Freude am Fahren

(logo henta frå www.bmw.com)
Det er BMW sitt motto og kan oversetjast med køyreglede. Der andre bilfabrikantar har som mål å ta deg frå A til B utan problem, har BMW som mål at du skal komma til B med eit stort smil om munnen. Kanskje etter å ha teke omvegen om C fordi det var så moro!

Rekke-seksar og bakhjulsdrift
Det er særleg to kjennemerke som har bidrege til køyregleda: rekke-seksar og bakhjulsdrift. Dette er bortimot heilage ting i BMW-verda, og når eg no les at BMW kjem med framhjulsdrift (den nye Z2) og at seksaren er på veg ut, er det mest ikkje til å tru.

"Down-sizing"
"Down-sizing" frå 6 syl. til 4 kjem som følgje av stadig strengare utsleppskrav. BMW er den beste i klassen (av premium-merkja) på dette området. Dei har klart å senka forbruket ganske mykje dei siste 10 åra. Særleg imponerande er diesel-motorane, der dei både har auka effekten og samtidig redusert forbruket 20-30 %.

I denne utviklinga har dessverre den flotte rekke-seksaren ikkje plass. Det er synd, for motorteknisk høyrer den med til dei aller beste motorane som finst, med ein tilnærma optimal kombinasjon av styrke og balanse.

BMW og eg
For eigen del starta fascinasjonen for merket med den første bilen eg kjøpte: ein BMW 2002 (71-mod.). Knall oransje og kjempestilig (biletet er henta frå wikipedia.org, og er public domain).


Sidan har det vorte fleire bilar i 3-serien, etterfølgjaren til 02-serien. Først ein 78-mod. BMW 320i (men 4-syl, ikkje 6-syl.!), så to E36-modellar (318i) frå 1991 og 1997. E36 er elles favorittbilen når det gjeld 3-serie. Eg meiner det er den mest vellykka 3-serien, og den vart designa av Claus Luthe, mannen bak t.d. NSU Ro 80 og VW K70.

Draumen
Men når eg blir stor, skal eg kjøpa meg ein BMW 3.0 CSi (E9 blant kjennarar) - det er den absolutte draumen. For meg representerer den essensen av BMW: den ultimate sportsbilen med eit vellykka design og ei perle av ein motor. Bilen vart designa av Wilhelm Hofmeister, kjend for "Hofmeister-knekken", den spesielle utforminga av C-stolpen på nær sagt alle BMW-ar.

[Tilleggsinfo: Også den kjende italienske designaren Giuseppe "Nuccio" Bertone må få noko av æra for den klassiske BMW-kupéen. Han var ansvarleg for design av 3200 CS i starten av 1960-åra, og linjene frå denne finn me att i både 2000 CS, 2800 CS og 3.0 CS/CSi. Meir om BMW og design-historie her]

BMW 507 må også nemnast blant klassikarane, men denne bilen er uoppnåeleg for dei fleste. Det vart berre laga 252 eksemplar av denne flotte roadsteren, designa av Albrecht Graf von Goertz (som også var ansvarleg for design av Datsun 240Z).

(bilete frå Wikipedia.org, opphavsmann Olli80)

WIMS'11 - dag 3

Ashwin Ram: Open Social Learning Communities
Open Social Learning, what's the problem?
- access (we're not able to meet the demand for education)
- dropouts (the education is not interesting enough)

The Long Tail of Education
- "Short Head" dominated by major players
- Long Tail consists of among others a range of online courses (MIT, iTunes U, Open Yale

Problem with online courses is the one-way delivering of information an no interaction
We have to learn from online games and other popular web activities for young people, and build educational systems like that.

Open Study is an initiative that tries to do this.
- Open Study is a social platform for learners who want to help each other study
- two important aspects: social and gamelike
- launched in Sept 2010 and has already > 50 000 users


Technologies behind:
- Really Real-time Collaboration
- AI Recommendation Engine
- Social Media Analysis
- Social Capital Engine

Focusing on the features that really helps the user and throw away the rest (typically less features for every new update)

Platform
MongoDB
Scala Fraqmewordk
Lift web framework (Scala)
- all this is hosted on Amazon's Cloud System

Economy
- online education is a very large market

- the business models are rooted in the old world of education

- most of today's online courses are funded by Foundations
- have to look to certificates (be able to grant certificates for courses)
- students are also asking for services that could be provided for payment
- universities as we know today will have a quite different role - they will not disappear but must adapt to an online education reality

Marko Grobelnik: Many Faces of Text Processing

Different approaches to text processing:
- Computational Linguistics (language)
- web 2.0 (community)
- Sem Web (interoperbility)
- Text Minining (analytics)
- Machine Learning (statistiscs)
- Information Retrieval (search)
- Social Networks Analysis (graphs/networks)

Methodological approaches:
Top-down (Sem Web, KRR)
Bottom-up (Machine Learning, Data Mining)
Collaborative approach (web 2.0, Social Computing)

Levels of text representation:
- Lexical (character, words, phrases, part-of-speech tags, taxonomies/thesauri)
- Syntactic (vector-space model, language models, full-parsing, cross-modality
- Semantic (collaborative tagging/web 2.0, templates/frames, ontologies/first order theories)

The majority of the market actors today works on the syntactic (and lexical) level.

Marko then goes on to demonstrate the different approaches to text processing by showing a range of demos.

- Enrych: Enriching
- Searchpoint: Crawls the next result pages (a few hundred results) and clusters them in different categories on the fly, or classifying them with dmoz.org categories (you should try it! searchpoint.ijs.si)
- News reporting bias
- News visualization (News Explorer - will be available on the web soon)
- Knowledge based summarization
- Question and Answering: Demo showing how triples are extracted from documents given the NLP search and the result shows the triples, the corresponding text and the text repr. of the triples
- The Cyc Ontology ("The Ontology of the World")
   - 15 000 predicates (this is the hard part!)
   - 300 000 concepts
   - 3,2 mill assertions

More information on VideoLectures.net

WIMS'11 - dag 2

Peter Mika, Yahoo! Research
2001: The birth of the Semantic Web
- Scientific American article
- Web Working Symposium at Stanford
- Semantic Web standard
- EU funding (OnToKnowledge) and DAML funding
- the Semantic Web starts a career.... and so do I

2004-2006: Reality sets in
- engineers are not logicians
- humans will have to do most of the job
- no funding

2007: A Second Chance
- data first, schema second... logic third
- Linked Data

Why Semantic Search?
Improvements in IR are harder and harder to come by
- machine learning using hundreds of features
- heavy investment in computational power

Remaining challenges are not computational, but in modeling and user recognition


Poorly solved information needs
- multiple interpretations ('Paris Hilton')
- Long tail queries (george bush - the beer brewer in Arizona)
- multimedia search
- imprecise or overly precise searches
- searches for descriptions (probably the most important)

Searching for 'roi blanco' [colleague of Peter] gives fairly good organic results, but the advertisements attached are quite bad

Don't solve the sparsity problem where it doesn't exist!

Why Semantic Search? (Part II)
Swoogle - the first semantic web search engine (2007)
- The Semantic Web is now a reality (not in 2007)
- end users use keyword queries, not SPARQL

Novel search tasks
- aggregation of search results (e.g. price comparison across websites)
- analysis and prediction (e.g. world temperature by 2020)
- semantic profiling
- semantic log analysis
- support for complex tasks (search apps)

Why Semantic Search? (Part III)
There is a model
- publisheres are (increasingly) interested in making their content searchable, linkable and easier to aggregate and reuse
-

rNews: RDFa vocabulary for news articles
Facebook's Like and the Open Graph Protocol (also mentioned by Jim H.)

