tirsdag 11. mai 2021

Bitcoin, Ferrari og Lamborghini





Kanskje ikkje opplagt at desse tre har noko med kvarandre å gjera (bortsett frå Bitcoin og Lambo då..). Det er overskrifta på eit svar til Henrik Sommerfelts (CMC Markets) kommentar i Finansavisen om at det kanskje er på tide å droppa investering i Bitcoin til fordel for mange av dei veksande altcoins. Etter mitt syn er det berre eit bevis på at du ikkje har forstått Bitcoin og den overlegne infrastrukturen det har samanlikna med alle andre kryptovalutaer. Berre Ethereum har noko som liknar.


Bitcoin, Ferrari og Lamborghini

Henrik Sommerfelt i CMC Markets meiner investorar i kryptovaluta i større grad bør sjå bort frå Bitcoin og heller satsa på ein av dei mange alternative valutaene, såkalla altcoins. Det minner meg om ei historie som blir fortalt om Enzo Ferrari, grunnleggjaren av Ferrari, og Ferrucio Lamborghini, grunnleggjaren av Lamborghini. Ferrucio kom ein dag inn på kontoret til Enzo og klaga på ein feil på Ferrari-en han hadde kjøpt. Då fekk han klar beskjed frå Enzo Ferrari: «Hald deg til traktor, bil har du ikkje greie på!». Lamborghini produserte den gangen berre traktorar.

Kanskje Henrik Sommerfelt skal halda seg til valutahandel med vanleg valuta og ikkje kryptovaluta. Å sjå seg blind på CoinMarketCaps’ liste over kryptovalutaer og prosentvis verdistigning, vil neppe føra til noko godt. Det er svært mykje luft i altcoin-marknaden for tida, og situasjonen minner mykje om forrige topp i 2017/2018. Det Sommerfelt overser, er Bitcoins unike og overlegne infrastruktur. Den gir Bitcoin ein heilt spesiell posisjon blant alle kryptovalutaer. Dersom investering i Bitcoin er risiko, og det er det, er investering i dei fleste altcoins ekstrem risiko. Nokre få kjem ut med store gevinstar; dei aller fleste kjem ut med tap.


fredag 30. april 2021

Espen Barth Eide - minutt for minutt

 Dagsnytt 18 hadde kryptovaluta som tema 29.04, og i studio var klimapolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide (EBE) og dagleg leiar i Kryptovault, Kjetil Hove Pettersen. Etter sendinga gjekk det heitt for seg på Twitter, der også EBE delvis deltok (kredit for det!). 

Dessverre fekk EBE boltra seg fritt og komma med tvilsame påstandar som vart ståande uimotsagde. Eg har difor transkribert innslaget og gjengir EBE ord for ord, og med mine kommentarar innimellom. Kjetil Hove Pettersen får ha meg unnskyldt for at eg ikkje har via han like stor merksemd..

Dagsnytt 18, 29.04.21, innslag om kryptovaluta
EBE: "Det er to bekymringer vi er opptatt av og den første er at den er et enormt energisluk at såkalt graving etter kryptovaluta som altså er veldig komplekse datamaskiner som står og regner på veldig avanserte matematiske modeller for å få fram hver enkelt såkalt blokkjede eller få fram disse kryptovaluta-enhetene, bruker kolossalt mye energi og stadig mer energi." 

Bitcoin-graving brukar mykje energi (elektrisk kraft), det kan me vera einige om.
"komplekse datamaskiner": Nei, dei er ganske enkle
"veldig avanserte matematiske modeller": Nei, det er veldig enkle matematiske funksjonar (hash-funksjonen SHA 256)
".. stadig mer energi": Nei, det er ikkje gitt at det blir slik. Det er i første rekkje avhengig av kursen på bitcoin, men også utviklinga av tilleggstenester som f.eks. Lightning Network og Liquid.

EBE: "Først for å grave dem ut og så på transaksjonene, og vi snakker altså om et energibehov globalt til kryptograving som overskrider det hele Norge bruker i et år på energi, og dette kan altså bare bli mer og mer og i prinsippet ubegrenset."

Her rotar EBE . Det er ein operasjon i Bitcoin som krev mykje energi: verifisering av nye transaksjonar gjennom lagring av nye blokker. Transaksjonane blir verifiserte og lagra i ei nye blokk, og det er ein operasjon, ikkje fleire.
Den samla energibruken i Bitcoin kan bli på størrelse med årleg forbruk i Norge, det er rett.
Det er ikkje sjølvsagt at energibruken skal auka (sjå forrige kommentaravsnitt)

EBE: "Og så skal det hver gang du bruker dette til å betale noe så bruker det også fryktelig mye energi, og når det gjelder da den aller mest ineffektive, den første bitcoin som er kjent, så kan det bruke altså like mye som et hjem bruker på 24 døgn på en transaksjon. Så man altså sluker fryktelig mye energi for å lage en slik, denne valutaen."

EBE hadde gjort klokt i å stoppa etter første setning ("..enormt energisluk.."), for han demonstrerer at han ikkje har sett seg inn i dette. For å gjenta endå ein gang: Det er ein operasjon som krev mykje energi: verifisering og lagring av nye transaksjonar (bunta saman i blokker). Det er ein, ikkje fleire operasjonar.

