Fly-krøll

Er i Wien på veg til eGov 2009-konferansen i Linz. For sikkerheits skuld har eg doble flybillettar; både med Norwegian og med Austrian Airlines! Det hadde seg slik at eg tenkte å bruka Austrian på returen, for deira avgang passa betre. Men så viser det seg at eg ikkje får brukt returbill. dersom eg ikkje flyg Oslo - Wien. Scheisse!

Dessverre er det mange flyselskap som framleis køyrer denne gammaldagse linja. Dei tilbyr billegbillettar, men då skal du også ta turen både fram og tilbake. Det spelar ingen rolle om dei kanskje hadde tent på å la det vera meir fleksibelt; slik har det vore og slik skal det vera!

I påvente av at dei tek til fornuft, er vårt einaste mottrekk å lura dei. For å seia det med teskei-kjerringa: "Dei lure skal ein lura (, dei sterke skal ein klø bak øyra og dei feige skal ein skremma").

Sidan prisskilnaden ofte er veldig stor mellom billegbillettar og billettar som kan endrast, føreslår eg følgjande mottrekk (eg brukar Austrians Oslo - Wien som eksempel):

1. Bestill Oslo - Wien t/r med returen langt ut i tid
2. Bestill Wien - Oslo t/r med med avgang Wien på det aktuell returtidspunktet

Du kastar også no bort ein tur/retur-billett samla sett, men dersom billettane er billege nok vil det framleis lønna seg. Og dei vil aldri kunna tvinga deg til å ta retur-reisa.

For ordens skuld vil eg rosa Norwegian på akkurat dette området (det er ein del område dei kan bli betre på også, men..). Dei opererer med enkeltreiser og gjer det mykje enklare for oss som reisande. Slik bør det bli også hjå andre flyselskap.

Seminar om elektronisk samhandling

Vestlandsforsking og Norstella arrangerte i dag (27.8) eit seminar om elektronisk samhandling i offentleg sektor. Arrangementet var ein del av arbeidet i Ressursnettverk for e-forvaltning der VF har eit hovudansvar for el. samhandling. Referat frå seminaret og presentasjonar finn du på vestforsk-veven.

Radka Toneff og mytedanning

Måndag kveld var eg i Operaen og høyrde på opningskonserten for Oslo Jazzfestival 2009. Konserten med tittelen "Til Radka" var ein minnekonsert for jazzsangaren som døydde i 1982 etter å ha teke sitt eige liv.
[Bilde av Radka Toneff er henta frå Oslo Jazzfestival sine sider og fotograf er Arild Haugan]

Sjølvmord og myter
Sjølvmord vil alltid bli grunnlag for ei viss mytedanning, slik også i Radka Toneff sitt tilfelle. Ho var ein stor jazzartist med ei heilt særeigen, var stemme. Ho var i kraft av talentet sitt stor nok til at ho ikkje hadde trengt den mytedanninga som har skjedd i ettertid - musikken hennar ville uansett ha levd vidare.

Feig opningskonsert?
Dessverre har mytene skygga ein del for artisten RT, og opningskonserten held dessverre fram i same sporet. Isolert sett var det ein ok konsert; ikkje strålande, men heilt ok. Det var tidlegare vinnarar av Radka Toneff Minnepris som framførte eigne låtar. Det gjorde sitt til at det vart lite samanheng i konserten, det einaste som batt den saman var stammen av musikarar med Arild Andersen i spissen. Med ei slik innretning av konserten blir det som om konserten må ta ein omstart kvar gong ein ny artist entrar scena.

Radka Toneffs melodiar høgdepunktet
Eg hadde forventa at konserten skulle dreia seg om Radka Toneff og hennar musikk, men det var berre to artistar, Per Jørgensen på trompet og Live Maria Roggen på sang, som framførte RK-kjende melodiar. Kanskje var forventningane mine feil, men eg fekk også eit inntrykk av at artistar vegrar seg for å syngja eller framføra låtar som Radka Toneff har framført tidlegare. Det meiner eg er synd, og det er også med på å byggja opp mytene om RT plassera ho på ein pidestall - nesten som "artisten hvis navn ikke må nevnes".

Merksemda som fortent
For meg var nettopp dei to Radka Toneff-melodiane konserten sitt høgdepunkt ("The Moon's a Harsh Mistress" med Per Jørgensen og "Antonio' Song" med Live Maria Roggen). Utfordringa mi til norske jazzartistar er: Kutt ut serviliteten overfor Radka Toneff og mytane om ho og gi ho den merksemda ho fortener gjennom å gi ut melodiane hennar på nytt! Gjerne det stjernelaget som var i Operaen, men som ikkje torde (eller som ikkje fekk lov?).

Paasilinna på autopilot

Arto Paasilinna har eit veksande publikum i Norge. Han har lenge vore stor i heimlandet Finland og også andre land, men bøkene hans vart ikkje oversette til norsk før på 1990-talet, 20 år etter dei kom ut på finsk. Magasinet i Dagbladet hadde nyleg eit portrett av Paasilinna og det er slikt som hjelper på publisiteten (fint arbeid av Hallgeir Opedal i DB). Der framsto finnen nokså likt den stereotypen me ofte tillegg finnane: prennvin & sauna.

