Steve Jobs' geni i perspektiv

Steve Jobs var genial, særleg på kompromisslaus design og intuisjon for framtidige brukarbehov. Men omtalen av han har fått mytiske dimensjonar, og det er neppe nokon tente med. Når han blir løfta opp på linje med Thomas Edison og like, er det grunn til å stoppa opp litt. Det er eit behov for å setja genialiteten hans i perspektiv.

Trass i dei mange geniale Apple-produkta, kan ingen av dei seiast å vera revolusjonerande og eineståande historisk sett. Me hadde hatt pc, mp3-spelar, smart-telefonar og nettbrett utan Apple, men truleg mykje kjedelegare produkt.

Tilfellet ville at Dennis M. Ritchie også døydde nyleg. Han stod bak programmeringsspråket C (saman med Brian Kernigham) og Unix (saman med m.a. Ken Thompson). I Ritchies tilfelle kan ein trygt seia at it-verda absolutt ikkje hadde vore den same. Det er vanskeleg å tenkja seg IT i dag utan operativsystemet Unix og programmeringsspråket C. Dei to systema, som heng tett saman med kvarandre, er grunnsteinane i moderne datateknologi.

Men trass i at oppfinningane til Ritchie har hatt langt større betydning for it-utviklinga enn Steve Jobs Apple-produkt, er det Jobs som får alle overskriftene og Ritchie blir nesten gløymt. Slik er det når du arbeider med sluttprodukt og brukargrensesnitt i motsetnad til innmaten og verktøya.

Som bloggaren Jean-Baptiste Queru seier det:

That is why the mainstream press and the general population has talked so much about Steve Jobs' death and comparatively so little about Dennis Ritchie's: Steve's influence was at a layer that most people could see, while Dennis' was much deeper. On the one hand, I can imagine where the computing world would be without the work that Jobs did and the people he inspired: probably a bit less shiny, a bit more beige, a bit more square. Deep inside, though, our devices would still work the same way and do the same things. On the other hand, I literally can't imagine where the computing world would be without the work that Ritchie did and the people he inspired. By the mid 80s, Ritchie's influence had taken over, and even back then very little remained of the pre-Ritchie world.

Eplejus på 1-2-3

Med den svartaste fruktsesongen i manns minne er det i alle fall bra at ein del av epla kan nyttast til nydeleg eplejus. Med nyinnkjøpt kvern og presse har det vorte ein ekstra spennande haust. Eplepressa er vassdriven (hydropresse) der det berre er å kopla til vatn (vanleg springvatn eller vatn med same trykk). Det er så enkelt at det nesten er mistenkjeleg, men det fungerer heilt utmerka.

Epla blir først kverna til ein eplegraut (eller pærer, andre frukttypar) og denne blir så fylt i pressa.



Pressa er sett saman av ein gummiballong inst, og ein stålsylindar med mange små hol (som ein sil) utanpå, og i mellomrommet fyller ein eple (frukt-)grauten. Det er ein tekstilduk på innsida av sylindaren (viser ikkje på videoen), mest for å hindra tetting av silen og å hindra fruktkjøt i safta.

Når sylindaren er fylt opp (denne tek ca 40 liter, noko som tilsvarer to gammaldags trekassar med eple), er det berre å setja på loket, skru det godt fast, og så opna vasskrana. Ballongen blir då fylt med vatn og pressar eplegrauten mot sylindaren. Safta renn som vist på videoen, ut gjennom hola i sylindar-silen og blir samla i renna i botnen. Etter safta er pressa ut og vatnet stengt og sleppt ut att, er det berre å skru av loket og løfta opp stålsylindaren. Eplemasken (fruktkjøtet) heng fast i duken som ei kake og det er berre å løfta heile duken over i ein oppsamlingsbalje. Det som blir att av epla blir godt for til sauene.

Veging av eple før pressing viser at ca. 60 % av vekta blir omsett til jus. Det er litt mindre utnyttingsgrad enn hydrauliske presser, men eg meiner det blir langt oppvege med den enkle og lite arbeidskrevjande metoden.



Og til slutt er det berre å spyla rein både kvern og presse med vatn. Så enkelt at det er mest som ein leik. Og eplesafta er heilt nydeleg. Om du kjem på besøk skal du få smaka :)

Datatilsynet bør styrkast, ikkje svekkjast

Regjeringa ved FAD har sett seg leie på det brysomme Datatilsynet og ønskjer å svekkja det. Det er særleg Datatilsynet sitt engasjement mot Datalagringsdirektivet som har falle regjeringa tungt for brystet.

Difi har utført ei evaluering av Datatilsynet på oppdrag for FAD, og det er denne evalueringa og bruken av den det no stormar rundt. Houvddelen av evalueringa er basert på intervju med utvalde informantar både internt i Datatilsynet, Personvern-nemnda og eksterne både i forvaltninga og i næringsliv og interesseorganisasjonar. Difi og Datatilsynet sorterer begge under FAD og det er freistande å tenkja på konkurranseforholdet mellom dei to direktorata i dette arbeidet: Kor mykje får Difi eigentleg ut av dei 2-300 mill. og 2-300 personane sine sett opp mot Datatilsynet som berre har rundt 40 tilsette? Datatilsynet er høgt oppe på undersøkingar om folks kjennskap til offentlege organ medan Difi er heilt på botnen..

Den farlege kvalitative metoden
Lat meg først seia at rapporten verkar grundig og den er godt strukturert og dokumentert. Det handverksmessige er såleis i orden. Det er antydningane og tonen i rapporten, og særleg måten dette blir brukt på i etterkant, som er det problematiske.

I datainnsamling der vi hentar informasjon frå folk, skil vi vanlegvis mellom kvantitative og kvalitative metodar. Kvantitativ metode er vanlegvis spørjeundersøkingar, og kvalitativ metode er intervju av ymse slag. For kvantitative metodar er statistikk det viktigaste analyseverktøyet, medan det for kvalitative metodar er dårlegare med verktøy.

Korleis presentera funn i intervju?
Sjølv om det i høgste grad kan gjerast, og blir gjort, feil i kvantitative undersøkingar, er dei kvalitative undersøkingane farlegare fordi det ikkje er nokon enkel måte å kvalitetssikra og gå opplysningane etter i saumane. Korleis skal ein bruka resultat frå intervju? Forfattarane står ganske fritt til å plukka ut sitat og  meiningar som kjem fram, relativt uavhengig av representativitet eller ikkje. Det er også vanskeleg å snakka om representativitet sidan det ikkje er muleg å bruka statistiske metodar i analysen.

Eit vilkårleg utsagn frå ein informant kan difor få uforholdsmessig stor plass og medverka til å farga heile undersøkinga. Eg tykkjer eg ser tydelege spor av dette i evalueringa av Datatilsynet:

"Fra enkelte eksterne informanter har det imidlertid kommet kritikk av Datatilsynet for at de ikke alltid er gode nok på å avveie ulike hensyn og lovverk mot hverandre."

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Fargelegging av funn
Desse uttalelsane får avgjerande plass i evalueringa, men vi veit lite om kven som framfører dei og med kva tyngde. Er det 1-2 personar det er snakk om? Kva roller har desse personane og kan det tenkjast at dei i kraft av rollene sine er på kollisjonskurs med Datatilsynet i viktige personvernspørsmål? Det får vi ikkje svar på, og vi må stola blindt på at forfattarane presenterer den heile og fulle sanninga frå det innsamla materialet. Det er ikkje muleg å etterprøva dette, det er det som er det problematiske.

Kvifor ikkje ei kvantitativ undersøking i tillegg?
FAD ønskte ikkje ei kvantitativ undersøking:

"I samråd med oppdragsgiver ble det bestemt at Difi ikke skulle gjennomføre en egen spørreundersøkelse for å kartlegge holdninger til personvernspørsmål i befolkningen, men i stedet trekke veksler på foreliggende studier."

Vi kan berre spekulera på kvifor det vart slik.

For uavhengige!
Departementet sin presentasjon av evalueringa er ganske talande:

Eit av dei første resultata av arbeidet er forslaget om å ta vekk støtta til tenesta slettmeg.no - ikkje akkurat ei styrking av personvernet.

For politiske
Datatilsynet er også for politiske, jf. framhevinga av dette utsagnet:

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."

Men "for politiske" må her oversetjast med "ikkje tilstrekkeleg på linje politisk med regjeringa". Sjå berre på denne rapporten frå Oljedirektoratet:

• Utvinninga frå felt i produksjon må aukast
• Drivverdige funn må byggast ut
• Selskapa må leite i områder som er opne for petroleumsverksemd
• Myndigheitene må opne nye område for petroleumsverksemd.

Dette er ikkje politikk? "Men det er jo noe helt annet" som det heiter i favorittfilmen min, "Kongerike for en lama". Dette er jo politikk som er heilt i tråd med regjeringa, og det er jo noko heilt anna..

Steve Jobs død

Meldinga om Steve Jobs bortgang kom ikkje overraskande, men er ikkje desto mindre trist. Google's lenke på www.google.com seier det meste om kor mykje det betyr. Google og Apple er ikkje akkurat perlevenner, men ingen i it-bransjen er det minste i tvil om kva enorm betydning Jobs har hatt på it-utviklinga. Han vil bli ståande mellom dei viktigaste personane i pc-ens (inkl. alle aspekt av personlege datamaskin-bruk, medrekna smarttlf. osv.) historie.

