22.07.2011

Det har gått over eit døgn sidan den forferdelege tragedien på Utøya og i Oslo, men det er framleis vanskeleg å fatta kva som har hendt.

Eg håpar i det lengste det er ein gal manns verk, slik det ser ut som no, og ikkje noko organisert terrorangrep med tydelege politiske og religiøse motiv.. Sjølv om det ikkje hjelper ofra og pårørande, trur eg det er bra for framtida vår at det ikkje var ei ugjerning med islamistisk tilknyting.

Den politiske leiinga i landet har synt seg vaksne for den voldsomme påkjenninga og komme med kloke ord. La oss håpa dei også blir følgde opp. Terroren må møtast med meir demokrati og meir openheit, som statsministaren sa, men utan at me dermed blir naive.

IBM i 100

IBM feirer 100 år og reknar med det oppstarten til 1911 og samanslåinga av dei fire selskapa the Tabulating Machine Company, the International Time Recording Company, the Computing Scale Company og the Bundy Manufacturing Company. Det nye selskapet fekk namnet the Computing Tabulating Recording Company. Først i 1924 skifta dei namn til International Business Machines (IBM).

Den velkjende logoen, her henta frå Wikipedia, fekk si noverande utforming i 1967. Den er eit av verdas mest kjende varemerkje, sjalusi-forma initialar i skrifttype City Medium.

Stadig i endring, men med tydelege verdiar
At eit teknologiselskap kan sjå tilbake på 100 års historie, er ganske fantastisk. Som det også blir sagt i essayet trykt i Wall Street Journal i juni i år, var berre to av dei 25 største selskapa i 1900 å finna i 1960. Og av dei 25 største selskapa i 1960 er berre seks å finna i dag. Det handlar mykje om å byggja for framtida, og det er noko IBM har vore flinke til. I tillegg til konstant vilje og evne til endring og tilpassing, har ein sterk bedriftskultur forankra i ein stolt tradisjon, vore det viktigaste.

Den sterke bedriftskulturen i IBM er først og fremst Thomas J. Watson si forteneste. Han leia selskapet frå 1914 til 1956 og var den som bygde fundamentet for konsernet. Han vart etterfølgt av sonen, Thomas J. Watson Jr. Evna til å endra seg i takt med omgivnaden og samtidig halda fast på kjerneverdiane, formulerte TJW Jr. slik:

“I believe that if an organizationis to meet the challenges of a changing world, it must be prepared to change everything about itself, except its beliefs.”

IBM er i dag sterkare enn nokon gong, etter ein del vanskelege år på slutten av 1990-talet og starten av 2000. Dei har hatt ei enorm betydning for IT-utviklinga, og dette er berre nokre av dei viktige bidraga deira dei siste 40-50 åra:

FORTRAN
FORmula TRANslation - FORTRAN - var det første høgnivå programmeringsspråket og vart presentert i 1957. Fram til den tid innebar programmering koding i maskinkode og difor tilpassing til kvar einaste datamaskin. Med FORTRAN vart det nesten "write once - run everywhere", i alle fall gjaldt det for alle datamaskiner som hadde FORTRAN-kompilator.

CICS
Customer Information Control System - CICS - er eit mellomvare-system (program) som handterer transaksjonar. Dagens finanssystem ville vore utenkjelege utan CICS, og det er framleis sentralt rundt om.

RISC
Reduced Instruction Set Compuer - RISC - er ein meir effektiv og optimalisert arkitektur for prosessoren i ei datamaskin. Tanken bak arkitekturen er ei slags 80/20-haldning: Reduser talet på instruksjonar til dei 20 % mest brukte, og dei vil til gjengjeld blir utførte mykje raskare.

DES
Data Encryption Standard - DES - vart utvikla av IBM på 1960- og 70-talet og vart ein offisiell krypteringsstandard i USA i 1977. DES har vore arbeidshesten i moderne kryptering i fleire tiår, ikkje minst i finanssektoren (minibankar ++). Som sikkerheits-guru Bruce Schneier seier: “Almost all of the encryption algorithms ... can trace their roots back to DES.”

Computer Science som fag
IBM har alltid sett forsking og utvikling (FoU) i høgsete, og har fostra mange framståande forskarar. Tett kopling til akademia har vore eit varemerkje frå tidleg av, og i 1945 opna dei the Watson Scientific Computing Laboratory ved Columbia University. Året etter vart den første IT-utdanninga (Computer Science Curriculum) tilbydd.

Fraktal-geometri
IBM-forskaren Benoît Mandelbrot vart verdskjend etter publisering av det som seinare vart kalla "fraktal-geometri". Det er ei matematisk løysing på ikkje-Euclidske geometriske førekomstar, vanlege i naturen. Eit eksempel er kystlinja til eit land. I grove trekk kan den beskrivast med Euclidsk geometri, men til meir ein forstørrar målestokken, til større blir irregularitetane i høve vanleg geometri. Men visse mønster blir gjentekne tilsynelatande uendeleg, og det er dette fenomenet som blir kalla fraktalar og fraktal-geometri.

PC-en
I august 1981 presenterte IBM den første PC-en (den første som brukte DOS operativsystem), og "historia vart endra for alltid". PC-en sette standarden for all utvikling innan personlege datamaskiner, og takka vera den opne arkitekturen og ingen patent-barrierer, vart det fritt fram for andre å kopiera og forbetra produktet. Den opne arkitekturen var heilt avgjerande, men mykje tyder på at det var IBM si eiga undervurdering av kva betydning PC-en ville få, som gjorde at den vart så open. PC-en og val av MS-DOS markerte også for alvor starten for Microsoft - ein allianse som seinare vart endra til at dei to vart knallharde konkurrentar (Windows mot OS/2).

Magnetstripa (på kort)
For denne oppfinninga gjeld i høgste grad at "bak ein kvar stor mann, står ei kvinne". IBM-ingeniør Forrest Parry streva i 1969 med å kombinera ein magnetisert tape-bit med eit kort for å laga eit identitetskort for CIA. Han nemnde problemet for kona som tilfeldigvis stod og strauk klede (skjortene hans, sannsynlegvis:). Ho føreslo å bruka eit strykejarn, og det gjorde han. Voila - magnetkortet var oppfunne!

DRAM
Forskar Bob Dennard ved IBM laga det første ein-transistor-minnet midt på 1960-talet og kalla det "Dynamic Random Access Memory". Det er nesten unødvendig å seia at dette revolusjonerte utviklinga av datamaskiner. Alle som har sett kor stor skilnad det er å ha data/program i minnet kontra på lagringsmedium, veit kva ytelses-dimensjonar me snakkar om.

UPC strekkode
Universal Product Code - UPC -  vart oppfunnen i 1973 og har hatt enorm innverknad innan alt av varehandel og transport. Strekkoden som symbol er i sanning universell og lett gjenkjenneleg. Men sjølve strekkoden vart alt teken patent på i 1949, av N. Joseph Woodland. Han begynte seinare i IBM, men var då ved Drexel Institute of Technology. Men strekkoden låg urørt heilt til rundt 1973 då laser-scanning var begynt å ta form. Først med kombinasjonen strekkode og laser-scanning, vart UPC ein realitet.