Sjølv lånte eg "De hengte revenes skog" heilt tilfeldig fordi boka stod utstilt på biblioteket. Den slo absolutt an og sidan har eg lese dei andre bøkene som er oversette til norsk.

"Den senile landmåleren" er den siste boka til Paasilinna og den er i velkjendt stil. Litt for velkjendt, for eg merkar at dette har eg lese før, om enn i litt andre former. Det går litt for mykje på autopilot her, etter mitt syn. Når Paasilinna gir ut ei bok i året, stødig som ei klokke, må det kanskje bli slik?

For eigen del har eg denne favorittlista av bøkene hans:

1. De hengte revenes skog
2. Harens år
3. Den ulende mølleren

Eg har tidlegare kommentert oversetjinga og tykkjer at Nøste Kendzior sine oversetjinga, som tilfeldigvis (?) er dei tre eg har øvst på lista, er dei beste. Ho får fram den frodige og burleske stilen på ein god måte. Dessverre er ho gått bort, og dei andre bøkene har difor andre oversetjarar. Om det er kvaliteten på bøkene som har gått ned, eller om det har samanheng med oversetjinga, veit eg ikkje. Men eg synest ikkje dei seinare bøkene held like høg kvalitet som dei eg har nemnt over.

Men Arto Paasilinna kan absolutt tilrådast, og start med ei av dei tre bøkene over.

Sei nei til datalagringsdirektivet!

Regjeringa må ta stilling no - sei nei til datalagringsdirektivet!

Personvern er ein grunnleggjande verdi i eit demokrati. Personvernet sikrar retten til å vera i fred frå andre, men også retten til å ha kontroll over opplysningar om seg sjølv, særleg opplysningar som blir opplevd som personlege. Etter EMK artikkel 8 er personvern å sjå på som ein menneskerett.

Med ei muleg norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegg tele- og nettselskap å lagra trafikkdata om innbyggjarane sin elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil personvernet til nordmenn bli krenka på det grovaste.

Datalagringsdirektivet vart vedteke av EU 15. mars 2006, men framleis har ikkje den norske regjeringa offisielt teke stilling til om direktivet skal gjerast til norsk lov eller ikkje. Gjennom EØS-avtalen har Norge ein reservasjonsrett. Denne er ikkje brukt tidlegare, men så har ein heller ikkje stått overfor eit direktiv som representerer ein så stor trussel mot grunnleggjande demokratiske verdiar som datalagringsdirektivet gjer.

Vi krev at regjeringa seier frå no før valet om dei vil gjera datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikkje. Å ikkje ta stilling, slik regjeringa har gjort i over tre år, er det same som stillteiande aksept.

Følgjande støttar saka og har same eller liknande innlegg på sin blogg:


Lars-Henrik Paarup Michelsen, 2.kandidat - Hordaland Venstre
Mads Munthe-Kaas, Bergen Venstre
Carl Christian Grøndahl, Bergen Venstre
Vox Populi; Bloggar Knut Johannessen
Virrvarr; Bloggar Ida Jackson
Per Aage Pleym Christensen, Liberaleren
Even Sandvold Roland, evensr/#drittunge
Robert Sørensen, www.teknonytt.com
Boye Bjerkholt, Leiar Skedsmo Venstre
Runar Mæland, ungdomskandidat Hordaland Venstre
Jonas Eilertsen, 1. nestleiar Unge Venstre
Tanketom, Andreas H. Opsvik


"Regjeringa må ta stilling nå - si nei til datalagringsdirektivet!" er publisert med lisensen Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Norway License

Store Norske Liksom

Store norske leksikon (SNL) kom på nett for snart eit år sidan og har fått ein del kritikk. Kritikken ser ut til å vera på sin plass. Når du skal ut og slåss mot feiaren (Wikipedia), er det ikkje smart å ha kvit dress, som SNL tydelegvis kler seg i.

Det konkrete eksempelet mitt er informasjon om Norsk Lysingsblad. Her finn eg ein kvalitetssikra artikkel i SNL. Kva betyr "kvalitetssikret"? I følgje SNL betyr det at fagansvarlege har gått god for artikkelen. Men dette er nok i praksis berre retorisk pynt, artikkelen er full av feil og manglande oppdatering, og det tyder på at kvalitetssikringa er slett. Alvorleg nok, men det blir verre.

Når eg prøver å varsla SNL om feila, blir eg effektivt hindra. Eg prøver først å gi redaksjonen melding, men det som heiter "Send melding til redaksjonen" betyr at du må gjennom ei registrering, venta på passord +++, altså uaktuelt. Så prøver eg å senda melding til fagansvarleg, som positivt nok er nemnt med namn. Men igjen same runddansen med registrering +++.

SNL har effektivt hermetisert seg sjølv. Eg føreslår at dei tek inn følgjande tekst på slutten av alle artiklar: "Dersom du har kommentar til artikkelen, møt opp i redaksjonen med ein handskriven lapp. Vi tek også mot steintavler."