Eg har tidlegare skrive om Jobs bok og dei viktige læresetningane han har arbeida målretta etter i meir enn 40 år. Ein annan interessant historie eg kom over, var Steve Jobs fascinasjon for typografi. Han rota rundt på universitetet og klarte aldri å fullføra nokon grad. I staden for ei målbevisst it-utdanning, tok han fag han var interessert i, mellom anna kalligrafi og typografi som han alltid hadde vore svært interessert i. Interessa for typografi er svært tydeleg i alle Apple sine produkt. Dei har frå første stund vore i ein klasse for seg når det gjeld design og fontbruk.

Som Jobs seier i talen:

Reed College at that time offered perhaps the best calligraphy instruction in the country. Throughout the campus every poster, every label on every drawer, was beautifully hand calligraphed. Because I had dropped out and didn't have to take the normal classes, I decided to take a calligraphy class to learn how to do this. I learned about serif and san serif typefaces, about varying the amount of space between different letter combinations, about what makes great typography great. It was beautiful, historical, artistically subtle in a way that science can't capture, and I found it fascinating.

None of this had even a hope of any practical application in my life. But ten years later, when we were designing the first Macintosh computer, it all came back to me. And we designed it all into the Mac. It was the first computer with beautiful typography. If I had never dropped in on that single course in college, the Mac would have never had multiple typefaces or proportionally spaced fonts.

 Så kan ein jo lura på kva som er det rette; følgja interessene sine utan tanke på karriere, eller leggja opp til ei systematisk karriere gjennom nøye planlagt studieløp og seinare jobbklatring. Men det er ikkje mange som har Steve Jobs' talent, så det ville neppe føra fram å sosa rundt og berre følgja intuisjonen sin. På den andre sida er det mykje å læra av historia Jobs fortel i talen han heldt på avslutnings-seremonien ved Standford University ved semesterslutt i 2005. Det beste resultatet blir når ein engasjerer seg i noko ein verkeleg interesserer seg for og brenn for.

Eg har lenge vore kritisk til Apple og deire forretningsfilosofi, og er det framleis, men at Steve Jobs var eit geni har eg aldri vore i tvil om

Den vanskelege samordninga

IT-forum 2011  er akkurat ferdig. Den årlege IT-konferansen vart arrangert for 17. gang, i Balestrand, og med god deltaking med meir enn 200 til stades. Sjølv følgde eg konferansen via nettoverføring (videoopptak tilgjengelege her).

Ein av dei interessante og viktige diskusjonane handla om IT-samarbeid og -samordning på helseområdet, og særleg i lys av samhandlingsreforma.

Samordning = sentralisering?
Når IT-samordning og -samhandling blir diskutert, ligg det ofte under som ein uuttalt premiss at det må slåast saman og sentraliserast. Samordning = sentralisering. Samordning på it-sida handlar mykje om standardisering, men endå viktigare er det at ulike organisasjonar klarer å snakka saman. Om det ikkje er god dialog i utgangspunktet, vil det ikkje kunna løysast ved hjelp av teknologi.

Det er for mykje demokrati innan IT!
I diskusjonen om samordning innan it og helse, kom det fort opp krav om at it-arbeidet måtte løftast opp frå kommunane til eit høgre nivå. Det vart også argumentert for at "det er for mykje demokrati innan IT". IT har jo som kjent ikkje noko med politikk å gjera, på dette området er det berre å bestemma og skjera gjennom. Eller?

IT er politikk
Eit nyheitsoppslag denne veka om innføring av gebyr for uttak av pengar i minibank, illustrerer godt at IT/teknologi i høgste grad er politikk. Forslaget vil gå ut over eldre som ikkje har teknologisk tryggleik og kunnskap nok til å delta i det straumlinjeforma teknologiske landskapet me er inne i. Gjennomføring av eit slikt tiltak ville forsterka dei alt store skilnadene mellom teknologikyndige og teknologi-analfabetar. Difor blir ropet om å løfta IT ut av hendene til politikarar, ei markering av ei farleg utvikling.

Større = Betre?
Helsesektoren ser for utanforståande ut til å vera eit ugjennomtrengeleg villniss av it-løysingar, mangel på standardisering, håplaust gamle rutinar - eit skikkeleg svart hol som sluker alle ressursar som blir putta inn. I forsøket på å få kommunikasjonen til å fungera betre, er det freistande å slå saman både organisasjonar og system. Om alle brukte det same systemet, ville vel alle kommunikasjonsproblema forsvunne?

Forsøket på å slå saman organisasjonar og system ser likevel ikkje ut til å fungera særleg bra. Helse Sør-Øst er ein mastodont, og problema ser ingen ende å ta. Nyleg vart eit påbegynt IT-system for betre samordning og kommunikasjon mellom einingar i helseforetaket, skrota, og prislappen var 160 mill. kr.

IT i National Health Service som skrekkeksempel
Det blir likevel for vekslepengar å rekna om me ser på storsatsinga på IT i National Health Service (NHS) i Storbritannia. Gigantsatsinga har kosta mange milliardar, og må kunna kallast ein fiasko. The Independent skreiv dette om it-satsinga i august i år:

"The NHS IT scheme will be remembered as one of the great public procurement disasters of all time. The cost has been staggering. Some £6.4bn has been spent. The original 2007 deadline for the completion of the vast project was missed. And now the Government is expected to call a halt to the entire project. Instead of a national database of patients' records, as originally envisaged by the previous Labour government in 2002, we will have a patchwork of incompatible systems"

Styresmaktene har bestemt seg for å teminera heile gigantsatsinga, og det må vera eit bra eksempel på at sentraliserte løysingar heller ikkje løyser alle problem, snarare tvert om.

IKT og samhandling i helsesektoren
Her i landet har Verdikt-programmet i Forskingsrådet finansiert prosjektet "IKT og samhandling i helsesektoren", og eit av resultata i prosjektet er boka som illustrerer blogginnlegget. I denne boka tek mange ulike forfattarar/forskarar for seg ulike sider ved IKT-samhandling. Boka er redigert av Margunn Aanestad og Irene Olaussen, inst. for informatikk ved UiO.

Frå "saumlaus integrasjon" til "integrasjonens saumar"
I kapitlet Fra "sømløs integrasjon" til "integrasjonens sømmer" tek Margunn Aanestad for seg målsetjinga om saumlaus integrasjon (samordninga nemnt i innleiinga til blogginnlegget). Ho startar med å sitera den kjende organisasjonsforskaren Henry Mintzberg og legen Sholom Glouberman som har studert helsesektoren. Dei spør seg: "Kvifor er helsesystem så notorisk vanskelege å styra?". Svaret deira er at "Den opplagde forklaringa er at dette er eit av dei mest komplekse systema i dagens samfunn. Spesielt er sjukehus rekna for å vera ekstraordinært komplekse oganisasjonar." Mintzberg kjem snart med boka "Managing the Myths of Health Care".

For mykje demokrati?
Kan me så venta enkle, saumlause IT-system i ei så kompleks verd? Sjølvsagt ikkje, og dette er noko av det første dei som diskuterer betre it-samordning i helsesektoren må erkjenna. Aanestad skriv at visjonen om "saumlaus integrasjon" er villeiande og skjuler vegen mot målet. Den tilslører realismen og peikar berre på eit mål utan hjelp til å nå det.

"Kanskje den til og med bidrar til å skjule veien fram mot målet, og leder oss til å tro at integrasjon er en enkel teknololgisk løsning som kan realiseres gjennom administrative vedtak."

Og dermed var me tilbake til at "det er for mykje demokrati innan IT"!

Sosiotekniske tilnærmingar
Det betyr ikkje at ikkje Sogn og Fjordane kan oppnå mykje i forsøket på betre samhandling og samordning av IT i helsesektoren. Eg vil påstå at det heller er tvert om: Dersom det berre er storskala-effektar som er saliggjerande, har fylket vårt uansett ikkje mykje å fara med. Om betre samhandling og samordning derimot heller handlar om ein betre dialog mellom ulike organisasjonar og sektorar, har fylket vårt ein stor fordel pga. små einingar og god kommunikasjon i utgangspunktet. Dette samspelet mellom organisasjon, sosiologi og teknologi kallar forfattarane den sosiotekniske kompleksiteten. Ved å ta omsyn til heile biletet i forsøka på betre samordning, kan Sogn og Fjordane oppnå mykje og bli eit godt føregangseksempel.

On being the same

Live-blogginga frå UDC-seminaret i Haag forrige veke ytte ikkje foredragshaldarane full rett, og særleg gjaldt det "keynote speaker" Patrick Hayes som mellom anna har vore aktiv medlem i W3C sine arbeidsgrupper for semantisk web (RDF, OWL, SPARQL).

Tittelen på Hayes' foredrag var "On being the same. Why something so simple is so hard." Det som er så vanskeleg er altså å få fram kva som er likt (sameAs), vel å merka på datamaskin-vis.

Semantisk web og Linked Data
Den semantiske web-en og framveksten av lenka data ('Linked Data') produserer hundrevis av millionar triplar/triplettar ('triples') skrivne i eit nokså enkelt språk av eit utal ulike forfattarar/programmerarar. Ikkje rart då at det blir ein del inkonsekvensar i dette materialet.

Den vanlegaste inkonsekvensen, eller feilen, er påstanden om at to namn eller beskrivelsar refererer til den same tingen, når dei faktisk er nokså like, men ikkje identiske. Den verste inkonsekvensen er når ein ting blir forveksla med beskrivelsen av tingen (use/mention confusion). Bakgrunnen for denne forvirringa er at ein slik "skjødeslaus" omgang med ting og beskrivelsar er heilt vanleg i daglegtalen vår, men katastrofal i formell logisk samanheng.