Også mistak
IBM er store nok til også å innrømma at dei har teke feil nokre gonger. Eg trur ikkje IBM hadde vore der dei er i dag, om dei ikkje hadde den evna også. Sjølv nemner dei OS/2 som eit feilgrep. Det vil seia, sjølve OS/2 var ikkje eit feilgrep, men å halda fast på operativsystemet så lenge etter at brukarane hadde forkasta det, var ei feilvurdering.

Dei nemner også IBM PCjr som ein monumental fiasko. Oppfølgjaren til den originale PC-en var tenkt å bli ein kjempesuksess, men vart det motsette. Prodigy var ei online-teneste på linje med AOL og CompuServe. På det meste hadde dei nesten 500 000 abonnentar (1990), men så kom World Wide Web og slo knock out på dei lukka online-tenestene. IBM omtalar sjølv tenesta som "ahead of its time", men her er dei litt for lite ærlege. Sanninga er at proprietære løysingar som Prodigy, AOL og CompuServe ikkje hadde sjanse mot dei opne Internet-standardane.

Dersom det skal hellast litt malurt i jubileumsbegeret er det nettopp at IBM først og fremst har fremja sine eigne produkt og "standardar". Lenge var IBM synonymt med bransjestandard, og det vart sagt at "ingen hadde mista jobben for å ha valt IBM". Deira verdsomspennande kommunikasjonsstandard heitte SNA (Systems Network Architecture) og var i direkte konkurranse med TCP/IP. Internett kom like bardust på IBM som på mange andre store føretak, Microsoft inkludert.

Seinare har IBM innsett verdien av opne standardar og fri programvare og har gjort Linux til ei storsatsing internt. IBM leverer no like mykje programvare-løysingar bygt på fri programvare som på eigne lukka plattformer. Igjen eit godt eksempel på kor flinke dei har vore til å tyda utviklingsteikna og tilpassa seg dei. Dei har alle mulegheiter til å oppleva nye 100 år om dei held fram som dei har gjort.

Offentleg nettsky?

Image by IvanWalsh.com CC-BY-NC

Så skjedde det igjen; ei ny offentleg nett-teneste knela då det gjaldt som mest. Denne gongen var det Samordna opptak som streika. Det er heller ikkje første gongen den bryt saman under omfattande bruk, det er faktisk den fjerde! Det minner om Altinn, som har feila fleire gonger i den siste tida. Men utruleg nok finst det ikkje informasjon om innloggingsproblema på www.samordnaopptak.no

Programvare og maskinvare
Skalering av nett-tenester er ikkje mitt primære kunnskapsområde, men problem av denne typen kan grovt delast i programvare og maskinvare. Sjølvsagt er det fleire nyansar; mellom anna fleire lag av programvare og også kommunikasjonen spelar ei viktig rolle. I den vidare diskusjonen om nettsky-løysingar, er det maskinvare inkl. kommunikasjon som er mest interessant.

Stor variasjon i bruksomfang
Når fleire sentrale offentlege nett-tenester bryt saman når det gjeld som mest, er det grunn til å tenkja nytt og å tenkja på tvers når løysingar skal diskuterast. Det er dårleg økonomi om kvar enkelt teneste optimaliserer for eigen maks-bruk, utan tanke på at desse toppane er spesielle og at resten av året går det stort sett på tomgang.

Nettskya (cloud computing)
Det er her nettskya ("cloud computing") peikar seg ut med ekstrem fleksibilitet til å takla stormtoppar. Nettskya er mest av alt ein forretningsmodell, der full fleksibilitet er det sentrale: du betaler berre for det du brukar i augneblinken. Det er same modellen som for straumforbruk; du betaler for det du brukar, verken meir eller mindre.

Offentleg nettsky?
Offentleg sektor er nøydde til å vurdera nettsky-løysingar som alternativ til dagens kostbare ASP- eller eigne driftsløysingar. Det største hinderet er sikkerheit og personvern (her er ein diskusjon om Narvik kommune sin bruk av Google-verktøy). Dette er viktige spørsmål som krev grundige vurderingar.

Eit spørsmål er om me kan etablera ei eiga nettsky for offentleg sektor her til lands? I Danmark har dei vurdert dette og konkludert med at marknaden er for liten til at ein kan henta ut dei gevinstane som ligg i nettsky-teknologien. Det er stordriftsfordelar som er stikkordet, og det må alvorleg store dimensjonar til for at ein skal ta ut desse fordelane.

Norge i nettskya
Teknologirådet har sett i gang prosjektet "Norge i nettskya" der dei tek opp akkurat dette problemet. Sjølv er eg med i ekspertgruppa som skal støtta sekretariatet til å finna fram til gode tilrådingar. Eg skal ikkje føregripa arbeidet, men det som er diskutert over er klart noko av det som blir teke opp i prosjektet.

Individuelle løysingar eller fellesskap?
Eg meiner dei problema både Altinn og Samordna opptak no har opplevd, må løftast opp på eit høgre nivå, på eit tverrdepartementalt nivå, og ein må vera villege til å sjå på og vurdera nye løysingar som nettskya for denne typen tenester som har eit veldig variabelt bruksomfang i løpet av eit år. Teknologirådet sitt prosjekt kan gjerne takast med på råd her.

Dansk og norsk jazz

Danskane har lange tradisjonar for nært samarbeid med amerikanske (les amerikansk som 'USAnsk') jazz-musikarar. Alt frå 1950-talet var Danmark eit populært land for amerikanske jazzmusikarar, og store namn som Stan Getz, Oscar Pettiford, Dexter Gordon, Ben Webster, Thad Jones med fleire busette seg i landet. Jazzhouse Montmartre var ein sentral samlingsstad for danske og amerikanske musikarar (og andre). Seinare tok Copenhagen Jazzhouse over som den sentrale møteplassen for jazz i København.

Thad Jones var mellom anna leiar av DR Big Band (Danmark Radios BB), noko som heilt klart har sett sitt preg på særleg dansk storbandjazz. Det forklarer at ein kan finna utilslørte soul-/funkstorband som MI22 (biletet) som framfører amerikansk-inspirert storbandmusikk på høgt nivå (bandet har faktisk spelt med Thad Jones). Her til lands ville det nærmast vera utenkjeleg anna enn på amatørnivå.

Stolte amerikanske inspirasjonar
Danskane legg ikkje skjul på den amerikanske inspirasjonen, og Copenhagen Jazz Festival er også prega av dette, på ein positiv måte. Den amerikanske påverkinga kjem til uttrykk gjennom ei utover-retta haldning til musikken der underhaldning av publikum er eit mål.

Norge: Alt bortsett frå amerikansk
Dette står til dels i sterk kontrast til den norske jazzen og dei norske haldningane. Her overforenklar eg sjølvsagt biletet, for det finst variasjonar og unnatak. Men for norske jazzmusikarar har det nærmast vorte tabu å seia at du er inspirert av amerikansk jazz. Det er "såå 50-/60-tals". Norske jazzmusikarar skal helst vera inspirerte av norsk folkemusikk (det er jo forsåvidt bra), indisk raga, kinesiske pentaton-skalaer, ghanesiske trommer - kort sagt alt bortsett frå amerikansk musikk.