Semantic Search
Definition:
- makes use of the structure of the data
- exploits this understanding at some part of the search process

Data on the web
Two solutions:
- extraction using Information Extraction techn.
   - NLP
   - extr of triples
   - filling web forms aut.
   - extr from HTML tables
   - wrapper induction

Have to teach your search enginge how to crawl the semantic web
- linked data
- RDFa
- SPARQL endpoints (problem of discovering the endpoints)

Data fusion
- ontology matching
- entity resolution
- blending

Query interpretation
- provide a higher level representation of queries in some conceptual space
- interpretation happens before the query is executed

Query interpretation in  Semantic Search
- "Snap to grid"
- larger user involvement
   - guiding the user in constructiong the queries (e.g. Freebase Suggest)

Indexing
- matching and ranking
- indexing for speeding up matching
- type of index depends on the query language to support

Semantic Search evaluation
- critical component in developing IR systems
- keyword search over RDF data
- focus on relevance, not efficiency
- real queries and real data
- TREC style evaluation

Search interface
- snippet generation (enriched serach results for pages that contain microformat or RDFa)
- adaptive and interactive pres.
- aggregatred search
- query and task templates

Sig.ma - Semantic Information Mashup (DERI)
Time Explorer

Future work in Semantic Web Search
- semi-automated ways of metadata creation (how to go from 5 % metadata to 95 %?)
- data quality (how to assess the quality of data?)
- reasoning (aut. ontology mapping, instance mapping and blending)
- scalability
- ontology reuse (how to get people to reuse ontologies?)
- display (how to aut. generate effective displays for data we don't understand, or only partially understand?)

In 2011
- the Semantic Web is still evolving (finally, a JSON syntax for RDF!)
- leaner and meaner
   - bottom-up approaches
- we get some credit in other fields
   - RDF data management is now a topic at VLDB, others

The Semantic Web has finally grown up - and so have I!

Sören Auer (Universität Leipzig): Creating Knowledge out of Interlinked Data
Based on the EU FP7 project LOD2

Why the Semantic Web won't work
- reasoning does not scale on the web (web scalable DL reasoning is out-of-sight)

"What is the only former Yugoslav republic in the EU?"
- this question can still not be answered by IBM's Watson

But we can do what works already now:


A global, distributed platform for data, information and knowledge integration

Linked Data Lifecycle:
...-> Interlinking/Fusing -> Classification/Enrichment -> Quality anal. -> Evolution/Repair -> Search/Browse/Explore -> Extraction -> Storage/Querying - Manual revision/authoring ->...

Extraction
- recently launched DBpedia Live (the most important part of Wikipedia are the Infoboxes which are higly interlinked in the original source)
DBpedia Live http://live.dbpedia.org/sparql (DBpedia Live is constantly updatet while the "official" DBpedia SPARQL endpoint is only updatet about twice a year)
Mappings Wiki - http://mappings.dbpedia.org

DBpedia inline: use the typed links approach to provide more information about internal links
Semantic wikis: Currently does not scale to Wikipedia's needs, but is perfectly ok for smaller wikis

LinkedGeoData - revealing the data behind OpenStreetMaps
OpenStreetMaps: "Wikipedia for GeoData"
- extremely rich source of data
- LinkedGeoData will try to exploit this rich informatioin source with Linked Data technology

Important work is the ongoing work on standardization of how to map RDB to RDF
- W3C RDB2RDF Working Group

From unstructured data:
- deploy existing NLP appr (OpenCalais, Ontos API) - NLP2RDF

From semi-structured sources
- efficient bi-directionsl synchronization

From structured sources
- declarative syntax and semantics

RDF Data Management
- still 5-50 times slower than RDBMS
- performance increases steadily
- a little performance decrease is acceptable, but not too much

DBpedia Benchmark
- uses DBpedia as data and a selection of 25 frequently executed queries
- ranking between different systems as expected, but the differences were bigger than other benchmarks

The performance gap between RDB and RDF must be reduced
More realistic benchmarks


Authoring
Two kinds of Semantic Wikis:
- semantic (text) wikis (edit the text)

OntoWiki - a semantic data wiki
- serves as LInked data/SPARQL endpoint
- semantic data wikis (edit triples)

RDFaCE - RDFa Content Editor (rdface.aksw.org)
- especially targeted for rNews

LOD Linking
- automatic
- semi-aut. (SILK, LIMES)
- manual

Interlinking challenges: Only 5 % of the information on the Data Web is actually linked

Enrichment
Linked Data is mainly instance data

Quality Analysis
Challenges: Establish measures for assessing the authority, provenance, reliability of Data Web resources

Evolution


Exploration


LOD Lifecycle supported by Debian based LOD2 stack (to be released in September)
- but will also be available through a web interface directly accessible from the web (without downloading or pre-installing)

Use cases:
- especially suited for governmental data (open data)
- Publicdata.eu
- scoreboard.lod2.eu

Michael Hausenblas (DERI, Univ. of Galway): Utilising Linked Open Data in Applications
Six steps for utilising LOD in applications:

1. Data awareness
- opendata.ie
- LOD cloud

2. Modeling
- Neologism
- Data Cube
- prefix.cc (established and controlled by DERI)

3. Publishing
- Google refine plug-in
- RDB2RDF/D2R

4. Discovery
- VoiD/DCat
- Sindice
- CKAN

5.Integration
- LATC
- Sig.ma

6. Use cases
- DERI in-house
- CSO/schools pilot

Workshop part II (Sören Auer)
Linked Data provides a global data-space with a uniform API (due to RDF as the data model)

Access methods:
- dereference URIs via HTTP GET
- SPARQL
- data dumps (RDF/XML)

When to use RDB/SQL and when to use RDF/SPARQL:

RDB/SQL:
- well defined RDB schema that won't change very much
- performance is an important issue

RDF/SPARQL
- getting more information out of your data
- highly dynamic, frequently changes in structure/schema

All in all the two technologies should be seen as complementing each others and not competing.

WIMS'11 - dag 1

Live-blogg frå WIMS'11-konferansen
Konferansen mottok 170 paper og programkomiteen valde ut 44 full paper og 11 posters for presentering.

Jim Hendler: "The Semantic Web 10th Year Update"
Først ei oppmoding til deltakarane om å sjå seg rundt i det fantastiske landskapet ("certainly one of the most beautiful places I have been to".

Vil fokusera meir på kva som skjer for tida enn på kva som ikkje har skjedd.
Viser først utkastet (kladd) som vart sendt til Scientific American:

I Semantic Web Vision

II What are the enablers
- Screen Scraping
- Data on Web
Zip code link
Ontology Independence

"Then, a miracle occurs"

III Bringing it all together

Viktige begrep:
Web 3.0
Semantic Web
Linked Data


Hugs at for 10 år sidan var søk ganske eksotisk (Alta Vista var den leiande, Google knapt synleg).
Facebook var langt frå oppstart og han som etablerte Twitter budde heime hjå foreldra..

Facebooks Open Graph Protocol (OGP) - annonsert i april 2010
- det er eit veldig enkelt vokabular (mellom 6 og 8 klassar og rundt 20 førehandsdefinerte typar)
. basert på RDFa
- 10-15 % av alle som brukar 'FB Likes', brukar OGP (men det er 10-15 % av meir enn 3 mill. 'likes' pr. dag!
OGP er utvilsamt den mest brukte ontologien på web-en i dag
Kvifor har FB satsa på RDF(a)?
- for å få meir presis beskrivelse av eksakt kva den enkelte brukaren likte på den spesielle FB-sida.
- det gir FB "labeled links"
- "the network of likes is where their money is made!"

