkjede for å incentivere drift og å unngå DDOS- og Sibyl-angrep. 

  • [Håndhevelse av forbud er] Like vanskelig som å bekjempe distribusjon av barneporno. Men Bitcoin er enklere: Stopp subsidierte strømpriser. Da blir det for dyrt til å utvinne på storskala i Norge, men man må jo gjerne sette i gang hvis man vil det.
    o    Igjen må du presisera: Vil du stoppa akkurat denne industrien (og korleis vil du då gjera det med Ethereums PoW som blir driven med ekstremt ineffektive grafikk-kort?) 

  • Demokratiet vårt baserer seg på et flertall i Stortinget. Først da kan man innføre et forbud.
    o Ja, men me kjem ikkje utanom EØS-avtalen og ESA-domstolen

    • Vi kommer utenom ved å melde oss ut av EØS ref punktet under. Jeg har en kategorisk tro på at det viktigste vi kan gjøre som nasjonalstat er å tillate at vi kan vedta ønsket politikk. Veien fra den troen ned til hva det vil si i en konkret sak som dette, er kun en politisk avveining. Man kan mene at det å melde seg ut av EØS for å kunne vedta saker som dette ikke verdt det, og man kan mene det motsatte. Mitt poeng er er at reglene du refererer til er ikke en absolutt grense. Det er noe man velger. Er det sant at staten ikke avgiftslegge  Bitcoin-mining når vi er i EØS, og vi ønsker å forbli i EØS, så er jo saken enkel: Det er umulig å “forby”, som forfatteren av forslaget sier, Bitcoin-mining. Men det er et valg vi tar