Sært og gravalvorleg
Legg til også ei meir innoverretta haldning til musikk og publikum, og du får eit bilete der jazz blir noko sært og gravalvorleg. Eg saknar den vitale, livsglade musikkhaldninga og musikken som jazzen ein gong representerte. Det betyr ikkje at musikken må vera nostalgisk og "neo-bop"-orientert, berre at ein tek med seg dei mest positive sidene av jazzrøtene.

Norsk jazz = ECM?
Norsk jazz har vore sterkt prega av selskapet ECM (Mannfred Eicher), og det har skapt ein eigen "sound" som står langt frå den amerikanske. "Amerikansk" er her i litt overført tyding, for det finst også amerikanske artistar i ECM-stallen (ikkje minst store namn som Keith Jarrett). Eg meiner likevel at ECM-dominansen har vore litt for sterk her til lands, og at me med den har mista litt av den sprudlande, overskots-baserte musikken som jazz i høgste grad kan og bør vera.

Norsk jazz som har nådd ut
Det er interessant å sjå på dei få publikumssuksessane innan norsk jazz. Utanom Jan Garbarek, som ei nokså einsleg stjerne med sin høgst eigenarta musikk, er det få som har evna å nå ut til eit breiare publikum. Eit eksempel er gruppa Come Shine, som for snart 10 år sidan var noko så sjeldant som ei jazzgruppe med ein appell som nådde langt utanfor dei tradisjonelle, litt lukka, jazzkrinsane. Eg meiner det skuldast nettopp den utoverretta, overskots-baserte musikken som brukar det beste frå amerikansk jazz.

Come Shine avslutta samarbeidet for 4-5 år sidan, men er samla att i høvet opninga av Oslo Jazzfestival 15. august - ei opning som markerer 25-årsjubileum for OJF.

Dejlige Danmark

Det er dejlig å vere norsk i Danmark, så årets sommar-tur gjekk igjen til nabo-landet i sør og til Copenhagen Jazz Festival. Som i fjor var det "slow travel" med ekspressbuss Sogndal - Oslo, Danskebåten til København og same vegen tilbake. Når ein reiser slik, blir reisa ein del av heile turen og ikkje berre ein måte å komma seg til bestemmelsesstaden. Det kan absolutt tilrådast.

Prega av flaum
København var framleis prega av det enorme styrtregnet som hadde gjort stor skade. Oppryddinga etter flaumen pågjekk, og mykje var skada. Fleire arrangement var også avlyste fordi lokala ikkje var brukande. Av den grunnen meiner CJF at årets festival vil gå med underskot.

Desentral jazzfestival
Copenhagen Jazz Festival er ikkje som andre jazzfestivalar. Den er ekstremt desentral og distribuert. Over 1000 arrangement var lista under årets CJF, og dei føregjekk over alt i byen - frå dei største konserthusa som Operaen til dei minste kaféane og utandørsscener. Det er ikkje noko sentralt festivalkontor med sal av t-skjorter og effektar, i det minste såg eg ikkje noko slikt. Det er rett og slett heile byen som er fylt av musikk.

Danske Politiken refererer til utanlandske omtalar av festivalen og dei rosar nettopp denne måten å organisera ein festival på.

Biletet under er frå ein gratiskonsert med det danske funk-/soul-storbandet MI22 søndag føremiddag, på ei utescene ved Fredriksberg. Slike arrangement var det mange av rundt om.



Mehldau/Redman
Sjølv om CJF er ein hovudgrunn til å reisa til København på denne tida, vart det ikkje veldig mykje musikk. Ein konsert var plukka ut på førehand: pianist Brad Mehldau saman med saksofonist Joshua Redman. Denne konserten føregjekk i det nye Skuespilhuset (biletet under), vis a vis Operaen. Det vart eit magisk møte mellom to meistarar. Kvar for seg er dei einarar på sitt område; Brad Mehldau som ein av dei (den?) fremste jazz-pianistane og Joshua Redman som den fremste saksofonisten (vel, etter mi meining). Det er ikkje gitt at eit møte mellom slike gigantar blir vellykka, men dette møtet vart det. Og då var i grunnen den musikalske delen av CJF redda for min del. Det var ein opplevelse som blir sitjande ei stund (Politiken er rett nok litt meir avmålt i vurderinga av konserten).




I tillegg til Mehldau/Redman var det  andre store namn, ikkje minst Keith Jarrett Trio (Gary Peacock og Jack DeJohnette). Denne konserten (i Opera-huset) vart utselt med ein gong den var annonsert, og billettprisar på 900 DKK la ikkje nokon dempar på interessen. Vi prøvde å få tak i billettar, men det var uråd.

Ekstremsport: Oppgradering av Samsung Galaxy S

Mitt bidrag til Ekstremsportveko har vore oppgradering av Android på mobilen (Samsung Galaxy S). Eg har oppgradert frå ver. 2.2 (Froyo) til 2.3 (Gingerbread). Heilt nøyaktig har eg versjon 2.3.3.

Det er risikosport å oppgradera Samsungs Android-mobil. Siste eg prøvde, gjekk det heilt galt. Prosessen fraus, og telefonen måtte sendast inn til reparasjon. Det var oppgradering frå 2.1 (Eclair) til 2.2.

"If it ain't broken, don't fix it" heiter eit godt jungelord. Det er merkeleg at det skal vera så vanskeleg å motstå freistinga å oppgradera noko som fungerer greitt. Men slik er det altså. Versjon 2.1 fungerte heilt ok, likevel klarte eg ikkje å dy meg.

Men versjon 2.2 var på mange måtar eit steg tilbake. Eg tykte fleire ting vart dårlegare. Spesielt ille var registrering av trådlause nett. Den vart veldig treg til å gjenkjenna trådlause nett, og det var ikkje muleg å "tvinga" den til å kopla seg til heller.

Etter berre kort tid med 2.3.3 ser dette ut til å vera fiksa. Den er mykje kjappare til å gjenkjenna nettverk, så her er det i alle fall ein stor fordel med ny versjon. Verkar også som ein del andre ting går kjappare. Av nye funksjonar er klipp & lim-funksjonen kanskje den mest iaugefallande, elles er det nye tema/layout som visstnok skal spara meir straum enn tidlegare.

Men enkelte ting går framleis litt tregt. Lasting av nettsider kunne gått raskare, litt hakking og lugging er det framleis.

[biletet henta frå Samsung.no]

Korleis taklar du kritikk?

Altinn har vore i hardt ver, akkurat som Telenor sitt mobilnett. Ved fleire kritiske høve har Altinn svikta og gjort det umuleg for brukarar å logga inn for å rapportera. Såpass mange svikt har det vore at det må karakteriserast som alvorleg.

Nettsida Alt-inn.com tek problema på kornet i parodi-sida dei har oppretta. Det er ein frisk harselas med dei mange problema Altinn har hatt i år, og set det også i samanheng med midlane som er brukte både på utvikling og drift. Og det skulle berre mangla at det ikkje skal vera lov å harselera med ei teneste som totalt truleg har kosta skattebetalarane over ein milliard kroner og som likevel sviktar når det gjeld som mest.

