Steve Jobs' geni i perspektiv

Steve Jobs var genial, særleg på kompromisslaus design og intuisjon for framtidige brukarbehov. Men omtalen av han har fått mytiske dimensjonar, og det er neppe nokon tente med. Når han blir løfta opp på linje med Thomas Edison og like, er det grunn til å stoppa opp litt. Det er eit behov for å setja genialiteten hans i perspektiv.

Trass i dei mange geniale Apple-produkta, kan ingen av dei seiast å vera revolusjonerande og eineståande historisk sett. Me hadde hatt pc, mp3-spelar, smart-telefonar og nettbrett utan Apple, men truleg mykje kjedelegare produkt.

Tilfellet ville at Dennis M. Ritchie også døydde nyleg. Han stod bak programmeringsspråket C (saman med Brian Kernigham) og Unix (saman med m.a. Ken Thompson). I Ritchies tilfelle kan ein trygt seia at it-verda absolutt ikkje hadde vore den same. Det er vanskeleg å tenkja seg IT i dag utan operativsystemet Unix og programmeringsspråket C. Dei to systema, som heng tett saman med kvarandre, er grunnsteinane i moderne datateknologi.

Men trass i at oppfinningane til Ritchie har hatt langt større betydning for it-utviklinga enn Steve Jobs Apple-produkt, er det Jobs som får alle overskriftene og Ritchie blir nesten gløymt. Slik er det når du arbeider med sluttprodukt og brukargrensesnitt i motsetnad til innmaten og verktøya.

Som bloggaren Jean-Baptiste Queru seier det:

That is why the mainstream press and the general population has talked so much about Steve Jobs' death and comparatively so little about Dennis Ritchie's: Steve's influence was at a layer that most people could see, while Dennis' was much deeper. On the one hand, I can imagine where the computing world would be without the work that Jobs did and the people he inspired: probably a bit less shiny, a bit more beige, a bit more square. Deep inside, though, our devices would still work the same way and do the same things. On the other hand, I literally can't imagine where the computing world would be without the work that Ritchie did and the people he inspired. By the mid 80s, Ritchie's influence had taken over, and even back then very little remained of the pre-Ritchie world.