fredag 27. november 2020

Bitcoin memes

 Eit "meme", eller "mem" på norsk, er ein idé eller uttrykk som spreier seg raskt og som blir oppfatta som ein slags spøk. Det var evolusjons-biologen Richard Dawkins som lanserte uttrykket "meme" og også ein teori omkring fenomenet, i boka "The Selfish Gene" frå 1976.

Eit av dei eldste mema, "Kilroy was here", er kjent for dei aller fleste, gjerne skribla på ein do-vegg. Det er eit mem frå 1940-åra.

Med Internett fekk mem-kulturen ny fart og eit medium som skapt for masseutbreiing. Alle fenomen med respekt for seg sjølv, har mem som viktig del av kulturen. Bitcoin er ikkje noko unnatak, tvert i mot er mem ein svært viktig del av kulturen. For å forstå Bitcoin fullt ut, er det ein fordel også å kjenna til mema som sirkulerer. Her er eit knippe av dei, henta frå Jameson Lopps bloggpost "The Memes That Make the Bitcoin". Jameson Lopp er Bitcoin-entusiast og -utviklar i Casa.

"HODL"
Dette er kanskje det mest kjende og brukte Bitcoin-memet. Det stammar frå ei feilstaving i ein Reddit-kommentar etter at bitcoin-kursen raste nedover på grunn av Mt.Gox-skandalen. Fyren skulle skriva "hold on", men så vart det "hodl on", som seinare har vorte uttrykket for at ein må halda på bitcoin uansett kva som skjer.

Merk at HODL ikkje betyr "Hold On for Dear Life" i Bitcoin-samanheng; det er eit "backronym" og ikkje eit akronym.

"Don't trust, verify!"
Dette er sjølve ethoset til Bitcoin (og blokkjedeteknologien). Det er ein vri på Ronald Reagan sitt berømte utsagn om Sovjet på 1980-talet: "Trust, but verify". I Bitcoin skal ein ikkje stola på nokon, men ha full kontroll sjølv ved å lasta ned blokkjeda og køyra ein full-node.

"Not your keys, not your coins"
Igjen ein av dei fundamentale læresetningane i krypto-verda. Viss du ikkje kontrollerer nøklane til bitcoin eller annan kryptovaluta, f.eks. ved å ha dei liggjande på ei vekslingsteneste, er det ikkje dine bitcoin.

"In Math We Trust"
Denne spelar sjølvsagt på "In God We Trust" som står på dollar-sedlane.

"Vires in Numeris"
Styrke i tal. Eit vanleg uttrykk for tilliten til den sentrale kryptografien i Bitcoin og kryptovaluta.

Bitcoin berg-og-dal-bane (Bitcoin Roller Coaster)
Unødvendig å forklara..
Illustrert i starten av denne bloggposten.

"To the Moon"

Trua på at bitcoin-kursen skal gå, om ikkje til himmels, så i alle fall til månen. 

"Number Go Up"
Som den forrige, ei usvikeleg tru på at bitcoin-kursen skal opp.

Internet of Money
Ein vri på "Money of/for the Internet" som får godt fram krafta og potensialet i Bitcoin.

Be Your Own Bank
Eit velkjent slagord, særleg frå den tidlegare Bitcoin-tida. Men som eg har skrive om i ein annan bloggpost, må du i tillegg til å vera direktør for banken din også vera sikkerheitssjef, og det er ikkje ein liten jobb!

Money Grows on Merkle Trees
Pengar veks ikkje på tre, blir det sagt. Men i Bitcoin gjer dei sjølvsagt det; dei veks på Merkle-tre (ein struktur for lagring av transaksjonar). Hash-verdiar av transaksjonar blir parvis hasha heilt til ein står att med ein hash-verdi, Merkle-rota, som på sett og vis er ein hash av heile sulamitten.


"Magic Internet Money"
Dette uttrykket, med tilhøyrande illustrasjon, stammar frå ein konkurranse på Reddit om å beskriva Bitcoin.


"Bitcoin Fixes This"
Bitcoin er svaret på alt, i alle fall for dei mest ihuga tilhengjarane.

