Julestormen

Denne svære poppelen måtte gi tapt for jule-orkanen

Den kraftige stormen, opp i orkans styrke, i julehelga er det som vil stå att for dei fleste ved avslutninga av 2011. Kvelden første juledag var det så kraftig vind som eg ikkje kan hugsa her, med opp mot orkan i kasta. Det var ganske utriveleg å sitja og berre kunna håpa på det beste; at ikkje takstein eller takplater losna slik at vinden fekk tak.

Verste sidan 91/92
Det er 20 år sidan sist me opplevde vind av denne styrken og med slike øydeleggingar. Nyttårsstormen i 1991/92 ramma særleg Møre og Romsdal, og Sogn og Fjordane vart den gongen meir skåna. Denne gongen fekk fylket vårt skikkeleg juling.

Også denne uteløa måtte gi tapt for vinden juledag

Mellom anna som ei følgje av den dårlege beredskapen etter nyttårsstormen for 20 år sidan, men også med ulykker som Alexander Kielland-plattformen, Scandinavian Star-brannen og Sleipner-forliset, og vart det sett ned eit sårbarheitsutval med Kåre Willoch som leiar. Sårbarheitsutvalet la fram rapport "Et sårbart samfunn", NOU 2000:24.

Eit sårbart samfunn
Som tittelen seier, var fann utvalet at beredskapen var for dårleg og at me hadde eit sårbart samfunn på mange område. Rapporten opnar med eit sitat av Aristoteles: "Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje", som i grunnen er den beste grunngjevinga for arbeidet med beredskap.

Styrking av samarbeid mellom politi og forsvar
I lys av 22. juli-katastrofen er det interessant å sjå at ei styrking av samarbeidet mellom politiet og forsvaret er eit av dei sentrale forslaga. Sommarens katastrofe viser at det neppe kan ha vore gjort. Klimaendringane var ikkje mykje diskutert for 10-15 år sidan, så risiko for flom og dambrot i samband med kraftforsyning var det sentrale punktet.

Manglar overordna IKT-beredskap
IKT-området vart via stor merksemd og det vart mellom anna føreslått å oppretta eit eige senter for informasjonssikring. NorSIS, som senteret heiter, vart etablert på Gjøvik og er fagleg underlagt FAD. Senteret ser ut til å vera veldig opptekne av det nære, som virusangrep, svindel på nettet osv. Dette er viktig, men det er  endå viktigare sikkerheits- og beredskapsutfordringar på eit overordna IKT-plan. Det er utfordringar knytt til kommunikasjonsutfall som tydeleg vist både i sommarens Telenor-problem og under ekstreme situasjonar (22. juli, stormen nyleg). Det trengst eit organ til å handtera denne typen problem, og eg kan ikkje sjå at det finst.

Ny vurdering av beredskapen er nødvendig
Både dette, og det faktum at klimatrusselen ikkje var framme i diskusjonen under forrige sårbarheitsarbeid, gjer det nødvendig med eit nytt utval for å sjå på beredskap i full breidde. Og då må me også læra av det som vart påpeikt av forrige utval, men ikkje følgt opp.

Hjortejakt

Det er for seint å ønskja deg denne boka til jul, men om du har ei bok du skal byta inn, bør du vurdera denne om du berre er ørlite interessert i hjort og hjortejakt.

Journalist, fotograf og hjortejeger
Egill Danielsen er journalist og fotograf og i tillegg meir enn gjennomsnittleg interessert i hjortejakt. Slikt blir det gode bøker av. Journalist- og fotobakgrunnen viser godt att i boka, og eit stort pluss for at han skriv både nynorsk og dialekt når han gjengir jegrane. Det gir langt større truverde og skaper god flyt i teksten.

10 jegrar - 10 metodar
Han presenterer 10 erfarne hjortejegrar med 10 ulike jaktmetodar. Her er smygjakt, drivjakt, bøjakt, jakt med hund med meir. Kurt Oddekalv er ein av dei 10, og han har smygjakt som favorittmetode, og med Strileland som jaktområde. Elles er det Sogn og Fjordane som dominerer, og det er jo også det største hjortefylket i landet.

I tillegg til interessant presentasjon av ulike jaktmetodar er det mange nyttige tips og fakta kring hjort og hjortejakt. Av dei mange nyttige tipsa er særleg behandling av kjøtet viktig. Når hjorten er skoten, er det mange mulegheiter til å gjera feil og få eit dårlegare resultat enn ønskjeleg.

Rask nedkjøling av kjøtet? Nei!
Av mange myter som blir avkledde, er den om rask nedkjøling av kjøtet kanskje den viktigaste. For ein god mørningsprosess er det viktig at kjøtet ikkje blir raskt nedkjølt. Helst skal kjøtet hengja med høgast muleg temperatur det første døgnet. Leiar av Hjortesenteret på Svanøy, Johan Trygve Solheim, tilrår til og med å hengja hjorten opp med skinnet på for å halda kjøtet varmt. Det skaper sjølvsagt større problem med flåinga, så her her må ein kanskje kompromissa.

Under der årets resultat, ein spissbukk skoten av jaktkamerat Otto. Den vart skoten siste veka før jul og med eit fint snølag var det ei smal sak å dra den heil ned frå 500 meters bratt terreng.

Sosiale medium og kundedialog

some_communication CC BY-ND 2.0

Bør ein gjera stor innsats for å få i gang ein dialog med kundane sine? Nei, seier Jeff Bezos, sjefen for Amazon, og han bør vita kva han snakkar om. I intervjuet i Wired, som eg nemnde i forrige innlegg, blir han spurd om kvifor Amazon tilsynelatande ikkje er mellom dei fremste i bruken av sosiale medium. Svaret frå Bezos bør interessera mange: det er for å spara pengar!

Små marginar
Bezos understrekar at Amazon er eit selskap med ein forretningsmodell som byggjer på stort volum og små marginar. Dei har aldri kunna unna seg luksusen med store marginar (eit dårleg skjult spark til Apple) og vil heller aldri prøva på det. Dei har tilpassa seg godt eit system med små marginar, og vil halda fram med det.

Ein taus kunde er ein god kunde
I lys av små marginar er det viktig at kundebehandlinga er så effektiv som muleg, og alle typar tilbakemeldingar og spørsmål frå kundane er noko som tek mykje tid og kostar deretter. Det er difor eit stort poeng å unngå å snakka med kundane. Den beste kunden er den tause kunden, sett frå Amazon si side. Sjølvsagt med unntak av dei som fortel andre om gode kundeopplevingar hjå Amazon. Amazon har også frå starten av vore flinke til å la kundane bidra til marknadsføringa gjennom å opna opp for og stimulera til å skriva omtalar av bøkene. I tillegg er analyse av kundeåtferd eit av dei områda Amazon har vore pionerar på ("dei som kjøpte denne boka kjøpte også...").

Lytt til erfarne fjellfolk
Ein skal lytta til erfarne fjellfolk og ein skal lytta til folk som har overlevd 15-20 års beinhard kamp på nettet. Dei hadde ikkje overlevd om ikkje dei gjorde gode vurderingar og prioriteringar på viktige, nye område. Sosiale medium kan vera veldig bra som marknadsføring og kanskje som dialog med kundane, men absolutt ikkje utan vidare.

Post-PC vs. Post-Web

Foto: blogee.net CC BY-SA-NC-SA 2.0

Siste nummer av Wired har eit intervju med Amazon-sjef Jeff Bezos der han mellom anna prøver å få fram at Amazon er post-web (det som følgjer etter den første web-en) der er Apple post-pc. Her er kriteria han set opp, med iPad og Kindle Fire som eksempel:

Apple: Post-pc	Amazon: Post-web
Device-centric	Cloud-centric
Own the OS	Forget the OS
Specialized apps	Specialized browser
Hardware is king	Content is king
Downloaded media	Streamed media

Poenget hans er sjølvsagt å prøva å distansera seg frå Apple og unngå at det nye nettbrettet Kindle Fire skal bli oppfatta som ein konkurrent til iPad, ein konkurranse den i utgangspunktet fort vil tapa. Men det spørst om han vil lykkast med det, dei fleste vil samanlikna brettet med iPad.