(KHP framhevar at mykje av Bitcoin-gravinga skjer med fornybar energi)

EBE: "Det er alltid bedre at man, samme hva man bruker strøm til, så er det bedre at den er fornybar enn at den går på kull. Men vi har mange andre ting vi kan bruke denne strømmen på. Vi skal bygge batterifabrikker, vi skal drive karbonfangst og -lagring, vi skal lage hydrogen vi skal elektrifisere all transport."

Her er me ved kjernen i energispørsmået: Kven skal seia kva som er god og kva som er dårleg bruk av (fornybar) energi, og skal det skje ved å sjå på kvar enkelt teneste? Det er politikarane som fastset rammene for energibruk, men det blir veldig merkeleg om dei skal gå inn og detaljregulera bruken ned på kvar tenester. Det vil i så fall bli første gang i historia. Det vil sjølvsagt melda seg store problem kvar gang: skal Instagram-bilde og -videoar få fornybar energi? Skal Netflix-videoar (Kardashian-serien??) få fornybar energi. 
Det vil vera ei ærleg sak å seia at datasenter ikkje får redusert el-avgift, men det er uråd å plukka ut ei spesifikk digital teneste. Regjeringa har prøvt og måtte gi opp. ESA ville aldri ha godteke det fordi det er eit brot på EØS-avtalen.

EBE: "Vi har et voldsomt behov for å bruke energien vår til noe som skaper jobber og som skaper verdier på en ordentlig måte. Så det som bekymrer meg spesielt mye, er at fordi vi har billig strøm i Norge, som er en stor fordel for oss og som er ren, så tiltrekker den seg veldig mye av denne kryptogravingen i verden, for den søker etter den innsatsfaktoren som betyr mest økonomisk, det er tilgangen til ren kraft, og mye kraft. Så den kan altså sluke all den kraften vi nå kommer til å trenge til mange andre ting, og det mener jeg er helt feil bruk av ren norsk kraft som jeg gjerne vil bruke til å skape verdier og arbeidsplasser." 

Batteriproduksjon er svært kraftkrevjande og skaper i tillegg enorme miljøproblem både ved bruk av sjeldne metall, men ikkje minst pga. alle brukte batteria som neppe blir resirkulerte. Kvifor er dette god bruk av fornybar energi? Kan gjerne ta med elektrifisering av sokkelen også, sjølv om EBE ikkje nemnde det (AP er for). Det er i manges auge eit vanvittig prosjekt og mest symbolpolitikk.

Om verdiar og arbeidsplassar: Bitcoin og kryptovaluta har alt skapt langt fleire arbeidsplassar enn batteriproduksjon, og vil truleg gjera det i overskueleg framtid.

(Kjetil Hove Pettersen "Korfor ikkje heller angripa konsesjonsleddet"?

EBE: "Gjerne det, vi kan godt angripe det fra flere vinkler. Poenget er at vi må være bevisst at vi snakker her om en type alternativ, privat valuta som jeg, etter min mening verden ikke trenger, og som da blir et kolossalt energisluk. Og så skal vi huske at alt annet vi bruker energi til, bruker vi stadig mindre energi på. En bil bruker mindre energi på å kjøre en mil, et skip kommer lenger på samme energimengde, du bruker mindre energi på å varme opp huset ditt. Men denne kryptovalutaen bruker stadig mer energi, for blokkjedene som er den underliggende teknologien, blir stadig mer komplekse og det gjør at de altså trenger mer kraft. Så min første bekymring er altså denne energisløsingen."

EBE meiner verda ikkje treng Bitcoin og kryptovaluta. Det er veldig lett å seia frå vår høge hest i Norge. Me har ikkje bruk for Bitcoin eller annan kryptovaluta, i alle fall ikkje i nemneverdig grad. Men kva med dei meir enn 2 milliardar menneska som ikkje har tilgang til finansielle tenester (bankkontor ++)? Kva med dei meir enn 50 % av jordas befolkning som lever under autoritære system med knallhard overvaking? Det EBE i realiteten seier er at me bryr oss ikkje. Det er i same gate som Nixon som etter opphevinga av gullstandarden i 1971 sa: "I don't give a shit about the lira".

(den andre bekymringen: hva dette kan gjøre med systemene våre)

EBE: "Og det er en enda mer grunnleggende problemstilling. Det er at tradisjonelt så er det jo slik at penger og betalingsmidler har blitt utstedt av stater gjennom sentralbanker som da har garantert for pengenes verdi, så tilliten på en måte lå i tilliten til statene, og da har vi fått valutaer gjennom all moderne tid. Det er et system som også har sine utfordringer og valutasvingninger og sånn, men det er i  hvertfall noe som statene kan kontrollere, som f.eks. hvis man får en finanskrise eller en bankkrise, så er det en suveren myndighet bak som kan gjøre noe med det. Når du etter hvert erstatter dette statsbaserte pengesystemet med helt private, selverklærte valutaer som nærmest lever sitt eget liv, så vet vi ikke helt hvor det stopper. Og mitt poeng er ikke å si at vi kan ikke forby dette isolert sett i Norge, men jeg tror det ville være lurt å begynne å ha en internasjonal dialog om hva vi egentlig mener om dette."