Morpheus
Henta frå "The Matrix" og spelar på at ein dag treng du ikkje veksla inn i dollar eller norske kroner, for då er bitcoin totaldominerande.


Hyperbitcoinization
I same gate som det forrige memet: Bitcoin som verdsvaluta og totaldominerande.

"Stay Humble, Stack Sats"
Litt meir audmjuk enn dei to føregåande. I tillegg spelar memet på at "sats", eller satoshis, er den nye eininga.

"Money Printer Go Brrr"
Du har kanskje lagt merke til at mange har lagt til 'rrrrr' i Twitter-namnet sitt. Det er ei markering av at sentralbankane auser ut pengar for harde livet, på same tida som tilførselen av bitcoin minkar. Kontrasten kunne ikkje ha vore større.

"Bitcoin's not a bubble, it's the needle"
Som føregåande mem, spelar den på den overhengjande faren for inflasjon og at Bitcoin er eit middel mot dette. I tillegg snur den om på den vanlege påstanden/kritikken om at Bitcoin (berre) er ei boble.

"Gradually, Then Suddenly"
Ein spådom om ei eksponentiell Bitcoin-utvikling.

Viss du vil ha endå fleire mem, og andre forklaringar, les Jameson Lopps bloggpost.


torsdag 26. november 2020

15 år med blogging

Det første blogginnlegget, 25.11.2005

Det er 15 år sidan eg starta opp bloggen min. Det var eigentleg i går (25.11), men det er presist nok. Det har dessverre vore ein nedovergåande trend når det gjeld frekvens på blogginnlegga, men eg meiner bloggen uansett er eit viktig medium for meg sjølv.

Krev konsentrasjon
Bloggen gir rom for lenger tankar og krev meir konsentrasjon og innsats enn daglegdags kommunikasjon som e-post, twitter o.l. Det er ein måte å samla tankane om eit tema, og testa ut om du sjølv har forstått det. Denne innsatsen er givande fordi eg blir tvinga til å tenkja grundig gjennom ting og gjerne slå opp det eg er usikker på. Det kan vera eit tilfeldig tema, ei bok eller ein konferanse sidan det ofte er relatert til jobben for min del.

Eg starta med verktøyet Blogger og har halde meg til det. Då hadde Google alt kjøpt opp tenesta, som avisa Guardian orienterte om i 2003:

Google, the world's most-used internet search engine, yesterday announced the acquisition of Blogger, a web service which has fuelled the rapid rise of the web journals popularly known as weblogs. 

Weblog
Notisen er interessant også på grunn av omtalen av denne typen publisering: weblogs. Det starta jo som ei slags web-dagbok, og utvikla seg frå meir primitive system på nettet. Det er difor vanskeleg å fastslå akkurat når bloggfenomenet oppstod, men mange vil seia rundt midten av 1990-talet. Fenomenet var tett knytt til framveksten av web-en. Det gjorde også at bloggen vart ein tidleg representant for web 2.0 på grunn av dialogen med lesarane, eller i alle fall mulegheiten for dialog. 

Rop i skogen
Når det gjeld dialog vil nok dei fleste som bloggar oppleva at dei ropar i skogen utan å få særleg svar. Men det er viktig å ikkje hengja seg for mykje opp i det, og heller konsentrera seg om eiga skriving og kva ein sjølv får ut av det. Det er betre med få og gode innlegg, enn mange dårlege. Førebiletet mitt her er Nick Szabo med bloggen Unenumerated.

Frå ope til lukka forum
Bloggen har vorte utfordra av mikroblogg-tenester som særleg Twitter. Facebook har sjølvsagt også teke mange bort frå dei opne bloggplattformene og stengt dei inne bak høge, digitale gjerde. Utviklinga har slik sett gått frå det opne Internettet til det inngjerda og innelåste nettet, ei utvikling som har mykje negativt ved seg.