Michael Jackson

Ein omtale av Michael Jackson av Herman Willis i Morgenbladet får meg til å til å tenkja at MB ofte er det eg mistenkjer det for: High-brow inntil det komiske. Willis har ei lang sosio-kulturell utgreiing om fenomenet Michael Jackson, men han bommar etter mitt syn på eit par heilt enkle og fundamentale ting:

Michael Jackson var ein komplett artist med ein heilt spesiell rytmesans, det siste kom til uttrykk i dansen. Det er vanskeleg å sjå noko som har vore i nærleiken av dette, og kombinasjonen av musikkforståing og ekstrem rytmisk sans gjorde han til den store artisten han var.
(White House Photo, PD; frå Wikipedia.no)

Om att og om att blir det masa om dei problematiske sidene ved MJ og Willis er ikkje noko unnatak. Spørsmålet mitt er veldig enkelt: Når har det vore problematisk for ein popartist (eller kultur-person for den del) å vera eksentrisk? Eg vil påstå at MJ vart så stor fordi han var eksentrisk, ikkje trass i.

På det siste punktet er det interessant å samanlikna MJ med Prince, som er min favoritt av dei to. Musikalsk meiner eg Prince går MJ ein høg gang, men han har likevel ikkje oppnådd den statusen MJ har. Og ein viktig grunn til det, er etter mi meining nettopp eksentrisiteten og "skandalane" MJ alltid har omgitt seg med.

Hadde MJ lete vore å operert seg ut i det ekstreme, og alt det andre merkeleg han hadde føre seg, hadde han vore ein veldig god svart artist. Men ikkje ein mega-artist.

Søk i sanntid

Ei av dei store utfordringane for søkemotorane er å fanga opp straumane som går i sanntid, særleg gjennom tenester som Twitter. I tillegg må dei også prøva å fanga intensjonen i søk som t.d. kombinerer eit namn og ei teneste.

I dette vesle eksperimentet har eg søkt på "svein ølnes twitter" for å sjå kva som kjem opp først på nye Bing og Google. Først resultatet frå Bing:



Som resultatet viser, bommar Bing kraftig her. Den klarer ikkje å kopla meg med Twitter og gir difor i dette tilfellet nokså meiningslause resultat.

Så over til regjerande søkemeister Google:



Google har skjønt det og kjem med eit resultat som mest sannsynleg er det du er ute etter. Om dei gjer det via hardkoding eller har smarte nok algoritmar er ikkje mi sak, det viktige er at resultatet er bra.

I kampen mellom Google og Bing må eg difor konkludera at det står 1-0 eit stykke ute i første omgang.

Sensasjon i tysk motorpresse

(foto: Hatsukari715, public domain-lisens)
Som langvarig abonnent på det tyske prestisjebladet auto motor und sport har eg meir enn ein gang irritert meg over den tyske sjåvinismen når det gjeld bilar. Det hender så å seia aldri at ein tysk bil taper mot eit importmerke i ein av dei mange testane dei utfører. Og med tysk meiner eg særleg prestisjemerka Porsche, BMW og Mercedes.

Men i eit av dei siste nummera av bladet skjedde det som aldri skjer: Yndlingsmerket Porsche taper i ein duell med Nissan! I testen av Porsche 911 Turbo og Nissan GT-R går faktisk sistnemnde av med seieren. For den som ikkje er inne i tysk motorpresse og ams spesielt, er det kanskje ikkje så underleg, men for andre som kjenner haldningane i media er dette ikkje mindre enn sensasjonelt.

GT-R'en vinn både den såkalla Eigenschaftswertung og Umwelt/Kosten og sjølvsagt også samanlagt.

Hmm, akkurat no vurderer eg å forlengja abonnementet på ams...

Revolusjonen blir tagga

Nytt innlegg på Vestforsk-bloggen: "Revolusjonen blir tagga". Om Twitter og Iran-demonstrasjonane. Merk grønfargen på Twitter-ikonet!

Politikarar på feil klode

Forsvarets sikkerheitsteneste, FOST, har skapt store bølgjer i det som blir omtala som ein overvakingsskandale. Sett bak dei store orda ser det heller ut som ei litt pinleg sak om pornosurfing som er oppdaga av feil folk (sjå kommentar i Teknisk Beta). Men politikarane går høgt på bana og brukar store ord - Sponheimen har verkeleg blese seg opp.

I saka der adv.firmaet Simonsen har bede om innsyn i Lyse sine ISP-data, er politikarane derimot fullstendig fråverande. Og det i ei sak som kan få store konsekvensar. Her har Post- og teletilsynet opna opp for at private kan be om innsyn og om nødvendig gå rettens veg, noko som vanlegvis er politiet sin jobb. PTT seier dette var eit enkeltvedtak som dei ikkje trur skaper presedens (!), men andre saker er også i gang så det er ikkje tvil om at dette vil utløysa ny praksis. IFPI har komme med liknande krav om innsyn til Telenor nyleg.

Det avgjerande i Simonsen/Lyse-saka er ikkje ulovleg opp- eller nedlasting av materiale verna av opphavsrett, men kven som skal handtera slike saker. Er det som på alle andre område politiet som skal ta seg av dette, eller skal me få borgarvern-liknande tilstandar der private interesser tek seg av det?

Dette må politikarane engasjera seg i og ta stilling til. Sjølv har eg bedt dei to stortingsrepresentantane frå fylket, Ingrid Heggø (Ap) og Erling Sande (Sp), ta tak i dette. Ingrid Heggø sit i justiskomiteen og det bør vera eit godt utgangspunkt for å engasjera seg, men ho har ikkje svart på utfordringa. Erling Sande har svart og ser at dette kan vera ei prinsipiell sak som han har lova å sjå på. Men tida går og det ser ikkje ut til at politikarane vaknar. Her har du sjansen til å markera Senterpartiet Erling, eit parti som såvisst ikkje er kjende for å stå i fremste linje i it-saker.