Før 2006 var porno den industrien som genererte mest inntekter på nettet, etter den tida er det annonsering.

Tredjepartsfirma brukar OGP og lagar sine eigne utvidingar og påbygg (eksempelvis SocialWire). FB og OGP blir eit økosystem for vidare utvikling.
Bitte lite semantikk brukt på eit enormt domene gir etter kvart betydelege resultat.
Best Buy opplevde ein auke på over 30 % i click-through ved å leggja på semantisk informasjon på produkta slik at dei framstod i Google-søk med meir utfyllande informasjon.

Kva har endra seg no samanlikna med rundt 10 år sidan?
- semantisk søk
- annonsering driv web-marknadar
-
Sjølv om semantisk web-stakken ikkje lenger blir oppdatert ("for komplisert") ser vi at fundamentet (dei nedste klossane) no begynner å komma på plass.

SPARQL har vore viktig både for standardisering av søk mot triplar, men også for å laga hybrid-løysingar som fungerer mot standard relasjons-databasar.

Det er ein bitte liten del av OWL i fundamentet ("skal seia noko om OWL seinare, men må vera litt forsiktig").
Web-en handlar om lenker, ikkje sider (links, not pages).

Typed links er ikkje noko nytt, det kom veldig fort opp etter at web-en var oppfunnen.
Kva skjedde med ontologiar?
- frå 2001 til 2006 vart det investert veldig mykje i ontologi-utvikling
- det er dyrt og ROI må vera høg for å forsvara investeringa og vedlikehaldet
- det er grunnen til at "expert systems revolution" ikkje skjedde
- analogien er pre-web hypertekst-verd (som på mange måtar var langt meir avansert enn web-ens hyperlenker)
- web-ens løysing er typisk 80/20: "Heavy use of a small amount of RDFS and a tiny bit of OWL suits the web much better" -> "A Little Semantics Goes a Long Way"

Hendler meiner dei var inne på det rette for 10 år sidan, men undervurderte kor lite (kor enkelt) det måtte vera for å ta av.

Arrogant Skatteetat II

Skatteetaten gir seg ikkje. Nytt brev i dag, denne gangen i ei anna sak om eit manglande kontonummer. Saka gjeld i korte trekk skifte av kontonummer i eit selskap eg er kasserar for. Endring av kontonummer skal meldast Skatteetaten (det var nytt for meg), og eg fekk brev frå etaten 29.04 om at nytt kontonummer måtte sendast dei.

Eg sende det nye kontonummeret pr. brev like etter, men det har tydelegvis ikkje Skatteetaten oppdaga. Det er ein stor etat må vita, og omorganisert seg har dei også for å bli meir effektive (til kva??), så det er ikkje rart dei ikkje klarer å halda oversikt over kommunikasjonen med brukarane.

I dag fekk eg altså nytt brev om manglande kontonummer, med mellom anna følgjande ordlyd:

... Vi manglar opplysningar om verksemda sitt bankkontonummer og ber difor om, for 3. gong at de sender inn denne informasjonen...

For det første er det ikkje tredje gongen eg blir beden om å senda inn kontonummeret, men andre gongen. For det andre er nytt kontonummer alt sendt inn, tydelegvis utan at dei har registrert det. Det er vel ulike avdelingar som handterer dette..

Som i forrige sak saknar eg ei meir audmjuk haldning og ei opning for at også etaten kan ha gjort feil. Det er vanleg elles i næringslivet og samhandling med offentleg sektor at ein opnar for at meldingar/innbetalingar kan ha funne stad etter at første påminning er gitt.

Skatt Verst?

Eg har fått brev frå Skatt Vest om omsetningsoppgåva for 2010 og utrekna avgift. Omsetningsoppgåva er ein oversikt over meirverdiavgift inn og meirverdiavgift ut, og oppsummert om ein har til gode eller er skuldig avgift. For jordbruket er det ei årleg rapportering og fristen er 10. april i påfølgjande år.

Eg leverte omsetningsoppgåva for 2010 på papirskjema fordi Buypass-kortet mitt var utgått då eg skulle rapportera, og skjemaet vart levert innan fristen og på originalskjema som kravet tilseier. Nokre veker etter fekk eg svar frå Skatt Vest om at oppgåva ikkje kunne lesast maskinelt og at det kunne vera fleire grunnar til det. I mellomtida hadde eg fått nytt Buypass-kort og sende omsetningsoppgåva inn på nytt via Altinn.

Så får eg brevet frå Skatt Vest med utrekna avgift for 2010, og der skriv dei:

Omsetningsoppgaven deres ble mottatt etter fristen for innlevering. Fristen var i dette tilfellet 11.04.2011. Når omsetningsoppgaven ikke er kommet inn i rett tid eller ikke er utfylt på riktig måte, kan avgiften økes uten varsel med inntil tre prosent (min. 250 kroner, maks. 5000 kroner) etter merverdiavgiftsloven § 21-2. Denne gangen har vi ikke økt avgiften, men det kan bli aktuelt dersom dette gjentar seg.

Hallo? Eg leverte oppgåva innan fristen så ikkje kom her med den tonen takk!

Det slår meg at Skatteetaten kan gjera ein god del med standardbreva sine, ikkje minst jekka ned tonen og og gjera den litt meir audmjuk for at feil også kan førekomma på deira side. Men nei då, Staten gjer aldri feil må vita.

I tillegg er brevet skrive på bokmål, og eg har vel krav på å få svar på mi eiga målform sidan det er ein offentleg etat som svarer?

Statoil og oljesand

Det er generalforsamling i Statoil 19. mai og som dobbelteigar i selskapet (gjennom Staten sine 67 % og gjennom eigne aksjar) støttar eg forslaget om at selskapet snarast avviklar oljesandprosjektet sitt i Canada. Det er svært dårleg reklame for Norge. Sidan eg ikkje møter på generalforsamlinga sjølv, har eg gitt Greenpeace fullmakt til å stemma for meg. Greenpeace har ein kampanje der dei samlar fullmakter for å stemma for forslaget om å trekkja seg ut av oljesand-prosjektet.

I Stavanger vil også "Besteforeldre mot oljesand" vera på plass for å demonstrera. For ein  månads tid sidan rykte dei inn ein heilsides annonse i Edmonton Journal, den største avisa i delstaten Alberta der oljesand-utvinninga føregår. I annonsen beklaga dei på vegne av bekymra besteforeldre i Norge, at den norske staten er involvert i det miljø- og klimamessig svært tvilsame prosjektet.

Dette er litt utanfor tema eg vanlegvis skriv om, men eg kommenterte også samanslåinga av Statoil og Hydro i 2006, ei samanslåing eg meinte var uheldig. Det store problemet med Statoil er at dei er involverte i tvilsame prosjekt (som oljesand i Canada, gass-skifer i USA) og i land med tvilsame regime (Angola, Nigeria, Irak, Aserbadsjan ..). Eg forstår ikkje at dette skal vera ei oppgåve for den norske staten. Viss Statoil var eit privat selskap ville det vera heilt ok, då vart det eit forhold mellom selskapet og dei lokale styresmaktene. Saka stiller seg annleis når det er nasjonale interesser bak.

Generalforsamlinga kan også følgjast via webcast.

