Uoppnåeleg eNorge-mål

Eg analyserer resultata av Norge.no sine kvalitetsvurderingar frå 2004 til 2006 og ser mellom anna på utviklinga innafor området tilgjengelegheit (accessibility). Det er det einaste området der det er sett konkrete mål i eNorge-planen.

I eNorge 2009 heiter det:

I løpet av 2007 skal 80 prosent av offentlige nettsteder oppfylle Norge.no’s kvalitetskriterier for tilgjengelighet.

Resultatet av 2006-vurderinga var at berre 6 av 690 offentlege nettstader oppfylte krava til tilgjengelegheit. Det er mindre enn 1 % (0,87 % for å vera heilt nøyaktig). At dette talet skal stiga til over 80 i løpet av hausten er heilt urealistisk.

Det var forrige statsråd Morten A. Meyer som førte eNorge 2009 i pennen, men det blir noverande statsråd Heidi Grande Røys som får ansvaret for at måla blir oppfylte. Eg vil rå ho til å ta ein ny diskusjon om akkurat dette punktet. Eg trur kanskje målsetjinga var ei anna, men at formuleringa vart litt feil.

Dersom formuleringa hadde vore "offentlege nettstader skal oppfylla minst 80 % av krava til tilgjengelegheit", ville det vore muleg å nå målet. I 2006 var oppfyllingsgraden 69 % (67,3 % for kommunar/fylkeskommunar og 72,3 % for statlege etatar).

Poenget med ein ny diskusjon er ikkje å tilpassa måla etter nosituasjonen, men å setja søkjelys på kva som er viktig innafor dette området. Eg meiner ut frå eit praktisk og pragmatisk syn at det viktige må vera å få flest muleg til å oppfylla dei viktigaste krava for tilgjengelegheit. Så får det heller våga seg om nokre sider ved tilgjengelegheit er dårlegare dekka. Dei indikatorane som er vanskelegast å tilfredsstilla, er:

- hoppa over faste element og gå direkte til innhald (9 % oppfylte dette i 2006)
- korrekt bruk av rad- og kolonnetitlar i datatabellar (24 %)
- bruk av forklarande tekst (ALT-tekst) til grafiske element (53 %)

Av desse meiner eg den siste er den desidert viktigaste og at dei to andre er mindre alvorlege. Sjølvsagt skal ein ha høge ambisjonar på dette området, som regjeringa viser i eit nytt forslag, men det må på same tida ikkje bli for stort sprik mellom målsetjing og faktisk situasjon.

JavaScript

Problema eg har referert til med sider som blir tolka forskjellig i ulike nettlesarar, skuldast JavaScript-kode. Det er problem som kjem til syne ved at koden blir tolka ulikt, eller problem du får dersom nettlesaren din ikkje har støtte for JavaScript eller den er slått av.

JavaScript vart utvikla av Netscape på midten av 1990-talet som ei utviding av språket ECMAScript. Namnet JavaScript, og med det mange feilkoplingar til programmeringsspråket Java, var i følgje Wikipedia resultatet av ein hestehandel med Sun. Spørst om det var så lurt.

No er utviklinga av JavaScript lagt til Mozilla Foundation, gjennom det heileigde selskapet Mozilla Corporation. Mellom direktørane for Mozilla Foundation er Brendan Eich, ein av dei som utvikla JavaScript hos Netscape. Men Mozilla er ikkje veldig tydelege på kva dei vil med skript-språket framover.

Er JavaScript ein standard? Dei mest brukte versjonane av JavaScript er SpiderMonkey (ein C-implementasjon) og Rhino (Java-implementasjon) følgjer begge ISO-standarden ECMA-262 ver. 3 og slik sett er det ein standard.

Tilbake til trøblete nettsider: Kvifor bruka JavaScript når det skapar problem? Det er eit stort behov for eit språk som kan manipulera HTML-kode og gjera sidene meir dynamiske. Men utviklarar må heile tida spørja seg:

• Kan dette løysast utan bruk av JavaScript?
• Korleis ser dette ut utan JavaScript-støtte?
  
• Kan dette blokkera for ein del kommunikasjon (t.d. søkemotorar)?
• Ser det likt ut i alle (mest brukte) nettlesarar?

Det første spørsmålet er det viktigaste. I dei overordna måla for utarbeidinga av XHTML 2 heiter det då også:

Less scripting: achieving functionality through scripting is difficult for the author and restricts the type of user agent you can use to view the document. We have tried to identify current typical usage, and include those usages in markup.

Et tu, Lotteritilsynet!

Også du, Lotteritilsynet!
Eg trur nesten eg må revurdera tidlegare uttale om at mangel på universell utforming høyrer gårsdagen til. I det siste har det vore plagsomt mange dårlege nettsider, designa spesielt for .. ja, den du veit.

Problemet hos Lotteri- og stiftelsestilsynet er ikkje av same alvorlege karakter som Sparebanken Vest, men det er i alle fall kode som oppfører seg ulikt i Opera og Firefox (Firefox 2.0 øvst, Opera 9.1 under). I presentasjonen av tilsette med e-postadresse, ligg det javascript-kode for mellom anna å gjera det vanskelegare for robotar å samla inn. Men Opera og Firefox tolkar altså denne koden ulikt. IE tolkar koden slik som Firefox.

Tidlegare hadde indikatorane for god kvalitet på offentlege nettsider ein eigen sjekk om sidene framstod likt i ulike nettlesarar. Den vart teken ut for fleire år sidan, men mange eksempel den siste tida kan tyda på at den kanskje skulle vorte inkludert på nytt.

Sparebanken Verst?

Eg har lang erfaring som nettbank-kunde, faktisk før nettbankar var eit faktum. Det første systemet eg brukte var Postbanken sitt Postex system (good old pre-web days). Til ei kvar tid har eg så hatt 3-4 nettbankar som eg brukar i varierande grad.

For Sparebanken Vest har eg alltid brukt Opera som nettlesar. Til vanleg brukar Firefox og Opera om eit anna og som siste utveg IE, dvs. når ikkje noko anna går. Menystyringa til Sparebanken Vest har, som Per-Erik påpeika i ein kommentar, manglar ved at Flash-teksten på innhaldsdelen overskriv menyteksten (!). Det gjer enkelte menyval på tredje nivå uleselege.

Nyleg har spv gjort endringar på sidene som gjer at eg i staden for den vanlege startsida får opp ei hjelpeside der banken forståelsesfullt forklarer at "På grunn av innstillinger i din nettleser vil ikke sidene fungere optimalt." Ja vel, kva slags innstillingar? Er det kanskje innstillinga til banken det er noko feil med? Dessverre demonstrerer banken det same som eg har opplevd i andre bankar i jobbsamanheng: Dei er fullstendig i lomma på IT-leverandøren. Det er det mange kundar som er, men eg trur bankane er i ei særstilling.

Rekordlang meny

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har kanskje sett rekord i menylengde: 119 menyval er det i hovudmenyen, og alle blir viste samtidig! Det siste er nok ikkje tilsikta, men den Javascript-styrte menyen blir ikkje oppfatta på same måte i Opera (9.10) som i IE 6 og Firefox 2.0. Ein annan snodig ting er at menyen i Opera har fleire test-innslag som ikkje viser i IE og Firefox. Det ser også litt dumt ut ("Robert tester litt tekst med fet skrift").

Problemet er truleg at det er brukt Microsoft-spesifikk kode som Opera ikkje greier å tolka rett. Eg både håpar og trur at tida er inne for at denne type nettlesar-binding blir sett på som like harry som å blinkande reklametekstar eller Flash-basert startside (Splash-side).