Amazon og nettskya
Bezos har likevel eit viktig poeng, der Amazons store fordel er at dei har teke nettskya på alvor og er den av dei store aktørane som har komme lengst her. Det er det som ligg til grunn for tittelen på Wired-intervjuet: "CEO of the Internet". Amazon er plattform for svært mange nye, og store skybaserte tenester på nettet.

Tenesteorientering ligg til grunn
Dei har klart dette ved å ta eigen medisin. Intervjuet med Bezos bør lesast med blogginnlegget til Steve Yegge, som eg omtalte for kort tid sidan. Der fortalde Yegge korleis Bezos utforma eit mandat og nærmast over natta tvinga dei mange utviklar-teama i Amazon til å leggja om til ein teneste-orientert arkitektur. Alle Amazons mange ulike programdelar skulle vera tilgjengelege gjennom eit uniformt web services-grensesnitt. Og eit viktig krav: Alle service-grensesnitta måtte vera eksternaliserte, dvs. dei måtte også vera tilgjengelege frå omverda.

Gjera tilgjengeleg eigne verktøy
Då denne transformasjonen var gjennomført, rundt 2005-2006, fann Amazon ut at denne service-tanken kunne dei jo også laga forretning av, og slik vart AWS, Amazon Web Services, og EC2 - Elastic Cloud Computing, fødde. I dag fungerer dei som motor for mange høgt trafikkerte nett-tenester, som t.d. FourSquare, NetFlix, Newsweek/The Daily Beast og mange fleire.


Amazon som sensurinstans?
Tittelen "CEO of the Internet" kan også visa til at Amazon etter kvart har mykje, skummelt mykje, kontroll over store delar av nettet. I Wikileaks-saka fekk me sjå det sanne ansiktet til fleire av dei store nett-selskapa, som PayPal og Amazon. Amazon torde ikkje lenger ha WikiLeaks som kunde, etter massivt politisk press. Dette er noko å ha i tankane, det er i slike stunder ein ser kven som står for prinsipielle rettar og kven som gir etter for press. Amazon på si side hevda at WikiLeaks hadde brote retningslinjene deira og at det var difor dei vart kasta ut.


Bezos kritisk til patent på programvare
Ironisk nok er Jeff Bezos kritisk til patentering av programvare. Ironisk fordi Amazon fekk patent på 1-klikk-bestilling av varer og har profittert stort på det. Men Bezos seier at viss det er den fortenesta som er prisen for å avskaffa patent på programvare, vil han gladeleg gi avkall på den. Slik snakkar ein ekte nett-entusiast!

Den unyttige folkehøgskulen

Vindmølla ved Jæren folkehøgskule

"Folkehøgskular er noko av det mest unyttige me har", sa rektor ved Jæren folkehøgskule i helsingstalen til foreldre og elevar forrige helg. ".. og det er difor dei er så viktige", la han til. Folkehøgskular er nok unyttige, i eit snevert nytteperspektiv som t.d. OECDs PISA-undersøkingar. Men i eit danningsperspektiv (som i tysk: Bildung) er dei etter mitt syn svært viktige. Folkehøgskulane handlar om å læra alt det andre, sjølve livet.

Rett elevsyn
Rektor heldt vidare fram det viktige elevsynet; ingen får vera lærar ved deira folkehøgskule utan å ha det rette verdisynet. Og sjølv om ikkje alle har pedagogisk utdanning, kunne han garantera at dei alle var gode pedagogar. Og grunnsynet er at elevane er gåverik og interessert ungdom som er samla for å læra av kvarandre (og av lærarane/tilsette), ikkje læring til/frå.

Den viktige pedagogen
Han snakka så om opprinnelsen til ordet pedagog, som er gresk og var namnet på slavane som følgde rikmanns-sønene (sjølvsagt berre gutar som fekk utdanning den gongen) til skulen. Det var altså ikkje læraren, som eg trudde, men følgjesveinen som var pedagogen. Han (det var også ein mann) lærte eleven om alt dei såg på vegen til skulen, altså alt anna enn det boklege og teoretiske. Slik sett passar pedagogikk og folkehøgskule som hand i hanske - læra og læringa om livet.

Jæren og vind
Bilete er frå skulen og viser ei vindmølle som er kjennemerket til skulen, synleg som den er frå langt hald. Rektor kunne fortelja at dette er ei vindmølle frå slutten av 1980-åra og vart montert i 1988. Den er slik sett ein tidleg generasjon vindmøller og langt frå så effektiv som dagens. Den produserer 55 kwt og skulen brukar rundt 200 kwt på det meste. Den leverer altså 1/4 av straumforbruket når dette er på det høgste, men sidan overskotskrafta blir seld, er det totale energireknestykket langt meir positivt.

Våren i anmarsj

Me skriv 1. desember og ute er det vårteikn som dominerer. Rosene blomstrar i hagen og Mars-krossveden trur det er mars.

Roser i hagen, 01.12.11

Ein lettare forvirra Mars-krossved

Bondevett-pris til Andreas Viestad?

Norges Bondelag deler ut ein Bondevett-pris med ujamne mellomrom (eller Bondevit som det bør heita på nynorsk). Prisen  blir gitt til ein person eller organisasjon som har utmerka seg på ein positiv måte for landbruket. Her meiner eg kokebok-forfattar og matskribent (og restauranteigar, matkultursjef, småbrukar +++) Andreas Viestad stiller i ein særklasse.



Liv og død med stor innleving
Få har som Viestad klart å følgja maten frå jord til bord, og det på ein svært pedagogisk og underhaldande måte. Andreas Viestad brukar erfaringar frå sitt eige småbruk sitt til å visa korleis mat i særklasse blir til. Det blir gjort med stor kjærleik til dyra han omgir seg med, og han klarer å formidla den ganske voldsomme overgangen frå nærkontakt med eigne dyr til avliving og slakting på ein imponerande måte.

Matkultursenter for barn og unge
Han har også starta eit matkultursenter for barn og ungdom, på Gjetemyren gård i Oslo. Igjen eit veldig viktig initiativ frå Viestad retta mot ei målgruppe av største betydning, særleg viss me ser på landbrukets framtid her i landet.

Formidlar kjærleik til norsk mat
Andreas Viestad er oppteken av god mat og god matkultur, og i måten han formidlar det på kjem det klart fram ein kjærleik til det beste i norsk landbruk. Han er sikkert ikkje ein forsvarar av alt som inngår i norsk landbruk, det skulle berre mangla, men framhevar dei beste sidene og der er dei me må styrkja i tida framover.

Viktig stemme
Norsk landbruk er heilt avhengig av ei positiv haldning frå norske forbrukarar. Her er stemmer som Andreas Viestad uvurderlege, særleg fordi det gjer større inntrykk når folk utanfor landbruket talar landbruket si sak. Han når også ut til heilt andre og større målgrupper enn landbruket sine eigne talsmenn og -kvinner.

Forslag til Bondevett-pris
Alt i alt meiner eg at Andreas Viestad er ein svært verdig kandidat for ein Bondevett-pris. Utfordringa er med dette sendt til Norges Bondelag.

Googles manglande plattform

Steve Yegge, tidlegare tilsett i Amazon, no i Google, har fått sine 15 minuttar i rampelyset. Bloggposten hans om forholda i Amazon og Google har gått som ein farsott over nettet. Men det er ein lesverdig bloggpost, den avslører ein god del om begge selskapa.

Amazon dårleg, Google bra?
Ved første augnekast kan det sjå ut som Yegge kritiserer Amazon og løftar fram Google som det perfekte selskapet:

I was at Amazon for about six and a half years, and now I've been at Google for that long. One thing that struck me immediately about the two companies -- an impression that has been reinforced almost daily -- is that Amazon does everything wrong, and Google does everything right.