Semantisk web og logikk
Semantisk web kviler på logikk, ein slags nedskalert versjon av (moderne) logikk. Sentralt i logikken er individuelle einingar ("individual particulars"), og ei mengde av desse, dvs. det matematiske/logiske 'set'-begrepet. "Individuelle einingar" høyrest ut som smør på flesk, men understrekar at det er heilt enkeltståande objekt det er snakk om.

Ogdens triangel
"Alt" kan vera 'individual particular', dei einaste krava er at dei må vera unike og distinkte. Logiske namn refererer til individuelle einingar. Det er referenten namnet peikar på som avgjer om utsagn er sanne eller ikkje. Her er det greitt å minna om det semiotiske triangelet som skil mellom namn (term, label), referent ('individual particular') og begrep (konsept):

Figur 1: Det semiotiske triangelet

Og når er to ting ('individual particulars') like? ALDRI!
Det er her det ofte blir feil. Til og med OWL-ontologien rotar dette til (owl.owl):


<rdf:Property rdf:about="&owl;sameAs">
<rdfs:comment>The prpoerty that determines that two given individuals are equal.</rdfs:comment>
<rdfs:domain rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdfs:isDefinedBy rdf:resource="&owl;"/>
<rdfs:label>sameAs</rdfs:label>
<rdfs:range rdf:resource="&owl;Thing"/>
<rdf:Property>


For at A skal vera lik B, må både A og B (namn) peika på same referenten:

Figur 2: Logisk lik ('equal')

Denne 'sameAs'-situasjonen er derimot ein annan, og det er som regel denne me meiner når me brukar 'sameAs':

Figur 3: Logisk ikkje lik ('not equal')

I det siste tilfellet er det to (ulike) ting med ein likskap ("sameness relationship"), men merk at dei ikkje er like!

• Det er referenten til eit namn som avgjer sanninga av utsagn om namnet ("Truth depends on reference, and nothing else").
• A sameAs B er sann når referenten til 'A' er den same som referenten til 'B'

Viss det er eit einaste utsagn om A som ikkje også er sant for B, så er ikkje A sameAs B.

Er'e så nøye'a?
Er ikkje dette berre pirk då? 
Logikk er veldig romsleg når det gjeld kva som kan kallast individ ('individual'). Men når individ blir omtalte logisk, er det viktig med eit skarpast muleg skilje mellom dei. 


I den verkelege verda omgir me oss med mange ulike begrep som alle korresponderer med den same verkeleg tingen: Paris kan vera eit begrep både for byen slik den er akkurat no, det kan vera det historiske Paris, den administrative hovudstaden, kunstnarbyen Paris osv. osv. Det er viktig å skilja desse begrepa logisk, sjølv om dei alle på ein måte er "same tingen", i meir enn den forstanden at dei har det same namnet.


'sameAs' er for kraftig
Påstanden 'sameAs', henta frå OWL, er no det vanlegaste limet mellom ulike lenka data-sett, for å seia at "ting er like". Som Hayes har vist, er det ikkje fullt så enkelt. To ting ('individual particulars') kan aldri vera like, men det kan vera stor grad av likskap mellom dei ('sameness relationship'). 'sameAs' er difor vorte eit litt farleg våpen logisk sett.

Guus Schreiber, som også heldt eit interessant foredrag, var inne på det same. Han peika på "ulykka" ved at SKOS-uttrykk som

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

kom så seint på bana og at desse uttrykka får fram nyansane på ein mykje betre måte enn den bastande 'sameAs'.

Classification & ontology

"Classification & ontology - Formal approaches and access to knowledge" er tittelen på UDC's Seminar 2011. UDC står for Universal Decimal Classification, og konsortiet forklarer hovudformålet slik:

"The Universal Decimal Classification (UDC) is the world's foremost multilingual classification scheme for all fields of knowledge, a sophisticated indexing and retrieval tool. It was adapted by Paul Otlet (Rayward's Otlet page; Wikipedia entry ) and Nobel Prizewinner Henri La Fontaine from the Decimal Classification of Melvil Dewey, and first published (in French) between 1904 and 1907."

Int. UDC Seminar 2011 føregår ved det Kongelege Nederlandske Bibliotek (Koninklijke Bibliotheek) i den Haag.

(dette er ein live-blogg som ikkje er skikkeleg rydda enno..)

Patrick Hayes: On being the same as. Why something so simple is so hard.

Forsøk på oppsummering:
Patrick Hayes advarer mot å bruka owl:sameAs (mykje brukt i Linked Data-samanheng) ukritisk. Han understrekar kva sameAs faktisk betyr: at to namn/begrep peiker på den same referenten. Men ofte er det ikkje tilfelle, ofte peiker dei to namna på to referentar som vi så seier er sameAs. Det er feil! For at A sameAs B skal vera sann, må alle utsagn om 'A' også delast av 'B'. Om det berre er eitt utsagn som gjeld for 'A' og ikkje for 'B', kan vi ikkje bruka sameAs! [eg leitar etter figurane han brukte for å visa dette]

Presentation:
sameAs:
There is ONE thing; two names referring to the same referrer.
NOT two things; not two referrers that are the same
This is very important! And here is where much goes wrong and where the ontological sameAs creates confusion (or we create confusion by misusing sameAs).

A sameAs B is true when the referent og 'A' ist he same as the referent of 'B'. Everything you say about 'A' also has to be true for 'B'. If there is only one thing we can say about 'A' that isn't true for 'B', they are not the same.

Continuants vs. occurents (continuous over time vs. incidents/events that only happens once) [But that's not really true either. If we look at the tsunami back in 2004, can we say that it was an occurent or a continuant? It happened over some time.]

Fractals ruin individuation
- how long is the coastline of Britain? It depends on how you view it

Frege's puzzle
- I tell you that the morning star is the same thing as the evening star
- If true, then these names must co-refer
- But you did gain information from learning this, so you must be understanding the names not purely referentially
- Frege: "morning star" and "evening star" have different senses


What is the sense of a name?
- When we hear a name and 'understand' it, what exactly are we understanding? Apparently not (just) the referent

sameRealThingAs might be glossed as 'in the same bundle as'. Paris is a bundle of ways to look at the "actual" city. In a sense it is the same as all of them, but not strictly the logical sameAs any of them

But Occam says: You had N and you wanted 1. Now you have N + 1. Sigh!

Our logics has been put under huge stress by being put into use in the semantic web. Identity crisis.

What is an ontology? "Formalisation of a conceptualisation"

The concepts of knowledge organization systems as hubs in the Web of data
Thomas Baker, Dublin Core Metadata Initiative

Oppsummering:
Thomas Baker viste eksempel på Linked Data og korleis triplettar er bygde opp (subjekt - predikat - objekt) og at dei er bygde opp av URIar eller namn/tekst (strings).

Presentation:
URIs are like footnotes to data

VIVO - network of scientists based on linked data, developed at Cornell Univ.

Six degrees of (linked-data) separation

A paradigm shift: From records to graphs

Where is the record?
- implicit
- description pulled together "just in time" (real time)
- as opposed to the record that pulls together description "just in case" (information in place on before-hand)

Questions:

Persistence in URIs?
- mostly a social question of how to organize cultural memory

How to preserve context?
- this is one of several challenges which is been worked on, by W3C and others

Do we know that two concepts really are the same?
- instead of "enthusiastic" we should be "cautious enthusiastic"

What about maintenance when concepts change and schemes change?
- absolutely an issue, and no easy answer

Issues in publishing and aligning Web vocabularies
Guus Schreiber, Vruje Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Guus Schreiber har ei pragmatisk haldning til semantisk web og lenka data, og til ontologiar og vokabular som understøttar desse områda. Han er ein talsmann for "det enkle er ofte det beste" og viser til SKOS som eit godt alternativ for å publisera vokabular. Guus advarer også mot opphøginga av ontologiar og peiker på vokabular som verdifulle i seg sjølv og som berarar av mykje semantisk informasjon.

Det er viktig å ikkje berre publisera vokabularet ditt, men også "alignments", altså tilpasningane du gjer til ditt eige vokabular slik at det reflekterer andre, meir brukte/kjende vokabular (Guus Schreiber framhevar også bruk som sentralt: "Ein god ontologi/vokabular er ein brukt ontologi/vokabular".

Også Guus Schreiber advarer mot ukritisk bruk av owl:sameAs. Viss skos:closeMatch hadde funnest tidlegare, ville det vore den føretrekte måten å "kopla" instansar på

Presentation:
Examples drawn from Amsterdam Museum
- everything in the museum is published online as linked data

Vocabularies
- often looked down upon y ontologists
- rich semantic sources
- semantics difficult to explicate with current instruments (OWL,..)
- the Holy Grail of the universal thesaurus (vocabulary builders should be satisfied with partial coverage)

Ontologies
- a model written in an ontology language is not necessarily an ontology
- diff between ontologies & data model is not language but scope:
   - teechnique for interop.
   - "I wrote my own ontology" is a contradiction in terminis
- modesty required of ontologist
   - diff between domains: medicine -
   - "errors" are often based on subtleties of the domain

Ontological commitment
- ontologists tend to be "trigger-happy"
   - i.e. define as many axioms as possible
- over-commitment makes ontologies less usable
   - the art of being minimal
   - "in der Beschränkunk zeigt sich der Meister"
- design criterion SKOS: minimal commitment

SKOS has been a major success
Initial work: SWAD-Europe

Publication of W3C WordNet
- URLs for synsets, word senses and words plus all 17 relations in Princeton WordNet

Vocabulary conversion
- you need a structured way of doing it
- input typically XML files with vocabulary entries

Step1: Pure syntactic transf. XML -> RDF
- keep as much original information as possible
- ensure standard datatypes for value conv
- choice of concept URL
- vocabylary URL; Our strategy
    - purl strategy

Step 2: Map collection schema to SKOS on paper (alternative mapping to RDA)
- equivalences?!
- sub-properties
- mapping preserves orig schema names
- in practice

Step 3: Align with other vocabularies
Toolkit: XMLRDF
- multitude of alignment techn. available
   - direct syntactic match
   - lexical manipulation
    structured, ...
- precision & recall varies
- large evaluation initiative

Guidelines for alignment
- do not rely on one technique
- map small vocabulareis to larger ones
- manual evaluation of result almost always required
- publish alignments (not only your vocabularies but also your alignments!)

skos:closeMatch
skos:exactMatch
skos:broadMatch
skos:narrowMatch
skos:relatedMatch

In Linked Data people often use owl:sameAs which is a very precise statement and which will often be wrong!