Brønnøysundregistra, som har ansvaret for drift og utvikling av Altinn, har sett i gang undersøkingar for å finna ut kven som står bak tullesida. Det bør dei kutta ut straks, før dei dummar seg ut endå meir. Bruk kreftene til å retta problema i Altinn, og ta dette med godt humør slik resten av oss gjer!

Alt-inn.com harselerer ikkje berre med driftsproblema til Altinn, men også dei mange og forvirrande innloggingsmåtane. Eg har tidlegare omtalt innloggings-forvirringa og det er god grunn til å ta det opp att.

Alt i alt eit herleg stunt som Altinn-eigarar og -ansvarlege bør smila av.

Think Again!

Så er Think konkurs igjen, for 3. gang! Det norske bileventyret ser ut til å enda som eit magaplask. Eg vil tru investorane tenkjer at det har vore nok moro no.

Manglande tradisjon
Med konkursen og den sannsynlege slutten for Think, føyer denne satsinga seg fint inn i norsk bilhistorie. Vi har rett og slett ikkje det som skal til for å laga bilar. Ein kan like godt sjå dette frå ein anna side: Kva i all verda skulle tilseia at vi ville få til dette, eit land heilt utan tradisjonar og erfaringar på området? Å tru at el-bilar er heilt nye greier som kven som helst med gode ingeniørar og bra peiling på batteriteknologi og elektrisitet kan utvikla, blir feil.

For å lykkast med el-bil må du ha gode kunnskapar og tradisjonar for produksjon av bil. Ein el-bil er først og fremst ein bil, deretter er det ein bil med ei alternativ drivkjelde.

Dårleg design
Mi enkle forklaring på kvifor Think ikkje har lukkast, er mangelfull design og manglande tradisjon og fokus på bilproduksjon.Kvifor må el-bilar sjå ut som bilen til Bestemor Duck?? Det hjelper ikkje med avansert teknologi viss design talar eit anna språk. Eg skulle gjerne sett at Bård Eker vart hyra inn som designhjelp for Think, då kunne det vorte noko!

Sjå på Tesla!
Kanskje resultatet ville vorte noko i nærleiken av Tesla? Den amerikanske serie-gründaren Elon Musk (m.a. PayPal, SpaceX) har mykje merksemd med el-bilen Tesla, sjølv om han også strevar med å skaffa nok kapital til å halda hjula i gang. I bygginga av Tesla har Musk sett verdien av å tenkja bil først, alternativ drivkjelde deretter. Tesla er i realiteten ein ombygd Lotus Elise.

God design sel
Først når designet kjem på plass, trur eg el-bilar verkeleg vil ta av. Når storseljarar som Golf, Mini, Smart o.l. kjem med elektiske motorar, trur eg det blir langt meir freistande for folk flest å kjøpa el-bil.

[biletet er henta frå Wikipedia]

Klarspråk frå Skatteetaten?

Eg har skrive ein del om Skatteetaten i det siste, etter å ha fått brev som eg meiner har ein stil og ein tone som osar av arroganse og lite respekt for innbyggjarar/skattebetalarar. Heldigvis møtte eg ei vennleg og hjelpsam dame då eg ringde Skatteopplysninga for å klarlagt fakta i saka.

Etter dette har eg motteke eit brev "vedrørende klage på vår forespørsel/advarsel til omsetningsoppgaven for primærnæring for året 2010". Alt tittelen varslar om at dette er alvor. Resten av brevet er slik:

"Vi viser til deres klage av 17.05.2011 vedrørende omsetningsoppgaven for primærnæring for året 2010.
Omsetningsoppgaven deres ble mottatt etter fristen for innlevering. Fristen var i dette tilfellet 11.04.2011. Når omsetningsoppgaven ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiften økes uten varsel med inntil tre prosent (min. 250 kroner, maks 5000 kroner) etter merverdiavgiftsloven § 21-2. Denne gangen har vi ikke økt avgiften, men det kan bli aktuelt dersom dette gjentar seg.

Omsetningsoppgaven ble levert innen fristen, men på grunn av problemer med registrering (optisk lesning) av omsetningsoppgaven kom oppgaven i retur fra Sentralt oppgavemottak i Mo i Rana. Omsetningsoppgaven ble senere levert på nytt den 08.05.2011.

Skattekontoret har vurdert klagen, og truffet vedtak om å ta denne til følge."

Hæ?
Er det nokon som forstår dette brevet? Her står det både at eg har levert for seint og eigentleg skulle vore straffa, og at klagen er teken til følgje.

Dette må vera det motsette av Klarspråk, prosjektet som rettleier offentlege etatar i å skriva eit tydelegare (klarare) språk. Dette er dei viktigaste råda for innhald, henta frå Ver klar-plakaten (pdf):

1. Kom raskt til saka. Skriv det viktigaste først.
2. Skriv kort. Då sparar du plass, og mottakaren sparar tid.
3. Ta berre med det som er relevant for mottakaren.
4. Vel ein passeleg tone.

Så langt eg kan sjå, bryt Skatteetaten alle dei fire råda. Det er på høg tid at dei får seg eit klarspråk-kurs, og brukar det til å gjera omfattande endringar i standard-tekstane sine.

Ein siste ting er at eg har krav på å få svar på mi eiga målform frå det offentlege. Også her feilar Skatteetaten..

Rettsvesen 1.0

Det er kanskje farleg å kasta seg på Treholt-saka, men eg tykkjer den har så mange interessante sider, ikkje minst mangel på openheit, at det får stå til. Arbeidet og konklusjonen til Gjenopptakingskommisjonen er eit lysande eksempel på rettsvesen 1.0: Eit rettsvesen som arbeider på den gamle måten i lukka fora og med stor grad av hemmeleghald. Denne praksisen går ikkje stort lenger, ei radikal endring vil tvinga seg fram.

Ikkje spørsmål om skuld eller uskuld
Eg vil ikkje ta stilling til skuld eller uskuld i saka. Sjølv om dommen mot Treholt ser veldig streng ut i dagens politiske klima, må den sjåast på bakgrunn av dei storpolitiske tilhøva på 1970- og 1980-talet. Spørsmålet kommisjonen skulle vurdera, var heller ikkje skuld/uskuld, men om dei nye opplysningane i saka - påstandar om fabrikkering av bevis, var nok hald i til at saka måtte takast opp att.

Kommentarane i ettertid dreia veldig fort inn på skuld/uskuld, og dermed ei avsporing av realitetane i denne saka. Også kommisjonen ser ut til å bagatellisera koffert-spørsmålet, sjølv om det i realiteten var det nye i Treholt-saka.

Umusikalsk heilt frå starten
Kritikken min går ikkje på kommisjonen sin konklusjon, men på måten arbeidet vart lagt opp på. Det er ganske uforståeleg at ikkje kommisjonsleiaren tok sterke signal heilt frå starten, og la opp til ein mest muleg open prosess. Påstandane som låg til grunn, var svært alvorlege. Dersom det var tilfelle at politiet hadde fuska med bevisa, ville det ha slått store sprekker i grunnmuren til norsk rettsvesen. Det ville vore endå alvorlegare enn funna til Lund-kommisjonen, men samtidig ville det også vore ei nesten naturleg forlenging av den ukulturen som vart dokumentert der.

