Taproot og storm i eit vassglas

Taproot (norsk: pålerot) er ei planlagt oppgradering av Bitcoin-protokollen som vil føra til mange og viktige forbetringar. Det vil gi Bitcoin betre og meir fleksible skript (smarte kontraktar) og på same tid gi betre personvern. Sjølv kompliserte smarte kontraktar vil bli uråd å skilja frå vanlege transaksjonar. 

Schnorr-signaturar
Mykje av grunnen er endring av metoden for digitale signaturar. I dag brukar Bitcoin ECDSA (Elliptic Curve Digital Signature Algorithm), men med Taproot blir denne erstatta med Schnorr-signaturar, etter den tyske matematikaren og kryptografen Claus-Peter Schnorr. Fordelen med Schnorr-signaturar er at dei er enkle og tek liten plass. 

Sidan Claus-Peter Schnorr patenterte den nye signaturmetoden, burde me ikkje heidra han med å kalla det Schnorr-signaturar, men det er det dei blir kalla. Patentet gjekk ut i februar 2008. Satoshi Nakamoto var sikkert kjende med dette, men truleg var arbeidet med Bitcoin komme så langt at det var for seint å ta inn Schnorr-signaturar.

Bitcoin og smarte kontraktar
Alle bitcoin er låste til eit skript som fortel kva som skal til for å få eigarskap til innhaldet (bitcoin). Å få eigarskap til bitcoin og kunna bruka dei vidare i nye transaksjonar, krev ein digital signatur for å bevisa eigarskap. Vilkåra for bruk kan vera koda inn i skriptet:

• bitcoin kan berre brukast etter ei viss tid (etter eit visst tal nye blokker)
• bitcoin kan berre brukast ved bruk av fleire signaturar (multisig.)

Slike vilkår kan kombinerast til relativt kompliserte strukturar som eigentleg er smarte kontraktar. Begrepet smart kontrakt blir gjerne ikkje assosiert med Bitcoin fordi skript-språket ikkje er Turing-komplett, men det er faktisk det det er.

MAST

Gjennom overføringsmåten Pay To Script Hash (P2SH), som kom i 2012), blir vilkåra "gøymde" i ein hash av eit skript. Den som krev eigarskap til transaksjonen, må visa skriptet og løysinga på skriptet. Problemet er at det "lek" ein god del data og er dårleg for personvernet. For å komma rundt dette, blir MAST (Merkelized Abstract Syntax Tree) føreslått. Det vil føra for langt å gå inn på detaljane, men poenget er at med MAST treng ikkje skriptet avslørast for at eigarskapen skal kunna bevisast.

Aktivering av Taproot
Taproot er klart til å bli innlemma i Bitcoin-koden og aktivering skjer etter at 90 % av gravarane har signalisert støtte, dvs. 90 % av blokkene (BIP 9). Taproot blir innført som ei mjuk forgreining (soft fork), i tråd med Bitcoins forsiktige endringsfilosofi. Men sjølv ei mjuk forgreining kan skapa problem, og problemet er sjølve aktiveringa.

Ei mjuk forgreining tvingar ikkje brukarane (fullnodar) til å oppgradera programvara, Bitcoin vil fungera sjølv utan ei oppgradering. Men gravarane må oppgradera, elles risikerer dei å produsera blokker som ikkje blir godkjende. Det er her faren for ei splitting av nettverket ligg. 

Førestill deg at Bitcoin godtek blokker av typen A og B. Etter ei mjuk splitting, skal berre blokker av typen A godtakast. Fullnodar som ikkje oppgraderer, vil framleis godta nye blokker fordi dei alltid har godteke blokker av type  A. Men for ein gravar er det annleis: dersom han set saman ei blokk av typen B, vil den ikkje bli godkjent av fullnodane som har oppgradert til nyaste versjon av programmet, og faren for ei (hard) splitting av nettverket er til stades.

Maktkamp til grunn?

Det er stor einigheit om innføringa av Taproot, så eigentleg er ikkje problemet noko problem. Når det likevel ser ut til å kunna bli eit problem, er det fordi maktkampen mellom brukarar (fullnodar) og gravarar spøker i bakgrunnen. Det er striden frå 2017 som lurer i bakgrunnen, og brukarane har igjen trua med å tvinga gjennom Taproot sjølv om 90 %-terskelen ikkje blir nådd innan fristen. Denne artikkelen i Bitcoin Magazine forklarer den innfløkte situasjonen (men du risikerer å bli endå meir forvirra etter å ha lese den!).