We have not agreed on an adequate
- misuse of owl_:sameAs

The fact that sameAs works, is a technical thing, in many circumstances it is wrong. If skos:closeMatch had been there from the start, it would have been the preferred one to use

Take home messages:
- Vocabularies are (in)valuable!
- Alignment of vocabularies should have high priority in classification communities

Networks, Links & Topics
- Classifying and collaborating in the Web
Dan Brickley, Vrije Universiteit, Amsterdam

Forsøk på oppsummering:
Dan Brickleys presentasjon er ikkje lett å oppsummera. Han hadde ombestemt seg for tema like før han skulle snakka (han fekk difor presentera som sistemann i sesjonen), og det vart reflektert i presentasjonen. Den var nokså uklar og vanskeleg å få tak i.

Hovudpoenget hans var dei tre oppfatningane eller måtane vi brukar begrepa 'network'/'graph' (han sette likskapsteikn mellom desse to) og 'informasjon'. DB likte ikkje begrepet Linked Data og ville heller ha kalla det Linked Information.

Presentation:
Three notions of 'network' (or 'graph')
- "Hypertext Graph": Linked documents
- "Social Graph": Linked people
- "Factual Graph": "semantic graph", "data graph", "semantic web", "linked data"
   - descriptive
   - it can describe hypertext graphs, social graphs, ... any graphs

Three notions of 'information'
- Factual information
- Documents and artifacts
- "In people's head", skills, abilities, ...

Linked Data & Linked Information
- Factual graphs + hypertext graphs = Linked Data
   - share factual graphs using hypertext graphs
   - e.g. as rdf ocuments in the web
   - each gives a partial description

Friend of a Friend (FoaF)
- Linked data = Hypertext Factual

Mistakes to avoid:
. "docs bad, data good"
- idea that "semantic web" replaces "doc web"
- that ontologies are always better than earlier subject-based approaches
- that posting factual claims...
- ...

Three uses of RDF
- to share simple factual data directly in the web
- as metadata, to describe other useful information
- describing people

Think Linked Information, not Linked Data (data is just part of the pictures)
- SKOS and subject classification at its heart

Pat Hayes (concluding comments): Despite all the warnings from the speakers opening this seminar, the semantic web is happening right now, at an astonishing speed!


Towards a relation ontology for the Semantic Web
Dagobert Soergel, University at Buffalo (USA)


The problem:
- Linked data are built on relationships
- Relatisonship types are not standardized
- Makes finding and linking data sets difficult

The solution:
- Develop a relation ontology
- Describe each dataset

Not a new idea. Relationship type registries have been talked about for a long time in the thesaurus community with no result
With the semantis web the issue becomes more urgent
One does not get semantics by syntax alone!

Note: Relationship type = RDF type

Building a comprehensive relation ontology
- comprehensive and specific to cover all LOD data
- a relation type registry (a type of metada registry)
- should be developed and maintained collaboratively

Sources:
- Bottom up: the LD sets themselves
- Top down: existing schemes (SUMO - ontologyportal.org, FrameNet, OBO rel. ontology, UMLS Sematnic Network, CYC, Soergel 1967, DCMI and many similar schemes, markup languages)

The registry as basis for an index to datasets
- refer to datasets that use a relationship type

Need a "seed registry"
- intorduce as good pracitce (Data set owners submit <relUse> data to the extended registry system, mapping the relationship types they use to the proper relationships in the registry.

If a rel.ship type is not found, they submit a new relationship type to the registry
- need an editing community

Developing a small registry of rel.ship types needed for KOS and representing them in RDF ready to use with SKOS

Conclusion:
A rel.ship tpe registrry would bring the promise of LOD closer to reality.
We need a Wikipedia-type organization to get there.

Q&A
Dagobert Soergel: RDF restricts many to think of only binary relationships. That is not the case, RDF can express n-ary rel.ships, but it should have been done more easily than it is now. Pat Hayes: It has already been done in the recent ver. of OWL. One should not change RDF itself, but develop better input tools.

Pat Hayes: Seems you are missing the essential power of the web. The web itself is going to do this without the need for a top-down
Reusing relations are emerging from the ground up. Look at the sheer amount of triples: how could one possibly relate these to a central definition/ontology?

DS: I doubt that the glue missing now, will evolve gradually by publishing more and more linked data sets. I think there is a need for a central coorination, albeit maintained by a wide community a la Wikipedia.


A faceted classification of general concepts
Ingetraut Dahlberg (Germany)


[Ingetraut Dahlberg må seiast å vera Knowledge Organization's grand old lady (84 år!). Ho kan visa til ein imponerande biografi. Ho hadde forresten eit "søtt" spørsmål i går om semantisk web/linked data - om det er noko som verkeleg eksisterer eller om det berre er eit (prøve-)prosjekt? Kanskje spørsmålet ikkje var så dumt likevel?]

Starts out with definitions:
Facet: Comes from 'face', the French made it smaller, 'facet'

Dahlberg compares different ways of categorization and facets (Dahlberg - Aristotle - Ranganathan)
(Ranganathan did not distinguish between categories and facets)

General concepts:
Otlet (1897): Auxiliaries
Allgemeinewörte

The nine general object areas of the ICC (International Coding Classification - faceted classification system developed by I. Dahlberg)

1. Form and structure area
2. Energy and matter area
3. Cosmos and earth area
4. Bio-area
5. Human area
6. Societal area
7. Technology/production area
8. Knowledge & information area
9. Culture area

The ICC 'systematiser'
1. Theoretical and general problems
2. Objects, their kinds and their elements
3. Methods and activities exerted upon objects

4. Properties relevant or 1st kind of field specialty
5. Persons involved or 2nd kind of field specialty
6. Institutions involved or 3rd kind of field specialty

7. technology, production, or influences from outside
8. Application of methods & activities to other subject groups or fields
9. Propagation of the knowledge of a subject group or field

Slankehysteriet

"Elefanten må ut" forkynner Netlife Research på sine nettsider. Dei har vorte dei fremste advokatane for slanking av nettstader. 90 % av innhaldet må slettast, i følgje enkelte ihuga NR-evangelistar. Og det spelar ingen rolle om det er private eller offentlege nettsider det er snakk om.

Webdagene 2011
Netlife har akkurat arrangert Webdagene 2011 og igjen verkar det som ein stor suksess. Dei fortener stor takk for å ha overført heile (?) arr. på nettet, gratis til alle som av ein eller grunn ikkje kunne vera i salen. Det er "Kunnskap kryssar grenser" i praksis.

Konsulent vs. kunde
Slanking av nettstader vart teke opp også på Webdagane og i innslaget "Konsulent vs. kunde" der Jostein Magnussen (NR) og Eivind Lund (Vegvesenet) duellerte, fekk Eivind inn mange gode stikk. Han er webredaktør for vegvesen.no og tok i kåseriet sitt (NB! med skikkeleg papir-manus og utan eit einaste Powerpoint-lysark!) opp kvardagen for ein statleg semi-byråkrat med web-ansvar. Her er ELs kåseri.

Slank og lykkeleg?
EL tok særleg tak i evangeliet som slanking og stilte ein del spørsmål ved det i lys av kvardagen for dei som har store nettstader å halda styr på - "den virkelige virkeligheten" som han kalla det. Det er bra med ein diskusjon om prioritering, men det blir feil å ha som mål at ein nettstad helst skal kokast ned til berre eitt brukarscenario. NR har mellom anna stått bak dei nye nettsidene til Innovasjon Norge, og det er ein etat der det kanskje er lettare å destillera tenestespekteret til ei setning "kan eg få pengar?". Men sjølv IN har eit meir fasettert tenestespekter, og det kan bli vanskeleg å få auga på ved reindyrkinga av minimalisme.

Menyane er borte, men ikkje heilt borte
Ei følgje av slankinga er at også menyar er feittdannande og må bort. Men ikkje bort som i "heilt borte", meir som i "titt, her er eg", for å sitera EL. Han viste til at menyane som tilsynelatande er borte frå IN sine sider, er gøymde bort nedst på sida (under "folden"). Dette blir å lura både seg sjølv og brukarane.

NR med 4 og Vegvesenet med 647 nettstader?
EL gjorde også eit poeng av NR sine eigne, slanke nettsider. For kva skjer med "avskjeret", dvs. feittet som må vekk? Jau, det dukkar sjølvsagt opp att på nye, sjølvstendige nettsider. NR har den glimrande bloggen iallenkelhet.no, lykkeleg (?) frikopla hovudnettstaden. Og kva med dei profilerte Webdagene, som ein skulle tru var ein viktig del av netliferesearch.com? Jau, eigen nettstad dei også. Og Bad Usability Calendar, eit anna høgprofilert produkt frå NR? Svaret gir seg sjølv; ein eigen nettstad også for den. Dei 34 tilsette i NR har altså kosta på seg 4 uavhengige nettstader, noko som får EL til å resonnera seg fram til at Vegvesenet med same målestokk kan etablera 647 nettstader! Og med 647 nettstader å spreia informasjonen på, lovar EL at vegvesen.no skal vera slank!