Amazon har forstått det, Google har ikkje
Men ved nærmare ettersyn er det omvendt: Trass i hårreisande personalpolitikk, i alle fall sett med norske auge, er det Amazon som har fått skikk på systema sine, noko Google ikkje har. Steve Yegge kritiserer særleg den manglande plattform-tenkinga hjå Google, i motsetnad til hjå Amazon der alt handlar om plattform:

That one last thing that Google doesn't do well is Platforms. We don't understand platforms. We don't "get" platforms. Some of you do, but you are the minority. 

Google+ is a prime example of our complete failure to understand platforms from the very highest levels of executive leadership (hi Larry, Sergey, Eric, Vic, howdy howdy) down to the very lowest leaf workers (hey yo). We all don't get it. The Golden Rule of platforms is that you Eat Your Own Dogfood. The Google+ platform is a pathetic afterthought. We had no API at all at launch, and last I checked, we had one measly API call 

 Resultatet av Amazons plattform-strategi og "you eat your own dogfood" er klar: Dei tilbyr Amazon Web Services (aws.amazon.com) som ei forlenging av si eiga plattform.

Manglande plattform i praksis
Den manglande plattform-tenkinga er lett å sjå i bruken av ulike Google-produkt. Det er ganske frustrerande å sjå kor ulikt dei mange produkta oppfører seg i bruk av nøyaktig like funksjonar. Det som skulle vore eit kall til ein generisk funksjon (altså ei plattform-tenking), blir i staden gjort på nytt i det enkelte produktet.

Eg skriv denne bloggposten i Blogger, Googles verktøy for blogging. Tekstbehandlaren burde vore identisk med Google Docs, men det er den ikkje:

Først verktøylinja i Blogger:

Og verktøylinja i Google Docs:

Søk er eit anna område som burde vore gjennomgåande i alle Google-produkt; søk er trass alt kjerneverksemda. Men her er det også store skilnader:

Her er eit søk på 'blodtrykk' i Gmail:

Søket burde funne denne meldinga med overskrifta 'Blodtrykksmåling':

Denne same søkefeilen finn ein også i Blogger, så kanskje det er ein systematikk likevel, ei slags omvendt plattformtenking der feil blir replikerte på tvers av system?

Samsung Galaxy S operert for grå stær

Bileta tekne med kameraet på Samsung-en har på kort tid fått eit meir og meir sløraktig preg, og bileta har etter kvart vortne heilt øydelagde (sjå under). Kamerkonstruksjonen inkl. deksel er ein av svakheitene ved Galaxy S; det er gjort på ein ganske klønete måte. Bakdekselet har berre eit hol der glasdekselet over kameraet er direkte eksponert. Det medfører at det er lett å ripa opp glaset og eg mistenkjer også at dogg m.m. lettare trengjer inn.

Etter litt søking på nettet og etter å ha snakka med mobil-forhandlaren, fann eg nettbutikken MyTrendyPhone (tillitsvekkjande!) som hadde nytt bakdeksel (NB! det innerste dekselet, ikkje det ytre) for den nette sum av kr 134,- + frakt.

Så var det å løysa 7 skruer og prøva å få av dekselet. Heldigvis finst det meste på nettet, også ein video om korleis demontera ein Galaxy S. Dekselet vart bytt og slik ser mobilen med det nye, friske auga:

Litt skummelt å rota rundt i "hjernen" til Galaxy-en, og det heldt på å gå gale då den ikkje ville akseptera SIM-kortet etterpå, men til slutt ga den seg og gjenkjende det..

Grisen står og hyler..

Eg fekk ein assosiasjon til Odd Nordstogas låt då eg fann dette brevet eg sjølv har skrive, men som aldri vart sendt. Slakting av griser var tydelegvis høgdepunktet på den tida, og eg hugsar godt spenninga kring denne årvisse hendinga seinhaustes.

Brevet vart skrive til syskenbarnet mitt Stig og var ein del av ei skuleoppgåve. Kvifor brevet ikkje vart sendt, veit eg ikkje, men no er det i alle fall muleg for mottakaren å lesa det. Legg også merke til brevpapiret; det blir ikkje det same med ein epost.

Her er i alle fall brevet:

Sogndal 22.11.68
Kjære Stig Harald 

No skal me læra å skriva rett brev og så skulle me skriva til noken så tenkte eg at [eg] skulle skriva til deg. Fredag 15. nov. slakta vi grisene. Njål trudde først at vi skulle kløppa grisene, for han hadde sett at Knut kløpte sauene. Ja det var Knut som kløpte sauene. Men når Knut var begynt å skola grisene kom Njål innat til mor og sa at Knut var begynt å skrella grisene då lo vi.
Søndag 17. nov. reiste far på eit kurs i Kongsberg. Han kjem ikkje at før fredag 22. nov. Laurdag 23. nov. skal vi bort til onkel Ola for han har gebursdag.

Helsing Svein

Her må det leggjast til at Njål er bror min (og til hans forsvar: han var berre 3 år). Knut er naboen som både var slaktar og klipte sauer, i tillegg til mykje anna gardsarbeid. Det må og presiserast at grisene vart skålda [slå kokande vatn over grisen for å få av busta med kniv etterpå] og ikkje skola som det står i brevet.

Så kom brevet altså fram til slutt - ei spesiell helsing til syskenbarn Stig Harald!

Steve Jobs' geni i perspektiv

Steve Jobs var genial, særleg på kompromisslaus design og intuisjon for framtidige brukarbehov. Men omtalen av han har fått mytiske dimensjonar, og det er neppe nokon tente med. Når han blir løfta opp på linje med Thomas Edison og like, er det grunn til å stoppa opp litt. Det er eit behov for å setja genialiteten hans i perspektiv.

Trass i dei mange geniale Apple-produkta, kan ingen av dei seiast å vera revolusjonerande og eineståande historisk sett. Me hadde hatt pc, mp3-spelar, smart-telefonar og nettbrett utan Apple, men truleg mykje kjedelegare produkt.

Tilfellet ville at Dennis M. Ritchie også døydde nyleg. Han stod bak programmeringsspråket C (saman med Brian Kernigham) og Unix (saman med m.a. Ken Thompson). I Ritchies tilfelle kan ein trygt seia at it-verda absolutt ikkje hadde vore den same. Det er vanskeleg å tenkja seg IT i dag utan operativsystemet Unix og programmeringsspråket C. Dei to systema, som heng tett saman med kvarandre, er grunnsteinane i moderne datateknologi.

Men trass i at oppfinningane til Ritchie har hatt langt større betydning for it-utviklinga enn Steve Jobs Apple-produkt, er det Jobs som får alle overskriftene og Ritchie blir nesten gløymt. Slik er det når du arbeider med sluttprodukt og brukargrensesnitt i motsetnad til innmaten og verktøya.

Som bloggaren Jean-Baptiste Queru seier det:

That is why the mainstream press and the general population has talked so much about Steve Jobs' death and comparatively so little about Dennis Ritchie's: Steve's influence was at a layer that most people could see, while Dennis' was much deeper. On the one hand, I can imagine where the computing world would be without the work that Jobs did and the people he inspired: probably a bit less shiny, a bit more beige, a bit more square. Deep inside, though, our devices would still work the same way and do the same things. On the other hand, I literally can't imagine where the computing world would be without the work that Ritchie did and the people he inspired. By the mid 80s, Ritchie's influence had taken over, and even back then very little remained of the pre-Ritchie world.

Eplejus på 1-2-3

Med den svartaste fruktsesongen i manns minne er det i alle fall bra at ein del av epla kan nyttast til nydeleg eplejus. Med nyinnkjøpt kvern og presse har det vorte ein ekstra spennande haust. Eplepressa er vassdriven (hydropresse) der det berre er å kopla til vatn (vanleg springvatn eller vatn med same trykk). Det er så enkelt at det nesten er mistenkjeleg, men det fungerer heilt utmerka.

Epla blir først kverna til ein eplegraut (eller pærer, andre frukttypar) og denne blir så fylt i pressa.