Einig med EBE i at det er dette som er viktigast. Skal me tillata andre pengar enn dei styresmaktene har vedteke ved lov? Til no har det vore tillate, elles kunne ikkje gull vorte brukt.  
Referansen til finanskrisa er interessant: Var det ikkje det statleg kontrollerte finanssystemet som let den skje?

Eg tykkjer parallellen til Internett må nemnast her, sidan EBE er livredd alt som ikkje er statskontrollert. Politikarane i Norge ville ikkje ha Internett, og gjorde vedtak om det i Stortinget (dei vedtok at den konkurrerande OSI-modellen skulle gjelda for offentleg kommunikasjon). OSI var kontrollert av teleselskapa som igjen var kontrollerte av nasjonalstatane. Me veit kva som skjedde, trass i dei politiskek vedtaka. NOSIP (Norsk OSI Profil) var daud omtrent i det den vart vedteken etter at Internett-teknologien hadde teke innersvingen på den.

Spørsmålet mitt til EBE er: Kan me godta Internett som faktisk ikkje har nokon statleg styresmakt som kontrollerande autoritet, men som blir styrt av eit slags frivillig dugnadslag, utanfor statleg kontroll?

EBE: "Nå vet vi jo f.eks. at kryptovaluta også er ganske attraktivt for folk som vil stikke unna overskudd, som vil snike seg unna skatt, kanskje kriminell aktivitet. Det på ingen måte sånn at alle som driver med det er kriminelle, langt ifra, det mener jeg ikke. Men det er også attraktivt for dem. Men jeg tror hovedpoenget er at stater og myndigheter mister kontrollen over betalingsmidlene, og da skjer det noe med pengesystemet. Så jeg tror at dette må inn i en eller annen form for orden og jeg tror at nå både i EU og i USA begynner man å tenke på det. Finansministeren til Biden, Janet Yellen, har begynt å si at hun er bekymret for den utviklingen." 

Det aller meste av økonomisk kriminalitet, enten det er skatteunndragelse eller kvitvasking, skjer med dei gode gamle statskontrollerte pengane våre. Kriminell bruk av Bitcoin er forsvinnande liten fordi kriminelle etter kvart har oppdaga at det kanskje ikkje er lurt å bruka eit system som lagrar alle transkasjonar ope til evig tid. EBE modererer seg også dette utsagnet. 

Janet Yellen er sjølvsagt skeptisk til Bitcoin og kryptovaluta, som også den tidlegare arbeidsgivaren hennar, Goldman Sachs, lenge var. No er Goldman på gli, kanskje det påverkar Yellen også? Som i Norge er det svingdør-politikk ("revolving doors") når det gjeld storfinans og politiske jobbar innan finans og økonomi.

(om kriminell aktivitet og Bitcoins sporing av transaksjonar)

EBE: "Nå er det vel i og for seg andre kryptovalutaer enn Bitoin som er mest attraktive, for de har litt ulike egenskaper og de har også litt ulike energiprofiler og sånn. Men poenget mitt er at jeg tror at man bør begynne å snakke om dette i tide før dette på en måte tar helt over fra det pengesystemet som verden har kjent så langt. Og jeg mener at det er noe som nettopp må gjøres internasjonalt. Jeg tror ikke hvert enkelt land kan gjøre så mye med det. Det vi kan gjøre i Norge, er jo å se på hvor mye av energien vår som skal gå til dette, og da tenker jeg (at) jeg er veldig tilhenger av datasentre på grønn energi, men man kan begynn å gjøre et skill mellom hva de driver med, i hvert fall be dem erklære hvor mye av virksomheten deres som går til kryptovaluta-graving. Det har ikke begynt ennå, og det tror jeg kanskje burde starte."

At Bitcoin skal "ta helt over" det ordinære pengesystemet har eg lite tru på, sjølv om det er enkelte Bitcoin-tilhengjarar som drøymer om det ("Hyper-bitcoinization"). Eg trur Bitcoin og kryptovaluta vil sameksistera godt med fiat-valuta og utfylla dei områda der dagens pengesystem er veldig dårlege. Det gjeld særleg betaling og verdioverføring over landegrenser.

Og ikkje minst er Bitcoin eit ekstremt viktig alternativ til dei utan tilgang til bank(-tenester) og til forfølgde og undertrykte rundt om i verda. Det er kanskje vanskeleg å sjå med våre tjukke velstandsbriller.

EBE ser ikkje ut til å ha fått med seg denne regjeringa sin falitt når det gjeld forsøk på å halda kryptograving unna redusert el-avgift, og ser ut til å vera på veg til å gjera same tabben. 

(om Bitcoins nytteverdi, der KHP seier at verdi blir bestemt av om nokon er villige til å betala for det)

EBE: "Men det finst jo også folk som vil betale for private hærer. Jeg synes ikke det er et godt argument. Så det finst ting som folk vil kjøpe som jeg ikke syns de kan kjøpe. Det er derfor vi har lover og regler."

Håplaust argument. Verdien i Bitcoin er utvilsam, men den blir overskygga av energidiskusjonen og ikkje minst den spekulasjonsdrivne aktiviteten. Det siste EBE seier, er jo rett: det er gjennom lover og reglar dette må styrast, men ikkje på ein diskriminerande måte, som han tilsynelatande legg opp til.

Lat meg til slutt nok ein gang sitera Raval Navikants definisjon av Bitcoin:

Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.”

mandag 5. april 2021

Bitcoin og forbruk

Gjesteblogg av Didrik G.