Sommaren 2017 utspelte det seg ein intens maktkamp i Bitcoin i diskusjonen om større blokker (tidlegare blogginnlegg om SegWit og SegWit2X). Det vart ein "game of chicken" der spørsmålet var kven som ville bøyga av først. Brukarane lanserte UASF (User-Activated Soft Fork) for å trua gjennom SegWit, men til slutt var det kompromiss-forslaget BIP 91 som vann fram. Om det hadde skjedd utan trugsmålet frå brukarane (UASF), veit me ikkje. Det spelte truleg ei viktig rolle.

Mange ønskjer ikkje å setja saka på spissen gjennom ein UASF, og leitar etter kompromiss. Eit nyleg framlagt forslag heiter Speedy Trial ("forsert rettsak") og går ut på å gi gravarane ein periode på tre månader for å signalisera støtte til Taproot. Viss eit tilstrekkeleg fleirtal signaliserer støtte, vil Taproot bli innført ei viss tid etter. Viss det ikkje er tilstrekkeleg større frå gravarane, blir ein annan aktiveringsplan lansert. 

Bitcoin er meir enn eit energisluk

DN har lenge vore skeptisk, for ikkje å seia nærmast hatsk, til Bitcoin og kryptovaluta. Det toppa seg på mange måtar med leiaren 9. mars. Eg sende eit lesarinnlegg som svar på denne, og den vart teken inn same dagen i nettavisa. og fekk prominent plassering.

Sidan leiaren er bak betalingsmur, gir eg den att her slik at alle kan sjå samanhengen mellom den og lesarinnlegget. I ettertid har eg fått mange (positive) kommentarar. Felles for kommentarane er også at dei meiner leiarartikkelen er pinleg dårleg. Som ei oppfølging av leiaren, og Røkke/Aker si Bitcoin-satsing som vel var det som resulterte i leiarartikkelen, hadde DNs podkast "Finansredaksjonen" saka som tema. Podkasten er interessant for å forstå den inngrodde motstanden mot Bitcoin i nettopp finansredaksjonen. Eg meiner den er eit godt døme på den farlege blandinga uvitenheit & arroganse.

DN mener: Graving etter bitcoin vil sette regjeringens datasenterdrømmer på prøve

Bitcoin-mining i Norge er kanskje grønt, men det er også meningsløst.

Publisert: 09.03.21 

I 2016 satte regjeringen avgiften på strøm for datasentre ned til samme behagelige nivå som for kraftkrevende industri, det vil si nesten null. Tanken var å tiltrekke seg mer av det mange tror vil bli en viktig industri når stadig mer informasjon forsvinner opp i skyen.

Det tok ikke lang tid før politikerne fikk kalde føtter. Mens de hadde sett for seg etableringer i regi av teknologigiganter som Facebook, Google og Amazon, kom det obskure selskaper fra Russland og Kina som skulle sette i gang med produksjon av bitcoin og andre kryptovalutaer, såkalt mining. Det består i å løse en masse kompliserte regnestykker som ingen har bedt om å få en løsning på.

Stortinget vedtok derfor at avgiftsfritaket ikke skulle gjelde for denne type virksomhet, men vedtaket ble aldri satt ut i livet. Næringsorganisasjoner som Abelia og en rekke andre høringsinstanser advarte mot at høyere avgifter for kryptoaktører ville gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg også ordinære datasentre, all den stund det ikke er enkelt å vite hva som er hva på strømregningen. Dessuten så det ut til at problemet hadde forsvunnet ved at kryptovalutaene hadde kollapset på børsen.

Nå er det kryptokjør i markedene igjen. Størrelser som Elon Musk har omfavnet bitcoin, og her hjemme har Aker-eier Kjell Inge Røkke nylig stått frem som nyfrelst tilhenger. Den økte interessen for kryptovaluta betyr formodentlig at det vil være flere som vil se mot Norge for denne type etableringer.

Det skal bli interessant å se politikerne forklare hvorfor det er en god idé å subsidiere en aktivitet som ikke bare er meningsløs, men som dersom den lykkes, vil undergrave det eksisterende betalingssystemet slik vi kjenner det.

I tillegg er det altså enormt energikrevende. Bare bitcoin legger i dag beslag på elektrisitet tilsvarende det årlige forbruket til Sverige. Man skulle tro at en verden som står foran det grønne skiftet bokstavelig talt hadde bedre ting å bruke energien på.