Pressa er sett saman av ein gummiballong inst, og ein stålsylindar med mange små hol (som ein sil) utanpå, og i mellomrommet fyller ein eple (frukt-)grauten. Det er ein tekstilduk på innsida av sylindaren (viser ikkje på videoen), mest for å hindra tetting av silen og å hindra fruktkjøt i safta.

Når sylindaren er fylt opp (denne tek ca 40 liter, noko som tilsvarer to gammaldags trekassar med eple), er det berre å setja på loket, skru det godt fast, og så opna vasskrana. Ballongen blir då fylt med vatn og pressar eplegrauten mot sylindaren. Safta renn som vist på videoen, ut gjennom hola i sylindar-silen og blir samla i renna i botnen. Etter safta er pressa ut og vatnet stengt og sleppt ut att, er det berre å skru av loket og løfta opp stålsylindaren. Eplemasken (fruktkjøtet) heng fast i duken som ei kake og det er berre å løfta heile duken over i ein oppsamlingsbalje. Det som blir att av epla blir godt for til sauene.

Veging av eple før pressing viser at ca. 60 % av vekta blir omsett til jus. Det er litt mindre utnyttingsgrad enn hydrauliske presser, men eg meiner det blir langt oppvege med den enkle og lite arbeidskrevjande metoden.



Og til slutt er det berre å spyla rein både kvern og presse med vatn. Så enkelt at det er mest som ein leik. Og eplesafta er heilt nydeleg. Om du kjem på besøk skal du få smaka :)

Datatilsynet bør styrkast, ikkje svekkjast

Regjeringa ved FAD har sett seg leie på det brysomme Datatilsynet og ønskjer å svekkja det. Det er særleg Datatilsynet sitt engasjement mot Datalagringsdirektivet som har falle regjeringa tungt for brystet.

Difi har utført ei evaluering av Datatilsynet på oppdrag for FAD, og det er denne evalueringa og bruken av den det no stormar rundt. Houvddelen av evalueringa er basert på intervju med utvalde informantar både internt i Datatilsynet, Personvern-nemnda og eksterne både i forvaltninga og i næringsliv og interesseorganisasjonar. Difi og Datatilsynet sorterer begge under FAD og det er freistande å tenkja på konkurranseforholdet mellom dei to direktorata i dette arbeidet: Kor mykje får Difi eigentleg ut av dei 2-300 mill. og 2-300 personane sine sett opp mot Datatilsynet som berre har rundt 40 tilsette? Datatilsynet er høgt oppe på undersøkingar om folks kjennskap til offentlege organ medan Difi er heilt på botnen..

Den farlege kvalitative metoden
Lat meg først seia at rapporten verkar grundig og den er godt strukturert og dokumentert. Det handverksmessige er såleis i orden. Det er antydningane og tonen i rapporten, og særleg måten dette blir brukt på i etterkant, som er det problematiske.

I datainnsamling der vi hentar informasjon frå folk, skil vi vanlegvis mellom kvantitative og kvalitative metodar. Kvantitativ metode er vanlegvis spørjeundersøkingar, og kvalitativ metode er intervju av ymse slag. For kvantitative metodar er statistikk det viktigaste analyseverktøyet, medan det for kvalitative metodar er dårlegare med verktøy.

Korleis presentera funn i intervju?
Sjølv om det i høgste grad kan gjerast, og blir gjort, feil i kvantitative undersøkingar, er dei kvalitative undersøkingane farlegare fordi det ikkje er nokon enkel måte å kvalitetssikra og gå opplysningane etter i saumane. Korleis skal ein bruka resultat frå intervju? Forfattarane står ganske fritt til å plukka ut sitat og  meiningar som kjem fram, relativt uavhengig av representativitet eller ikkje. Det er også vanskeleg å snakka om representativitet sidan det ikkje er muleg å bruka statistiske metodar i analysen.

Eit vilkårleg utsagn frå ein informant kan difor få uforholdsmessig stor plass og medverka til å farga heile undersøkinga. Eg tykkjer eg ser tydelege spor av dette i evalueringa av Datatilsynet:

"Fra enkelte eksterne informanter har det imidlertid kommet kritikk av Datatilsynet for at de ikke alltid er gode nok på å avveie ulike hensyn og lovverk mot hverandre."

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Fargelegging av funn
Desse uttalelsane får avgjerande plass i evalueringa, men vi veit lite om kven som framfører dei og med kva tyngde. Er det 1-2 personar det er snakk om? Kva roller har desse personane og kan det tenkjast at dei i kraft av rollene sine er på kollisjonskurs med Datatilsynet i viktige personvernspørsmål? Det får vi ikkje svar på, og vi må stola blindt på at forfattarane presenterer den heile og fulle sanninga frå det innsamla materialet. Det er ikkje muleg å etterprøva dette, det er det som er det problematiske.

Kvifor ikkje ei kvantitativ undersøking i tillegg?
FAD ønskte ikkje ei kvantitativ undersøking:

"I samråd med oppdragsgiver ble det bestemt at Difi ikke skulle gjennomføre en egen spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger til personvernspørsmål i befolkningen, men i stedet trekke veksler på foreliggende studier."

Vi kan berre spekulera på kvifor det vart slik.

For uavhengige!
Departementet sin presentasjon av evalueringa er ganske talande:

Eit av dei første resultata av arbeidet er forslaget om å ta vekk støtta til tenesta slettmeg.no - ikkje akkurat ei styrking av personvernet.

For politiske
Datatilsynet er også for politiske, jf. framhevinga av dette utsagnet:

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Men "for politiske" må her oversetjast med "ikkje tilstrekkeleg på linje politisk med regjeringa". Sjå berre på denne rapporten frå Oljedirektoratet:

• Utvinninga frå felt i produksjon må aukast
• Drivverdige funn må byggast ut
• Selskapa må leite i områder som er opne for petroleumsverksemd
• Myndigheitene må opne nye område for petroleumsverksemd.

Dette er ikkje politikk? "Men det er jo noe helt annet" som det heiter i favorittfilmen min, "Kongerike for en lama". Dette er jo politikk som er heilt i tråd med regjeringa, og det er jo noko heilt anna..

Steve Jobs død

Meldinga om Steve Jobs bortgang kom ikkje overraskande, men er ikkje desto mindre trist. Google's lenke på www.google.com seier det meste om kor mykje det betyr. Google og Apple er ikkje akkurat perlevenner, men ingen i it-bransjen er det minste i tvil om kva enorm betydning Jobs har hatt på it-utviklinga. Han vil bli ståande mellom dei viktigaste personane i pc-ens (inkl. alle aspekt av personlege datamaskin-bruk, medrekna smarttlf. osv.) historie.

Eg har tidlegare skrive om Jobs bok og dei viktige læresetningane han har arbeida målretta etter i meir enn 40 år. Ein annan interessant historie eg kom over, var Steve Jobs fascinasjon for typografi. Han rota rundt på universitetet og klarte aldri å fullføra nokon grad. I staden for ei målbevisst it-utdanning, tok han fag han var interessert i, mellom anna kalligrafi og typografi som han alltid hadde vore svært interessert i. Interessa for typografi er svært tydeleg i alle Apple sine produkt. Dei har frå første stund vore i ein klasse for seg når det gjeld design og fontbruk.

Som Jobs seier i talen:

Reed College at that time offered perhaps the best calligraphy instruction in the country. Throughout the campus every poster, every label on every drawer, was beautifully hand calligraphed. Because I had dropped out and didn't have to take the normal classes, I decided to take a calligraphy class to learn how to do this. I learned about serif and san serif typefaces, about varying the amount of space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful, historical, artistically subtle in a way that science can't capture, and I found it fascinating.

None of this had even a hope of any practical application in my life. But ten years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography. If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would have never had multiple typefaces or proportionally spaced fonts.