Prioritering er viktig
Under premisset om slanking av nettstaden, ligg eit krav om prioritering av innhald, og det er ein viktig debatt. Ikkje alt er like viktig, men ordet viktig er også vanskeleg å definera. Er det den informasjonen fleirtalet vil ha, eller er det den eine informasjonsartikkelen som hjelper ein einsleg brukar i stor naud? Det er sjølvsagt situasjonsbestemt, og difor er mantraet om sletting av nettsider også eit fullstendig feil spor etter mitt syn.

Ordning av informasjon
Nettet har ubegrensa informasjonsplass, i motsetnad til alle våre tidlegare informasjonssystem. David Weinberger omtalar tre ulike ordningssystem i boka "Everything is Miscellaneous" (her er min eigen omtale av boka):

1. Den fysiske ordninga der det er eit ein-til-ein-forhold mellom fysisk ting og informasjon. Ein butikk har eit endeleg rom å ordna og fordela varene på, verken meir eller mindre.
   
2. Metainformasjon. Med innføringa av metadata (kartotekkort som eksempel), kan informasjon om tingen skiljast frå tingen sjølv. Det gir mykje større mulegheiter for ordning av informasjon, og også mengda av informasjon.
   
3. Nettet: All informasjon blir metadata. På nettet er det knapt fysiske grenser for informasjonsmengda. All informasjon blir i praksis også metainformasjon, og vi kan lagra ubegrensa mengder. 

Med web-en har vi for første gong i historia frigjort oss frå dei fysiske grensene for informasjon. Skal vi då ha som hovudmål å sletta informasjon frå nettet? Nei, absolutt ikkje. Det vil vera å gå tilbake til den før-webiske tida.

Viktig for kven?
Men, det er ein del utfordringar knytt til ubegrensa informasjonsplass. Informasjon kan bli utdatert, den kan bli erstatta av nyare informasjon og den kan bli ugyldig av andre grunnar. Dette er viktige utfordringar som må løysast av web-redaktørane, men det er ikkje sikkert at sletting er svaret.

Det er ikkje sikkert det betyr noko om opningstidene for symjebassenget i Sogndal frå 1999 framleis ligg på nettet, så lenge det er tydeleg at det er opningstidene for 1999! Tvert om kan det henda at dette er viktig informasjon for nokon. Tenk deg at ein masterstudent skal skriva ei oppgåve om forfallet i offentleg styring og vil bruka tomme symjebasseng (eit aktuelt politisk symbol) som eksemplifisering. Då kan det vera gull verdt å finna opningstider for kommunale symjebasseng 10 år tilbake i tida, som bevis for at det faktisk var vatn i bassenget!

Sletting? Helst ikkje!
Eg er einig med NR i prioriteringsspørsmålet, og i behovet for vedlikehald av informasjon. Eg er heilt ueinig i påstanden om sletting (av 90 %) av innhald. Berre i dei tilfella informasjonen kan vera vill-leiande og direkte feil, og få uheldige følgjer, bør informasjonen slettast. Med enkle reglar kan mykje av informasjonen merkast så godt at det er tydeleg for alle om informasjonen framleis er gyldig eller ikkje.

Slanking fører til fragmentering
Eit anna problem som vil oppstå med slankehysteriet, og som EL ettertrykkeleg fekk fram, er at trykk-kokaren til slutt må gi etter for presset. Informasjonspresset vil ikkje avtal, det vil berre ta nye vegar. Hos NR sjølve har det resultert i fire uavhengige nettstader (fragmentering, søkeproblem, relatert informasjon mistar viktige relasjonar osv.) og med deira størrelse kan me berre førestilla oss, som EL visuelt treffande gjorde, kva STORE verksemder kan komma til å havna i. Eg trur fragmentering er eit uunngåeleg resultat av slankehysteriet, og det vil skapa større problem med isolering av informasjon, tap av viktig relasjonsinformasjon osv.

Nei til lett-verda, ja til feitt!
Nei, slanking er overvurdert, og feitt er ikkje den store fienden ernæringsmessig. Det er mangel på aktivitet som er problemet, og med ein aktiv web-redaktør er ikkje stort feittinntak eit problem i det heile, det er tvert om med på å styrka livskrafta! Som den eksentriske artisten Liberace så treffande sa det: "For mykje av det gode er berre heilt herleg!".

BMW 507 i fødselsdagspresang!

Eg har fått ein BMW 507 i fødselsdagspresang - slå den! OK, den er i skala 1:18, men likevel. Ungane mine har ikkje unngått å få med seg kva slags bilmerke som gjeld, og kva som er favorittmodellane, og ga meg altså denne flotte bilen.

BMW 507 høyrer til dei ultimate, men uoppnåelege bilane. Dei store 6-sylindra kupéane frå 1971-75 (3.0 CS/3.0 CSi/3.0 CSL) høyrer til favorittane som faktisk er oppnåelege, om enn relativt dyre.

BMW 507 er ein klassisk roadster, dvs. låg, open 2-setar. Den var designa av Albrecht Graf von Goertz og produsert i berre 252 eksemplar i perioden 1956 - 1959 (202 eksemplar har overlevd). Motoren var ein V8-ar på 3,2 l og 150 hk. Samanlikna med dagens forhold mellom motorvolum og effekt, er det ikkje rare greiene, men på den tida var det eit vanleg forhold. Motoren var uansett stor nok til behageleg cruising, som var målet for denne bilen. Det var ingen racing-bil.

Interessant nok var det USA-importøren Max Hoffman som overtalte BMW til å laga denne modellen. Han såg eit klart behov for ein moderne roadster i USA som kunne fylla gapet mellom billegare britiske roadster-modellar som Triumph og MG, og den langt dyrare Mercedes 300SL. Elvis Presley er kanskje den mest kjende kunden av BMW 507. Men det hjelpte ikkje på salet, produksjonen vart berre ein brøkdel av det planlagde. Resultatet vart at BMW som selskap kom ytterlegare nærare kanten av det økonomiske stupet.

Ny kapital frå Quandt-familien pluss introduksjon av ein ny klasse bilar ("Neue Klasse", symbolisert med BMW 1500) redda bilfabrikanten frå konkurs. I dag blir BMW 507-eksemplar selt for nærmare 10 mill. kr, ei bra verdistiging på ein bil som med dagens kroneverdi kosta ca. 450 000,- kr ny.

Jobs bok

I diskusjonar om patentar er Apple ein av "verstingane", ingen tvil om det. Mykje av kampen mellom dei store produsentane av smarttelefonar handlar no om å sikra seg mange nok patentar for å hindra konkurrentane med alle middel.

Denne bloggposten skal likevel ikkje handla om patentar, men om Steve Jobs som no forlet stillinga som utøvande leiar i Apple (CEO) og blir styreformann. Ein kan lika eller mislika Apple (eg har store motførestillingar mot den lukka eple-verda), men ein kan ikkje ta frå Apple og Jobs dei geniale produkta og designen på desse.

Mange har meint mykje om Jobs, og PC Magazine listar opp desse fem hovudprinsippa Jobs har jobba etter:

1. Think Different
Dette var det store gjennombrotet for Apple i 1984 då dei lanserte den første Mac-en og med ein reklamekampanje som understreka det å tenkja alternativt og ikkje vera "mainstream" forretningsfyr. Slagordet er også ein vri på IBM og Thomas Watson sitt kjende "Think" motto.

2. Drive with Design
Det er design som kjenneteiknar alt Apple gjer, og det er gjennomgåande eit minimalistisk design. I Apple er ikkje design eit spørsmål for ein eller annan designsjef, det er eit spørsmål som går rett til CEO. Jobs har direkte innverknad og blandar seg gjerne inn. Eg hugsar ei historie der ein deltakar i eit team som skulle laga forslag til DVD-stasjon skulle leggja fram forslaget for Jobs. Dei hadde jobba i 2-3 månader og førebudd seg grundig, med fancy PowerPoint (vel, kanskje det var Keynote..) og det heile. Jobs lytta i 5 minuttar, så gjekk han bort til ei tavle og teikna ein firkanta boks med ei spalte i. Slik skulle DVD-stasjonen sjå ut.

3. Gi folk noko dei ikkje visste dei ville ha
Jobs trur ikkje på å lytta på brukarane og gjera omfattande brukarundersøkingar. Filosofien hans er at folk ikkje heilt veit kva dei vil ha, og at det er Apples oppgåve å finna det ut og presentera det for dei. Det er litt same filosofien som Henry Ford refererte til då han svarte på eit spørsmål om kvifor han ikkje hadde spurt kundane kva bil han skulle laga: "They would only want me to make a faster horse" var svar godt nok.

4. Eig det sjølv
Kontroll er eit ord som dekkjer mykje av Steve Jobs og Apples filosofi. Det er kontroll inntil det paranoide. Apple har alltid vore lukka. Sjølv i den tida dei prøvde å opna for klonar, var det så strengt at det ikkje var kommersielt muleg for konkurrentar som prøvde. Apple har alltid selt produkta gjennom eigne butikkar, og Apple Store har vore ein stor suksess. Det har fungert både som viktig salskanal, men ikkje minst som eit veldig viktig utstillingsvindauga og marknadsføring av Apple-produkt.