Feilmeldingar med eit smil

Buypass har som tidlegare nemnt elendige feilmeldingar, og er ikkje åleine om det. Men om det er vanskeleg å gi presise feilmeldingar, er humor eit bra alternativ.

Framfor alt har web 2.0-bølgja gitt oss meir avslappa haldningar til feil gjennom tidlege lanseringar (beta-lanseringar har vore ein farsott som eg håpar snart er på retur) og eit anna syn på feil og feilmeldingar. Den avslappa stilen er ofte kommunisert med humor, og det fungerer. Det er ganske avvæpnande når avsendaren viser både sjølvironi og humor. Her er først eit eksempel frå Twitter-klienten Seesmic:

Og Firefox har skjønt at det hjelper å leggja seg flate:

Elendige feilmeldingar

Feilmeldingar kan vera ei kjelde til opplysning og innsikt, men er dessverre ofte kodar for spesielt interesserte (les: utviklarar).

Eg fekk følgjande feilmelding då eg skulle logga inn på Altinn med Buypass-kortet mitt:

"Feilreferanse 31675
Ved kontakt med Kundeservice, oppgi hendelse 309620-228 sammen med feilreferansen."

Ja? Ikkje direkte opplysande for brukaren, som må kontakta brukarstøtte for å dekoda meldinga. Feilmeldinga viser seg å vera "Ditt spillerkort er utløpt. Et smartkort lever i 3 år, så må de byttes ut."

Tenk om feilmeldinga hadde sagt akkurat det, og gjerne vist til nettsida på buypass.no der det står kva du må gjera for å få nytt kort? Det hadde spart Buypass og andre for mange brukarspørsmål.

Så enkelt, men likevel så vanskeleg

Altinn - ingenting ut!

Problema med Altinn forrige veke er alvorleg. Altinn er prestisjesatsinga innan e-forvaltning, og det er brukt store summar for å etablera rapporteringsportalen. Likevel skjer det same kvar gong trafikken blir stor - den taklar ikkje presset. Dersom dette var ei enkeltståande hending, ville det vore tilgjeveleg. Men når det skjer gang etter gang, må det snart få følgjer.

Samla over ein milliard
Kontraktar for Altinn II vart tildelte Accenture (programvare) og Basefarm (drift) i 2008 og hadde ein verdi på mellom 550 og 700 mill. kr. Berre i 2009 vart det brukt 208 mill. kr til vidareutvikling av Altinn.

Maskin- eller programvarefeil?
Om det er maskinvare eller programvare som feilar, ser ikkje ut til å vera klarlagt, og eg tippar aktørane prøver å skyva problema over på kvarandre. Mykje talar likevel for at det er programvara (Accenture) som ikkje held mål.

For dårleg kompetanse hjå Br.reg?
Eg er redd eit av problema med Altinn er for dårleg kompetanse hjå den ansvarlege etaten, Brønnøysund-registera. Då blir det fort problem med kravspesifikasjon og oppfølging av arbeidet til konsulentfirma som blir valt.

Opne standardar?
Oppgraderinga til Altinn II har også teke lenger tid enn planlagt, og framleis heng det att gamle modular. Det er ganske utruleg at Accenture fekk lov å utvikla første versjon av Altinn i eit proprietært format (Adobe Forms), og det har teke tid å få systemet over på meir standardisert plattform. Akkurat kor opne standardar som blir nytta, er uklart for meg.

Innloggings-forvirring
Sjølv om eg leverer sjølvmelding for næringsdrivande, fekk eg lyst til å logga inn gjennom Skatteetaten sine sider då eg las om problema. Her møtte eg eit anna problem: Tilsynelatande ikkje muleg å logga inn med Buypass-kort. Frå Skatteetaten si tydelege lenke, blir du sendt til MinID. Der står det ikkje eit ord om at du kan bruka Buypass for å logga inn. Betyr det at det ikkje er muleg? Det blir uansett heilt feil, har du først Buypass-kort må du sjølvsagt kunna bruka det. Det er trass alt den sikraste innloggingsmetoden.

Uavhengig gransking!
Fadesen med Altinn må granskast av uavhengige ekspertar. Når det blir brukt over ein milliard på eit it-system som dette, er det minste me må kunna forventa at det fungerer når det gjeld som mest. Ei intern gransking held ikkje her.

Innsirkling 2

Etter den store leseopplevinga med Carl Frode Tiller si bok "Innsirkling" måtte eg sjølvsagt lesa fortsetjinga "Innsirkling 2". Den siste boka følgjer same oppskrift som den første. Tre nye personar skriv brev til David om minna frå ungdomstida. David har som kjent mista hukommelsen, som det står i ein notis i avisa.

Tiller har funne ein god formel, og det fungerer godt også i bok nr. 2, faktisk endå betre enn i den første. Eg tykkjer dei tre historiane er sterkare og meir truverdige enn dei første. Personane er jamt over meir interessante og overtydande enn i første boka. I den første boka tykte eg Jon sin historie var veldig sterk, medan presten Arvid og venninna Silje sine historiar ikkje var like overtydande.

Som i den første boka, verkar den første historien (Ole), sterkast. Det kan vera at sidan dei andre historiane følgjer same mal og dramaturgi slik at ein veit korleis det kjem til å utvikla seg. Men i tillegg er både Jon og Ole sine historiar sterke. Dei to andre personane i den siste boka er også sterke, og den siste er i motsetnad til alle andre ikkje frå ein av David sine venner, men frå mora til David si venninne. Det er eit vellykka grep. Totalt sett kjem personen David tydelegare fram i denne boka enn i den første.

Men avslutninga av boka står ikkje i stil med resten. Den blir rett og slett for dårleg, og eit antiklimaks. Trass i det er boka vel verdt å lesa.

The Wire - igjen

.. og der var siste episode av sesong 5 ferdig og dermed heile The Wire-produksjonen. Det betyr 60 episodar a ca. 1 time, altså 60 timar. Det er ganske drøyt, nesten så eg kvir meg for å innrømma det. Med ein periode på 2 og 1/2 månad er det opp mot ein time for dagen - jeez.. Trøsta får vera at eg nesten ikkje har sett på tv utanom serien.

Veldig bra serie
Serien har vorte betre og betre og total inntrykket er veldig bra, endå betre enn den første omtalen eg ga etter dei to første sesongane. Samanlikninga med Sopranos er vanskeleg og kanskje urettferdig, men eg har endra synet litt her. På mange måtar overgår serien Sopranos, sjølv om den på andre område også er svakare.

Sosial bodskap
Etter å ha sett heile serien, blir David Simons sosiale bodskap stadig tydelegare. Utgangspunktet er dei kriminelle narko-miljøa, og politiet sin kamp mot desse. Men serien går også bak gate-gutane og ser på årsakene til at det går så gale med så mange. I fjerde sesong får skulesystemet stor plass, og i femte og siste sesong blir søkjelyset sett på dei mange heimlause. Her er også ein avisredaksjon sentral, og på dette området er Simon på heimebane, som tidlegare kriminalreportar.

Politisk maktkamp og korrupsjon
Det politiske systemet, med borgarmeistar og byråd i spissen, får stor plass. Dei er i tett dialog med politiet, og det er eit utruleg spel heile vegen. Kynismen er total og maktspelet rått - det handlar berre om å skaffa seg nok stemmer til neste val og til neste posisjon i hierarkiet. Eg er redd mykje av dette stemmer også i det verkelege USA, og også andre stader.