 Så kan ein jo lura på kva som er det rette; følgja interessene sine utan tanke på karriere, eller leggja opp til ei systematisk karriere gjennom nøye planlagt studieløp og seinare jobbklatring. Men det er ikkje mange som har Steve Jobs' talent, så det ville neppe føra fram å sosa rundt og berre følgja intuisjonen sin. På den andre sida er det mykje å læra av historia Jobs fortel i talen han heldt på avslutnings-seremonien ved Standford University ved semesterslutt i 2005. Det beste resultatet blir når ein engasjerer seg i noko ein verkeleg interesserer seg for og brenn for.

Eg har lenge vore kritisk til Apple og deire forretningsfilosofi, og er det framleis, men at Steve Jobs var eit geni har eg aldri vore i tvil om

Den vanskelege samordninga

IT-forum 2011  er akkurat ferdig. Den årlege IT-konferansen vart arrangert for 17. gang, i Balestrand, og med god deltaking med meir enn 200 til stades. Sjølv følgde eg konferansen via nettoverføring (videoopptak tilgjengelege her).

Ein av dei interessante og viktige diskusjonane handla om IT-samarbeid og -samordning på helseområdet, og særleg i lys av samhandlingsreforma.

Samordning = sentralisering?
Når IT-samordning og -samhandling blir diskutert, ligg det ofte under som ein uuttalt premiss at det må slåast saman og sentraliserast. Samordning = sentralisering. Samordning på it-sida handlar mykje om standardisering, men endå viktigare er det at ulike organisasjonar klarer å snakka saman. Om det ikkje er god dialog i utgangspunktet, vil det ikkje kunna løysast ved hjelp av teknologi.

Det er for mykje demokrati innan IT!
I diskusjonen om samordning innan it og helse, kom det fort opp krav om at it-arbeidet måtte løftast opp frå kommunane til eit høgre nivå. Det vart også argumentert for at "det er for mykje demokrati innan IT". IT har jo som kjent ikkje noko med politikk å gjera, på dette området er det berre å bestemma og skjera gjennom. Eller?

IT er politikk
Eit nyheitsoppslag denne veka om innføring av gebyr for uttak av pengar i minibank, illustrerer godt at IT/teknologi i høgste grad er politikk. Forslaget vil gå ut over eldre som ikkje har teknologisk tryggleik og kunnskap nok til å delta i det straumlinjeforma teknologiske landskapet me er inne i. Gjennomføring av eit slikt tiltak ville forsterka dei alt store skilnadene mellom teknologikyndige og teknologi-analfabetar. Difor blir ropet om å løfta IT ut av hendene til politikarar, ei markering av ei farleg utvikling.

Større = Betre?
Helsesektoren ser for utanforståande ut til å vera eit ugjennomtrengeleg villniss av it-løysingar, mangel på standardisering, håplaust gamle rutinar - eit skikkeleg svart hol som sluker alle ressursar som blir putta inn. I forsøket på å få kommunikasjonen til å fungera betre, er det freistande å slå saman både organisasjonar og system. Om alle brukte det same systemet, ville vel alle kommunikasjonsproblema forsvunne?

Forsøket på å slå saman organisasjonar og system ser likevel ikkje ut til å fungera særleg bra. Helse Sør-Øst er ein mastodont, og problema ser ingen ende å ta. Nyleg vart eit påbegynt IT-system for betre samordning og kommunikasjon mellom einingar i helseforetaket, skrota, og prislappen var 160 mill. kr.

IT i National Health Service som skrekkeksempel
Det blir likevel for vekslepengar å rekna om me ser på storsatsinga på IT i National Health Service (NHS) i Storbritannia. Gigantsatsinga har kosta mange milliardar, og må kunna kallast ein fiasko. The Independent skreiv dette om it-satsinga i august i år:

"The NHS IT scheme will be remembered as one of the great public procurement disasters of all time. The cost has been staggering. Some £6.4bn has been spent. The original 2007 deadline for the completion of the vast project was missed. And now the Government is expected to call a halt to the entire project. Instead of a national database of patients' records, as originally envisaged by the previous Labour government in 2002, we will have a patchwork of incompatible systems"

Styresmaktene har bestemt seg for å teminera heile gigantsatsinga, og det må vera eit bra eksempel på at sentraliserte løysingar heller ikkje løyser alle problem, snarare tvert om.

IKT og samhandling i helsesektoren
Her i landet har Verdikt-programmet i Forskingsrådet finansiert prosjektet "IKT og samhandling i helsesektoren", og eit av resultata i prosjektet er boka som illustrerer blogginnlegget. I denne boka tek mange ulike forfattarar/forskarar for seg ulike sider ved IKT-samhandling. Boka er redigert av Margunn Aanestad og Irene Olaussen, inst. for informatikk ved UiO.

Frå "saumlaus integrasjon" til "integrasjonens saumar"
I kapitlet Fra "sømløs integrasjon" til "integrasjonens sømmer" tek Margunn Aanestad for seg målsetjinga om saumlaus integrasjon (samordninga nemnt i innleiinga til blogginnlegget). Ho startar med å sitera den kjende organisasjonsforskaren Henry Mintzberg og legen Sholom Glouberman som har studert helsesektoren. Dei spør seg: "Kvifor er helsesystem så notorisk vanskelege å styra?". Svaret deira er at "Den opplagde forklaringa er at dette er eit av dei mest komplekse systema i dagens samfunn. Spesielt er sjukehus rekna for å vera ekstraordinært komplekse oganisasjonar." Mintzberg kjem snart med boka "Managing the Myths of Health Care".

For mykje demokrati?
Kan me så venta enkle, saumlause IT-system i ei så kompleks verd? Sjølvsagt ikkje, og dette er noko av det første dei som diskuterer betre it-samordning i helsesektoren må erkjenna. Aanestad skriv at visjonen om "saumlaus integrasjon" er villeiande og skjuler vegen mot målet. Den tilslører realismen og peikar berre på eit mål utan hjelp til å nå det.

"Kanskje den til og med bidrar til å skjule veien fram mot målet, og leder oss til å tro at integrasjon er en enkel teknololgisk løsning som kan realiseres gjennom administrative vedtak."

Og dermed var me tilbake til at "det er for mykje demokrati innan IT"!

Sosiotekniske tilnærmingar
Det betyr ikkje at ikkje Sogn og Fjordane kan oppnå mykje i forsøket på betre samhandling og samordning av IT i helsesektoren. Eg vil påstå at det heller er tvert om: Dersom det berre er storskala-effektar som er saliggjerande, har fylket vårt uansett ikkje mykje å fara med. Om betre samhandling og samordning derimot heller handlar om ein betre dialog mellom ulike organisasjonar og sektorar, har fylket vårt ein stor fordel pga. små einingar og god kommunikasjon i utgangspunktet. Dette samspelet mellom organisasjon, sosiologi og teknologi kallar forfattarane den sosiotekniske kompleksiteten. Ved å ta omsyn til heile biletet i forsøka på betre samordning, kan Sogn og Fjordane oppnå mykje og bli eit godt føregangseksempel.

On being the same

Live-blogginga frå UDC-seminaret i Haag forrige veke ytte ikkje foredragshaldarane full rett, og særleg gjaldt det "keynote speaker" Patrick Hayes som mellom anna har vore aktiv medlem i W3C sine arbeidsgrupper for semantisk web (RDF, OWL, SPARQL).

Tittelen på Hayes' foredrag var "On being the same. Why something so simple is so hard." Det som er så vanskeleg er altså å få fram kva som er likt (sameAs), vel å merka på datamaskin-vis.

Semantisk web og Linked Data
Den semantiske web-en og framveksten av lenka data ('Linked Data') produserer hundrevis av millionar triplar/triplettar ('triples') skrivne i eit nokså enkelt språk av eit utal ulike forfattarar/programmerarar. Ikkje rart då at det blir ein del inkonsekvensar i dette materialet.

Den vanlegaste inkonsekvensen, eller feilen, er påstanden om at to namn eller beskrivelsar refererer til den same tingen, når dei faktisk er nokså like, men ikkje identiske. Den verste inkonsekvensen er når ein ting blir forveksla med beskrivelsen av tingen (use/mention confusion). Bakgrunnen for denne forvirringa er at ein slik "skjødeslaus" omgang med ting og beskrivelsar er heilt vanleg i daglegtalen vår, men katastrofal i formell logisk samanheng.