Et av følgende scenarioer vil skje med bitcoin (tolk herunder som det vide bitcoinbegrepet om man ønsker). 1. Bitcoin dør ut. 2. Bitcoin eksisterer sammen med eksisterende finansielle instrumenter. 3. Bitcoin tar over deler av funksjonene til eksisterende finansielle instrumenter. Den kontante tilbakevisningen kjente karakterer i finansmiljøet har vist og den uproporsjonale spalteplassen de har fått tildelt tilsier at den offentlige samtalen fokuserer på scenario 1. Forsvaret av scenario 1 og øvrig kritikk mot bitcoin vitner ofte om en banal tilbøyelighet til å hevde fundamentale mangler uten dekning. Den uproporsjonale spaltetildelingen er i beste fall en innrømmelse av at man har lagt sin egen gunst i andres hender. Poenget med denne artikkelen er å ta et oppgjør med en enfoldig offentlig samtale. Hadde vi vært rasjonelle aktører ville vi sett på denne nyvinningen med frie sinn. bitcoin avdekker forhold med relevans langt utover kryptologi. En tendens mot arroganse, bleiebyråkrati, frykt for å gjøre feil, eller hva det nå er som er grunnen, gjør at vi feiler i å representere de ulike sidene av saken med integritet. Slik sikrer vi oss mot å ikke oppnå eventuelle fordeler, og vi bereder marken for å møte oss selv i døra når vi støter på problemene som de eventuelle fordelene vi valgte bort kunne være med på å løse. 

Mye negativitet mot bitcoin dreier seg rundt klimabelastning. Et perspektiv som mangler i den offentlige samtalen er opprøret mot gjeldende pengepolitikk. Det er ulønnsomt å spare og den fremtidige verdien av pengene våre er usikker. I et klimaperspektiv er dagens pengepolitikk et åpent sår som blir oversett. Koblingen mellom inflasjon, forbruk og utslipp er åpenbar. En variant av scenario 3 der bitcoin tar over deler av funksjoner i eksisterende finans, kan være at økonomien vår ikke har  inflasjon i pengemengden, siden bitcoins pengemengde er satt. Hvor store utslippsreduksjoner ville vi fått ved å droppe beslutningsavgjørelser som gjøres med margin lik eller lavere inflasjonen? Vi savner bidrag til den offentlige samtalen fra tradisjonelle økonomer som går sitt eget pengepolitiske paradigme i sømmene med et klimaperspektiv. Gode råd er dyre når følgene av klimaendringer er hva de er. 

Et annet populært scenario er at bitcoin får en funksjon som spareobjekt på grunn av knappheten i pengemengden og sikkerheten i systemet. Det er i stor grad denne funksjonen bitcoin har i dag - passiv kapital. Hvis man ønsker å lage et komplett energiregnskap for bitcoin, må sparings effekt på forbruk undersøkes. Den som sparer får naturligvis mindre evne til forbruk, mens den som selger får større evne til forbruk. En generell antakelse i økonomisk teori om forbruk er at forbruket går mer ned ved innsnevnring av tilgjengelige penger enn hva forbruket går opp dersom man får mer penger.* 

Vi ser at bitcoins insentivstruktur taler til rasjonalitet og personlig ansvar. Grunnideen taler til den naturlige oppfatningen av hva penger er. Hvis bitcoin-skeptikerne skulle ta feil, og bitcoin tok en plass i den globale økonomien, så skal vi selvfølgelig ha hatt en åpen offentlig samtale på forhånd. De som gang på gang stanger hodet sitt i de samme åpne dørene får mindre offentlig rom. Å holde sin posisjon hellig er en egenskap som forvitrer i takt med fremveksten av en desentralisert virkelighet. Hvis man mener at en åpen samtale er med på legitimere noe man ikke liker, har man misset poenget og lar frykt være ens styrende driver(som tidligere - beredt grunnen for å møte seg selv i døra gang på gang senere). Hvis vi posisjonerer oss, vil vi tjene økonomisk. Hvis vi ikke undersøker tematikken grundig overser vi eventuelle fallgruver. I ytterste konsekvens; Hvordan vil verden bli påvirket hvis bitcoin blir en dominerende valuta? Vil den personlig ansvarsstrukturen besjeles oppover i systemene for overordnet organisering av mennesker, eller vil vi se forkrøplinger av en ny insentivstruktur når den blir applisert på stat og institusjonsnivå? Hva slags konflikter kan man få? Virkeligheten kan være at utviklingen er uunngåelig, og de problemene man får er mindre enn de problemene man løser. Uansett løser man utfordringer best dersom man er forberedt. Som bitcoinengasjert synes jeg dette er viktige spørsmål. Dette er steder som den offentlige samtalen ikke når med gjeldende ubevisste dagsorden, og det er steder man ikke kan forvente å fullstendig avdekke med kort tidshorisont.

 --- 
 *konsumfunksjon og marginal tilbøyelighet for forbruk. (marginal propensity to consume(MPC), consumption function)  



søndag 14. mars 2021

Taproot og storm i eit vassglas

Taproot (norsk: pålerot) er ei planlagt oppgradering av Bitcoin-protokollen som vil føra til mange og viktige forbetringar. Det vil gi Bitcoin betre og meir fleksible skript (smarte kontraktar) og på same tid gi betre personvern. Sjølv kompliserte smarte kontraktar vil bli uråd å skilja frå vanlege transaksjonar. 

