torsdag 30. april 2020

Monero og Hagen-saka


Kryptovalutaen Monero er igjen i søkjelyset etter den nye vendinga i saka om Anne-Elisabeth Hagen (AEH), der mannen Tom Hagen nyleg vart sikta og arrestert. Bruken av Monero er berre ein av mange merkelege ingrediensar i denne kriminalsaka.

Monero vart utvikla i 2014, men har som alle kryptovalutaer eit sterkt slektskap med Bitcoin og kan føra anene tilbake dit. Namnet tyder «mynt» på esperanto. I motsetnad til Bitcoin er Monero eit fullstendig anonymt system som let deg overføra verdiar utan at avsendar, mottakar eller beløp kan sporast. Alle transaksjonane er likevel tilgjengelege på Monero si blokkjede (https://moneroblocks.info/).

Monero er den einaste kryptovalutaen av betydning der anonymitet er standard. Andre kryptovalutaer, som ZCash og Dash, kan overføra anonymt, men der må anonymiteten slåast på av brukaren. Monero er difor rekna som den tryggaste kryptovalutaen for å hindra sporing av overføringar.

Mange koplar Monero til kriminelle miljø, men du er ikkje nødvendigvis kriminell fordi om du eig eller brukar Monero. Det kan vera mange grunnar til å ønskja at transaksjonar ikkje kan sporast. Eg eig sjølv monero, utan at eg dermed er kriminell eller har planar om å bruka valutaen i kriminell samanheng.

I følgje trusselbrevet som vart funne i huset etter at AEH forsvann, skulle det betalast 9 mill. euro i løysepengar i form av kryptovalutaen monero. Det er mykje pengar i ein liten valuta som Monero, og det er uklart korleis Tom Hagen skulle klart å skaffa den summen utan at det ville vorte lagt merke til. Transaksjonane i Monero er skjulte, men handelen med Monero via vekslingstenester, som er dei stadene med mest likviditet, er opne og ville vist at nokon veksla store mengder av valutaen. Monero kan også kjøpast av privatpersonar og på den måten ikkje leggja att spor, men ein måtte då ha handla med ganske mange for å skaffa ein slik sum.

Monero skal også ha vorte brukt til utveksling av meldingar mellom dei påståtte bortførarane av AEH. Det er mildt sagt eit lite egna system for dialog. Ein monero-transaksjon kan utstyrast med ei melding (ein ID), enten i klartekst eller kryptert, men sidan du ikkje veit kven avsendar er, kan du ikkje svara på meldinga.

Monero-miljøet er lite, og i Norge er det truleg eit fåtal personar som har kjennskap til, og brukar kryptovalutaen. Politiet har nok difor måtta ty til internasjonale nettverk for å prøva å finna ut av dette sporet.

fredag 17. april 2020

Korona-panedmien ingen svart svane


Innlegg i DN 14.04.2020

Ingen svart svane

«Det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje» skal Aristoteles ha sagt. Sjølv om korona-pandemien var usannsynleg var det likevel sannsynleg med ein virus-pandemi av denne typen. Det blir difor feil å kalla dette «ei svart svane», som svært mange no gjer. Uttrykket «svart svane» karakteriserer ei overraskande hending med svært store følgjer. Bakgrunnen for uttrykket er at det lenge var tenkt at alle svaner er kvite og at svarte ikkje kunne førekomma. Det er særleg amerikanske Nassim Taleb som har gjort begrepet populært, med boka «The Black Swan» frå 2007.

Men ein virus-pandemi har ikkje vore ei usannsynleg hending. Tvert om har det vorte åtvara mot det frå fleire hald. I rapporten «Et sårbart samfunn» (NOU 2000:24) frå eit utval leia av Kåre Willoch, står det mellom anna «Mest aktuelt i beredskapssammenheng er smittsomme sykdommer med rask spredning. Sårbarheten er stor i alle samfunn for sykdommer som smitter lett med dråpesmitte eller luftbåren smitte,..». Også WHO har fleire ganger åtvara om at farlege virussjukdommar sannsynlegvis vil oppstå og at landa må vera førebudde på det.

Problemet med å kalla dette ei svart svane, er at det frikjenner samfunnet frå å vera førebudde. Me kan ikkje førebu oss på noko som er heilt usannsynleg. Men korona var ikkje usannsynleg, og pandemien har avdekka sviktande beredskap på mange plan. Når denne pandemien ein gang er over, er det opplagt at det må setjast i gang eit arbeid for å styrka beredskapen her til lands.
...

Nassim Nicholas Thaleb, opprinneleg frå Libanon, men busett i USA, er forfattar og akademikar. Han har også vore investor og kjenner difor finansmiljøet godt. Boka "The Black Swan" frå 2007 er det mest kjende arbeidet hans. Den inngår i ein serie på fem bøker kalla Incerto, om usikkerheit. Bøkene er skrivne i perioden 2001 - 2018:

  • Fooled by Randomness (2001)
  • The Black Swan (2007)
  • The Bed of Procrustes (2010)
  • Antifragile (2012)
  • Skin in the Game (2018)

I "The Black Swan" skriv Taleb om korleis samfunnet handterer svært usannsynlege hendingar, såkalla "svarte svaner". Uttrykket "svarte svaner" er gammalt og kan sporast heilt tilbake til Aristoteles som brukte det i "Prior Analytics" i filosofisk diskusjon om det (nærmast) umulege. Men Aristoteles sa også at "det er sannsynleg at noko usannsynleg vil skje".

Nassim Taleb argumenterer sterkt for å byggja robuste ("antifragile") system, ikkje minst i sentrale delar av finanssektoren; som bankar. Interessa for bøkene hans blir ikkje mindre i desse korona-tider, og etterpå når me skal førebu samfunnet vårt på liknande katastrofar.