Semantisk web og logikk
Semantisk web kviler på logikk, ein slags nedskalert versjon av (moderne) logikk. Sentralt i logikken er individuelle einingar ("individual particulars"), og ei mengde av desse, dvs. det matematiske/logiske 'set'-begrepet. "Individuelle einingar" høyrest ut som smør på flesk, men understrekar at det er heilt enkeltståande objekt det er snakk om.

Ogdens triangel
"Alt" kan vera 'individual particular', dei einaste krava er at dei må vera unike og distinkte. Logiske namn refererer til individuelle einingar. Det er referenten namnet peikar på som avgjer om utsagn er sanne eller ikkje. Her er det greitt å minna om det semiotiske triangelet som skil mellom namn (term, label), referent ('individual particular') og begrep (konsept):

Figur 1: Det semiotiske triangelet

Og når er to ting ('individual particulars') like? ALDRI!
Det er her det ofte blir feil. Til og med OWL-ontologien rotar dette til (owl.owl):


<rdf:Property rdf:about="&owl;sameAs">
<rdfs:comment>The prpoerty that determines that two given individuals are equal.</rdfs:comment>
<rdfs:domain rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdfs:isDefinedBy rdf:resource="&owl;"/>
<rdfs:label>sameAs</rdfs:label>
<rdfs:range rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdf:Property>


For at A skal vera lik B, må både A og B (namn) peika på same referenten:

Figur 2: Logisk lik ('equal')

Denne 'sameAs'-situasjonen er derimot ein annan, og det er som regel denne me meiner når me brukar 'sameAs':

Figur 3: Logisk ikkje lik ('not equal')

I det siste tilfellet er det to (ulike) ting med ein likskap ("sameness relationship"), men merk at dei ikkje er like!

• Det er referenten til eit namn som avgjer sanninga av utsagn om namnet ("Truth depends on reference, and nothing else").
• A sameAs B er sann når referenten til 'A' er den same som referenten til 'B'

Viss det er eit einaste utsagn om A som ikkje også er sant for B, så er ikkje A sameAs B.

Er'e så nøye'a?
Er ikkje dette berre pirk då? 
Logikk er veldig romsleg når det gjeld kva som kan kallast individ ('individual'). Men når individ blir omtalte logisk, er det viktig med eit skarpast muleg skilje mellom dei. 


I den verkelege verda omgir me oss med mange ulike begrep som alle korresponderer med den same verkeleg tingen: Paris kan vera eit begrep både for byen slik den er akkurat no, det kan vera det historiske Paris, den administrative hovudstaden, kunstnarbyen Paris osv. osv. Det er viktig å skilja desse begrepa logisk, sjølv om dei alle på ein måte er "same tingen", i meir enn den forstanden at dei har det same namnet.


'sameAs' er for kraftig
Påstanden 'sameAs', henta frå OWL, er no det vanlegaste limet mellom ulike lenka data-sett, for å seia at "ting er like". Som Hayes har vist, er det ikkje fullt så enkelt. To ting ('individual particulars') kan aldri vera like, men det kan vera stor grad av likskap mellom dei ('sameness relationship'). 'sameAs' er difor vorte eit litt farleg våpen logisk sett.

Guus Schreiber, som også heldt eit interessant foredrag, var inne på det same. Han peika på "ulykka" ved at SKOS-uttrykk som

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

kom så seint på bana og at desse uttrykka får fram nyansane på ein mykje betre måte enn den bastande 'sameAs'.

Classification & ontology

"Classification & ontology - Formal approaches and access to knowledge" er tittelen på UDC's Seminar 2011. UDC står for Universal Decimal Classification, og konsortiet forklarer hovudformålet slik:

"The Universal Decimal Classification (UDC) is the world's foremost multilingual classification scheme for all fields of knowledge, a sophisticated indexing and retrieval tool. It was adapted by Paul Otlet (Rayward's Otlet page; Wikipedia entry ) and Nobel Prizewinner Henri La Fontaine from the Decimal Classification of Melvil Dewey, and first published (in French) between 1904 and 1907."

Int. UDC Seminar 2011 føregår ved det Kongelege Nederlandske Bibliotek (Koninklijke Bibliotheek) i den Haag.

(dette er ein live-blogg som ikkje er skikkeleg rydda enno..)

Patrick Hayes: On being the same as. Why something so simple is so hard.

Forsøk på oppsummering:
Patrick Hayes advarer mot å bruka owl:sameAs (mykje brukt i Linked Data-samanheng) ukritisk. Han understrekar kva sameAs faktisk betyr: at to namn/begrep peiker på den same referenten. Men ofte er det ikkje tilfelle, ofte peiker dei to namna på to referentar som vi så seier er sameAs. Det er feil! For at A sameAs B skal vera sann, må alle utsagn om 'A' også delast av 'B'. Om det berre er eitt utsagn som gjeld for 'A' og ikkje for 'B', kan vi ikkje bruka sameAs! [eg leitar etter figurane han brukte for å visa dette]

Presentation:
sameAs:
There is ONE thing; two names referring to the same referrer.
NOT two things; not two referrers that are the same
This is very important! And here is where much goes wrong and where the ontological sameAs creates confusion (or we create confusion by misusing sameAs).

A sameAs B is true when the referent og 'A' ist he same as the referent of 'B'. Everything you say about 'A' also has to be true for 'B'. If there is only one thing we can say about 'A' that isn't true for 'B', they are not the same.

Continuants vs. occurents (continuous over time vs. incidents/events that only happens once) [But that's not really true either. If we look at the tsunami back in 2004, can we say that it was an occurent or a continuant? It happened over some time.]

Fractals ruin individuation
- how long is the coastline of Britain? It depends on how you view it

Frege's puzzle
- I tell you that the morning star is the same thing as the evening star
- If true, then these names must co-refer
- But you did gain information from learning this, so you must be understanding the names not purely referentially
- Frege: "morning star" and "evening star" have different senses


What is the sense of a name?
- When we hear a name and 'understand' it, what exactly are we understanding? Apparently not (just) the referent

sameRealThingAs might be glossed as 'in the same bundle as'. Paris is a bundle of ways to look at the "actual" city. In a sense it is the same as all of them, but not strictly the logical sameAs any of them

But Occam says: You had N and you wanted 1. Now you have N + 1. Sigh!

Our logics has been put under huge stress by being put into use in the semantic web. Identity crisis.

What is an ontology? "Formalisation of a conceptualisation"

The concepts of knowledge organization systems as hubs in the Web of data
Thomas Baker, Dublin Core Metadata Initiative

Oppsummering:
Thomas Baker viste eksempel på Linked Data og korleis triplettar er bygde opp (subjekt - predikat - objekt) og at dei er bygde opp av URIar eller namn/tekst (strings).

Presentation:
URIs are like footnotes to data

VIVO - network of scientists based on linked data, developed at Cornell Univ.

Six degrees of (linked-data) separation

A paradigm shift: From records to graphs

Where is the record?
- implicit
- description pulled together "just in time" (real time)
- as opposed to the record that pulls together description "just in case" (information in place on before-hand)

Questions:

Persistence in URIs?
- mostly a social question of how to organize cultural memory

How to preserve context?
- this is one of several challenges which is been worked on, by W3C and others

Do we know that two concepts really are the same?
- instead of "enthusiastic" we should be "cautious enthusiastic"

What about maintenance when concepts change and schemes change?
- absolutely an issue, and no easy answer

Issues in publishing and aligning Web vocabularies
Guus Schreiber, Vruje Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Guus Schreiber har ei pragmatisk haldning til semantisk web og lenka data, og til ontologiar og vokabular som understøttar desse områda. Han er ein talsmann for "det enkle er ofte det beste" og viser til SKOS som eit godt alternativ for å publisera vokabular. Guus advarer også mot opphøginga av ontologiar og peiker på vokabular som verdifulle i seg sjølv og som berarar av mykje semantisk informasjon.