Feig avgjerd i Justisdep.
Med eit så alvorleg utgangspunkt verka fleire av avgjerdene til kommisjonen og styresmaktene elles, direkte umusikalske. Knoll & tott i Treholt-saka, riksadvokat Tor-Aksel Bush og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad, burde vore kjende ugilde. Det spelar liten rolle om dei formelt og juridisk sett ikkje var ugilde, her var det tilliten til norsk rettsvesen som stod på spel og då må sjølvsagt styresmaktene gjera alt for å redda og gjenoppretta den. Justisministaren viste seg her feig.

Kommisjonen hadde sjansen, greip den ikkje
Kommisjonsleiaren avviste vidare opne høyringar, noko som igjen ville ha styrka tilliten til handteringa i saka. Når vi i tillegg ser at dei siste hemmelege sidene av Treholt-dommen blir offentleggjorde berre dagar før kommisjons-avgjerda, og Treholt og Stabell får vita om tidspunktet for kommisjonsavgjerda seint kvelden før, via nettaviser, teiknar det seg til bilete av ei arrogant statsmakt som ikkje på noko punkt vil innrømma feil eller på noko punkt gi etter for fornuftige krav. Kommisjonen hadde ein eineståande sjanse til å retta opp den mistilliten som hadde bygd seg opp, men dei brukte den dessverre ikkje.

Også kommentarane i ettertid føyer seg fint inn i bilete. PST-sjef Janne Kristiansen, tidlegare leiar av gjenopptakingskommisjonen, meiner i fullt alvor at advokat Harald Stabell skal komma med ei offentleg årsaking. Det er jo heilt uhøyrt, har han ikkje berre gjort jobben ein forsvarsadvokat er sett til å gjera? Rimeleg nok seier Stabell at viss nokon kjenner seg støytte av arbeidet hans får dei ta det i rettsvesenet.

Frå rettsvesen 1.0 til rettsvesen 2.0
Dette er norsk rettsvesen 1.0 og må forståast i lys av eit ganske lite og lukka miljø. Påtalemakt, etterretningsvesen og leiande juristar som t.d. i gjenopptakingskommisjonen, er som ein familie der alle kjenner alle. Eit angrep på ein av partane vil kunna få store følgjer for dei andre, og dei må difor stå saman ein for alle, alle for ein.

Me applauderer bruken av sosiale media i dei arabiske revolusjonane, men den openheita desse verktøya støttar og pressar fram, vil også bli brukt til å lufta ut innestengde norske institusjonar. Påtalemakta, inkl. gjenopptakingskommisjonen, "stod han av" i denne omgangen, kanskje, men openheit vil tvinga seg fram og me vil få rettsvesen 2.0 om ikkje altfor lenge. Håpar og trur eg.

(Bilete av Themis, den greske gudinna for lov og orden, brukt som Justitia i rettsvesenet. Biletet er henta frå Wikipedia)

Den dumme tv-en

Me skriv 2011 og framleis er tv-en heilt ukjent med fenomenet Internett. Snart har 100 % fått flatskjerm i huset, og med det alle mulegheiter for ein skikkeleg skjerm for internett-surfing, men det er berre å gløyma.

Rask utvikling, treg utvikling
Det blir sagt at den tekniske utviklinga går fort, og på mange område gjer den det. På andre område står den derimot nesten stille. Det er ganske uforståeleg at ikkje flatskjermen for lengst har fått innebygd trådlaust nett, eller ethernet-kontakt for den del.

"Set-top 2.0"
For å få nett-tilgang på tv-en må du enten bruka den som skjerm mot ein pc, eller kjøpa eigen "set-top box". Det  siste alternativet er ikkje så vanleg her til lands, men det er interessant å sjå på utviklinga i USA.

Apple TV
Både Apple og Google har kasta seg på internett-på-tv og tilbyr Apple TV og Google TV. Den første er i god Apple-ånd ein lukka boks der hard- og mjukvare er styrt av Apple. Take it or leave it! Den er tett integrert med iTunes og ikkje egna for nettsurfing.

Google TV
Google TV er på den andre sidan meir eit økosystem enn eit produkt. Det blir tilbydd både av Google, Logitech og Sony, alle i ulike variantar. Google har satsa på apps og i tillegg er nettsurfing sett i høgsetet. Løysingane er stort sett ein god del dyrare enn Apple TV, men så rommar dei også ein god del meir.

Internett på tv-en vil til slutt komma, men det kan enno ta ei god stund.

Freude am Fahren

(logo henta frå www.bmw.com)
Det er BMW sitt motto og kan oversetjast med køyreglede. Der andre bilfabrikantar har som mål å ta deg frå A til B utan problem, har BMW som mål at du skal komma til B med eit stort smil om munnen. Kanskje etter å ha teke omvegen om C fordi det var så moro!

Rekke-seksar og bakhjulsdrift
Det er særleg to kjennemerke som har bidrege til køyregleda: rekke-seksar og bakhjulsdrift. Dette er bortimot heilage ting i BMW-verda, og når eg no les at BMW kjem med framhjulsdrift (den nye Z2) og at seksaren er på veg ut, er det mest ikkje til å tru.

"Down-sizing"
"Down-sizing" frå 6 syl. til 4 kjem som følgje av stadig strengare utsleppskrav. BMW er den beste i klassen (av premium-merkja) på dette området. Dei har klart å senka forbruket ganske mykje dei siste 10 åra. Særleg imponerande er diesel-motorane, der dei både har auka effekten og samtidig redusert forbruket 20-30 %.

I denne utviklinga har dessverre den flotte rekke-seksaren ikkje plass. Det er synd, for motorteknisk høyrer den med til dei aller beste motorane som finst, med ein tilnærma optimal kombinasjon av styrke og balanse.

BMW og eg
For eigen del starta fascinasjonen for merket med den første bilen eg kjøpte: ein BMW 2002 (71-mod.). Knall oransje og kjempestilig (biletet er henta frå wikipedia.org, og er public domain).


Sidan har det vorte fleire bilar i 3-serien, etterfølgjaren til 02-serien. Først ein 78-mod. BMW 320i (men 4-syl, ikkje 6-syl.!), så to E36-modellar (318i) frå 1991 og 1997. E36 er elles favorittbilen når det gjeld 3-serie. Eg meiner det er den mest vellykka 3-serien, og den vart designa av Claus Luthe, mannen bak t.d. NSU Ro 80 og VW K70.

Draumen
Men når eg blir stor, skal eg kjøpa meg ein BMW 3.0 CSi (E9 blant kjennarar) - det er den absolutte draumen. For meg representerer den essensen av BMW: den ultimate sportsbilen med eit vellykka design og ei perle av ein motor. Bilen vart designa av Wilhelm Hofmeister, kjend for "Hofmeister-knekken", den spesielle utforminga av C-stolpen på nær sagt alle BMW-ar.