Det er selvsagt et godt prinsipp at rammebetingelser ikke skifter fra det ene året til det andre, eller at de varierer med hva politikere eller byråkrater måtte mene er mer eller mindre verdifull økonomisk virksomhet.

Det er likevel vanskelig å se for seg at den statlige sponsingen av bitcoin-mining skal overleve. Og det er vel strengt tatt ikke så mange grunner til at den bør det, heller.

Energibruken i Bitcoin

 Denne veka har det vore ein ganske heit debatt på Twitter om energibruken i Bitcoin. Det begynte, for eigen del, med ein kommentar til Raudts Mimir Kristjánsson om at "utvinning av kryptovaluta" burde bli  forbode her til lands fordi det er meiningslaus bruk av elektrisk kraft. Så utvikla det seg til ein diskusjon mellom meg og Jon Ramvi, Ethereum-utviklar og kjend figur i blokkjedemiljøet (m.a. sentral i arr. av Oslo Blockchain Day i fleire år - han skal ha æra for å invitera Andreas M. Antonopoulos til OBD, ein person han rett nok "dissa" i diskusjonen..).

I ettertid ser eg eit mønster av Bitcoin vs. Ethereum i diskusjonen. Det er godt kjent at det ikkje alltid er like hjarteleg mellom dei to leirane, noko eg har skrive om før. Ethereum-tilhengjarar er gjerne skeptiske, eller til og med fientlege, til Proof of Work, det trass i at Ethereum også brukar metoden. Då svarer dei gjerne at Ethereum skal gå over til Proof of Stake. Det har lenge vore planen, men stadig utsett. No ser det ut til at det skjer, med Ethereum 2.0, og det blir spennande å følgja. 

Jon kopierte inn dialogen/diskusjonen i eit Google-dokument, og eg har igjen kopiert den inn her. Så kan du gjera deg opp di eiga meining ("do your own research" som det heiter i kryptomiljøet).

Diskusjonen tvinga meg til å leita fram vitskapleg dokumentasjon på Bitcoins energibruk og påstandane om at ein god del av denne er basert på stranda energi. Det var nyttig i seg sjølv, men eg klarer likevel ikkje å forstå at det var eg som heile tida vart utfordra på dokumentasjon, medan så og seia alle av Jons påstandar var udokumenterte. Men slik er det: den som forsvarer Bitcoin må vera førebudd på å dokumentera ned til minste detalj.

Her kjem Twitter-dialogen/Google-dokumentet (eg har ikkje svart på Jon sine tilsvar):

[klipp & lim direkte frå Google-dokument blir rot, må ryddast i]

Udokumentert påstand [dette er Jon sin tittel]

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt

• ein stor del av denne er fornybar (50-75 %) Som jeg mener er energi som kunne vært brukt på andre ting. I tillegg ville et lavere strømforbruk gitt lavere strømpriser for norsk befolkning og norsk industri, som gir oss økt konkurranseevne

• o    Påstanden din manglar dokumentasjon

• Ingen i verden har Bitcoin som go-to-løsning. Men mange har Bitcoin på kryptobørsen sin og liker å se verdien gå oppover
  o Påstand som ikkje er dokumentert. Eg viser til Alex Gladstein i Human Rights Foundation og det han har publisert. Eg viser også til Peter McCormack sine podkast-episodar frå Venezuela. 

• Jeg er uenig i at Bitcoins potensial tilseier at dette ikke er bortkasta energi

•   kan få det samme med PoS, DSP eller andre innovasjoner
  §  Påstand som du ikkje dokumenterer. PoS har ein god del utfordringar (du veit like godt som meg om alle utsetjingar i Ethereum..)

• Digitale sentralbankpengar er ei heilt anna skål og kan ikkje samanliknast med kryptovaluta. DSP vil sannsynlegvis ikkje gi oss økonomisk personvern, for å berre nemna eitt moment.

• Essensen her er at Jon er enig med Svein. Det finnes ikke gode alternativer til Bitcoins proof-of-work i dag til casene “potensial til å hjelpa fattige og undertrykte rundt om i verda”.

• Men finnes det upartisk data på at Bitcoin faktisk er en god løsning for dem?

• Og betyr det at Norge må drive med Bitcoin-mining?

•   bitcoin nettverket blir ikke raskere eller mer effektivt med mer mining. Kun tryggere. Jeg mener Bitcoin-nettverket var trygt nok for mange år siden, så strømforbruket utover det er direkte bortkastet
  §  Det stemmer at nettverket ikkje blir raskare (utan at du dokumenterer påstanden din). Du må definera «effektivt» for at det skal vera muleg å ta stilling til (den udokumenterte) påstanden din.