5. Produktpresentasjonar
Det siste er måten Apple brukar scena på. Deira produktpresentasjonar med Steve Jobs som høgdepunktet i showet, er legendariske. Dei får media til å syda av forventning i mange månader før produktlanseringa, og sjølv ganske tamme presentasjonar blir hypa opp i skyene. Det siste kan sjølvsagt også slå tilbake på Apple, men at det er eit viktig moment i omdømme-bygginga og forsterking av fan-skaren, er ikkje tvil om. Apple har dei mest fanatiske tilhengjarane, i stil med grunnleggjaren.

[Apple-logo henta frå Wikipedia]

PS
VG har eit bilete av Steve Jobs teke to dagar etter at han sa frå seg CEO-jobben. Det er skremmande og trist å sjå, han kan ikkje ha lang tid igjen. Uansett kva ein måtte meina om Steve Jobs og metodane hans, har han vore eit geni i produktutvikling for Apple. Jobben han har gjort etter at han kom tilbake til Apple i 1995 er rett og slett formidabel og vil bli ståande som ein av dei største og mest vellykka snuoperasjonane i IT-verda.

Ikkje patent

Dagens patent-reglar er for uklare og utydelege når det gjeld programvare. Situasjonen på mobilmarknaden viser med all tydelegheit den absurde situasjonen med patentsøksmål, motsøksmål og masse ressursar brukt på alt anna enn produktutvikling. For tida er Apple og Samsung dei argaste motstandarane, men Apple og Nokia har også vore i retten fleire gonger og seinast i juni i år tapte Apple ein lang strid mot Nokia og må betala lisensiering av teknologi for fleire milliardar dollar.

Patentar er vanskeleg. Dei er innførte for å skapa incentiv for innovasjon og for å beskytta nyskaping for den det gjeld. Den som skapar noko nytt, får eit vern mot kopiering frå andre i eit visst tidsrom. Det er særleg på skaping av fysiske ting (tangible products) patentar er brukte. Men i USA er det også muleg å ta patent på programvare, og det set heile programvare-utviklinga i fare (eit eksempel på meiningslause patentar: Apple hevdar å ha patent på å ringja telefonnummer som er oppgitt i ein epost!).

Patentar og innovasjon
Patentering er difor også eit mykje nytta mål på innovasjonsgrad. Men å bruka patentering åleine som mål på innovasjon, som delvis er tilfelle i dag, blir feil. Martin Gjelsvik, forskingssjef på IRIS, skriv i eit lesarinnlegg i Dagens Næringsliv 20.08 om dette og viser med gode eksempel frå oljeindustrien korleis open innovasjon i ei klynge av bedrifter kan gi betre resultat utan patentering.

Patentar heller enn utvikling?
Apple og Samsung er i krig om patentar, men under det heile ligg forsøket på å stansa motparten med alle middel. Apple har delvis lykkast med å stansa salet av Samsungs Galaxy nettbrett og smarttelefonar, seinast i ein nederlandsk domstol, men Samsung sitt svar er sjølvsagt eit motsøksmål mot Apple. Og slik vil det halda på til partane blir trøytte eller utviklinga har gått forbi stridstemaet og gjort det irrelevant. Dei stadige søksmåla er likvel uheldige fordi dei sår tvil om den som blir saksøkt.

I dette tilfellet sår det tvil om heile Android si framtid sidan mykje av søksmålet gjeld Android og ikkje Samsung-spesifikke implementeringar.

Motorola = Patentar
Googles oppkjøp av Motorola må også sjåast i lys av patentkrigen på mobilmarknaden. Google er eit selskap med eit sterkt innslag av fri programvare-filosofi og dei har i tråd med den filosofien ikkje brydd seg med patentering. Men dei ser ut til å bli tvinga inn i patent-dansen av konkurrentane. Først gjekk dei på eit sviande nederlag i auksjonen av patentar etter Nortels konkurs. Apple, Microsoft og RIM med fleire, gjekk saman og vann auksjonen. Det var også ein auksjon der Googles "nerde-humor" fekk fri utfalding: Dei la inn bod med summar som representerte kjende størrelsar som m.a. Pi (3,14159... mrd dollar).

Patent på programvare?
Det store spørsmålet og stridstemaet er likevel patentering av programvare. Mange meiner det er ein uting, og noko som vil øydeleggja mykje meir enn det vil gagna utviklinga. Eg er av den oppfatninga. Richard Stallman, kjent for GNU og ein markant forsvarar av fri programvare, gir i ein artikkel i Guardian eit bilete av utviklinga på området i EU.

EPO og "unitary patents"
Mykje tyder på at EU ønskjer å følgja etter USA og opna for patentar også på programvare, men at det er strid mellom politikarar (EU-parlamentet) og byråkratar (EU-kommisjonen). EU-parlamentet stemde ned eit forslag frå kommisjonen som ville ha medført opning for å patentera programvare, men striden er ikkje over. Prinsippet om "unitary patents" er lansert og dersom det blir vedteke vil det medføra at patentar innvilga av European Patent Office (EPO) automatisk blir gjeldande for alleEU-land, og at det blir EPOs regelverk som blir gjeldande. Og EPO vil vera interessert i å utvida området for patentering mest muleg, det er jo kjerneverksemda deira.

BellBoy-saka
Her i landet har vi den kjende BellBoy-saka frå eit tiår tilbake der firmaet BellBoy fekk patent på prosessen med billettbestilling over nettet. Patentet vart innvilga i 1993 og omfatta ei e-handelsløysing som mellom anna kunne brukast til å bestilla kinobillettar via nettet. Patentet framstod som latterleg, som får ein til å lura på dei som sit og innvilgar patent (i Norge er det Patentstyret som innvilgar patentar).

Det vart rettsak mellom BellBoy og Filmweb som nekta å betala lisens til BellBoy, og BellBoy tapte saka. Saka skapte stor interesse og mykje frustrasjon. IKT-Norge varsla også søksmål mot BellBoy på vegne av ikt-bransjen, rettsaka mot Filmweb oppheva i praksis patentet. Men i USA har til sømes Amazon fått patent på prosessen "One-click"-bestilling; at du ved hjelp av eitt klikk kan ordna heile transaksjonen.

Berre til glede for advokatar
Patent på programvare er problematisk av fleire grunnar, men ikkje minst fordi det fort blir patent på idéar. Som vi veit gir  ikkje opphavsretten rett til vern av idé, berre utforming. Veldig mykje (alt?) av programvare byggjer på anna arbeid og andre sine idéar. Dersom det blir opna for patent for programvare, vil det bli vanskelege tider for programutviklarar framover. Det er vel berre ein sektor som vil gleda seg over eit slikt utfall: advokatstanden.

Om du ønskjer ei grundig vurdering av dei ulike patentsøksmåla på smarttelefonar og nettbrett, er bloggen Foss Patents av Florian Mueller ein plass å starta.

[Illustrasjon frå Wikipedia]

... And Then There Were Three

Slik Genesis uttrykte det i 1978, er det no berre tre store spelarar att i kampen om operativsystem for smarttelefonar: Apple, Google og Microsoft. Annonseringa frå HP om å droppa den webOS-baserte TouchPad kom overraskande. Det er trass alt berre eit år sidan HP kjøpte Palm og webOS for 1,2 milliardar dollar, eit kjøp som no fortonar seg som ei ganske dårleg investering.

Det er synd at HP kastar inn handkle, for webOS representerte eit sjølvstendig  alternativ til iOS og Android. Dessverre hadde den nyleg lanserte TouchPad fleire svakheiter, både maskinmessig og programmessig. I tillegg manglar webOS eit økosystem som iOS og Android. Det same gjeld forsåvidt også Microsoft/Nokia.

PC Magazine lanserer fleire kandidatar som kjøparar av webOS:

• HTC: For avhengige av Android, sel veldig lite Windows-telefonar
• Research in Motion (RIM): Der HPs TouchPad har ein del svakheiter samanlikna med iPad og Samsungs Galaxy, er RIMs PlayBook reine katastrofen. Med ein stor kundebase treng RIM ein skikkeleg plattform for framtida.
• Huawei: Kinesarane pressar på i den billegare enden av Android-telefonar. Dei kan trengja eit plattform for å skilja seg frå konkurrentane.

Det er i alle fall å håpa at webOS får ei framtid hjå nokon som ser potensialet og som er villege til å investera i utvikling. Det ville vera synd om me står att med berre to hovudalternativ for smarttelefonar og nettbrett.

Ekspertar om 30-årsjubiléet

PC Magazine har intervjua eit knippe ekspertar i samband med 30-årsjubiléet for PC-en. Bill Gates, Michael Dell og Ray Kurzweil er mellom dei 11 som er intervjua. PC Mag har stilt tre spørsmål:

1. Kva har vore den største innovasjonen i den 30-årige PC-historia?
2. Korleis har PC-en endra liva våre til det betre?
3. Kva vil skje dei neste 30 åra?

Politisk korrekt (minus ein)
Dei fleste svara er tamme og uinteressante, nesten som politikar-uttalelsar. Ein av dei få interessante vurderingane kjem, kanskje ikkje uventa, frå Ray Kurzweil. Han er jo ein teknologisk villmann, i den forstand at han har grenselause fantasiar om utviklinga. Han kan trygt kallast teknologi-optimist (sjå den tidlegare artikkelen min Ray Kurzweil og evig liv)

PC-en som skapande plattform
Han trekkjer fram web-en som den største innovasjonen dei siste 30 åra, og er også inne på (som Jonathan Zittrain) at PC-en har vore den skapande plattforma for dei fleste store gjennombrota. Han spør retorisk kva fantastisk verktøy Mark Zuckerberg utvikla Facebook med? Jo, ein heilt ordinær PC ("a thousand-dollar personal computer"). Og kva unike apparat måtte vel ikkje Larry Page og Sergey Brin ha for å skapa Google? Igjen var det PC-en. Og så spør han til slutt retorisk kva revolusjon ein gut i Afrika [eller ei jente?] vil skapa med utgangspunkt i ein smart-telefon?