[Tilleggsinfo: Også den kjende italienske designaren Giuseppe "Nuccio" Bertone må få noko av æra for den klassiske BMW-kupéen. Han var ansvarleg for design av 3200 CS i starten av 1960-åra, og linjene frå denne finn me att i både 2000 CS, 2800 CS og 3.0 CS/CSi. Meir om BMW og design-historie her]

BMW 507 må også nemnast blant klassikarane, men denne bilen er uoppnåeleg for dei fleste. Det vart berre laga 252 eksemplar av denne flotte roadsteren, designa av Albrecht Graf von Goertz (som også var ansvarleg for design av Datsun 240Z).

(bilete frå Wikipedia.org, opphavsmann Olli80)

WIMS'11 - dag 3

Ashwin Ram: Open Social Learning Communities
Open Social Learning, what's the problem?
- access (we're not able to meet the demand for education)
- dropouts (the education is not interesting enough)

The Long Tail of Education
- "Short Head" dominated by major players
- Long Tail consists of among others a range of online courses (MIT, iTunes U, Open Yale

Problem with online courses is the one-way delivering of information an no interaction
We have to learn from online games and other popular web activities for young people, and build educational systems like that.

Open Study is an initiative that tries to do this.
- Open Study is a social platform for learners who want to help each other study
- two important aspects: social and gamelike
- launched in Sept 2010 and has already > 50 000 users


Technologies behind:
- Really Real-time Collaboration
- AI Recommendation Engine
- Social Media Analysis
- Social Capital Engine

Focusing on the features that really helps the user and throw away the rest (typically less features for every new update)

Platform
MongoDB
Scala Fraqmewordk
Lift web framework (Scala)
- all this is hosted on Amazon's Cloud System

Economy
- online education is a very large market

- the business models are rooted in the old world of education

- most of today's online courses are funded by Foundations
- have to look to certificates (be able to grant certificates for courses)
- students are also asking for services that could be provided for payment
- universities as we know today will have a quite different role - they will not disappear but must adapt to an online education reality

Marko Grobelnik: Many Faces of Text Processing

Different approaches to text processing:
- Computational Linguistics (language)
- web 2.0 (community)
- Sem Web (interoperbility)
- Text Minining (analytics)
- Machine Learning (statistiscs)
- Information Retrieval (search)
- Social Networks Analysis (graphs/networks)

Methodological approaches:
Top-down (Sem Web, KRR)
Bottom-up (Machine Learning, Data Mining)
Collaborative approach (web 2.0, Social Computing)

Levels of text representation:
- Lexical (character, words, phrases, part-of-speech tags, taxonomies/thesauri)
- Syntactic (vector-space model, language models, full-parsing, cross-modality
- Semantic (collaborative tagging/web 2.0, templates/frames, ontologies/first order theories)

The majority of the market actors today works on the syntactic (and lexical) level.

Marko then goes on to demonstrate the different approaches to text processing by showing a range of demos.

- Enrych: Enriching
- Searchpoint: Crawls the next result pages (a few hundred results) and clusters them in different categories on the fly, or classifying them with dmoz.org categories (you should try it! searchpoint.ijs.si)
- News reporting bias
- News visualization (News Explorer - will be available on the web soon)
- Knowledge based summarization
- Question and Answering: Demo showing how triples are extracted from documents given the NLP search and the result shows the triples, the corresponding text and the text repr. of the triples
- The Cyc Ontology ("The Ontology of the World")
   - 15 000 predicates (this is the hard part!)
   - 300 000 concepts
   - 3,2 mill assertions

More information on VideoLectures.net

WIMS'11 - dag 2

Peter Mika, Yahoo! Research
2001: The birth of the Semantic Web
- Scientific American article
- Web Working Symposium at Stanford
- Semantic Web standard
- EU funding (OnToKnowledge) and DAML funding
- the Semantic Web starts a career.... and so do I

2004-2006: Reality sets in
- engineers are not logicians
- humans will have to do most of the job
- no funding

2007: A Second Chance
- data first, schema second... logic third
- Linked Data

Why Semantic Search?
Improvements in IR are harder and harder to come by
- machine learning using hundreds of features
- heavy investment in computational power

Remaining challenges are not computational, but in modeling and user recognition


Poorly solved information needs
- multiple interpretations ('Paris Hilton')
- Long tail queries (george bush - the beer brewer in Arizona)
- multimedia search
- imprecise or overly precise searches
- searches for descriptions (probably the most important)

Searching for 'roi blanco' [colleague of Peter] gives fairly good organic results, but the advertisements attached are quite bad

Don't solve the sparsity problem where it doesn't exist!

Why Semantic Search? (Part II)
Swoogle - the first semantic web search engine (2007)
- The Semantic Web is now a reality (not in 2007)
- end users use keyword queries, not SPARQL

Novel search tasks
- aggregation of search results (e.g. price comparison across websites)
- analysis and prediction (e.g. world temperature by 2020)
- semantic profiling
- semantic log analysis
- support for complex tasks (search apps)

Why Semantic Search? (Part III)
There is a model
- publisheres are (increasingly) interested in making their content searchable, linkable and easier to aggregate and reuse
-

rNews: RDFa vocabulary for news articles
Facebook's Like and the Open Graph Protocol (also mentioned by Jim H.)

Semantic Search
Definition:
- makes use of the structure of the data
- exploits this understanding at some part of the search process

Data on the web
Two solutions:
- extraction using Information Extraction techn.
   - NLP
   - extr of triples
   - filling web forms aut.
   - extr from HTML tables
   - wrapper induction

Have to teach your search enginge how to crawl the semantic web
- linked data
- RDFa
- SPARQL endpoints (problem of discovering the endpoints)

Data fusion
- ontology matching
- entity resolution
- blending

Query interpretation
- provide a higher level representation of queries in some conceptual space
- interpretation happens before the query is executed

Query interpretation in  Semantic Search
- "Snap to grid"
- larger user involvement
   - guiding the user in constructiong the queries (e.g. Freebase Suggest)

Indexing
- matching and ranking
- indexing for speeding up matching
- type of index depends on the query language to support

Semantic Search evaluation
- critical component in developing IR systems
- keyword search over RDF data
- focus on relevance, not efficiency
- real queries and real data
- TREC style evaluation

Search interface
- snippet generation (enriched serach results for pages that contain microformat or RDFa)
- adaptive and interactive pres.
- aggregatred search
- query and task templates

Sig.ma - Semantic Information Mashup (DERI)
Time Explorer

Future work in Semantic Web Search
- semi-automated ways of metadata creation (how to go from 5 % metadata to 95 %?)
- data quality (how to assess the quality of data?)
- reasoning (aut. ontology mapping, instance mapping and blending)
- scalability
- ontology reuse (how to get people to reuse ontologies?)
- display (how to aut. generate effective displays for data we don't understand, or only partially understand?)

In 2011
- the Semantic Web is still evolving (finally, a JSON syntax for RDF!)
- leaner and meaner
   - bottom-up approaches
- we get some credit in other fields
   - RDF data management is now a topic at VLDB, others

The Semantic Web has finally grown up - and so have I!