Schnorr-signaturar
Mykje av grunnen er endring av metoden for digitale signaturar. I dag brukar Bitcoin ECDSA (Elliptic Curve Digital Signature Algorithm), men med Taproot blir denne erstatta med Schnorr-signaturar, etter den tyske matematikaren og kryptografen Claus-Peter Schnorr. Fordelen med Schnorr-signaturar er at dei er enkle og tek liten plass. 

Sidan Claus-Peter Schnorr patenterte den nye signaturmetoden, burde me ikkje heidra han med å kalla det Schnorr-signaturar, men det er det dei blir kalla. Patentet gjekk ut i februar 2008. Satoshi Nakamoto var sikkert kjende med dette, men truleg var arbeidet med Bitcoin komme så langt at det var for seint å ta inn Schnorr-signaturar.

Bitcoin og smarte kontraktar
Alle bitcoin er låste til eit skript som fortel kva som skal til for å få eigarskap til innhaldet (bitcoin). Å få eigarskap til bitcoin og kunna bruka dei vidare i nye transaksjonar, krev ein digital signatur for å bevisa eigarskap. Vilkåra for bruk kan vera koda inn i skriptet:

  • bitcoin kan berre brukast etter ei viss tid (etter eit visst tal nye blokker)
  • bitcoin kan berre brukast ved bruk av fleire signaturar (multisig.)
Slike vilkår kan kombinerast til relativt kompliserte strukturar som eigentleg er smarte kontraktar. Begrepet smart kontrakt blir gjerne ikkje assosiert med Bitcoin fordi skript-språket ikkje er Turing-komplett, men det er faktisk det det er.

MAST
Gjennom overføringsmåten Pay To Script Hash (P2SH), som kom i 2012), blir vilkåra "gøymde" i ein hash av eit skript. Den som krev eigarskap til transaksjonen, må visa skriptet og løysinga på skriptet. Problemet er at det "lek" ein god del data og er dårleg for personvernet. For å komma rundt dette, blir MAST (Merkelized Abstract Syntax Tree) føreslått. Det vil føra for langt å gå inn på detaljane, men poenget er at med MAST treng ikkje skriptet avslørast for at eigarskapen skal kunna bevisast.

Aktivering av Taproot
Taproot er klart til å bli innlemma i Bitcoin-koden og aktivering skjer etter at 90 % av gravarane har signalisert støtte, dvs. 90 % av blokkene (BIP 9). Taproot blir innført som ei mjuk forgreining (soft fork), i tråd med Bitcoins forsiktige endringsfilosofi. Men sjølv ei mjuk forgreining kan skapa problem, og problemet er sjølve aktiveringa.

Ei mjuk forgreining tvingar ikkje brukarane (fullnodar) til å oppgradera programvara, Bitcoin vil fungera sjølv utan ei oppgradering. Men gravarane må oppgradera, elles risikerer dei å produsera blokker som ikkje blir godkjende. Det er her faren for ei splitting av nettverket ligg. 

Førestill deg at Bitcoin godtek blokker av typen A og B. Etter ei mjuk splitting, skal berre blokker av typen A godtakast. Fullnodar som ikkje oppgraderer, vil framleis godta nye blokker fordi dei alltid har godteke blokker av type  A. Men for ein gravar er det annleis: dersom han set saman ei blokk av typen B, vil den ikkje bli godkjent av fullnodane som har oppgradert til nyaste versjon av programmet, og faren for ei (hard) splitting av nettverket er til stades.

Maktkamp til grunn?
Det er stor einigheit om innføringa av Taproot, så eigentleg er ikkje problemet noko problem. Når det likevel ser ut til å kunna bli eit problem, er det fordi maktkampen mellom brukarar (fullnodar) og gravarar spøker i bakgrunnen. Det er striden frå 2017 som lurer i bakgrunnen, og brukarane har igjen trua med å tvinga gjennom Taproot sjølv om 90 %-terskelen ikkje blir nådd innan fristen. Denne artikkelen i Bitcoin Magazine forklarer den innfløkte situasjonen (men du risikerer å bli endå meir forvirra etter å ha lese den!).

Sommaren 2017 utspelte det seg ein intens maktkamp i Bitcoin i diskusjonen om større blokker (tidlegare blogginnlegg om SegWit og SegWit2X). Det vart ein "game of chicken" der spørsmålet var kven som ville bøyga av først. Brukarane lanserte UASF (User-Activated Soft Fork) for å trua gjennom SegWit, men til slutt var det kompromiss-forslaget BIP 91 som vann fram. Om det hadde skjedd utan trugsmålet frå brukarane (UASF), veit me ikkje. Det spelte truleg ei viktig rolle.