PC-en avløyst av smarttelefon?
På det siste punktet er eg litt usikker korleis me skal oppfatta han. Eg trur han meiner at smart-telefonen vil bli den same skapande plattformen for framtida som PC-en har vore til no. Viss det er det han meiner, må eg seia meg ueinig. Visst er det ei enorm utvikling av app-ar, og nesten all interesse er no knytt til smart-telefonar. Men hugs at applikasjonane på smarttelefonane ikkje er utvikla med ein smart-telefon, men på ein PC! Det ligg ein ganske stor skilnad i "utvikla for" og "utvikla med". PC-en som generativ plattform er framleis heilt sentral, og vil vera det i lang tid framover etter mi meining.

Eksponensiell utvikling
Ray Kurzweil framhevar han eksponensiell vekst som den viktigaste underliggjande drivkrafta i den teknologiske utviklinga. Han meiner dei fleste ikkje har forstått krafta i denne utviklinga, og uttalelsane frå dei andre i ekspertpanelet viser at han har heilt rett. Eksponensiell vekst, eller "The Law of Accelerating Returns" som er Kurzweils formulering, har stått sentralt i alt han har arbeida med og i alle framtids-spådommar frå han.

Sosiale nettverk for omvelting
På spørsmålet om korleis pc-utviklinga har gjort liva våre betre, peiker Kurzweil på dei sosiale nettverka. Han er sjølvsagt ikkje beskjeden på eigne vegner, amerikanarar er vanlegvis ikkje det, og framhevar at han alt på 1980-talet spådde Sovjetunionens undergang på grunn av utviklinga i den digitale kommunikasjonen og sosiale nettverk.

Singularitet og menneske/maskin-hybridar
På spørsmålet om kva som vil skje i dei neste 30 åra, er Ray Kurzweil naturleg nok i sitt ess. Han er jo futurist framfor nokon, og har alltid levd nokre tiår fram i tid samanlikna med andre rundt han. Han er veldig oppteken av "singularitet". Singularitet har mange betydningar (matematisk, geometrisk, komplekse analysar..), men i denne samanhengen refererer det til ei framtid der teknologien vil smelta saman med den biologiske massen vår gi oss ikkje berre forsterka intelligens ("greater-than human intelligence"), men også forsterka livsfunksjonar (immunsystem osv.).

Kurzweil har brukt begrepet i boka The Singularity is Near frå 2005. Boka er ein oppdatert versjon av dei tidlegare bøkene hans The Age of Spiritual Machines (1999) og The Age of Intelligent Machines. Kurzweil er ein AI-fantast (kunstig intelligens/artificial intelligence) og det er som sagt ikkje grenser for fantasiane og tekno-optimismen hans. Likefullt er det fascinerande å lesa om spådommane hans.

Han ser for seg eit framhald av den eksponensielle utviklinga slik at "personal computing" verkeleg blir personleg - datamaskiner på størrelse med blodceller. Og dei vil vera i blodet vårt og styrka immunforsvaret, samtidig som dei vil styrka nervesystem og hjerne. Hui, hvor det går!

[illustrasjonen er henta frå PC Magazine]

PC-en 30 år!

Den 12. august 1981 lanserte IBM sin Personal Computer på Waldorf Astoria Hotel i New York, og starta med det pc-revolusjonen slik me kjenner den. Internt heitte den "5150 Personal Computer", men PC vart begrepet. Det var ikkje den første "mikro-datamaskina", men verken Apple (Apple II) og diverse CP/M-baserte maskiner hadde klart å dominera og skapa eit eige økosystem. PC Magazine har ei omfattande dekning av 30-årsjubileet (og biletet er henta frå denne). Dei har også laga denne informative tidslinja frå 1981 og fram til i dag.

IBM hjelpte Microsoft i gang
PC-en skapte først og fremst eit økosystem. Med MS-DOS som operativsystem vart dette for alvor også  starten for Microsoft sin enorme vekst. Det er lite som tyder på at IBM var klar over potensialet; då ville dei nok vore meir forsiktige både med den opne arkitekturen og val av operativsystem. IBM er kjend for omfattande patentering, og dei ville nok sikra seg framtidige inntekter av pc-arkitekturen hadde dei visst kva kommersielt gjennombrot den fekk.

Open arkitektur grunnlaget for suksessen
Heldigvis skjønte ikkje IBM dette, og den opne arkitekturen som kven som helst kunne kopiera, var det viktigaste grunnlaget for suksessen. Så om IBM hadde stengt dette, er det ikkje sikkert pc-en ville vorte den same suksessen; den kunne ha enda som Mac - ein viktig, men ikkje dominerande teknologisk plattform. Men pc-en endra etter kvart måten vi arbeida på, og ingen annan teknologi har hatt større innverknad på arbeidslivet dei siste 30 åra enn den, sjølv ikkje Internett.

Beinhard konkurranse
"Kven som helst" begynte då også å kopiera pc-en, og det førte til eit stort prispress og ditto stor pågang frå kjøparar. Det var helst arbeidslivet som investerte i utstyret, det var framleis for dyrt for folk flest. Sjølv om Apple lanserte den revolusjonerande Mac-en i 1984, med grafisk grensesnitt og mus (NB! Apple som saksøkjer smarttelefon-produsentar over ein låg sko, kan takka eigen steling av idear for sin suksess - iroinisk nok), klarte den ikkje å gi nemneverdig konkurranse til pc-en. Den lukka arkitekturen og Apples diktatoriske haldning må ta skulda for det.

Kampen mellom OS/2 og Windows
Men IBM fekk konkurranse så det heldt, til kjøparane si store glede. Då IBM PS/2 vart lansert i 1987, var det eit forsøk på å ta tilbake hegemoniet, og dei stramma inn på openheita. Men tannkremen var alt ute av tuba, så det var for seint. Lanseringa av PS/2-serien var også starten på lanseringa av eit alternativt operativsystem, OS/2. I starten samarbeidde Microsoft og IBM om OS/2, men etter kvart skilde dei lag og OS/2 og Windows vart hovudkonkurrentar (vel, Microsoft hadde vel Windows som alternativ heile vegen). OS/2 må reknast som ein av IBM sine store fiaskoar, ei utvikling dei satsa mykje ressursar på og ein kamp som dei tapte til Microsoft.

Exit IBM
I 2005 avslutta IBM sin eigen pc-æra ved å selja pc-divisjonen til kinesiske Lenovo. Det var nok eit rett trekk, for konkurransen om produksjon av pc-ar (berbare inkludert) er så tøff at det er for små marginar for eit selskap som IBM. Dei klatrar fornuftig nok høgre opp i næringskjeda.

PC-en som kreativ plattform
Jonathan Zittrain er ein av dei som prisar pc-en som den viktigaste og mest kreative plattforma ("generative platform") for it-utviklinga dei siste ti-åra. I boka "The Future of Internet and How to Stop It!" skriv han at utan pc-en ville heller ikkje Internett sett slik ut som i dag.

Kva no?
PC-æraen er ikkje over, det blir selt om lag 400 millionar pc-ar i år. Men pc-en har vorte så standardisert og så vanleg at me i dag ikkje bryr oss særleg om nye modellar, verken av stasjonære eller berbare. Teknologiinteressa ligg no i utviklinga av smart-telefonar og nettbrett (pluss lesebrett). Men pc-en er stadig viktig, både i arbeidslivet og privat. I heimen har den har vorte ein slags server for tilkopling av alskens periferi-utstyr. I arbeidslivet er det særleg berbare som dominerer, her til lands er det eit par år sidan salet av berbare gjekk forbi salet av stasjonære pc-ar.

Sjølv starta eg yrkeskarriera mi i 1984 med ein IBM PC med to floppydisk-stasjonar. Likevel var eg ein av dei heldige, for det var ikkje så mange som hadde så bra utstyr den gongen. Eg kjenner meg nesten verneverdig!

(biletet er henta frå PC Magazine)

Sjeldant syn

Desse bileta er tekne frå ein fjelltur i nærområdet sist fredag. Å treffa på beitande kyr i fjellet høyrer snart til i gruppa eksotiske opplevingar. Det er vel meir sannsynleg å sjå kval på kvalsafari, enn kyr på fjelltur. Talet på mjølkeprodusentar har gått dramatisk ned i Sogn og Fjordane, og Vestlandet i det heile. Dei vanlege Vestlands-besetningane på 12-15 mjølkekyr blir for små. Det blir for mykje arbeid og for små inntekter.

NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking) oppgir i ein rapport frå 2009 at talet på jordbruksverksemder har gått ned med 35 % i Sogn og Fj. og 39 % i Hordaland på dei siste 10 åra. Landsgjennomsnittet er 31 % i same perioden. Utgangspunktet for statistikken er søknader om produksjons-tilskot. I 2008 var det 3 389  bruk som søkte om tilskot - for heile landet var det 47 289.

I NILF-rapporten går det fram at tal mjølkebruk i Sogn og Fjordane er bortimot halvert (nedgang på 46 % i perioden), og i Hordaland er det meir enn halvert. Ikkje rart då at desse firbeinte skapningane begynner å bli sjeldne.