Sören Auer (Universität Leipzig): Creating Knowledge out of Interlinked Data
Based on the EU FP7 project LOD2

Why the Semantic Web won't work
- reasoning does not scale on the web (web scalable DL reasoning is out-of-sight)

"What is the only former Yugoslav republic in the EU?"
- this question can still not be answered by IBM's Watson

But we can do what works already now:


A global, distributed platform for data, information and knowledge integration

Linked Data Lifecycle:
...-> Interlinking/Fusing -> Classification/Enrichment -> Quality anal. -> Evolution/Repair -> Search/Browse/Explore -> Extraction -> Storage/Querying - Manual revision/authoring ->...

Extraction
- recently launched DBpedia Live (the most important part of Wikipedia are the Infoboxes which are higly interlinked in the original source)
DBpedia Live http://live.dbpedia.org/sparql (DBpedia Live is constantly updatet while the "official" DBpedia SPARQL endpoint is only updatet about twice a year)
Mappings Wiki - http://mappings.dbpedia.org

DBpedia inline: use the typed links approach to provide more information about internal links
Semantic wikis: Currently does not scale to Wikipedia's needs, but is perfectly ok for smaller wikis

LinkedGeoData - revealing the data behind OpenStreetMaps
OpenStreetMaps: "Wikipedia for GeoData"
- extremely rich source of data
- LinkedGeoData will try to exploit this rich informatioin source with Linked Data technology

Important work is the ongoing work on standardization of how to map RDB to RDF
- W3C RDB2RDF Working Group

From unstructured data:
- deploy existing NLP appr (OpenCalais, Ontos API) - NLP2RDF

From semi-structured sources
- efficient bi-directionsl synchronization

From structured sources
- declarative syntax and semantics

RDF Data Management
- still 5-50 times slower than RDBMS
- performance increases steadily
- a little performance decrease is acceptable, but not too much

DBpedia Benchmark
- uses DBpedia as data and a selection of 25 frequently executed queries
- ranking between different systems as expected, but the differences were bigger than other benchmarks

The performance gap between RDB and RDF must be reduced
More realistic benchmarks


Authoring
Two kinds of Semantic Wikis:
- semantic (text) wikis (edit the text)

OntoWiki - a semantic data wiki
- serves as LInked data/SPARQL endpoint
- semantic data wikis (edit triples)

RDFaCE - RDFa Content Editor (rdface.aksw.org)
- especially targeted for rNews

LOD Linking
- automatic
- semi-aut. (SILK, LIMES)
- manual

Interlinking challenges: Only 5 % of the information on the Data Web is actually linked

Enrichment
Linked Data is mainly instance data

Quality Analysis
Challenges: Establish measures for assessing the authority, provenance, reliability of Data Web resources

Evolution


Exploration


LOD Lifecycle supported by Debian based LOD2 stack (to be released in September)
- but will also be available through a web interface directly accessible from the web (without downloading or pre-installing)

Use cases:
- especially suited for governmental data (open data)
- Publicdata.eu
- scoreboard.lod2.eu

Michael Hausenblas (DERI, Univ. of Galway): Utilising Linked Open Data in Applications
Six steps for utilising LOD in applications:

1. Data awareness
- opendata.ie
- LOD cloud

2. Modeling
- Neologism
- Data Cube
- prefix.cc (established and controlled by DERI)

3. Publishing
- Google refine plug-in
- RDB2RDF/D2R

4. Discovery
- VoiD/DCat
- Sindice
- CKAN

5.Integration
- LATC
- Sig.ma

6. Use cases
- DERI in-house
- CSO/schools pilot

Workshop part II (Sören Auer)
Linked Data provides a global data-space with a uniform API (due to RDF as the data model)

Access methods:
- dereference URIs via HTTP GET
- SPARQL
- data dumps (RDF/XML)

When to use RDB/SQL and when to use RDF/SPARQL:

RDB/SQL:
- well defined RDB schema that won't change very much
- performance is an important issue

RDF/SPARQL
- getting more information out of your data
- highly dynamic, frequently changes in structure/schema

All in all the two technologies should be seen as complementing each others and not competing.

WIMS'11 - dag 1

Live-blogg frå WIMS'11-konferansen
Konferansen mottok 170 paper og programkomiteen valde ut 44 full paper og 11 posters for presentering.

Jim Hendler: "The Semantic Web 10th Year Update"
Først ei oppmoding til deltakarane om å sjå seg rundt i det fantastiske landskapet ("certainly one of the most beautiful places I have been to".

Vil fokusera meir på kva som skjer for tida enn på kva som ikkje har skjedd.
Viser først utkastet (kladd) som vart sendt til Scientific American:

I Semantic Web Vision

II What are the enablers
- Screen Scraping
- Data on Web
Zip code link
Ontology Independence

"Then, a miracle occurs"

III Bringing it all together

Viktige begrep:
Web 3.0
Semantic Web
Linked Data


Hugs at for 10 år sidan var søk ganske eksotisk (Alta Vista var den leiande, Google knapt synleg).
Facebook var langt frå oppstart og han som etablerte Twitter budde heime hjå foreldra..

Facebooks Open Graph Protocol (OGP) - annonsert i april 2010
- det er eit veldig enkelt vokabular (mellom 6 og 8 klassar og rundt 20 førehandsdefinerte typar)
. basert på RDFa
- 10-15 % av alle som brukar 'FB Likes', brukar OGP (men det er 10-15 % av meir enn 3 mill. 'likes' pr. dag!
OGP er utvilsamt den mest brukte ontologien på web-en i dag
Kvifor har FB satsa på RDF(a)?
- for å få meir presis beskrivelse av eksakt kva den enkelte brukaren likte på den spesielle FB-sida.
- det gir FB "labeled links"
- "the network of likes is where their money is made!"

Før 2006 var porno den industrien som genererte mest inntekter på nettet, etter den tida er det annonsering.

Tredjepartsfirma brukar OGP og lagar sine eigne utvidingar og påbygg (eksempelvis SocialWire). FB og OGP blir eit økosystem for vidare utvikling.
Bitte lite semantikk brukt på eit enormt domene gir etter kvart betydelege resultat.
Best Buy opplevde ein auke på over 30 % i click-through ved å leggja på semantisk informasjon på produkta slik at dei framstod i Google-søk med meir utfyllande informasjon.

Kva har endra seg no samanlikna med rundt 10 år sidan?
- semantisk søk
- annonsering driv web-marknadar
-
Sjølv om semantisk web-stakken ikkje lenger blir oppdatert ("for komplisert") ser vi at fundamentet (dei nedste klossane) no begynner å komma på plass.

SPARQL har vore viktig både for standardisering av søk mot triplar, men også for å laga hybrid-løysingar som fungerer mot standard relasjons-databasar.

Det er ein bitte liten del av OWL i fundamentet ("skal seia noko om OWL seinare, men må vera litt forsiktig").
Web-en handlar om lenker, ikkje sider (links, not pages).

Typed links er ikkje noko nytt, det kom veldig fort opp etter at web-en var oppfunnen.
Kva skjedde med ontologiar?
- frå 2001 til 2006 vart det investert veldig mykje i ontologi-utvikling
- det er dyrt og ROI må vera høg for å forsvara investeringa og vedlikehaldet
- det er grunnen til at "expert systems revolution" ikkje skjedde
- analogien er pre-web hypertekst-verd (som på mange måtar var langt meir avansert enn web-ens hyperlenker)
- web-ens løysing er typisk 80/20: "Heavy use of a small amount of RDFS and a tiny bit of OWL suits the web much better" -> "A Little Semantics Goes a Long Way"

Hendler meiner dei var inne på det rette for 10 år sidan, men undervurderte kor lite (kor enkelt) det måtte vera for å ta av.