Ingen happy ending
Serien er ultra-realistisk også med tanke på at dei store fiskane slepp unna. Også korrupte politikarar med narko-pengar på samvitet, slepp unna. Og heltane i serien, framfor alt McNulty og Freamon, blir avskilta og sette på plass i systemet. Det er ganske desillusjonistisk, men bidreg til auka truverde.

Det er særleg koplinga mellom narko-miljø og politikarar og andre høgtståande personar som viser seg umuleg å forfølgja. Som etterforskar Lester Freamon formulerer det: "If you follow the drugs, you end up with narko criminals. If you follow the money, you don't know where you will end up."

Eg er ikkje åleine om å setja pris på serien. På IMDB får serien 9,7 av 10 oppnåelege poeng! frå nesten 32 000 stk. Det er smått utruleg. Til samanlikning får Sopranos 9,4 (frå 38 000).

Av mange gode enkelt-scenar er favorittane mine desse:

1. Stringer Bell blir drepen
2. Omar Little i vitneboksen
3. Avsløring av forbrytar med "løgndetektor"

Ei bittelita ripe i lakken er scena der Omar Little blir skoten. Omar er "den gode" skurken som stel frå narkobandane og terroriserer dei. Han slepp såvidt unna ei felle og må kasta seg ut av ei vindauga i tredje etasje, og resultatet er ein knust fot. Han humpar seinare rundt med ei krykke, men i sekundane før han blir teken av dage (av ein ung gut), går han heilt vanleg, utan antydning til halting. 

Det er vel nesten det einaste negative eg har å seia om serien. Kanskje bortsett frå at opplegget frå etterforskarane McNulty og Freamon i sesong 5 er litt "over the top" - eller litt overdrive, som far min ville ha sagt.

Forslag til ny serie?

Eg kjem til å sakna serien, og er som tidlegare nemnt open for nye forslag. Men eg har gitt meg sjølv beskjed om å venta til jul.. Har forresten sett at David Simon er i gang med ein ny serie basert på New Orleans etter Katarina-katastrofen.

Trippel-tragedie og matsikkerheit

Jordskjelvet i Japan har ført til øydeleggingar og lidingar som er vanskelege å fatta. Sjeldan har ordtaket "ei ulykke kjem sjeldan åleine" vore så treffande: Først jordskjelv, så tsunami, og som om ikkje det var nok; ein overhengjande fare for ei alvorleg atomulykke.

Det er den siste trusselen som kanskje er den verste. Eit alvorleg utslepp ved eitt eller fleire av atomanlegga i katastrofeområdet, vil kunna få dramatiske følgjer for Japan og også for omliggjande land.

Tsjernobyl nesten gløymt
Det er under 25 år sidan Tsjernobyl-ulykka (26. april 1986) og likevel er det lenge sidan samfunnet gløymde dei alvorleg truslane atomkraft representerer. Sjølv om det ikkje skulle gå så gale som ein fryktar i Japan, er to slike hendingar på under 25 år (og legg til fleire andre alvorlege hendingar ved atomkraft-anlegg i perioden) ein klar bodskap om faren som heng over oss.

Landbruksmeldinga
I løpet av året legg Landbruks- og matdepartementet ei landbruksmelding for Stortinget. Den skal staka ut kursen for landbruket dei neste ti åra, og kanskje lenger (bør absolutt ha lenger horisont enn det). Denne meldinga bør ta opp truslane eg nettopp har skildra og setja søkjelyset på matvaresikkerheit.

Det hjelper lite med mykje "pæeng på bok" om det ikkje er mat å få kjøpt. Situasjonen i Japan viser kor utruleg fort alvorlege situasjonar oppstår og kor viktig det dermed er å vera trygg på eiga matforsyning. Det er sjølvsagt ingen total-garanti, for tilsvarande ulykker kan også oppstå nær Norge, men å sjå bort frå ein større forsyningsgrad av mat meiner eg er direkte uansvarleg.

NOU om sårbarheit i 2000
Kåre Willoch leia arbeidet med "Et sårbart samfunn - Utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet", NOU 2000:24. NOU-en begynner med desse orda:

Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje (Aristoteles, 384–322 f.Kr.).

Forslaga i utgreiinga har fått mange følgjer, men dei har i hovudsak vore innretta mot meir tilsyn, kontroll og koordinering. Overraskande lite vart presentert som førebyggjande tiltak, og utvalet presiserte sjølve i kapitlet om mat at dei la vekt på matvaretryggleik i forståinga trygg mat, i motsetnad til matvaresikkerheit forstått som sikker forsyning. Denne avgrensinga verkar noko merkeleg.

På tide å diskutera matsikkerheit!
I den nye landbruksmeldinga bør matvaresikkerheit adresserast, og dei seinaste hendingane bør få utvalet til å ta dette med det største alvor. Som det vart uttrykt i NOU-en frå 2000:

Litt paradoksalt kan man si at en viktig side av arbeidet med sikkerhet og beredskap er å bli mer «etterpåkloke på forhånd.»

Open e-post til Høgre si stortingsgruppe

Høgre skal snart ta stilling til Datalagrings-direktivet (DLD) og dei sit med nøkkelen. Eg har sendt følgjande epost til stortingsgruppa, det bør fleire gjera:

Avgjerda om Datalagringsdirektivet (DLD) nærmar seg og eg set mi lit til Høgre. Ikkje fordi det er mitt parti, men fordi eg alltid har oppfatta Høgre som ein garantist for personvernet og individet sin grunnleggjande rett til eit privatliv utan overvaking. No har de sjansen til å visa at partiet framleis er å stola på i slike saker.

Eit ja til DLD vil innebera eit paradigme-skifte (ja, i dette tilfellet er det rett å bruka Thomas Kuhns paradigme-begrep) ved at heile folket i utgangspunktet blir mistenkeleg-gjort og overvaka.
Hendingane i Midt-Austen og Nord-Afrika dei siste månadane bør verkeleg få oss til å tenkja oss om når det gjeld overvaking!

Med helsing
Svein Ølnes, Sogndal

Brevet

Kirsti Coward, jurist og tidlegare dommar i Høgste-rett, har skrive blogg-innlegg på Klarspråk-bloggen med tittelen "Savnet av brevet". Det er interessante, og litt vemodige, refleksjonar over ei tid og eit fenomen som snart er borte.

Eg kom til å tenkja på eit brev eg fann frå bestefar min. Han skreiv til syskenbarnet sitt i Amerika, og brevet kom tilbake i samband med eit dødsbu. Brevet er skrive i 1948 og gir eit interessant bilete av tida rett etter siste verdskrigen. Legg også merke til den flotte i-formi som den nye nynorsk-norma vil ha bort.

Kjære syskinbarn!
Takk for brevet som eg fekk i sumar. Eg vart svert glad og få høyra ifrå slekti mi i frå Amerika. Det vart so lenge for eg kunde skriva att, for eg laut venta so lenge på bileti. Sogndalsboki er utseld, men skulde det koma att fleire av det slaget skal eg senda deg ei.

Me hadde det godt med mat under krigen, me som hadde gard, me måtte hjelpa byfolki for dei svalt. So var det på bytehandel med klæ, for det var svert vanskeleg, det var og byta atti kjøt og smør, so me hjelpte kvarandre det beste me kunde. Tyskarane øydelagde ikkje noko i Sogndal, men me hev no ein hard paakjenning av krigen, ein verte mest øylagd av dei store skattar.