Kommentar-kontroll og spam

Eg har tidlegare teke opp spørsmålet om kontroll av kommentarar på blogg og er av same meining som før: Vent med å innføra slikt til det eventuelt blir eit problem. Det største problemet for dei fleste bloggarar, er opplevelsen av å ropa i skogen og ikkje få svar. Difor blir det meiningslaust å innføra kontroll i tillegg på dei få svara som kjem.

Nei, ønsk kommentarar velkomne ved å senka lista og godta heller litt smårusk. Akkurat no heng det att delar av ein spam-kommentar eg var inne og sletta. Men etter snart 4 års blogging har eg ikkje fjerna meir enn toppen 5 spam-kommentarar. Det kan eg godt leva med. Så inntil vidare er det framleis fritt fram for kommentarar.

CIA og Kryptos

Mai-nummeret av Wired er via mysterium av ulike slag. Eit av dei fascinerande mysteria er Kryptos, ein skulptur som står utanfor CIA sitt hovudkvarter. Skulpturen vart laga av James Sanborn i samband med eit nybygg i 1988 og ferdigstilt i 1990. Sidan dette er inne på heilag grunn, så og seia, er ikkje skulpturen tilgjengeleg for andre enn CIA-tilsette.

Kopar-skulpturen er bølgjeforma og har bokstav-inskripsjonar i form av krypterte meldingar. Det er fire blokker med krypterte meldingar, og etter 20 år har ingen greidd å tyda all teksten. Det er begynt å gå CIA-folka, med fleire, på nervane og den godaste skulptøren har vorte både trua og skjelt ut av frustrerte kodeknekkjarar.

Sanborn visste ikkje mykje om kryptografi då han starta arbeidet med skulpturen. Han måtte difor få opplæring av ein nyleg pensjonert CIA-agent ekspert på kryptering. CIA-agenten lærte Sanborn om ulike krypteringsmetodar frå slutten av 1800-talet og fram til siste verdskrig. Læremeister Ed Sheidt rekna med at koden ville bli løyst innan relativt kort tid, men det skulle ta 8 år før dei tre første seksjonane var løyste.

Den siste kodeblokka er framleis ikkje løyst, snart 20 år etter. Det må seiast å vera eit ganske genialt stykke arbeid frå Sanborn si side. Ein hemmeleg (kryptos er gresk for gøymd) bodskap midt i CIA-hovudkvarteret, og som dei sjølve ikkje finn ut av.

MiniTV (del 2)

Del to av gjestebloggar Ingvar Tjøstheims blogg om miniTV (Foto: Cowon):

miniTV over mobilnettet kommer
miniTV over mobilnettet kommer
For teleoperatørene er det avgjørende at mobilnettet brukes og at det betales for tjenester og nedlasting av innhold. Aktørene i telekombransjen vil ikke sitte på gjerdet og overlate markedet for mobil TV til NMTV. Internettsurfing på mobil har økt sterkt de siste to årene. Multimedia fungerer også mye bedre på mobiltelefoner i dag, enn for et par år siden. Telekomselskapene har etablerte kundeforhold og betalingsløsninger som fungerer på mobil. De har også kunnskap om hvem som bruker mobilen til surfing og til multimedia forøvrig. På disse områdene har de et fortinn sammenliknet med mediebedriftene TV2 og MTG og de vil kunne utnytte dette i forbindelse med mobil TV. Fremdeles er det barrierer til det å surfe og laste ned videoer. Kanskje den viktigste grunnen er at dette oppleves som dyrt. Det å se miniTV vil neppe oppleves som dyrt. Ordet gratis brukes hyppig i tilknytning til miniTV. Det er selvsagt ikke gratis å sende TV programmer med DMB, men NMTV har valgt å sende TV programmene fritt til alle med en DMB mottaker. For seeren er det en engangsutgift knyttet til det man betaler for den håndholdte enheten med DMB. Deretter er det bare å slå på miniTVen.

Teleselskapene vil tilby TV programmer og TV innhold for mobiltelefoner, men det er miniTV som i denne fasen vil være lokomotivet i utviklingen av markedet for mobil TV. Dette vil også teleselskapene ha glede av og de vil i denne introduksjonsfasen følge utviklingen nøye.

miniTV fikk en god lansering
miniTV fikk som forventet en god del oppmerksomhet i forbindelse med lanseringen den 15. mai. Kommentarene og nyhetsoppslagene er i all hovedsak positive. Det er også testene av miniTV. Det kommer nå en fase hvor alt ikke kommer til å fungere optimalt. Det vil være slik at seere opplever at bildet fryser. Bildekvaliteten og lyden vil noen ganger oppleves som dårlig. Forklaringen kan ofte være enkle; seeren er i en tunnel eller et omradet hvor dekningen er dårlig. Dette vil virke negativt inn på hvor fornøyd en seeren er. Andre vil ha en positiv opplevelse, og de vil fortelle andre at de er fornøyde. Anbefalinger og positive omtale i media vil virke positivt på etterspørsel etter miniTV.