Arrogant Skatteetat II

Skatteetaten gir seg ikkje. Nytt brev i dag, denne gangen i ei anna sak om eit manglande kontonummer. Saka gjeld i korte trekk skifte av kontonummer i eit selskap eg er kasserar for. Endring av kontonummer skal meldast Skatteetaten (det var nytt for meg), og eg fekk brev frå etaten 29.04 om at nytt kontonummer måtte sendast dei.

Eg sende det nye kontonummeret pr. brev like etter, men det har tydelegvis ikkje Skatteetaten oppdaga. Det er ein stor etat må vita, og omorganisert seg har dei også for å bli meir effektive (til kva??), så det er ikkje rart dei ikkje klarer å halda oversikt over kommunikasjonen med brukarane.

I dag fekk eg altså nytt brev om manglande kontonummer, med mellom anna følgjande ordlyd:

... Vi manglar opplysningar om verksemda sitt bankkontonummer og ber difor om, for 3. gong at de sender inn denne informasjonen...

For det første er det ikkje tredje gongen eg blir beden om å senda inn kontonummeret, men andre gongen. For det andre er nytt kontonummer alt sendt inn, tydelegvis utan at dei har registrert det. Det er vel ulike avdelingar som handterer dette..

Som i forrige sak saknar eg ei meir audmjuk haldning og ei opning for at også etaten kan ha gjort feil. Det er vanleg elles i næringslivet og samhandling med offentleg sektor at ein opnar for at meldingar/innbetalingar kan ha funne stad etter at første påminning er gitt.

Skatt Verst?

Eg har fått brev frå Skatt Vest om omsetningsoppgåva for 2010 og utrekna avgift. Omsetningsoppgåva er ein oversikt over meirverdiavgift inn og meirverdiavgift ut, og oppsummert om ein har til gode eller er skuldig avgift. For jordbruket er det ei årleg rapportering og fristen er 10. april i påfølgjande år.

Eg leverte omsetningsoppgåva for 2010 på papirskjema fordi Buypass-kortet mitt var utgått då eg skulle rapportera, og skjemaet vart levert innan fristen og på originalskjema som kravet tilseier. Nokre veker etter fekk eg svar frå Skatt Vest om at oppgåva ikkje kunne lesast maskinelt og at det kunne vera fleire grunnar til det. I mellomtida hadde eg fått nytt Buypass-kort og sende omsetningsoppgåva inn på nytt via Altinn.

Så får eg brevet frå Skatt Vest med utrekna avgift for 2010, og der skriv dei:

Omsetningsoppgaven deres ble mottatt etter fristen for innlevering. Fristen var i dette tilfellet 11.04.2011. Når omsetningsoppgaven ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiften økes uten varsel med inntil tre prosent (min. 250 kroner, maks. 5000 kroner) etter merverdiavgiftsloven § 21-2. Denne gangen har vi ikke økt avgiften, men det kan bli aktuelt dersom dette gjentar seg.

Hallo? Eg leverte oppgåva innan fristen så ikkje kom her med den tonen takk!

Det slår meg at Skatteetaten kan gjera ein god del med standardbreva sine, ikkje minst jekka ned tonen og og gjera den litt meir audmjuk for at feil også kan førekomma på deira side. Men nei då, Staten gjer aldri feil må vita.

I tillegg er brevet skrive på bokmål, og eg har vel krav på å få svar på mi eiga målform sidan det er ein offentleg etat som svarer?

Statoil og oljesand

Det er generalforsamling i Statoil 19. mai og som dobbelteigar i selskapet (gjennom Staten sine 67 % og gjennom eigne aksjar) støttar eg forslaget om at selskapet snarast avviklar oljesandprosjektet sitt i Canada. Det er svært dårleg reklame for Norge. Sidan eg ikkje møter på generalforsamlinga sjølv, har eg gitt Greenpeace fullmakt til å stemma for meg. Greenpeace har ein kampanje der dei samlar fullmakter for å stemma for forslaget om å trekkja seg ut av oljesand-prosjektet.

I Stavanger vil også "Besteforeldre mot oljesand" vera på plass for å demonstrera. For ein  månads tid sidan rykte dei inn ein heilsides annonse i Edmonton Journal, den største avisa i delstaten Alberta der oljesand-utvinninga føregår. I annonsen beklaga dei på vegne av bekymra besteforeldre i Norge, at den norske staten er involvert i det miljø- og klimamessig svært tvilsame prosjektet.

Dette er litt utanfor tema eg vanlegvis skriv om, men eg kommenterte også samanslåinga av Statoil og Hydro i 2006, ei samanslåing eg meinte var uheldig. Det store problemet med Statoil er at dei er involverte i tvilsame prosjekt (som oljesand i Canada, gass-skifer i USA) og i land med tvilsame regime (Angola, Nigeria, Irak, Aserbadsjan ..). Eg forstår ikkje at dette skal vera ei oppgåve for den norske staten. Viss Statoil var eit privat selskap ville det vera heilt ok, då vart det eit forhold mellom selskapet og dei lokale styresmaktene. Saka stiller seg annleis når det er nasjonale interesser bak.

Generalforsamlinga kan også følgjast via webcast.

Feilmeldingar med eit smil

Buypass har som tidlegare nemnt elendige feilmeldingar, og er ikkje åleine om det. Men om det er vanskeleg å gi presise feilmeldingar, er humor eit bra alternativ.

Framfor alt har web 2.0-bølgja gitt oss meir avslappa haldningar til feil gjennom tidlege lanseringar (beta-lanseringar har vore ein farsott som eg håpar snart er på retur) og eit anna syn på feil og feilmeldingar. Den avslappa stilen er ofte kommunisert med humor, og det fungerer. Det er ganske avvæpnande når avsendaren viser både sjølvironi og humor. Her er først eit eksempel frå Twitter-klienten Seesmic:

Og Firefox har skjønt at det hjelper å leggja seg flate:

Elendige feilmeldingar

Feilmeldingar kan vera ei kjelde til opplysning og innsikt, men er dessverre ofte kodar for spesielt interesserte (les: utviklarar).

Eg fekk følgjande feilmelding då eg skulle logga inn på Altinn med Buypass-kortet mitt:

"Feilreferanse 31675
Ved kontakt med Kundeservice, oppgi hendelse 309620-228 sammen med feilreferansen."

Ja? Ikkje direkte opplysande for brukaren, som må kontakta brukarstøtte for å dekoda meldinga. Feilmeldinga viser seg å vera "Ditt spillerkort er utløpt. Et smartkort lever i 3 år, så må de byttes ut."

Tenk om feilmeldinga hadde sagt akkurat det, og gjerne vist til nettsida på buypass.no der det står kva du må gjera for å få nytt kort? Det hadde spart Buypass og andre for mange brukarspørsmål.

Så enkelt, men likevel så vanskeleg