Eg fora på garden min ein 7-8 kyr, 1 hest og ein 25 sauer og so griser og høns. Eg hev no havt garden i 25 år. Det er 21 år sidan eg gifte meg. Kona mi er frå Fimreite og heiter Sunniva. Eg hev tre gjenter den eldste heiter Aashild og er 20 år. Ho er på ein stor foretning i Bergen, ho er forlova. Den andre er 17 år og heiter Gunvor. Ho er på eit kontor på ein fabrik her i Sogndal. Den tridje heiter Astrid og er 12 år. Bror min er gift til ein liten gard ca. 2 mil herifrå, han hev 2 gjenter. 

Eg sende ei par bilete av gjentungarne mine. På det eine er dei alle 3 og det andre dei 2 elsta. So sende eg bilete av heimen min, og so eit so du ser heila Barsnes. Eg set ein x over der som husi mine står.

Du får hava takk for pengane som du sende. Hopar du forstår det eg skriv, for eg skriv på nynorsk og det som du skriv det kallar me riksmål. Hev du ikkje tenkt deg ein Norgestur, du er velkomi vel du koma. Norge er vorte eit turistland her er ein masse utlendingar um sumaren, og dei lika seg godt her.

Bilete av besteforeldri mine hev eg ikkje. Den hagen du ser rundt husi er hagen som bestefar hev planta, so mor di hev sikkert mange gonger plukka frukt av desse trei.

Me er alle friske og hev det godt, men det er mange ting her er lite av. Det er iser 3 ting det er lite av og det er sukker, kaffi og bumbulstøy, so dei tingi er ikkje betre med no eller under krigen. 
Eg lika og høyra ifrå deg att um bileti er komne vel fram. So er du hjarteleg helsa ifrå oss alle i huset.


Helsing
Skak Barsnes, Sogndal i Sogn, Norge.

Google for fall?

Google er suverene på søk, men stadig fleire uheldige eksempel på lureri (spam) skadar søkegiganten. Dersom det ikkje hadde vore så stor avstand til konkurrentane, kunne dette vore tids¬punktet der kongen vart kasta.

Eventyret Google
Historia om Google er som henta frå eventyret, det amerikanske sjølvsagt. To studentar som startar ein søkemotor frå hybelen, som del av ein master og seinare PhD. John Battelle har skrive om dette i den fascinerande ”The Search – How Google and its Rivals Rewrote the Rules of Business and Transformed Our Culture”.

Google ope eller lukka?
Mange ser på Google som det opne alternativet, og samanlikna med t.d. Apple har det mykje for seg. Men ein må ikkje la seg lura, for kjerneverksemda søk har Google alltid vore lukka. Algoritmar har vore leiestjerna for Larry Page og Sergey Brin. Eg har tidlegare fortalt om konferansen Search Engine Meeting i Boston i 2000 der alle dei viktigaste søkemotorane var representerte, også Google. Larry Page var den gangen outsideren på veg opp. Han hadde eitt svar på alle utfordringar (om søkemotorane kunne klara å indeksera heile weben, korleis unngå at spam øydela søk osv.): Betre algoritmar.

Svaret er betre algoritmar
Google er då også gjennomsyra av denne tankegangen; alt kan løysast med betre algoritmar. Nokre ganger får det komiske resultat, som blemma med Buzz der dei smarte algoritmane viste seg å provosera brukarane kraftig, og tok i praksis livet av Twitter-konkurrenten.

God PR og dårleg PR
Mykje av Googles suksess byggjer på systemet PageRank. Det er grunnlaget for PhD-arbeidet til Larry Page og Sergey Brin, og går i korte trekk ut på å rangera nettsider etter kor mange og kor gode (autoritetsmessig) lenker dei har til seg. Systemet er ikkje noko Page & Brin har funne på sjølve, dei tok utgangspunkt i Eugene Garfields citation analysis, ein metode han utvikla ved University of Pennsylvania i 1950-åra. PageRank er elles patentert av Stanford University og det betyr at kvar gang du og eg søkjer på Google, tikkar det inn nokre cent til dei. Til saman blir det ein ganske hyggeleg  årleg sum.

Men PageRank kan også lurast ved å etablera såkalla lenkefarmar (link farms). Tusenvis av nettstader blir brukte til å lenka til kunden sin nettstad, og for spesifiserte søkeord. Det er mellom anna dette som er avslørt i saka om J. C. Penney, omtalt litt lenger nede.

Akkurat no betyr PR dårleg PR for Google.

Avstand mellom teori og praksis
Google sin offisielle politikk har heile tida vore å slå hardt ned på forsøk på lureri. Men praksis har vore ein annan. Det har heile tida vore muleg å lura Google, og spam har vorte eit større og større problem. Avstanden mellom politikk og praksis er farleg, og det er den som gjer Google sårbar.

Organisk kontra ”black hat”
Den eksplosive veksten i firma som tilbyr søkemotor-optimalisering, har fått fram mange firma som har lureri som forretningside. Eit SEO-firma (Search Engine Optimization) har i hovudsak to måtar å arbeida på: organisk og ”black hat”. Det første alternativet inneber å følgja reglane (skrivne og uskrivne) og ha brukaren brukaropplevinga som rettesnor. Det andre alternativet har topp-plassering i Google-søk som einaste mål, og alle teknikkar er tillatne.

Det er her snakk om det som blir kalla organiske søk, altså søk der søkemotoren står for alt arbeid og der det ikkje er betalt for plassering. Betalte resultat skal tydeleg merkast, og i Google vil dei enten vera i starten av resultatlista, eller typisk i høgremargen.

Den siste ærlege SEO
Jill Whalen har arbeidd med søkemotor-optimalisering i meir enn 10 år, og har gjennom nyheitsbrevet High Rankings Advisor spreidd kunnskap om organisk SEO og stimulert til diskusjon. Når ein så profilert SEO-ekspert er i ferd med å gi opp, bør varsellampene blinka kraftig hos Google. I eit kraftig oppgjer med Google, ”Dear Google... Stop Making Me Look Like a Fool!”, set ho ord på frustrasjonen mange har:

Dear Google,
I'm tired of you making me look like a fool.

I've spent a good portion of the last 10 years patiently explaining to business owners and budding SEO enthusiasts that the key to being found in Google is to have one, great, all-encompassing website. That throwing up multiple keyword-rich domain doorway sites is a fool's errand. That writing crappy articles and submitting them to networks full of other crappy articles is a waste of time and bandwidth. That keyword-stuffed gibberish on your website just makes it look stupid. That link farms are spammy.

And I really thought that by 2010 all of the above would be 100% true. And yet they're not. I'm not sure if they're even 50% true.

Google i meir trøbbel
I New York Times-artikkelen “The Dirty Little Secrets of Search” blir eit av dei mange vellykka forsøka på å lura Google avkledd. Firmaet J. C. Penney har ved hjelp av eit SEO-firma klart å komma på topp for mange søkeord innan manufaktur (kle, interiør). Sjølv om firmaet er stort, er det likevel merkeleg at dei skal kunna slå kjende merke¬varenamn som Macy’s, WalMart, Home Depot og Sears m.fl. på standard søkeord. Korleis kunne det vera muleg?

New York Times henta eksperthjelp frå Blue Fountain Media og såg nærmare på J. C. Penneys nettsider. Det dei fann, var ikkje pent. Det var velkjende triks frå ”black hat”-verda, triks som Google offisielt seier vil føra til utelukking, men som i praksis er veldig mykje brukte og som gir resultat. Det er nettopp det ærlege ekspertar som Jill Whalen blir frustrerte over.

Dette er farleg for Google. Dersom dei hadde hatt sterkare konkurrentar, kunne det gått skikkeleg ille. Men Microsofts Bing, som er den einaste reelle konkurrenten, er plaga av dei same problema som Google. Men som nummer to langt bak, får dei mykje mindre merksemd.