Mange ønskjer ikkje å setja saka på spissen gjennom ein UASF, og leitar etter kompromiss. Eit nyleg framlagt forslag heiter Speedy Trial ("forsert rettsak") og går ut på å gi gravarane ein periode på tre månader for å signalisera støtte til Taproot. Viss eit tilstrekkeleg fleirtal signaliserer støtte, vil Taproot bli innført ei viss tid etter. Viss det ikkje er tilstrekkeleg større frå gravarane, blir ein annan aktiveringsplan lansert. 

fredag 12. mars 2021

Bitcoin er meir enn eit energisluk


DN har lenge vore skeptisk, for ikkje å seia nærmast hatsk, til Bitcoin og kryptovaluta. Det toppa seg på mange måtar med leiaren 9. mars. Eg sende eit lesarinnlegg som svar på denne, og den vart teken inn same dagen i nettavisa. og fekk prominent plassering.

Sidan leiaren er bak betalingsmur, gir eg den att her slik at alle kan sjå samanhengen mellom den og lesarinnlegget. I ettertid har eg fått mange (positive) kommentarar. Felles for kommentarane er også at dei meiner leiarartikkelen er pinleg dårleg. Som ei oppfølging av leiaren, og Røkke/Aker si Bitcoin-satsing som vel var det som resulterte i leiarartikkelen, hadde DNs podkast "Finansredaksjonen" saka som tema. Podkasten er interessant for å forstå den inngrodde motstanden mot Bitcoin i nettopp finansredaksjonen. Eg meiner den er eit godt døme på den farlege blandinga uvitenheit & arroganse.


DN mener: Graving etter bitcoin vil sette regjeringens datasenterdrømmer på prøve

Bitcoin-mining i Norge er kanskje grønt, men det er også meningsløst.

Publisert: 09.03.21 

I 2016 satte regjeringen avgiften på strøm for datasentre ned til samme behagelige nivå som for kraftkrevende industri, det vil si nesten null. Tanken var å tiltrekke seg mer av det mange tror vil bli en viktig industri når stadig mer informasjon forsvinner opp i skyen.

Det tok ikke lang tid før politikerne fikk kalde føtter. Mens de hadde sett for seg etableringer i regi av teknologigiganter som Facebook, Google og Amazon, kom det obskure selskaper fra Russland og Kina som skulle sette i gang med produksjon av bitcoin og andre kryptovalutaer, såkalt mining. Det består i å løse en masse kompliserte regnestykker som ingen har bedt om å få en løsning på.

Stortinget vedtok derfor at avgiftsfritaket ikke skulle gjelde for denne type virksomhet, men vedtaket ble aldri satt ut i livet. Næringsorganisasjoner som Abelia og en rekke andre høringsinstanser advarte mot at høyere avgifter for kryptoaktører ville gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg også ordinære datasentre, all den stund det ikke er enkelt å vite hva som er hva på strømregningen. Dessuten så det ut til at problemet hadde forsvunnet ved at kryptovalutaene hadde kollapset på børsen.

Nå er det kryptokjør i markedene igjen. Størrelser som Elon Musk har omfavnet bitcoin, og her hjemme har Aker-eier Kjell Inge Røkke nylig stått frem som nyfrelst tilhenger. Den økte interessen for kryptovaluta betyr formodentlig at det vil være flere som vil se mot Norge for denne type etableringer.

Det skal bli interessant å se politikerne forklare hvorfor det er en god idé å subsidiere en aktivitet som ikke bare er meningsløs, men som dersom den lykkes, vil undergrave det eksisterende betalingssystemet slik vi kjenner det.

I tillegg er det altså enormt energikrevende. Bare bitcoin legger i dag beslag på elektrisitet tilsvarende det årlige forbruket til Sverige. Man skulle tro at en verden som står foran det grønne skiftet bokstavelig talt hadde bedre ting å bruke energien på.

Det er selvsagt et godt prinsipp at rammebetingelser ikke skifter fra det ene året til det andre, eller at de varierer med hva politikere eller byråkrater måtte mene er mer eller mindre verdifull økonomisk virksomhet.

Det er likevel vanskelig å se for seg at den statlige sponsingen av bitcoin-mining skal overleve. Og det er vel strengt tatt ikke så mange grunner til at den bør det, heller.

fredag 5. mars 2021

Energibruken i Bitcoin

 Denne veka har det vore ein ganske heit debatt på Twitter om energibruken i Bitcoin. Det begynte, for eigen del, med ein kommentar til Raudts Mimir Kristjánsson om at "utvinning av kryptovaluta" burde bli  forbode her til lands fordi det er meiningslaus bruk av elektrisk kraft. Så utvikla det seg til ein diskusjon mellom meg og Jon Ramvi, Ethereum-utviklar og kjend figur i blokkjedemiljøet (m.a. sentral i arr. av Oslo Blockchain Day i fleire år - han skal ha æra for å invitera Andreas M. Antonopoulos til OBD, ein person han rett nok "dissa" i diskusjonen..).

I ettertid ser eg eit mønster av Bitcoin vs. Ethereum i diskusjonen. Det er godt kjent at det ikkje alltid er like hjarteleg mellom dei to leirane, noko eg har skrive om før. Ethereum-tilhengjarar er gjerne skeptiske, eller til og med fientlege, til Proof of Work, det trass i at Ethereum også brukar metoden. Då svarer dei gjerne at Ethereum skal gå over til Proof of Stake. Det har lenge vore planen, men stadig utsett. No ser det ut til at det skjer, med Ethereum 2.0, og det blir spennande å følgja. 

Jon kopierte inn dialogen/diskusjonen i eit Google-dokument, og eg har igjen kopiert den inn her. Så kan du gjera deg opp di eiga meining ("do your own research" som det heiter i kryptomiljøet).