Det er viktig å ikkje berre publisera vokabularet ditt, men også "alignments", altså tilpasningane du gjer til ditt eige vokabular slik at det reflekterer andre, meir brukte/kjende vokabular (Guus Schreiber framhevar også bruk som sentralt: "Ein god ontologi/vokabular er ein brukt ontologi/vokabular".

Også Guus Schreiber advarer mot ukritisk bruk av owl:sameAs. Viss skos:closeMatch hadde funnest tidlegare, ville det vore den føretrekte måten å "kopla" instansar på

Presentation:
Examples drawn from Amsterdam Museum
- everything in the museum is published online as linked data

Vocabularies
- often looked down upon y ontologists
- rich semantic sources
- semantics difficult to explicate with current instruments (OWL,..)
- the Holy Grail of the universal thesaurus (vocabulary builders should be satisfied with partial coverage)

Ontologies
- a model written in an ontology language is not necessarily an ontology
- diff between ontologies & data model is not language but scope:
   - teechnique for interop.
   - "I wrote my own ontology" is a contradiction in terminis
- modesty required of ontologist
   - diff between domains: medicine -
   - "errors" are often based on subtleties of the domain

Ontological commitment
- ontologists tend to be "trigger-happy"
   - i.e. define as many axioms as possible
- over-commitment makes ontologies less usable
   - the art of being minimal
   - "in der Beschränkunk zeigt sich der Meister"
- design criterion SKOS: minimal commitment

SKOS has been a major success
Initial work: SWAD-Europe

Publication of W3C WordNet
- URLs for synsets, word senses and words plus all 17 relations in Princeton WordNet

Vocabulary conversion
- you need a structured way of doing it
- input typically XML files with vocabulary entries

Step1: Pure syntactic transf. XML -> RDF
- keep as much original information as possible
- ensure standard datatypes for value conv
- choice of concept URL
- vocabylary URL; Our strategy
    - purl strategy

Step 2: Map collection schema to SKOS on paper (alternative mapping to RDA)
- equivalences?!
- sub-properties
- mapping preserves orig schema names
- in practice

Step 3: Align with other vocabularies
Toolkit: XMLRDF
- multitude of alignment techn. available
   - direct syntactic match
   - lexical manipulation
    structured, ...
- precision & recall varies
- large evaluation initiative

Guidelines for alignment
- do not rely on one technique
- map small vocabulareis to larger ones
- manual evaluation of result almost always required
- publish alignments (not only your vocabularies but also your alignments!)

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

In Linked Data people often use owl:sameAs which is a very precise statement and which will often be wrong!

We have not agreed on an adequate
- misuse of owl_:sameAs

The fact that sameAs works, is a technical thing, in many circumstances it is wrong. If skos:closeMatch had been there from the start, it would have been the preferred one to use

Take home messages:
- Vocabularies are (in)valuable!
- Alignment of vocabularies should have high priority in classification communities

Networks, Links & Topics
- Classifying and collaborating in the Web
Dan Brickley, Vrije Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Dan Brickleys presentasjon er ikkje lett å oppsummera. Han hadde ombestemt seg for tema like før han skulle snakka (han fekk difor presentera som sistemann i sesjonen), og det vart reflektert i presentasjonen. Den var nokså uklar og vanskeleg å få tak i.

Hovudpoenget hans var dei tre oppfatningane eller måtane vi brukar begrepa 'network'/'graph' (han sette likskapsteikn mellom desse to) og 'informasjon'. DB likte ikkje begrepet Linked Data og ville heller ha kalla det Linked Information.

Presentation:
Three notions of 'network' (or 'graph')
- "Hypertext Graph": Linked documents
- "Social Graph": Linked people
- "Factual Graph": "semantic graph", "data graph", "semantic web", "linked data"
   - descriptive
   - it can describe hypertext graphs, social graphs, ... any graphs

Three notions of 'information'
- Factual information
- Documents and artifacts
- "In people's head", skills, abilities, ...

Linked Data & Linked Information
- Factual graphs + hypertext graphs = Linked Data
   - share factual graphs using hypertext graphs
   - e.g. as rdf ocuments in the web
   - each gives a partial description

Friend of a Friend (FoaF)
- Linked data = Hypertext Factual

Mistakes to avoid:
. "docs bad, data good"
- idea that "semantic web" replaces "doc web"
- that ontologies are always better than earlier subject-based approaches
- that posting factual claims...
- ...

Three uses of RDF
- to share simple factual data directly in the web
- as metadata, to describe other useful information
- describing people

Think Linked Information, not Linked Data (data is just part of the pictures)
- SKOS and subject classification at its heart

Pat Hayes (concluding comments): Despite all the warnings from the speakers opening this seminar, the semantic web is happening right now, at an astonishing speed!


Towards a relation ontology for the Semantic Web
Dagobert Soergel, University at Buffalo (USA)


The problem:
- Linked data are built on relationships
- Relatisonship types are not standardized
- Makes finding and linking data sets difficult

The solution:
- Develop a relation ontology
- Describe each dataset

Not a new idea. Relationship type registries have been talked about for a long time in the thesaurus community with no result
With the semantis web the issue becomes more urgent
One does not get semantics by syntax alone!

Note: Relationship type = RDF type

Building a comprehensive relation ontology
- comprehensive and specific to cover all LOD data
- a relation type registry (a type of metada registry)
- should be developed and maintained collaboratively

Sources:
- Bottom up: the LD sets themselves
- Top down: existing schemes (SUMO - ontologyportal.org, FrameNet, OBO rel. ontology, UMLS Sematnic Network, CYC, Soergel 1967, DCMI and many similar schemes, markup languages)

The registry as basis for an index to datasets
- refer to datasets that use a relationship type

Need a "seed registry"
- intorduce as good pracitce (Data set owners submit <relUse> data to the extended registry system, mapping the relationship types they use to the proper relationships in the registry.

If a rel.ship type is not found, they submit a new relationship type to the registry
- need an editing community

Developing a small registry of rel.ship types needed for KOS and representing them in RDF ready to use with SKOS

Conclusion:
A rel.ship tpe registrry would bring the promise of LOD closer to reality.
We need a Wikipedia-type organization to get there.

Q&A
Dagobert Soergel: RDF restricts many to think of only binary relationships. That is not the case, RDF can express n-ary rel.ships, but it should have been done more easily than it is now. Pat Hayes: It has already been done in the recent ver. of OWL. One should not change RDF itself, but develop better input tools.

Pat Hayes: Seems you are missing the essential power of the web. The web itself is going to do this without the need for a top-down
Reusing relations are emerging from the ground up. Look at the sheer amount of triples: how could one possibly relate these to a central definition/ontology?

DS: I doubt that the glue missing now, will evolve gradually by publishing more and more linked data sets. I think there is a need for a central coorination, albeit maintained by a wide community a la Wikipedia.


A faceted classification of general concepts
Ingetraut Dahlberg (Germany)


[Ingetraut Dahlberg må seiast å vera Knowledge Organization's grand old lady (84 år!). Ho kan visa til ein imponerande biografi. Ho hadde forresten eit "søtt" spørsmål i går om semantisk web/linked data - om det er noko som verkeleg eksisterer eller om det berre er eit (prøve-)prosjekt? Kanskje spørsmålet ikkje var så dumt likevel?]

