Eg hadde gleda av å bli intervjua av DN i spalta "På nattbordet" 23. mai i år. Sidan intervjuet ligg bak betalingsmur, publiserer eg det her (og håpar DN tilgir det..). Det er journalist Bjørn Gabrielsen som har ansvaret for spalta etter at legendariske
Per Bang hadde gjort den til eit fast og viktig innslag i avisa.
"På nattbordet" er den spalta eg alltid les i DN. Eg tykkjer det er interessant å sjå kva ulike personar les. Tidlegare var det ganske mange næringslivsleiarar (oftast menn!) som i høgda las krim-litteratur, om dei las noko anna enn fag. Det kan verka som om dei som blir intervjua no, har sett at det ikkje er så smart å framstå slik, sjølv om det er tilfelle. Men framfor alt er det ein større andel kvinner som gjer at utvalet av lesne bøker blir vesentleg større. Eg spurde Gabrielsen om det imponerande arkivet av intervju har blitt forska på, noko han sa ikkje var tilfelle. Det er synd, her burde det vera materiale for mange interessante studentoppgåver, og kanskje også for doktorgradar.
Det var litt artig at den første boka eg nemnde for Gabrielsen, er ei han har skrive sjølv:
"Veien ut", med undertittel "En mann, en skog, en plan, ett år"). Det tok han ikkje med i intervjuet.. Men det er ei interessant bok om korleis det er å delvis melda seg ut av bysamfunnet og bu i ei hytte fleire kilometer inn i Nordmarka. Boka er interessant fordi Gabrielsen set spørsmålsteikn ved den moderne livsstilen til folk flest og kor mykje me kan klara å få til på eiga hand dersom me ikkje har alt det moderne rundt oss. Det er ein slags moderne variant av
"Walden - Life in the Woods" (Henry David Thoreau).
Her er intervjuet slik det vart presentert i DN:
- Jeg har et "coffee table", som det heter på godt norsk, som er i ferd med å knele av noen virkelige mursteiner. Den ene er
"The Last Lion", biografien om Churchill. Man blir litt matt når man ser hvor mange sider man har igjen. Den andre kolossen er Johan Harstads "
Max, Mischa & Tet-offensiven". Jeg har stor sans for Harstad.
- Store bøker: Er det verd møyen?
- Jeg hørte på en podkast der John Erik Riley intervjuet Harstad og Lars Saabye Christensen, som da var aktuell med "
Magnet" om akkurat det. Harstad fortalte at han hadde spart på alt han hadde tatt ut av boken, for å bevise at det var mye som ikke kom med. For å være ærlig kunne han ha tatt ut litt til.
- I et intervju om boken "Walk in the Woods" hadde Bill Bryson et fint uttrykk om å oppleve akkurat det motsatte etter å være ferdig med en bok: "All the Manila envelopes were empty". Hva bestemmer hva du leser?
- Jeg leser en del anmeldelser, i Dagens Næringsliv blant annet. Og så har jeg en Kindle. Men selv om jeg jobber med teknologi, er Kindle en nødløsning. Den er kjekk å ha på tur, men det er altfor lett å laste ned på den. Eg grunn til at jeg foretrekker papirbøker, er at alt skal ikke være så forbanna lett heller, det skal være litt motstand når man skal skaffe seg en bok. Og jeg liker ikke at Amazon er blitt så store, det er litt av tiltrekningen med blokkjedeteknologien, desentraliseringen. Ikke at jeg tror det skal redde verden.
- Hva leste du i barndom og ungdom?
- Helt alminnelige ting, Hardy-guttene, Bagley, MacLean. Morgan Kane en periode. Jeg tok nylig frem en bok jeg leste for lenge siden. Det kan være interessant å ta frem bøker som var viktige før, der man tenker om gjennomslagskraften deres var "det var vel alderene". Det var "
Zen and the Art of Motorcycle Maintenance", og den ga like mye nå som den gjorde den gang, faktisk.
- Men går det egentlig an å anbefale den til andre?
- Man må vel være interessert i både teknologi og filosofi. Jeg er bonde også, så jeg er interessert i begge deler.