Diskusjonen tvinga meg til å leita fram vitskapleg dokumentasjon på Bitcoins energibruk og påstandane om at ein god del av denne er basert på stranda energi. Det var nyttig i seg sjølv, men eg klarer likevel ikkje å forstå at det var eg som heile tida vart utfordra på dokumentasjon, medan så og seia alle av Jons påstandar var udokumenterte. Men slik er det: den som forsvarer Bitcoin må vera førebudd på å dokumentera ned til minste detalj.

Her kjem Twitter-dialogen/Google-dokumentet (eg har ikkje svart på Jon sine tilsvar):

[klipp & lim direkte frå Google-dokument blir rot, må ryddast i]

Udokumentert påstand [dette er Jon sin tittel]

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt



  • ein stor del av denne er fornybar (50-75 %) Som jeg mener er energi som kunne vært brukt på andre ting. I tillegg ville et lavere strømforbruk gitt lavere strømpriser for norsk befolkning og norsk industri, som gir oss økt konkurranseevne

  • o    Påstanden din manglar dokumentasjon

  • Ingen i verden har Bitcoin som go-to-løsning. Men mange har Bitcoin på kryptobørsen sin og liker å se verdien gå oppover
    o Påstand som ikkje er dokumentert. Eg viser til Alex Gladstein i Human Rights Foundation og det han har publisert. Eg viser også til Peter McCormack sine podkast-episodar frå Venezuela. 

  • Jeg er uenig i at Bitcoins potensial tilseier at dette ikke er bortkasta energi

    •   kan få det samme med PoS, DSP eller andre innovasjoner
      §  Påstand som du ikkje dokumenterer. PoS har ein god del utfordringar (du veit like godt som meg om alle utsetjingar i Ethereum..)

    • Digitale sentralbankpengar er ei heilt anna skål og kan ikkje samanliknast med kryptovaluta. DSP vil sannsynlegvis ikkje gi oss økonomisk personvern, for å berre nemna eitt moment.

    • Essensen her er at Jon er enig med Svein. Det finnes ikke gode alternativer til Bitcoins proof-of-work i dag til casene “potensial til å hjelpa fattige og undertrykte rundt om i verda”.

      • Men finnes det upartisk data på at Bitcoin faktisk er en god løsning for dem?

      • Og betyr det at Norge må drive med Bitcoin-mining?

    •   bitcoin nettverket blir ikke raskere eller mer effektivt med mer mining. Kun tryggere. Jeg mener Bitcoin-nettverket var trygt nok for mange år siden, så strømforbruket utover det er direkte bortkastet
      §  Det stemmer at nettverket ikkje blir raskare (utan at du dokumenterer påstanden din). Du må definera «effektivt» for at det skal vera muleg å ta stilling til (den udokumenterte) påstanden din.

  • Hvor stor del er "stranda energi (Sichuan, "flaring"/direkte gassutslepp"?

    •   Påstanden om stranda energi er Svein Ølnes sin, som mangler kilde
      o    Dokumentasjon av stranda fornybar energi i Kina (> 60 TWh):

    • § 

    • Cheng, C., Chen, F., Li, G., Ristić, B., Mirchi, A.,

    • Qiyu, T., & Madani, K. (2018). Reform and renewables in China: The

    • architecture of Yunnan’s hydropower dominated electricity market. Renewable and Sustainable Energy

    • Reviews, 94,

    • 682–693.

    • Utdrag frå artikkelen:

    • Deploying renewable energy has a set of generic issues; intermittency, interconnection, energy storage, peaking capacity, and stranded assets amongst others [10], [11], [12]. Although renewables deployment is happening rapidly, a key issue highlighted by the State Council in its 2015 Opinions on Further Deepening the Reform of the Electric Power Systems: Document No. 9 is that the usage of that renewable capacity is not keeping up [13]. In northern China, rapid wind capacity deployment meant that at one point, as much as one third of wind capacity was not connected to the grid and that the capacity factor for China's wind power in 2006 and 2007 was 0.16 (compared to OECD members achieving 0.2–0.3) [14], [15]. Inefficiencies also occurred in the rapid deployment of hydropower. Due to poor energy planning, lagging power grid construction, falling demand, and gaming between different interests, hydropower generation in southwest China was curtailed by more than 25 TWh in 2015 [16]. In 2016, 28.7 TWh of hydropower was wasted in Sichuan alone [17]. Officially published values for abandoned water and energy spillage exceed 60 TWh [18].

    • Brenning (“flaring”) og utslepp (“venting”) av naturgass i USA i samband med oljeproduksjon:
      U.S. Energy Information Administration (EIA) opplyser at 540 mrd. kubikk-fot naturgass vart brent eller sleppt ut frå amerikanske oljefelt i 2019. Omrekna blir det 15,3 mrd. kubikkmeter gass som igjen tilsv. 160-170 TWt (https://www.norskpetroleum.no/kalkulator/om-kalkulatoren/)
      https://www.eia.gov/naturalgas/annual/pdf/table_001.pdf

    • Naturgass er stort sett metan, og den er opp til 85 ganger “verre” for klimaet enn CO2 (Global Warming Potential over 20 år)

    • "Cambridge-forskere har regnet seg fram til at bitcoin totalt bruker rundt 130 TWh årlig globalt"


Da ser jo dette tallet i utgangspunktet veldig bra ut. Opp mot 50% av energien er "abandoned water and energy spillage"


Lurer på hva tallet er for Norge, siden diskusjonen går ut på om Norge skal subsidiere Bitcoin-mining. Har vi tall på det?

