Det er generalforsamling i Statoil 19. mai og som dobbelteigar i selskapet (gjennom Staten sine 67 % og gjennom eigne aksjar) støttar eg forslaget om at selskapet snarast avviklar oljesandprosjektet sitt i Canada. Det er svært dårleg reklame for Norge. Sidan eg ikkje møter på generalforsamlinga sjølv, har eg gitt Greenpeace fullmakt til å stemma for meg. Greenpeace har ein kampanje der dei samlar fullmakter for å stemma for forslaget om å trekkja seg ut av oljesand-prosjektet.
I Stavanger vil også "Besteforeldre mot oljesand" vera på plass for å demonstrera. For ein månads tid sidan rykte dei inn ein heilsides annonse i Edmonton Journal, den største avisa i delstaten Alberta der oljesand-utvinninga føregår. I annonsen beklaga dei på vegne av bekymra besteforeldre i Norge, at den norske staten er involvert i det miljø- og klimamessig svært tvilsame prosjektet.
Dette er litt utanfor tema eg vanlegvis skriv om, men eg kommenterte også samanslåinga av Statoil og Hydro i 2006, ei samanslåing eg meinte var uheldig. Det store problemet med Statoil er at dei er involverte i tvilsame prosjekt (som oljesand i Canada, gass-skifer i USA) og i land med tvilsame regime (Angola, Nigeria, Irak, Aserbadsjan ..). Eg forstår ikkje at dette skal vera ei oppgåve for den norske staten. Viss Statoil var eit privat selskap ville det vera heilt ok, då vart det eit forhold mellom selskapet og dei lokale styresmaktene. Saka stiller seg annleis når det er nasjonale interesser bak.
Generalforsamlinga kan også følgjast via webcast.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar