Språk-kunnskapane våre er i fritt fall, det er i alle fall min påstand. Det er færre og færre som evnar å skriva nokolunde rett, og blanding av ord og uttrykk når nye høgder. Eit feilaktig uttrykk som ser ut til å gripa om seg, er bekymringsverdig. Kva i alle dagar er det? Seinast i går høyrde eg ein journalist stilla spørsmålet om "ikke dette er bekymringsverdig?".
Det er nok ei feilkopling av orda beundringsverdig og bekymringsfullt, men uansett er det ikkje noko som heiter bekymringsverdig. Dessverre får eg 20 300 treff når eg søkjer på ordet.
Andre uttrykk som blir blanda, er "i hytt og pine", som snart har teke heilt over for det korrekte "i hytt og ver". Pine kjem nok frå uttrykket "død og pine".
10 kommentarer:
Er du sikker på at overskriften ikke burde være "Språkleg utvikling"? Det ligger jo i naturlige språks natur at de er i stadig endring, og hvis vi skulle beskrive all endring som forfall måtte vi jo avskrive både bokmål og nynorsk som "fullstendig ødelagt norrønt". Og det blir jo litt feil. Eller?
Det kan du seia, men i dette tilfelle meiner eg det er generell slappheit eller manglande kunnskap. Eg meiner ikkje det er språkleg utvikling å blanda saman to ord. Det er snarare ei forvitring.
Men elles er det jo ein interessant diskusjon om språket er i utvikling eller forfall. Det er heilt klart i utvikling, men på ein del område meiner eg det også er klare teikn til forfall: dei grammatikalske kunnskapane er t.d. mykje dårlegare no enn for 20-30 år sidan (eller? - skulle gjerne hatt synspunkt frå ein filolog her..).
Men er det objektivt noen grunn til å foretrekke "beundringsverdig" framfor "bekymringsverdig"? Teknisk sett er jo konstruksjonene like. Det samme gjelder jo "hytt og pine" og "hytt og vær". Det er greit nok at den ene varianten er etablert og den andre ikke er det, men jeg kan ikke se at noen av dem strengt tatt er bedre på noen måte. Og da synes jeg "forfall" blir litt krasst. Så bekymringsverdig kan det da ikke være. :-)
Om de grammatikalske kunnskapene er dårligere tør jeg ikke svare på. Det ville ikke forbløffe meg om de var virkelig dårlige for 20-30 år siden også. Men det kan godt være at det den gangen var færre som utfoldet seg språklig i offentlighet enn det er i dag, og at det var litt strengere kontroll med de som slapp til.
Nei, det blir jo lett slik at "alt var mykje betre før". Det er jo ikkje bra. Men om 'bekymringsverdig' er eit positivt ordtilfang, er eg i tvil om.
Eg trur det handlar om å kjenna til historien bak ord og uttrykk. Elles blir det fort ei postmodernistisk tilnærming: anything goes!
Jeg mener ikke at "anything goes", men at om man skal kunne si at et nytt uttrykk er feil må det være noe galt med selve uttrykket. Det kan være at det er ulogisk, betyr noe annet enn slik det brukes, osv. Uttrykket "dritbra," f.eks, kunne man jo kritisere på objektivt grunnlag. Men at et uttrykk ikke er brukt før synes jeg ikke er noe sterkt argument. Det var jo en gang ordet "beundringsverdig" ikke fantes. Var det galt første gangen det ble skrevet?
Misbruk av ordtak er ein utmerkt indikator på språkleg innsikt og mental grunnutrusting. Språk kan naturlegvis utvikle seg over tid men om ein skal krydre setningane sine med omskrivne ordtak må ein i alle fall sikre at meininga vert med vidare. Å vere ute på tynnt vatn eller djup is framkallar ikkje andre bilete enn av ein som sleit med norskfaget i grunnskulen.
NOKAS-ranet har skapt ein ny klasse kjendisar i Noreg. Nyleg vart det funne fellande prov mot ein av desse som straks tilstod og hevda at han skulle ha 'straffebonus' for den uvanleg store samarbeidsviljen han hadde lagt for dagen.
Kort tid etter vart han i eit intervju stilt eit klart JA-spørsmål: 'Ville du ha tilstått hvis det ikke var funnet fellende bevis mot deg?' Svaret hans var eit utmerkt eksempel på at ærlegdom ikkje varer lengst: 'Nei, jeg hadde nok ikkje kommet til å tilstå hvis politiet ikke hadde funnet sikre bevis mot meg; det var det som fikk begeret til å flytte seg.'
My cup runneth over!
Som enevnt i en tidligere kommentar handler det om å koble sammen ord som hører sammen, (eksempel nevnt om at "dritbra" ikke passer). Jeg mener samme logikk gjelder for bekymringsverdig.
Hvis man føsrt ser på ordet beundmringsverdig, så består det av to ord som passer svært godt sammen. Det er to ord som begge er positivt ladet. Noe er verdig vår beunding. Et annet eksempel er bemerkelsesverdig.
Bekymring er derimot et negativt ladet ord og passer rent logisk derfor ikke like godt sammen med ordet "verdig". "Bekymringsfult" er derfor et bedre konstruert ored som mer presis uttrykker bekymring, etter min mening.
Ja, det er eg heilt einig i. Eg las gjennom kommentarane på nytt og såg då at svaret ditt var det eg eigentleg leitte etter. 'beundring' og 'verdig' er to ord med same positive lading, 'bekymring' har heilt klart ei negativ lading og passar då ikkje saman med 'verdig'.
Når det gjeld "hytt og pine" i staden for "hytt og ver" blir det noko av det same. 'Hytt' betyr slump (tilfeldig) og 'ver' blir her på linje med "i lause lufta". Men 'pine' er pine/pinsel og har ikkje noko i det heile med hytt (slump) å gjera. Det blir to ord utan noko form for slektskap.
Jeg er enig i at det er mye elendig språk i omløp for tiden. Har noen f eks forsøkt å telle atall feilaktig bruk av "i forhold til" i en vanlig Dagsnytt 18-sending?
Jeg har imidlertid ikke noe problem med ordet "bekymringsverdig". Det må være en helt kurant kontruksjon for å beskrive en problemstilling, et emne eller en situasjon det er naturlig, eller verdt, å bekymre seg for.
Bekymringsverdig, beundringsverdig, kritikkverdig (er det noen som sier kritkkfullt?), rosverdig, attråverdig, aktverdig.
Jeg mener alle disse ordene fungerer godt til sine respektive formål.
Derimot mener jeg at det kan høres ganske unatulig å bruke "bekymringfullt" i mange sammenhenger. F eks som i "USAs utenlandsgjeld er bekymringsfull". Hva skal det bety? En gjeld kan vel ikke ha bekymringer. Mennesker har bekymringer, og er de tilstrekkelig mange og store kan den bekymrede være bekymringsfull.
Men selve gjelden, den er bekymringsverdig.
Det første poenget ditt kan eg utan vidare slutta meg til. "I forhold til" er eit av dei verste språklege ugrasa akkurat no.
Men ordet 'bekymringsverdig' skurrar framleis i mine øyre, trass i at du gir gode eksempel på kombinasjon av positivt og negativt lada uttrykk ("kritikkverdig").
I eksempelet ditt "USAs utenlandsgjeld er bekymringsfull" er meininga sjølvsagt at den er bekymringsfull for oss (menneska), ikkje gjelda sjølv.
Legg inn en kommentar