Now’s the time
Kan nokon ta opp konkurransen med Google? Ja, eg trur det. Eg har tru på at eit skikkeleg open source-initiativ der ein starta med eit godt produkt (Lucene?) og tok i bruk grid-teknologi gjennom bruk av all ledig datakapasitet rundt om på nettet, kunne ha ein sjanse. Det ville i så fall vera ein open søkemotor der algoritmane var kjende, og der brukarinvolvering ville vore med og forma resultatet (stemma opp/ned søkeresultat, luka ut kjeltringar osv.). Jimmy Wales hadde ein liknande ide som oppfølgjar til Wikipedia. Dessverre ser det ut som han har gitt opp. Er det andre som vågar å utfordra Goliat?

Revolusjon 2.0

Diskusjonen har gått høgt om sosiale media sin rolle i revolusjonane i Tunisia og Egypt. Eg har skrive eit blogginnlegg på Vestforsk-bloggen om diskusjonen.

Det verkar som stadig fleire meiner at sosiale media faktisk har vore veldig viktig i mobiliseringa. Det er heller ikkje så rart. Akkurat her trur eg den godaste Malcolm Gladwell har dumma seg litt ut..

Både Dagens Næringsliv og Dagsrevyen har hatt omfattande dekning av sosiale medias betydning i dagens utgåver. Det er særleg Facebook og Twitter som blir nemnde, men bloggar har spelt ei svært viktig rolle i tida fram til opprøret starta.

Fleire har spådd bloggen sin død, særleg etter lynmedium som FB og Twitter. Men eg har stor tru på bloggen. FB og Twitter har etter mi meining særleg viktig for ei utvikling der den vanlege "dagbok-bloggen" har vorte kraftig redusert, kanskje med eit unnatak av "rosa-"bloggar. Resultatet er at dei korte oppdateringane, som jo var weblog-en sitt opphavelege uttrykk, har gått over til FB og Twitter. Bloggen blir dermed plassen for meir utdjupande resonnement.

Eg vågar difor påstanden at nye sosiale media har gjort bloggane betre, sjølv om dei kanskje har vorte noko færre.

Minus og minus blir pluss?

At Nokia har valt Microsoft som samarbeidspartnar kom som ei overrasking for mange. Vittige tunger har døypt samarbeidet NoSoft. Med tanke på kven som no leiar Nokia, burde det kanskje ikkje komma overraskande at valet fall på Microsoft.

Men så til matematikken: Blir det multiplikasjon eller addisjon? Det vil vera utslagsgivande for resultatet. Begge aktørane har minusforteikn. Nokia har rett nok framleis overskot, men pilene peikar stygt ned, det same gjer aksjekursen. Microsoft har eit kraftig minus når det gjeld mobilsatsinga, ei satsing dei aldri har fått til.

Stor og tung
Nokia var for 10 år sidan åleine på mobiltoppen. Dei var både teknologi-leiar og leiande på volum. Likevel, eller kanskje nettopp difor, klarte dei ikkje å snu seg rundt fem år seinare då utviklinga av smarttelefonar tok til. Nokias manglande evne til å sjå utviklingstrenden og snu seg rundt, kjem til å bli pensum på dei fleste business-skular framover.

Det er likevel merkeleg at dei ikkje har klart å læra av historia. Det er farleg å vera på toppen som suveren marknadsleiar. Det er fleire enn Nokia som har fått erfara det. Likevel viser det seg veldig vanskeleg å forsvara ein slik posisjon. Det er mykje lettare å slå undanfrå.

Mobil, men mest pc
Microsofts problem i mobilmarknaden har vore at dei ikkje har vore interessert i mobilbrukarane, men berre i å fremja salet av eigne Office-produkt. Difor har Windows på mobilen først og fremst handla om Office-integrasjon. Men forbrukarmarknaden har ikkje dei same behova som forretningsfolk, og det er forbrukardelen som er leiande i utviklingssamanheng.

Microsoft har, som Nokia, vore for seine til å innsjå problema med mobilversjonen av Windows. Difor blir det ein kamp i motbakke for Windows Phone 7, etter som Android og iOS har fått eit godt grep om marknaden.

Ser ut som minus, ikkje pluss
Nokia + Microsoft ser difor ut som eit minusføretak akkurat no. To minus gir ikkje pluss, berre eit endå større minus. På ei anna side er det farleg å avskriva Microsoft (og Nokia). Microsoft har vist stor evne til å komma tilbake når dei har vore hardt pressa. Dei har stått mot angrep både på operativsystem og kontor-applikasjonar, og på desse områda står dei faktisk sterkare enn dei har gjort nokonsinne.

Samla sett er det bra at det blir eit tredje alternativ for smarttelefonar og at kampen ikkje berre står mellom Android (Google) og iPhone (Apple). Også HP kan melda seg på i kampen med sitt WebOS som dei fekk saman med Palm-kjøpet.

Citius - Altius - Fortius!

"Raskare, høgare, sterkare" - det er som kjendt mottoet for dei olympiske leikane, men kan passa også som beskrivelse på utviklinga i bilens 125-årige historie. Ja, kanskje med unnatak av høgare..

Raskare
Fart har alltid vore tett knytt til bilen, og bilsporten utvikla seg kort tid etter at bilen vart oppfunnen i 1886. Rundt århundreskifte var det alt fleire konkurransar og i 1907 vart rallyet Beijing - Paris arrangert. Etter to månader kom den første bilen i mål!

Fartsrekordar vart stadig brotne, naturleg nok. Men heilt i starten tok dei det med ro. I England måtte ein bil alltid ha ein mann gåande framfor med raudt flagg for å varsla, og bilen kunne køyra i maksimalt 19 km/t. Denne regelen gjaldt heilt til 1896.

Den første bilen som braut 100 km/t-grensa var belgiske Camille Jenatzy i den elektrisk drivne, sigarforma bilen "La Jamais". Det skjedde i 1899. Dersom me held oss til bilar definert som køyretøy med hjul drivne av ein forbrenningsmotor ("Otto"-motor), er rekordlista slik:

200 km/t: Victor Hémery i Mercedes-Benz i 1909 (202 km/t)
(men første køyretøy over 200 km/t var dampdrive, i 1906)
300 km/t: Mercedes-Benz W125 Formel-Rennwagen i 1937 (376 km/t)
400 km/t: Mercedes-Benz W125 Rekordwagen i 1938 (432,7 km/t)


Mercedes-Benz har vore førande i motorsport heilt frå starten, og det er ikkje tilfeldig at tre av dei fire x00 km/t-rekordane er sette med ein Mercedes.

Rekorden i 1938 på 432,7 km/t vart sett av Rudolf Caracciola på Autobahn! Det er framleis det raskaste som er køyrt på vanleg veg, la oss håpa at den blir ståande og at det ikkje blir fleire forsøk akkurat på denne måten. Ein annan kjend racer-sjåfør frå denne tida, Bernd Rosemeyer, omkom same dagen som Caracciola sette den før nemnde fartsrekorden på Autobahn mellom Frankfurt og Darmstadt, i eit forsøk på å slå den nye rekorden.