• Hvor stor del er "stranda energi (Sichuan, "flaring"/direkte gassutslepp"?

•   Påstanden om stranda energi er Svein Ølnes sin, som mangler kilde
  o    Dokumentasjon av stranda fornybar energi i Kina (> 60 TWh):

• § 

• Cheng, C., Chen, F., Li, G., Ristić, B., Mirchi, A.,

• Qiyu, T., & Madani, K. (2018). Reform and renewables in China: The

• architecture of Yunnan’s hydropower dominated electricity market. Renewable and Sustainable Energy

• Reviews, 94,

• 682–693.

• Utdrag frå artikkelen:

• Deploying renewable energy has a set of generic issues; intermittency, interconnection, energy storage, peaking capacity, and stranded assets amongst others [10], [11], [12]. Although renewables deployment is happening rapidly, a key issue highlighted by the State Council in its 2015 Opinions on Further Deepening the Reform of the Electric Power Systems: Document No. 9 is that the usage of that renewable capacity is not keeping up [13]. In northern China, rapid wind capacity deployment meant that at one point, as much as one third of wind capacity was not connected to the grid and that the capacity factor for China's wind power in 2006 and 2007 was 0.16 (compared to OECD members achieving 0.2–0.3) [14], [15]. Inefficiencies also occurred in the rapid deployment of hydropower. Due to poor energy planning, lagging power grid construction, falling demand, and gaming between different interests, hydropower generation in southwest China was curtailed by more than 25 TWh in 2015 [16]. In 2016, 28.7 TWh of hydropower was wasted in Sichuan alone [17]. Officially published values for abandoned water and energy spillage exceed 60 TWh [18].

• Brenning (“flaring”) og utslepp (“venting”) av naturgass i USA i samband med oljeproduksjon:
  U.S. Energy Information Administration (EIA) opplyser at 540 mrd. kubikk-fot naturgass vart brent eller sleppt ut frå amerikanske oljefelt i 2019. Omrekna blir det 15,3 mrd. kubikkmeter gass som igjen tilsv. 160-170 TWt (https://www.norskpetroleum.no/kalkulator/om-kalkulatoren/)
  https://www.eia.gov/naturalgas/annual/pdf/table_001.pdf

• Naturgass er stort sett metan, og den er opp til 85 ganger “verre” for klimaet enn CO2 (Global Warming Potential over 20 år)

• "Cambridge-forskere har regnet seg fram til at bitcoin totalt bruker rundt 130 TWh årlig globalt"

Da ser jo dette tallet i utgangspunktet veldig bra ut. Opp mot 50% av energien er "abandoned water and energy spillage"

Lurer på hva tallet er for Norge, siden diskusjonen går ut på om Norge skal subsidiere Bitcoin-mining. Har vi tall på det?

Utvidet spesifisering og diskusjon

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt

• Sier du at mens Helsedirektoratet fjernet all forskning fra tobakksindustrien i sin vurdering av snus, så bruker du Bitcoin-miners egne rapport som kilde for mer Bitcoin-mining?
  Merkeleg samanlikning, men eg har gitt to vitskapelge ref. og ein «grå litteratur». Du har ingen vitskaplege referansar.

• Sammenligningen går på at jeg opplever at mye kilder fra Bitcoin-blogger og miner-reports brukes som grunnlag i disse argumentasjonene. Så hvis noen lener seg veldig på en av disse partiske bevisene, så er jeg usikker på realiteten i dem.

• Fra twitter-tråden er det vanskelig å forstå hvilke argumenter kildene underbygger. Hva er poengene som kildene underbygger?

• Jeg ønsker mer fornybar OG redusert forbruk. Så her er vi uenige
  o    Påstand som eg ikkje utan vidare er einig i. Du må spesifisera, elles blir det sjølvmotseiande. Implisitt i utsagnet ditt ligg at du ønskjer at Norge skal eksportera meir energi – då må du seia det.

• Usikker på hvordan jeg skal dokumentere et ønske jeg har. Men for å svare på det du kaller mitt implisitte utsagn: jeg mener strømprisene er et produkt av strømforbruket i landet vårt. Utover dette er importert/eksportert energi en faktor. Så hvis vi bruker mindre energi, går strømprisen ned. Går utifra at argumentet videre er at pga. importert/eksportert av energi er ikke det sikkert. 