Ein annan aktør som har klart det same som Fylkesmannen er Sparebanken Vest. Deira nettsider har fram til nyleg fungert heilt OK i IE, Firefox og Opera. No har dei gjort eit eller anna dumt som gjer at sida ikkje lastar skikkeleg i Opera.

Utviklarane må skjerpa seg og innsjå at leverandørbinding (særleg til Microsoft) er UT og korrekt validering og standard-tilpassing er INN!

Fiat i 500

Fiat går så det grin, 2-3 år etter at dei var nær konkurs. Det passar bra for i år er det 50 år sidan legendariske Fiat 500 vart presentert. Det vart sjølve folkebilen i Italia og mange andre land også. I desse dagar lanserer Fiat den nye versjonen av suksessen, og den heiter framleis Fiat 500.

Trenden med retro-design har vore merkbar dei siste 10 åra. Me har fått modellar som VW Beetle (ingen suksess), BMW Mini (stor suksess), Chrysler PT Cruiser (bob-bob), BMW Z8 (ingen suksess) osv. Den nye Fiat 500 er klart i slekt med opphavet, og retro-elementa er mange. For ordens skuld er den sølvgrå den nye og den raude er originalen (ja, den gamle er nok finare).

Ein fascinerande del av 500-utviklinga er invitasjonen frå Fiat-konsernet til publikum om å bli med på designet av bilen. Fiat oppretta ei eiga nettside der folk kunne gå inn og komma med designforslag. I følgje "Auto motor und sport" har meir enn 3,7 millionar vore innom sidene sidan mai i fjor. 275 000 idear vart samla inn frå sidene, med alt frå fullstendig design til forslag til ekstrautstyr.

Dette må vera bilutvikling 2.0.

PDF og tilgjengelegheit

Eg deltok på konferansen T4P - Technology for Participation - på Høgskolen i Agder i Kristiansand forrige veke. Utgangspunket for konferansen var prosjektet EIAO - European Internet Accessibility Observatory.

På konferansen var PDF (Portable Data Format) eit tema og det var stort sett med negativt forteikn. PDF er ikkje bra for tilgjengelegheit, var gjennomgangstonen.

Det stemmer nok, og PDF er dessverre altfor mykje brukt på web-en. Det er HTML som er web-ens språk, ikkje PDF. Men PDF-iseringa har dessverre gått langt.

A List Apart har ein god artikkel om PDF og tilgjengelegheit. I artikkelen blir det understreka at også PDF har mulegheiter til å gjera formatet betre tilgjengeleg for funksjonshemma. Artikkelen har følgjande samandrag:

1. Most PDFs on the web should be HTML.
2. Some documents really should be PDFs.
3. You can add XML-like tags to give structure to a PDF.
   1. Tags weren’t available until a recent upgrade to the PDF file format.
4. Most screen readers in common use can read PDFs.
   1. Screen readers had to be upgraded to understand tags.
   2. Screen readers have been continuously updated throughout their history, and even today some screen readers cannot handle parts of the HTML spec.
5. Even an untagged PDF can be accessible if you’re using the right technology.
6. Posting a PDF online with no HTML alternative does not automatically constitute discrimination.

Resten kan lesast på A List Apart.

NSB og brukarorientering

Eg reiste med tog forrige veke og det er alltid kjekt. Det er ein suveren måte å reisa på - den suverent beste etter mi meining. NSB har også lagt til rette for å kjøpa billettar via nettet, så den delen begynner også å bli bra.

Eg kjøpte billettane via nettet og det hadde også sidepassasjeren min gjort. Men ho fekk ei kraftig irettesetjing av konduktøren fordi ho hadde kryssa av for henting på stasjon, og ikkje henting i tog. Hallo?! Er dette brukarorientering slik NSB ser det?

Det må vel vera knekkande likegyldig korleis billettane blir skrivne ut, i alle fall for passasjerane. er det elektroniske billettar eller er det ikkje? Det er NSB si oppgåve å sørgja for å ha oversikt over dei som har bestilt via nettet, ikkje passasjerane. Skjerpings!