Internasjonal forskning om mobil TV
Mobilt TV betyr at man kan ta med seg TV’en, den er blitt bærbar. Dette er i seg selv ikke nytt – mange ser TV bærbare PC’er. Selv om hovedgrunnen til at man kjøper en miniTV ikke vil være å se miniTV hjemme kommer miniTV’n også til å brukes i hjemmet ved siden av flatskjermen og PC’en. Flere studier peker på dette forholdet. Noe av de mest interessante med mobil TV dreier seg om sted og situasjon. I en belgisk studie ble brukere av mobil TV fulgt i en 18 måneders periode. Et av de interessante funnene er at referansepunktet til brukerne endret seg over tid. Etter en del tids bruk var det ikke lenger den vanlig TV skjermen som var referansepunktet. Bruken av mobil TV hadde tilpasset seg skjermstørrelse og andre aspektet ved mobil TV som for eksempel at TV ofte må holdes i hånden. Seeren fulgte som følge av dette mer med på TV programmet. I hjemmet står gjerne TV på i bakgrunnen uten at man aktiv følger med på et TV program.

Det å se mobil TV ble også ansett for å være a-sosialt og mobil TV seing skjedde derfor gjerne i hjemme eller steder hvor andre bekjente ikke var tilstede. En viktig grunn for å se mobil TV var ledig tid f eks i situasjoner hvor man venter. Pendling var også en typisk brukssituasjon. Forskerne fra Vrije universitet i Brussel observerte også at mobil TV’n ble brukte for å skape en personlig og privat sfære i det offentlige rom. Selv om man ikke vanligvis er ensom er det situasjoner hvor man føler seg alene. Mobil TV ble brukt til å redusere følelsen av å være alene.

En annen studie publisert september 2008 fokuserte på kontekst for mobil TV seing. De to finske forskerne sammenliknet ulik visuell kvalitet i tre forskjellige situasjoner; togstasjon, i buss og på kafe. Mønsteret de fant var det samme, visuell kvalitet har betydning. Jo dårligere visuell kvalitet, jo høyere andel av seerne svarte at kvaliteten var uakseptabel. Underholdningsaspektet var også et tema i studien. På kafe kom best ut både med hensyn til underholdningsaspektet og hvorvidt man klarte å følge med på selve TV programmet. Artikkelen fra forskerne ved Tampere universitetet og Nokia viser også forskjellen mellom det å måle visuell opplevelse i et laboratorium, en kontrollert situasjon og det å gjøre det samme ute i en virkelig brukssituasjon. I denne virkelige brukssitasjonen godtar man noe mer. Kvaliteten trenger med andre ord ikke være like god som i et laboratorium hvor det skal mindre til før man blir misfornøyd. Fornøyde brukere er et mål i seg selv. Med mindre det er tale om en tjeneste som man må bruke så er fornøydhet en avgjørende faktor for hvor mange som bruker eller kjøper et produkt.

Mobilt TV betyr at man kan ta med seg TV’en. Fortsatt kommer mange til å se TV hjemme på vanlig måte, men miniTV’en kommer også til å brukes i hjemmet ved siden av flatskjermen og PC’en. Flere studier peker blant annet på dette forholdet. Noe av de mest interessante med mobil TV dreier seg om sted og situasjon.

I en belgisk studie ble brukere av mobil TV fulgt i en 18 måneders periode. Et av de interessante funnene er at referansepunktet til brukerne endret seg over tid. Etter en del tids bruk var det ikke lenger den vanlig TV skjermen som var referansepunktet, men bruken hadde tilpasset seg skjermstørrelse og andre aspektet ved mobil TV som for eksempel at mobil TV ofte må holdes i hånden. Det å se mobil TV ble også ansett for å være a-sosialt og mobil TV-seing skjedde derfor gjerne hjemme eller steder hvor andre bekjente ikke var tilstede. En viktig grunn for å se mobil TV var ledig tid som for eksempel situasjoner med venting. Pendling var også en typisk situasjon. Forskerne fra Vrije universitet i Brussel observerte også at mobil TV’n ble brukte for å skape en personlig og privat sfære i det offentlige rom. Selv om man ikke vanligvis er ensom, er det situasjoner hvor man føler seg alene og da kan Mobil TV redusere følelsen av å være alene.

En annen studie som nylig er publisert, er finsk. To finske forskere sammenliknet ulik visuell kvalitet i tre forskjellige situasjoner, henholdsvis togstasjon, i buss og på kafe. Mønsteret de fant var det samme, visuell kvalitet har betydning for opplevelsen og hva man i det hele tatt vil akseptere når det gjelder kvalitet. Situasjonen på kafe som kom best ut både med hensyn til underholdningsaspektet og hvorvidt man klarte å følge med på selve TV programmet. Denne studien fra forskerne ved Tampere universitet og Nokia sitt forskningssenter viser også forskjellen mellom det å måle opplevelse og bruk i et laboratorium, en kontrollert situasjon og det å gjøre det samme ute i en virkelig brukssituasjon. I denne vanlige brukssitasjoner godtar man noe mer, kvaliteten trenger ikke være like god som i et laboratorium hvor det skal mindre til før man blir misfornøyd. Som for andre tjenester som man ikke må bruke, er fornøyde brukere et mål i seg selv. Bruken av Mobil TV, hvor rask veksten blir, avhenger blant annet av at fornøyde seere.