Sauer er ålreite dyr og meir vanlege å treffa på. Men også her har det vore kraftig nedgang i fylket vårt. Frå 1998 til 2008 er tal sauebruk redusert med 44 % og talet på sauer 26 %. Det blir altså færre bruk, men med  fleire sauer. Auken i besetning kan likevel ikkje kompensera for bruksnedgangen.

Men lat ikkje dette berre bli ein klagesang. Lat oss nyta bileta og opplevingane så lenge me kan. Det høyrer også med til historia at på same turen såg me ein stor kronhjort, minst 12 taggar. For eit flott syn! Den kom rett  frå ei brunstgrop der den hadde rulla seg.

Den vanskelege vegen vidare

Det er gått to veker sidan den tragiske fredag 22. juli. Sjokket har lagt seg og mange spørsmål blir etter kvart stilte, både til korleis det er muleg at noko slikt kan skje utan at politiet oppdagar det før, og om politiet kunne komme raskare til Utøya.

Historisk leiarskap
Ein ting alle er einige om, er den gode leiinga politikarane viste i tida etter katastrofen. Særleg har statsministar Jens Stoltenberg imponert, ikkje minst med den tonen han sette straks ulykka hadde skjedd. I tillegg har han vore veldig til stades frå første stund, og vist i praksis kva han meiner med meir openheit.

Manifestet
Eg har lasta ned manifestet til den forrykte ABB, og eg kjende meg litt skamfull over å gjera det. Samtidig er det viktig å møta idéane som blir presenterte der, og som mange fleire enn mordaren vedkjenner seg. Manifestet er  ei merkeleg blanding av mykje rart; eit oppkok av mykje framandfiendtleg materiale. Han har teke litt her og litt der, frå publikasjonar (særleg bloggar) som støttar synet hans.

"Ikkje imponert over intelligensen"
Av mange tåpelege kommentarar er mellom anna professor i filosofi ved UiB, Lars Fredrik Svendsen, som seier at han "ikkje er imponert over det intellektuelle nivået til ABB". Det er ei arrogant akademisk haldning som skyggar for den viktige diskusjonen om korleis dette kunne skje. Vel er det mange logiske bristar i manifestet, og mykje å stilla spørsmål til, men språket det er skrive på og publikasjonen i det heile tyder på at det ikkje er noko i vegen med intelligensen isolsert sett. Det er andre sider ved mannen som synest heilt fråverande.

Eksempel: Han har mellom anna ei ganske lang utgreiing om jordbruk, og gjødsling spesielt, for nettopp å kunna kommunisera overbevisande med personalet når han skal kjøpa gjødsel. Han har sett seg inn i gjødselsbehovet for ulike vekstar, for å kunna velja ein mest muleg nitrogenhaldig type. Litt merkeleg er det likevel at det er sukkerroer (sukkerbete) han konsentrerer seg om, ein vekst som knapt blir dyrka i Norge. Som sagt er det ikkje intelligensen, men andre evner som synest varig svekka. Han verkar totalt ute av kontakt med den verkelege verda og har ein veldig akademisk innstilling til alt han skal gjera. Han verkar også som å leva i ei spel-verd, noko  tempelriddar-retorikken understrekar.

Skremmande omhyggeleg planlegging
Eg har sjølvsagt ikkje lese heile den 1516 sider lange publikasjonen, men skumma gjennom. Det er skremmande, men samtidig interessant, å sjå den detaljerte beskrivelsen av dekkoperasjonen. Veldig skremmande med tanke på at han har planlagt dette nitid i 9 år. PST har fått kritikk for ikkje å ha fått mannen på radaren, men når ein les manifestet og ser kor omhyggeleg han har vore nettopp med tanke på å unngå mistanke, synest eg kritikken blir feil. Eg trur ikkje me vil ha eit samfunn som kunne fanga opp dette, det ville bety ei overvaking av ein heilt annan karakter enn i dag.

Innstramming av kjøp av kjemikaliar
Det einaste punktet eg ser kunne bidrege til å avsløra udåden, er kopling av dei ulike kjemikaliane han har brukt for å laga bomba. Her vil det nok heilt sikkert komma innstrammingar i framtida (eg tolkar Stoltenbergs "men heller ikkje vera naive" som nettopp det). Ei slik innstramming er rimeleg når ein ser kor relativt enkelt det er for ein vanleg person å setja saman stoff til uhyre farlege bomber.

Ytringsfridom og debatt
Ein av dei viktigaste diskusjonane etter 22. juli er korleis me skal møta ytterleggåande krefter som ABB og hans like. Mange vil stramma inn på ytringar og prøva å kvela dei på den måten. Det trur eg er ein feil strategi. Her må me som Stoltenberg seier møta det med meir openheit og meir demokrati. Det er viktig at ytringane kjem fram, men endå viktigare at ytringane blir møtte med argumentasjon frå "vår" side. Her har me alle eit ansvar, og me har nok vore for sløve og ikkje orka å ta diskusjonen. Me må rett og slett mobilera ein dugnad og passa på at alle framandfiendtlege ytringar blir møtte med konstruktiv argumentasjon, endå så ubehageleg det kan bli.

Paradoksalt nok er det ytringsfridommen for meiningsfeller av ABB me no må passa på. Det er det som er så vanskeleg med ytringsfridom - eit flott ord som ikkje betyr noko så lenge det ikkje er vanskeleg. Me såg det under karikatur-striden og -debatten, og me ser det også no. Men som også Frank Rossavik også peiker på i Bergens Tidende (05.08) må ein heller ikkje forveksla retten til å seia noko, med retten til å seia noko uimotsagt. Det siste må ingen forventa.

Endringar i debatten
Det er teikn som tyder på at debatten om innvandring og særleg ordbruken om/mot muslimar vil bli endra. Særleg vil FrP måtta gå mange rundar internt og sjå på retorikken. Den diskusjonen har alt begynt, og partiveteran Knut Hanselmann, ordførar i Askøy kommune, har teke til orde for at FrP må leggja om ordbruken i desse debattane. Også nettsamfunn som document.no, eit ganske krasst diskusjonsforum der ABB også var aktiv i ein periode, har gitt signal om at ordbruken skal gjennomgåast.

Bloggaren Fjordman har vore ein av dei viktigaste inspirasjonskjeldene for ABB, og mange av blogginnlegga hans er gjengitt i manifestet. Fjordman har nyleg gått ut med identiteten sin og har også sagt at han vil slutta å bruka synonymet.

Det er vel og bra med refleksjonar som over, men det må heller ikkje bli slik at det ikkje blir lov å ytra meiningar mot innvandring eller kritikk mot islam. Som Frank Rossavik skriv i BT må me ikkje bli snille, men saklege.

Eg har stort sett lese Bergens Tidende i tida etter 22. juli, og er imponert over dekninga i avisa. BT er ei bra avis!

Anonymitet på nettet
Mange ropar også på innstrammingar i form av å nekta anonymitet i debattar o.l. Igjen er det kortsiktig tankegang. Hugs at ABB ikkje var anonym i dei fleste nett-debattane. Han skreiv under med 'Anders B.' og dermed kunne ein raskt finna fram innlegga han hadde posta på document.no. Ein annan ting er at anonymitet er eit viktig forsvar i mange samanhengar (varsling av ulike slag osv.). Dei arabiske revolusjonane i vår har vist oss kor viktig anonymitet er, men også her til lands finst det situasjonar der anonymitet er bra. Ein annan ting er at det er betre å få fram meiningar enn å undertrykkja dei.

Likevel tek mange til orde for å prøva å oppheva anonymiteten på nettet. Til og med ein stipendiat ved juridisk fakultet blir i BT sitert på at det burde vera enkelt å få bort dei mest ytterleggåande ytringane frå nettet. Då begynner eg å lura på både forståinga av ytringsfridommen, praktiseringa av lovverket me alt har og ei djupare forståing av korleis nettet fungerer.

Grunnleggjande kunnskapar om nettet
Det siste punktet, ei djupare forståing av korleis nettet fungerer, lurer eg på om politiet og PST kanskje manglar. Eg vil som sagt ikkje kritisera PST ut frå det me veit i dag, samtidig tenkjer eg at ei bør styrka kunnskapen sin om  Internett generelt, og sosiale medium spesielt. Eg har ei kjensle av at det framleis er mange som ikkje fullt ut forstår godt nok krafta og mulegheitene i nettet, og då blir det også vanskeleg å vera på høgde med, og gjerne føre var, i slike situasjonar. Og det seier eg også som motstandar av datalagringsdirektivet og andre innstrammingar. Eg meiner det passar godt inn i Stoltenberg si oppmoding om meir openheit, men samtidig ikkje bli naive.

Tid for stillheit

Etter ei helg med ufattelege meldingar om tragedien ved Utøya og i Regjeringskvartalet, gjorde det godt å ha ei stille stund i kajakk på fjorden.

22.07.2011

Det har gått over eit døgn sidan den forferdelege tragedien på Utøya og i Oslo, men det er framleis vanskeleg å fatta kva som har hendt.

Eg håpar i det lengste det er ein gal manns verk, slik det ser ut som no, og ikkje noko organisert terrorangrep med tydelege politiske og religiøse motiv.. Sjølv om det ikkje hjelper ofra og pårørande, trur eg det er bra for framtida vår at det ikkje var ei ugjerning med islamistisk tilknyting.

Den politiske leiinga i landet har synt seg vaksne for den voldsomme påkjenninga og komme med kloke ord. La oss håpa dei også blir følgde opp. Terroren må møtast med meir demokrati og meir openheit, som statsministaren sa, men utan at me dermed blir naive.