Tema
Eg har komme til at eg ikkje bør fokusera for mykje på statistikk med tal innlegg osv., men heller prøva å skriva grundig når eg først tek opp eit tema. Bitcoin, kryptovaluta og blokkjedeteknologi har teke over som det dominerande temaet etter at eg "datt ned i kaninholet", for å låna eit velkjent uttrykk frå Lewis Carrol.

Statistikk
Lista over publiserte innlegg i dei 15 åra, ser slik ut:

2019 (23)
2018 (18)
2017 (27)
2016 (30)
2015 (38)
2014 (54)
2013 (53)
2012 (52)
2011 (62)
2010 (72)
2009 (70)
2008 (70)
2007 (102)
2006 (92)
2005 (13)

Det ser ut som det kanskje har stabilisert seg på eit par innlegg i månaden dei siste åra. Hittil i år har det berre vorte 16 innlegg, og dette er det 792. blogginnlegget mitt. Alt er ikkje gull, på ingen måte, men eg er ganske fornøyd samla sett.

tirsdag 17. november 2020

Kapitalismens historie

Den som går ned i Bitcoins kaninhol risikerer også å bli meir enn gjennomsnittleg interessert i tradisjonell økonomi, særleg pengeteori (monetær teori/økonomi). Jürgen Kockas "Kapitalismens historie" handlar rett nok ikkje om pengeteori, men er likevel interessant som ein gjennomgang av kapitalisme-begrepet i kjølvatnet av finanskrisa i 2008.

Jürgen Kocka er professor ved Freie Universität Berlin og kjend sosialhistorikar. Han har mellom anna motteke både Leibnitz- og Holberg-prisen for forskinga si. "Kapitalismens historie" kom ut i 2014, og vart omsett til norsk i 2018. Blogginnlegget her er meir som ein straum av tankar ("stream of consiousness") enn eit referat av boka.

The end of history
Kocka startar med Sovjetunionens fall og det mange oppfatta som kapitalismens endelege seier. Dette var ein historisk endestasjon; demokrati pluss kapitalisme hadde vist seg som det suverene systemet. Den amerikanske statsvitaren Francis Fukuyama var ein av dei som tydelegast framførte denne bodskapen, særleg i boka "The End of History" i 1989.

Men finanskrisa viste oss at så enkelt var det kanskje ikkje likevel. Det kapitalistiske systemet viste store svakheiter, og mellom anna Kina viste tydeleg at eit kapitalistisk system ikkje var avhengig av eit demokrati for å fungera godt.

Begrepet "kapitalisme" var omstridt og rekna for polemisk, og difor lite brukt. Det var først i siste halvdel av 1800-talet det begynte å bli brukt meir, først i på fransk og seinare på tysk. Karl Marx brukte til dømes nesten ikkje begrepet, men skreiv om den kapitalistiske produksjonsmåten.

Tre store
Marx (1818-1883) er sjølvsagt ein av dei store når kapitalismens historie skal skrivast. Han skreiv først og fremst om industrikapitalisme, med kjenneteikn som marknad, grenselaus akkumulasjon, spenningsforholdet mellom eigarar og arbeidarar og om dynamikken i det kapitalistiske systemet. 

Ein annan viktig vitskapsmann som skreiv mykje om kapitalismen, er Max Weber (1864-1920). Weber knytte kapitalismen til modernisering. Som Marx meinte han at kapitalismen som prinsipp ville breia om seg og får innflytelse på langt fleire område enn dei økonomiske. Han var kritisk til utviklinga og frykta at den kapitalistiske utviklinga ville føra til ein uunngåeleg irrasjonalitet i spennet mellom allment begjær og det økonomiske begjæret. Han frykta også at tiltakande byråkratisering vil føra til eit tilstivna system.

Den tredje store vitskapsmannen innan kapitalismeforsking er Joseph Schumpeter (1883-1950), austerriksk økonom som flytta til USA og vart professor ved Harvard. Schumpeter definerte kaptialisme slik: "Kapitalisme er den form for privat eigedoms-økonomi der innovasjonar blir gjennomfrte med lånte pengar, noko som generelt [...] føreset kredittdanning.". Sambandet mellom kreditt og innovasjon var sentralt hjå Schumpeter. 