Avsluttende kommentar
I Japan og Korea er det en betydelig andel i befolkningene som ser mobil TV. Ingen andre land er i nærheten av disse to. I Norge står sentrale mediebedrifter bak miniTV. De lykkes ikke alltid med det de gjør, men jeg mener det er gode grunner til at miniTV vil bli en suksess. Direkte sendte programmer inklusiv sport vil være avgjørende. Dessuten må det geografiske området for sendingene utvides. Reisende til og fra jobb vil være et viktig segment for miniTV og da er det ikke tilstrekkelig med dekningsområdet Oslo og deler av Akershus. Det å ha mulighet til å se nyheter og sitt favorittprogram uavhengig av hvor man er, og uten å måtte lære seg nye funksjoner på en allerede for avansert mobiltelefon, vil for mange være det avgjørende. miniTV er enkelt. Formelt sett er det en prøveperiode på 2 år, men jeg mener at miniTV er kommet for å bli.

Gjesteblogg: MiniTV er allerede en suksess?

Dagens blogginnlegg er skrive av seniorforskar Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral. Ingvar skriv om miniTV og vil følgja opp med ein del to om kort tid. (biletet er henta frå NRKbeta og viser NMTV sin DMB-rigg).


Vi lever i at samfunn hvor teknologi spiller en sentral rolle både i jobb- og privat sammenheng. Fredag 15. mai startet et nytt kapitel i norsk kringkastingshistorie. Norsk Mobil TV AS (NMTV) som er eid av TV2, MTG og NRK har nå lanserte miniTV. TV programmer fra kanalene TV2, TV2Nyheter, TV3, NRK1, NRK2 og NRK3 kan ses på en håndholdt enhet med DMB. Det er to teknologier som kan benyttes til mobil TV. miniTV benytter teknologien DMB, Digital media Broadcasting og ikke DVB-H som er det andre alternativet. Formelt sett er det en prøveperiode på to år som nå er startet, men jeg mener miniTV er kommet for å bli. Jeg har de siste ukene jobbet med en undersøkelse om hvordan en seer opplever den visuelle kvaliteten til miniTV på 2.5 tommers skjerm og i denne kommentaren vil jeg peke på noen av grunnene til at miniTV har svært gode forutsetninger til å bli en suksess.

Navnet
I de fleste sammenhenger er ”mobil TV” den mest vanlige betegnelsen for det å kunne laste ned eller se TV programmet på en håndholdt enhet som for eksempel en mobiltelefon eller en mediespiller. Selskap NMTV har valgt navnet miniTV. Dette er et godt valg av navn fordi navnet henspeiler på størrelsen, at den håndholdte enheten er liten. Fordi den er liten er den også lett å ta med seg. Samtidig unngår man assosiasjonen til mobiltelefoner og mobilnettet. Mobil TV gir gjerne denne assosiasjonen, men siden det er mediebedrifter og ikke telekomselskaper som står bak miniTV er navnevalget meget forståelig. miniTV med DMB teknologi er kringkasting og ikke nedlasting. Kringkasting er et nøkkelordet og en viktig grunn til at mange raskt vil kunne begynne å se TV programmer fra NMTV sitt miniTV.

Kringkasting
TV2, TV2Nyheter, TV3, NRK1, NRK2 og NRK3 sender programmer som mange er interessert i. Disse kanalenes sendes nå på miniTV. Spørsmålet er derfor i mindre grad om innholdet er interessant. Det er det for mange, men det betyr ikke at nettopp disse seks kanalene er de som vil være tilgjengelig på miniTV i fremtiden. Undersøkelser av hva som slår an, hva det er mest interesse for, vil i stor grad avgjøre hvilke kanaler som vi i fremtiden vil kunne se på miniTV.

NRK er allmennkringkaster og miniTV konseptet passer godt for NRK. For TV2 og MTG/Viasat er også allmennkringkasting i noen grad viktig. Disse selskapene er i tillegg opptatt av å tilby betalingskanaler og inntektspotensialet knyttet til reklame. De som nå planlegger å kjøpe håndholdte enheter for miniTV vil finne et godt programtilbud. De tre selskapene som star bak miniTV har et bredt tilbud av programmer og dette vil virke positivt inn på salget av mottakere/enheter som kan brukes til å se miniTV.

Direkte sendinger
TV passer ideelt for hendelser som skjer nå. En fotballsupporter vil se kampen ”live” og ikke i opptak. Kringkasting er meget godt egnet til direkte TV sendinger. Det at det ikke er en returkanal i miniTV, dvs mulighet for toveis kommunikasjon betyr i denne sammenhengen mindre. Sanntidsaspektet passer i sammen med kringkasting. Det vil være etterspørsel etter TV som dekker hendelser som skjer nå. miniTV er mobilt og det at man kan se TV der hvor man er, og i sanntid er nettopp poenget med mobilt TV.

Geografi
De fire antennene som det nå sendes fra gir dekning til omtrent 1.5 million mennesker. Den største befolkningskonsentrasjonen i Norge finnes i Oslo og Akershus. Det at man har valgt å starte her er derfor ikke overraskende. Samtidig må man begynnes å sende miniTV fra flere antenner. En gruppe som minTV passer for er de som har noe reisetid til og fra jobb i Oslo-området. Disse vil kunne se miniTV på en del av reisen, men vil neppe være fornøyd med det geografisk sett begrensede dekningsområdet til miniTV. Det er ingen god strategi å si at vi skal nå bruke to år til å vurdere om miniTV også skal bli tilgjengelig i et større geografisk område og andre steder enn Oslo og deler av Akershus med referanse til at 2009 til 2011 er en prøveperiode. NMTV har i dag konsesjon som for å sende fra 4 antenner, men nye konsesjoner kan nok gis lenge før det er gått 2 år.