Bileta over er først den legendariske Mercedes-Benz W125 , som var nærmast uslåeleg på midten og slutte nav 1930-talet og som hadde fartsrekorden i tre tiår (foto: John Chapman (Pyrope), Wikipedia)! I trimma utgåve hadde denne bilen, med rekke-åttar, 595 hk. Fartsrekorden på 432,7 km/t vart sett i ei spesialutgåve av W125 (W125 Rekordwagen), med betre aerodynamikk (biletet over, teke av MartinHansV, Wikipedia). Den var utstyrt med V12-motor som ytte 720 hk.

Fartsrekorden for bilar, jfr. definisjonen over, er 669 km/t (Tom Burkland i 2008). Fartsrekorden for landbaserte køyretøy er elles 1228 km/t, sett av Andy Green i ein ThrustSSC, eit køyretøy som vel må seiast å vera eit fly bortsett frå at det ikkje letta.

Sterkare
Utviklinga dei 125 åra i bilhistoria har naturleg nok gått i retning av stadig sterkare og raskare bilar. Carl Benz' første bil hadde magre 0,75 hk å by på, men alt i 1909 hadde Blitzen-Benz frå Mercedes-Benz 200 hk. Det var frå ein 4-sylindra motor på heile 21,5 liters slagvolum. Sannsynlegvis livsfarleg å starta med sveiv!

Parallelt med auken i effekt har også effektivitet målt i kraft pr. slagvolum auka. 200 hk på 21,5 l volum gir i underkant av 10 hk/liter. Dagens motorar har nærmare det tidoble, dvs. 100 hk/liter.

Nemnast må også Bugatti Veyron som den første produksjons-bilen med meir enn 1 000 hk (1 001). Den var også den første serieproduserte bilen med toppfart over 400 km/t. Den nye Bugatti Veyron Super Sport har toppfart på linje med Caracciolas fartsrekord frå 1938.

Dei siste 10 åra har også energi-effektiviseringa auka mykje. Sidan bilane har vorte ein god del tyngre dei siste 10-åra, mykje takka vera sikkerheitsutstyr, har drivstoff-forbruket vore nokså konstant. Men i den seinare tida har me sett ei utvikling mot stadig sterkare motorar som brukar mindre drivstoff. BMW har vore ein av dei leiande på dette området. Som eit eksempel har deira 2-liters dieselmotor auka med rundt 20 % i ytelse samtidig som forbruket er redusert med nærmare 30 %!

Høgare?
Høgde har ikkje vore sentralt i bilutviklinga. Men utviklinga har helst gått mot lågare og breiare bilar. Den høgste bilen (serieprod.) er elles Hummer H2 frå 2003 med ei høgde på 2,083 m.

Formelen i starten er elles Newtons andre lov, om fart..

Bilen og Mercedes-Benz 125 år

I januar 1886 fekk Carl Benz patent på "Wagen mit Gas-betrieb", og bilen var oppfunnen. I dei 125 åra som har gått, er det produsert
2 485 041 881 bilar (kjelde: OIAC - Organisation Internationale des Constructeurs d'Automobiles). Og talet stig!

Forbrenningsmotoren
Om lag på same tid konstruerte Gottlieb Daimler den moderne forbrenningsmotoren og brukte den i ein to-hjuling (den første motorsykkelen i 1885). Daimler var også den første til å laga ein bil med firehjuls, Carl Benz' bil var jo ein trehjuling. Seinare vart dei to bedriftene slegne saman til Daimler-Benz.

Som vanleg, var det vanskeleg for samtida å sjå potensialet i oppfinningane: "Die Erfindung eines Gottlieb Daimler wird für die Entwicklung des Verkehrs wohl ohne groβe Bedeutung bleiben" (Der Groβe Brockhaus, 1896).

Fransk raffinement
Sjølv om Tyskland var staden både for bilen og forbrenningsmotoren, gjekk utviklinga sakte. Benz var ganske motlaus etter å ha selt berre 25 bilar på 6 år. Den første kunden hans var gal, og han måtte kjøpa bilen tilbake. Den andre var ein sjølvmordskandidat som gjorde det slutt før bilen vart levert..

Franskmennene såg mulegheitene der tyskarane såg ut til å ha gitt litt opp. Dei flytta motoren fram, og sette inn ein kardang i staden for kjede eller reim. Det var Louis Renault og Armand Peugeot som var dei førande, for kvart sitt bilmerke. Og rundt århundreskiftet var fransk bilindustri leiande, og hadde også fått konkurranse frå Italia (FIAT).

El-bilen kom tidleg
Overraskande for alle som trur at el-bilen er ei ganske ny oppfinning, er det å sjå at den kom alt på slutten av 1800-talet. Den første bilen som braut 100 km/t-grensa var ein el-bil, i 1899! Også hybrid-bilar vart laga på den tida, og el-motorar i hjulnavet var vanleg. Det var batteriteknologien og den høge vekta som tok livet av vidare utvikling av el-bilen, og det skulle gå 100 før utviklinga skaut fart att.

Bilen og moderniteten
Bilen har framfor noko symbolisert den moderne tida og er vel den oppfinninga som har hatt størst innverknad på samfunnet dei siste 100 åra. Med bilen kom mobiliteten og samfunnet vart organisert rundt dette. Det har sjølvsagt også hatt sine negative sider, men på ein slik dag (!) må det vera lov å seia at bilen har vore ei fantastisk oppfinning og gitt folk fridom, i det minste i den vestlege verda.

Soleglads-industri?
Finanskrisa fekk alvorlege følgjer for bilindustrien. I USA vart forhenget trekt til sides og alle kunne sjå den sørgjelege tilstanden amerikansk bilindustri var i. Sjefane for dei store bilkonserna kom til krisemøte med Obama-adm. i eigne privatfly! Dessverre gjekk Obama inn med støtte til GM og andre der det beste truleg ville vore at dei gjekk konkurs. Det ser me i dag, då hjula bokstaveleg talt er i gang att, men utan at dei ser ut til å ha lært noko: det er store, tunge, bensinslukande monster i form av pickups og vans som framleis regjerer.

I Tyskland, der bilindustrien også er svært viktig, valde dei ein annan strategi og innførte ein vrakpant på 2 500 euro, noko som fekk fart på det innanlandske bilsalet. 2009 vart eit kanonår for den tyske bilindustrien, og tiltaket såg ut til å lykkast, om ikkje sett frå eit miljøperspektiv.

Bilen må finnast opp på nytt
Med klimakrisa har bilen komme i eit dårleg søkjelys. Den er ansvarleg for ein stor del av CO2-utsleppa, og det er eit stort press for å redusera desse. Det har gitt nye initiativ for alternative drivkjelder, som elektrisitet og også hydrogen. Førebels er det hybridløysingar som har vore mest vellykka. Toyota har selt over 1 million Prius hybridbilar. 2011 og 2012 vil truleg bli gjennomslaget for el- og hybridbilar ved at dei fleste fabrikantane vil lansera nye modellar på marknaden.

Parallelt med utviklinga av alternative energiformer, har det skjedd ei radikal forbetring av energieffektiviteten for bilar. Utviklinga av drivstoff-effektivisering har særleg samanheng med utviklinga av diesel-motoren. frå å vera ein motor nesten berre brukt i transportnæringa (buss, lastebil), er det no dieselmotor i over halvparten av bilane som vert selde her i landet. Også bensinmotoren har vorte meir energi-effektiv, ikkje minst takka vera direkteinnsprøyting og brukar av kompressor eller turbo.


Bilen og Mercedes 125 år
Den første bilen var ein (Mercedes) Benz. Mercedes-namnet vart introdusert av Daimler i 1901, men det er det som har vorte merkenamnet.

Med litt omskriving kan me seia at "i begynnelsen var bilen, og bilen var Mercedes".