• At ingen bruker Lightning network

•  Kun 0,01% av Bitcoin er i Lightning nettverket.

•   Utregning: Det er $54M i Lightning nettverket. Kilde. Market cap-en til Bitcoin er $919.111M. Kilde. 54 / 919111 * 100 = 0,01 %

• o    Lightning Network fungerer betre til mindre beløp det er snakk om, så indikatoren gir ikkje særleg meining.

• Jeg enig i at de 0,01% Bitcoin-ene som er på lightning kan ha en funksjon for fattige og vanskeligstilte grupper. En del av disse av denne fraksjonen er nok i vesten, men en andel kan være andre steder. Så hvis vi legger godviljen til sier vi at alle 0,01% hjelper vanskeligstilte. Men hvis vi diskuterer resterende 99,99% av Bitcoin, så er jeg ikke overbevist om at de hjelper noen andre enn de som ønsker å øke formuen sin.

• 
  

• Det er allerede en inndeling i kraftkrevende (subsidiert) industri og vanlige priser som folk flest betaler.
  o Ja, men kva er poenget ditt? At datasenter ikkje bør ha subsidiert energi? At datasenter som driv med spesielle operasjonar ikkje skal ha subsidiert energi?

• Svein spør i tweeten først: “Skal me ha eit energipoliti?” Hvorpå jeg sier at inndelingen finnes og overholdes allerede. Uten et “energipoliti”. Poenget mitt er at datasentre som driver med noen “spesielle operasjoner” (proof-of-work) ikke nødvendigvis trenger å få subsidiert energi i Norge.

• 
  

• Vil du avvikle dette i sin helhet? Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. Nå snakker vi nok forbi hverandre.
  o ?

• Svein sier “Men ein moralistisk inngang til energibruk blir feil. Skal me ha eit energipoliti?”. Mitt argument er at denne “moralistiske” (les: styrt etter landets interesser av Stortinget) finnes allerede. Skal vi ikke ha noen som bestemmer hva som er innenfor og utenfor avgiftsfritaket, vil det si å avskaffe det. Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. 

• Jeg har masse tro på kryptovaluta og framtiden. Derfor jobber jeg fulltid med dette.
  o Merkeleg påstand i lys av at du tidlegare har sagt at DSP kan løysa dette. Då treng me vel ikkje kryptovaluta?

• Ut i fra tweet-ene over denne, går jeg utifra at “dette” refererer til å hjelpe fattige og undertrykte. Det er mulig DSP kan løse dette, ref punktet om DSP over her. Men som jeg anerkjenner der, finnes ikke dette i dag. Men da trenger vi ikke kryptovaluta, sier du. Jeg mener ikke at å hjelpe fattige og undertrykte er det eneste kryptovaluta kan levere. Det tror jeg ikke du heller mener. For meg er kryptovaluta en essensiell del av driften av en offentlig blokkjede for å incentivere drift og å unngå DDOS- og Sibyl-angrep. 

• [Håndhevelse av forbud er] Like vanskelig som å bekjempe distribusjon av barneporno. Men Bitcoin er enklere: Stopp subsidierte strømpriser. Da blir det for dyrt til å utvinne på storskala i Norge, men man må jo gjerne sette i gang hvis man vil det.
  o    Igjen må du presisera: Vil du stoppa akkurat denne industrien (og korleis vil du då gjera det med Ethereums PoW som blir driven med ekstremt ineffektive grafikk-kort?) 

• Demokratiet vårt baserer seg på et flertall i Stortinget. Først da kan man innføre et forbud.
  o Ja, men me kjem ikkje utanom EØS-avtalen og ESA-domstolen

• Vi kommer utenom ved å melde oss ut av EØS ref punktet under. Jeg har en kategorisk tro på at det viktigste vi kan gjøre som nasjonalstat er å tillate at vi kan vedta ønsket politikk. Veien fra den troen ned til hva det vil si i en konkret sak som dette, er kun en politisk avveining. Man kan mene at det å melde seg ut av EØS for å kunne vedta saker som dette ikke verdt det, og man kan mene det motsatte. Mitt poeng er er at reglene du refererer til er ikke en absolutt grense. Det er noe man velger. Er det sant at staten ikke avgiftslegge  Bitcoin-mining når vi er i EØS, og vi ønsker å forbli i EØS, så er jo saken enkel: Det er umulig å “forby”, som forfatteren av forslaget sier, Bitcoin-mining. Men det er et valg vi tar