Er det enkelt å bruke miniTV?
For mange er det at det er enkelt å bruke viktig, ja ofte avgjørende for at man i det hele tatt bruker noe. miniTV kan være svært enkelt a bruke. Det vil være et marked for miniTV’er som er slik at det man som bruker trenger å gjøre er 1) slå miniTV’n på, 2) velger i en meny hvor det står TV eller radio og 3) velger kanal. Det er også et marked for de mer avanserte multimedia enheter som har alt. De som velger å kjøpe slike enheter er også gjerne mer interessert i teknologi enn folk flest og liker å prøve det siste på markedet. Mobiltelefoner som har DMB-mottaker innebygget, i tillegg til masse annet, vil være attraktivt for dette segmentet.

Forretningsmodeller og betinget tilgang
De kommersielle aktørene TV2 og MTG/Viasat har reklamefinansierte programmer som de sender på miniTV. Dessuten er betalingsTV også meget viktig for disse selskapene. Det er for tidlig å si om hvordan vil miniTV vil inngå i disse aktørene sin kommersielle strategi. hvor betalings TV or reklame er bærebjelker. BetalingsTV dreier seg om å tilby et innhold, f eks en sportskanal til bestemte målgrupper til en avtalt pris. Man kan anta at det er interesse for disse kanalene også på miniTV.

Det er her en utfordring knyttet til hvordan man skal gi betinget tilgang, på engelsk ”conditional access”. Den som allerede har betalt for en sportskanal vil helst ikke betale en gang til bare fordi skjermen er en miniTV skjerm og ikke flatskjermen i stua. Dette var TV 2-sjef Alf Hildrum innom i en kommentar han hadde til miniTV under åpningen fredag 15. mai. For de kommersielle aktørene er miniTV en reklamekanal.

Ser man på land som Japan og Sør-Korea så er her mobil TV bruken vokst raskt, og det at mange ser mobilTV har verdi for annonsører. Hvordan man teknisk og praktisk kan løse betinget tilgang til en kanal vil være et spørsmål for de kommersielle aktørene i NMTV. miniTV kan uansett ses på som en reklamekanal, men den kan også komme til å inngå i betalingskanal strategien. Det er problemstillinger og utfordringer knyttet til betinget tilgang, sikkerhet osv som både er interessante for forskningsmiljøer og i industri i Norge.

(del 2 følger..)

Ei positiv oppleving frå Helse-Norge

Det er nok av historiar om eit håplaust helsevesen, og eg tvilar ikkje på at det er store strukturelle problem. Men det er viktig å løfta fram ting som går bra også.

I dag hadde eg noko som kan kallast eit "drop in"-besøk på Lærdal sjukehus (ligg under Helse Førde som igjen er ein del av Helseregion Vest). Eg skulle til Lærdal i eit anna ærend (sjekk av tannregulering for nest eldste dottera) og tenkte at det var verdt eit forsøk om det gjekk an å få teke eit røntgenbilete av handa mi. Eg har hatt problem med ein finger på høgrehanda etter ein "slåsskamp" med ein sau (!).

Legen ved Helsesenteret i Sogndal ville gjera eit forsøk og ordna ein rekvisisjon i dag tidleg, og ringde deretter sjukehuset. Med rekvisisjonen i handa var røntgenbiletet unnagjort på under halvtimen.

På den eine sida kan ein seia at det skulle berre mangla, det kan ikkje vera så vanskeleg og tidkrevjande å ta eit røntgenbilete av ei hand. Men på den andre sida trudde eg eigentleg ikkje det ville vera muleg å ordna det så raskt og effektivt. Så velfortente plusspoeng til helsevesenet her, særleg kombinasjonen primær-helsetenesta i Sogndal og Lærdal sjukehus.

Borgarvern på nettet?

Post- og teletilsynet opna nyleg for at ISP-ar kan levera ut identifikasjon av kundane sine til private aktørar som krev det. Ironisk nok (?) kom denne endringa like etter Pirate Bay-dommen. Tilfeldig? Neppe!

Simonsen Law let seg ikkje be to gonger, dei har vore på krigsstien før og det er dei som har pressa dette fram. Dei krevde (eller 'begjærte' som det heiter på jus-språket) identifikasjonen til ein Lyse tele-kunde som dei mistenkte for ulovleg opplasting av filmen "Max Manus".

Men denne saka handlar ikkje om Simonsen Law og kven sitt ærend dei spring. Det handlar om politikarar som ikkje anar kva som føregår og som må på bana straks om det ikkje skal bli heilt texas på nettet. For akkurat no ser det ut som borgarvern er eit av tiltaka Post- og teletilsynet set si lit til på nettet. Det som eigentleg er politiet si oppgåve, blir no overlate til private aktørar.