Historisk utvikling av kapitalismen
Handelskapitalisme går langt tilbake i tida. Frå rundt 1500 blir det meir fart i utviklinga, særleg med begynnande kolonialisme. Finanskapitalismen startar på 1700-talet med etablering av børsar og utvikling av finansielle produkt og tenester. 

- kolonialisering

- finanskapitalisme (framvekst av bankar, børsar og andre finansinstitusjonar)

- industrialisering 

- frå til "eigar"- til "direktør"-kapitalisme (profesjonalisering av bedriftsleiing)
det blir eit skilje mellom eigar/kapitalist og den som driv verksemda

Frå 1870/80-åra ein stadig meir aktiv stat.
- toll, subsidiar, kolonialisering, . off. utg. utgjorde stadig meir av nasjonalproduktet
- framvekst av velferdsstaten
- verdskrigen forsterka denne trenden
- den økonomiske krisa i mellomkrigstida forsterka ytterlegare staten sin rolle

1950-1975: Høgdepunktet for den organiserte kapitalismen
- "blandingsøkonomi"

Trenden snur i midten av 1970-åra
- økonomisk krise
- masse arbeidsløyse
- "stagflasjon": inflasjon + arbeidsløyse
- i Norge "motkonjunkturpolitikk", "Kleppe. pakkar" 
- sterkt aukande globalisering (= auka konkurranse)
- "tidsånda" endra seg frå kollektivt til individuelt
- framvekst av februar kapitalismen 

Finansialisering (særleg frå 1970-åra og utover)
- kapitalismen blir eit mål i seg sjølv
der banken far var til for bedriftene, er av bedriftene til for banken (som investor)

- store konsern (t.d. GE og GM) etablerte eigne finansforetak som snart genererte meir inntekter enn kjerneverksem. 

- massiv gjeldsopphoping; både på bedriftsnivå og nasjonalt 

Men ei omfattande nedbygging av velferdsstaten pga. nyliberalisme fann eigentleg ikkje stad, bortsett frå USA og Storbritannia. Men ei omfattande deregulering fann stad.

Finanskrise og Korona-krise
Mantraet om at marknader er sjølvstendige og sjølvregulerande, fekk ein alvorleg knekk med finanskrisa i 2008. Også tidlegare hadde styresmaktene intervenert med ulike redningsaksjonar (i USA i 1998, 2001 og 2004).

Det er vanskeleg å finna dei rette tiltaka og balansen mellom deregulering og overregulering. Me manglar framfor alt tiltak på overnasjonalt nivå. Utviklinga i Kina har vist at kapitalismen kan blomstre under mange ulike styresett og er ikkje avhengig av eit demokrati. Statleg intervensjon og styring hit nødvendig for at kapitalismen skal oppstå, utvikla seg og bli levedyktig.

Med finanskrisa i 2008 og finansielle redningsaksjonar etter Korona-krisa, blir det stadig meir klart at me har fått eit system der gevinstar blir privatiserte medan tap blir sosialiserte. Samfunnet har vorte garantisten mot tap, og det er i dette lyset ein må sjå den paradoksale utviklinga etter nedstenginga i vår over heile verda: aksjekursane går mot ATH (All Time High) medan realøkonomien har fått ein alvorleg knekk. Staten seier eigentleg til investorar at framtidige stortap blir dekka, det er berre å peisa på.

Eg skuldar å gjera merksam på at det siste avsnittet ikkje er henta frå boka til Jürgen Kocka, for boka hans kom i 2014, lenge før Covid-19. Men eg er rimeleg sikker på at han ville ha skrive noko liknande om han hadde fått med seg hendingane det siste halvåret.




torsdag 5. november 2020

Den forsømde fagfellevurderinga


Eg skreiv nyleg eit innlegg om den forsømde fagfellevurderinga og det står på trykk i siste nummer av Forskerforum, Forskarforbundet sitt medlemstidsskrift:

https://www.forskerforum.no/den-forsomde-fagfellevurderinga/