Starts out with definitions:
Facet: Comes from 'face', the French made it smaller, 'facet'

Dahlberg compares different ways of categorization and facets (Dahlberg - Aristotle - Ranganathan)
(Ranganathan did not distinguish between categories and facets)

General concepts:
Otlet (1897): Auxiliaries
Allgemeinewörte

The nine general object areas of the ICC (International Coding Classification - faceted classification system developed by I. Dahlberg)

1. Form and structure area
2. Energy and matter area
3. Cosmos and earth area
4. Bio-area
5. Human area
6. Societal area
7. Technology/production area
8. Knowledge & information area
9. Culture area

The ICC 'systematiser'
1. Theoretical and general problems
2. Objects, their kinds and their elements
3. Methods and activities exerted upon objects

4. Properties relevant or 1st kind of field specialty
5. Persons involved or 2nd kind of field specialty
6. Institutions involved or 3rd kind of field specialty

7. technology, production, or influences from outside
8. Application of methods & activities to other subject groups or fields
9. Propagation of the knowledge of a subject group or field

Slankehysteriet

"Elefanten må ut" forkynner Netlife Research på sine nettsider. Dei har vorte dei fremste advokatane for slanking av nettstader. 90 % av innhaldet må slettast, i følgje enkelte ihuga NR-evangelistar. Og det spelar ingen rolle om det er private eller offentlege nettsider det er snakk om.

Webdagene 2011
Netlife har akkurat arrangert Webdagene 2011 og igjen verkar det som ein stor suksess. Dei fortener stor takk for å ha overført heile (?) arr. på nettet, gratis til alle som av ein eller grunn ikkje kunne vera i salen. Det er "Kunnskap kryssar grenser" i praksis.

Konsulent vs. kunde
Slanking av nettstader vart teke opp også på Webdagane og i innslaget "Konsulent vs. kunde" der Jostein Magnussen (NR) og Eivind Lund (Vegvesenet) duellerte, fekk Eivind inn mange gode stikk. Han er webredaktør for vegvesen.no og tok i kåseriet sitt (NB! med skikkeleg papir-manus og utan eit einaste Powerpoint-lysark!) opp kvardagen for ein statleg semi-byråkrat med web-ansvar. Her er ELs kåseri.

Slank og lykkeleg?
EL tok særleg tak i evangeliet som slanking og stilte ein del spørsmål ved det i lys av kvardagen for dei som har store nettstader å halda styr på - "den virkelige virkeligheten" som han kalla det. Det er bra med ein diskusjon om prioritering, men det blir feil å ha som mål at ein nettstad helst skal kokast ned til berre eitt brukarscenario. NR har mellom anna stått bak dei nye nettsidene til Innovasjon Norge, og det er ein etat der det kanskje er lettare å destillera tenestespekteret til ei setning "kan eg få pengar?". Men sjølv IN har eit meir fasettert tenestespekter, og det kan bli vanskeleg å få auga på ved reindyrkinga av minimalisme.

Menyane er borte, men ikkje heilt borte
Ei følgje av slankinga er at også menyar er feittdannande og må bort. Men ikkje bort som i "heilt borte", meir som i "titt, her er eg", for å sitera EL. Han viste til at menyane som tilsynelatande er borte frå IN sine sider, er gøymde bort nedst på sida (under "folden"). Dette blir å lura både seg sjølv og brukarane.

NR med 4 og Vegvesenet med 647 nettstader?
EL gjorde også eit poeng av NR sine eigne, slanke nettsider. For kva skjer med "avskjeret", dvs. feittet som må vekk? Jau, det dukkar sjølvsagt opp att på nye, sjølvstendige nettsider. NR har den glimrande bloggen iallenkelhet.no, lykkeleg (?) frikopla hovudnettstaden. Og kva med dei profilerte Webdagene, som ein skulle tru var ein viktig del av netliferesearch.com? Jau, eigen nettstad dei også. Og Bad Usability Calendar, eit anna høgprofilert produkt frå NR? Svaret gir seg sjølv; ein eigen nettstad også for den. Dei 34 tilsette i NR har altså kosta på seg 4 uavhengige nettstader, noko som får EL til å resonnera seg fram til at Vegvesenet med same målestokk kan etablera 647 nettstader! Og med 647 nettstader å spreia informasjonen på, lovar EL at vegvesen.no skal vera slank!

Prioritering er viktig
Under premisset om slanking av nettstaden, ligg eit krav om prioritering av innhald, og det er ein viktig debatt. Ikkje alt er like viktig, men ordet viktig er også vanskeleg å definera. Er det den informasjonen fleirtalet vil ha, eller er det den eine informasjonsartikkelen som hjelper ein einsleg brukar i stor naud? Det er sjølvsagt situasjonsbestemt, og difor er mantraet om sletting av nettsider også eit fullstendig feil spor etter mitt syn.

Ordning av informasjon
Nettet har ubegrensa informasjonsplass, i motsetnad til alle våre tidlegare informasjonssystem. David Weinberger omtalar tre ulike ordningssystem i boka "Everything is Miscellaneous" (her er min eigen omtale av boka):

1. Den fysiske ordninga der det er eit ein-til-ein-forhold mellom fysisk ting og informasjon. Ein butikk har eit endeleg rom å ordna og fordela varene på, verken meir eller mindre.
   
2. Metainformasjon. Med innføringa av metadata (kartotekkort som eksempel), kan informasjon om tingen skiljast frå tingen sjølv. Det gir mykje større mulegheiter for ordning av informasjon, og også mengda av informasjon.
   
3. Nettet: All informasjon blir metadata. På nettet er det knapt fysiske grenser for informasjonsmengda. All informasjon blir i praksis også metainformasjon, og vi kan lagra ubegrensa mengder. 

Med web-en har vi for første gong i historia frigjort oss frå dei fysiske grensene for informasjon. Skal vi då ha som hovudmål å sletta informasjon frå nettet? Nei, absolutt ikkje. Det vil vera å gå tilbake til den før-webiske tida.

Viktig for kven?
Men, det er ein del utfordringar knytt til ubegrensa informasjonsplass. Informasjon kan bli utdatert, den kan bli erstatta av nyare informasjon og den kan bli ugyldig av andre grunnar. Dette er viktige utfordringar som må løysast av web-redaktørane, men det er ikkje sikkert at sletting er svaret.

Det er ikkje sikkert det betyr noko om opningstidene for symjebassenget i Sogndal frå 1999 framleis ligg på nettet, så lenge det er tydeleg at det er opningstidene for 1999! Tvert om kan det henda at dette er viktig informasjon for nokon. Tenk deg at ein masterstudent skal skriva ei oppgåve om forfallet i offentleg styring og vil bruka tomme symjebasseng (eit aktuelt politisk symbol) som eksemplifisering. Då kan det vera gull verdt å finna opningstider for kommunale symjebasseng 10 år tilbake i tida, som bevis for at det faktisk var vatn i bassenget!

Sletting? Helst ikkje!
Eg er einig med NR i prioriteringsspørsmålet, og i behovet for vedlikehald av informasjon. Eg er heilt ueinig i påstanden om sletting (av 90 %) av innhald. Berre i dei tilfella informasjonen kan vera vill-leiande og direkte feil, og få uheldige følgjer, bør informasjonen slettast. Med enkle reglar kan mykje av informasjonen merkast så godt at det er tydeleg for alle om informasjonen framleis er gyldig eller ikkje.

Slanking fører til fragmentering
Eit anna problem som vil oppstå med slankehysteriet, og som EL ettertrykkeleg fekk fram, er at trykk-kokaren til slutt må gi etter for presset. Informasjonspresset vil ikkje avtal, det vil berre ta nye vegar. Hos NR sjølve har det resultert i fire uavhengige nettstader (fragmentering, søkeproblem, relatert informasjon mistar viktige relasjonar osv.) og med deira størrelse kan me berre førestilla oss, som EL visuelt treffande gjorde, kva STORE verksemder kan komma til å havna i. Eg trur fragmentering er eit uunngåeleg resultat av slankehysteriet, og det vil skapa større problem med isolering av informasjon, tap av viktig relasjonsinformasjon osv.

Nei til lett-verda, ja til feitt!
Nei, slanking er overvurdert, og feitt er ikkje den store fienden ernæringsmessig. Det er mangel på aktivitet som er problemet, og med ein aktiv web-redaktør er ikkje stort feittinntak eit problem i det heile, det er tvert om med på å styrka livskrafta! Som den eksentriske artisten Liberace så treffande sa det: "For mykje av det gode er berre heilt herleg!".