Som om ikkje det var nok, vart også dommen frå Stavanger tingrett hemmeleghalden, etter krav frå Simonsen Law. Det er rett nok ei midlertidig tilbakehalding av informasjon, men likevel. Det er fleire ting her som trekkjer i ei skremmande retning:

1. Private aktørar får løyve til å be om innsyn som normalt berre politiet vil ha (realiteten i dette er at private aktørar overtek mykje av straffeforfølginga som politiet i dag har).

2. Dommen blir halden hemmeleg.

3. Dette kan skapa presedens for liknande saker seinare.

Dette har vore eit av dei store Twitter-tema den siste veka (Twitter-søk på #krevsvar). Merka med #krevsvar blir politikarane bedne om å komma på bana for å få prinsipielle vurderingar av det som no skjer. Det er på høg tid.

Sjølv har eg sendt epost til Sps Erling Sande og Aps Ingrid Heggø (begge frå Sogn og Fjordane) om å sjå på og ta tak i denne saka. Ingrid Heggø er nok den som er nærmast saksfeltet sidan ho sit i justiskomiteen. Men denne saka gjeld i grunnen alle politikarar, uansett parti og komite.

Delte meiningar

Det er delte meiningar på nett-forumet med same namn, men neppe delte meiningar om forumet. Initiativet til diskusjonsforumet på Origo kjem frå Heidi Grande Røys og opplegget går ut på at utfordra redaktørar fungerer som debattleiarar ein periode fram til dei blir avløyste av andre. Debattforumet er eit ledd i boklanseringa "Delte meninger" av statsråden (kvifor bokmål?).

I den første perioden er det Gisle Hannemyr (UiO) og Eirik Solheim (NRKbeta) som er redaktørar, og temaet deira er "Open, fri og tilgjengeleg". Ein stor del av diskusjonane har dreia seg om dommen mot The Pirate Bay - diskusjonen om opphavsrett er i vinden som aldri før. Det er også fint å registrera at fagfolka er med på debatten; Olav Torvund, professor ved Senter for rettsinformatikk, UiO, er mellom dei ivrige debattantane.

Oppsøk deltemeninger.no og hiv deg ut i debatten! (igjen er det litt merkeleg at ikkje deltemeiningar.no fungerer..).

3. Larsson

Avslutta siste boka i trilogien Millennium av Stieg Larsson. I denne boka, som er ei direkte framhald av bok nr. 2, er handlinga spenningsfylt frå første side.

Som Egil var inne på: Dette er først og fremst god samfunnsforståing og -kritikk, og særleg den siste boka viser godt faren ved eit byråkrati som blir lukka og ikkje utsett for tilsyn utanfrå. Det finst flust med eksempel frå det verkelege livet om byråkrati og embetsmenn som tek saker i eigne hender og blir ein "stat i staten".

Her til lands har Lund-kommisjonen vist at overvakingspolitiet har teke seg til rette og me har fått sjå kor farleg det er med ein instans utan tilstrekkeleg innsyn.

Eg sit difor att med inntrykket av Stieg Larsson som ein veldig god journalist og samfunnsforståar, og ein meir typisk krim-forfattar. Samla sett ser hovudpersonane i trilogien slik ut for meg:

• Mikael Blomquist = Stieg Larsson
• Lisbeth Salander = (ultramoderne) Pippi Langstrømpe
  

Farleg dom

Dommen i Pirate Bay-saka var ikkje uventa, det einaste overraskande var at den var såpass kraftig og einsidig. Den kan etter mi meining få svært uheldige konsekvensar om den blir ståande.

Eit par oppklaringspunkt først:

• eg meiner ulovleg nedlasting av opphavsrettsleg materiale er, ja - ulovleg
• at "alle andre gjer det" gjer ikkje at noko automatisk blir lovleg
• men: eg meiner at lenking til ulovleg materiale på nettet ikkje er ulovleg

Og det er det siste punktet eg meiner blir problemet. Eg reknar med at dommen mot Pirate Bay inneheld meir enn lenking til ulovleg materiale, eg har ikkje lese den.

Dersom det er slik at lenking til ulovleg materiale blir straffbart, vil det få store konsekvensar for nettet framover. Under ei slik tolking vil sjølvsagt Google og mange andre vera i "deep shit". Automatisering av lenking på nettet vil då bli bortimot umuleg, i alle fall veldig risikabelt.

Me ser alt følgjer av dommen i Sverige. Post- og teletilsynet var raskt frampå og gjorde det klart at nettleverandørar (ISP) som hadde ulovleg fildeling mellom kundane sine, ville bli tvinga til å namngi dei. Eg meiner difor Gisle Hannemyr ikkje heilt treffer planken når han påstår at dommen i PB-saka er godt nytt for den enkelte internett-brukaren.

Hittil har ISP-ane, med Telenor i spissen, stått knallhardt mot alle forsøk på å stengja ute tenester av tvilsamt slag. Men dersom denne dommen blir ståande, blir det veldig vanskeleg, og sensuren på nettet (som alt er eit faktum: jfr. barneporno) blir kraftig stramma inn.

Argumentet om at "alle gjer det" er sjølvsagt ikkje haldbart for dei som driv ulovleg nedlasting av materiale med opphavsrett. Men i det store biletet er det likevel eit poeng. Som Lawrence Lessig overbevisande argumenterer i den siste boka si, Remix, kan ein i det lange løpet ikkje kriminalisera ein heil generasjon.