Utvidet spesifisering og diskusjon

Original-tweet av Jon Ramvi svart

Svein Ølnes sitt svar i rødt

Jon Ramvi sitt svar i grønt


  • Sier du at mens Helsedirektoratet fjernet all forskning fra tobakksindustrien i sin vurdering av snus, så bruker du Bitcoin-miners egne rapport som kilde for mer Bitcoin-mining?
    Merkeleg samanlikning, men eg har gitt to vitskapelge ref. og ein «grå litteratur». Du har ingen vitskaplege referansar.

    • Sammenligningen går på at jeg opplever at mye kilder fra Bitcoin-blogger og miner-reports brukes som grunnlag i disse argumentasjonene. Så hvis noen lener seg veldig på en av disse partiske bevisene, så er jeg usikker på realiteten i dem.

    • Fra twitter-tråden er det vanskelig å forstå hvilke argumenter kildene underbygger. Hva er poengene som kildene underbygger?

  • Jeg ønsker mer fornybar OG redusert forbruk. Så her er vi uenige
    o    Påstand som eg ikkje utan vidare er einig i. Du må spesifisera, elles blir det sjølvmotseiande. Implisitt i utsagnet ditt ligg at du ønskjer at Norge skal eksportera meir energi – då må du seia det.

    • Usikker på hvordan jeg skal dokumentere et ønske jeg har. Men for å svare på det du kaller mitt implisitte utsagn: jeg mener strømprisene er et produkt av strømforbruket i landet vårt. Utover dette er importert/eksportert energi en faktor. Så hvis vi bruker mindre energi, går strømprisen ned. Går utifra at argumentet videre er at pga. importert/eksportert av energi er ikke det sikkert. 



  • At ingen bruker Lightning network

    •  Kun 0,01% av Bitcoin er i Lightning nettverket.

      •   Utregning: Det er $54M i Lightning nettverket. Kilde. Market cap-en til Bitcoin er $919.111M. Kilde. 54 / 919111 * 100 = 0,01 %

      • o    Lightning Network fungerer betre til mindre beløp det er snakk om, så indikatoren gir ikkje særleg meining.

      • Jeg enig i at de 0,01% Bitcoin-ene som er på lightning kan ha en funksjon for fattige og vanskeligstilte grupper. En del av disse av denne fraksjonen er nok i vesten, men en andel kan være andre steder. Så hvis vi legger godviljen til sier vi at alle 0,01% hjelper vanskeligstilte. Men hvis vi diskuterer resterende 99,99% av Bitcoin, så er jeg ikke overbevist om at de hjelper noen andre enn de som ønsker å øke formuen sin.


  • Det er allerede en inndeling i kraftkrevende (subsidiert) industri og vanlige priser som folk flest betaler.
    o Ja, men kva er poenget ditt? At datasenter ikkje bør ha subsidiert energi? At datasenter som driv med spesielle operasjonar ikkje skal ha subsidiert energi?

    • Svein spør i tweeten først: “Skal me ha eit energipoliti?” Hvorpå jeg sier at inndelingen finnes og overholdes allerede. Uten et “energipoliti”. Poenget mitt er at datasentre som driver med noen “spesielle operasjoner” (proof-of-work) ikke nødvendigvis trenger å få subsidiert energi i Norge.


  • Vil du avvikle dette i sin helhet? Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. Nå snakker vi nok forbi hverandre.
    o ?

    • Svein sier “Men ein moralistisk inngang til energibruk blir feil. Skal me ha eit energipoliti?”. Mitt argument er at denne “moralistiske” (les: styrt etter landets interesser av Stortinget) finnes allerede. Skal vi ikke ha noen som bestemmer hva som er innenfor og utenfor avgiftsfritaket, vil det si å avskaffe det. Da må de fleste industriene i Norge flagge ut. 

  • Jeg har masse tro på kryptovaluta og framtiden. Derfor jobber jeg fulltid med dette.
    o Merkeleg påstand i lys av at du tidlegare har sagt at DSP kan løysa dette. Då treng me vel ikkje kryptovaluta?

    • Ut i fra tweet-ene over denne, går jeg utifra at “dette” refererer til å hjelpe fattige og undertrykte. Det er mulig DSP kan løse dette, ref punktet om DSP over her. Men som jeg anerkjenner der, finnes ikke dette i dag. Men da trenger vi ikke kryptovaluta, sier du. Jeg mener ikke at å hjelpe fattige og undertrykte er det eneste kryptovaluta kan levere. Det tror jeg ikke du heller mener. For meg er kryptovaluta en essensiell del av driften av en offentlig blokkjede for å incentivere drift og å unngå DDOS- og Sibyl-angrep. 

  • [Håndhevelse av forbud er] Like vanskelig som å bekjempe distribusjon av barneporno. Men Bitcoin er enklere: Stopp subsidierte strømpriser. Da blir det for dyrt til å utvinne på storskala i Norge, men man må jo gjerne sette i gang hvis man vil det.
    o    Igjen må du presisera: Vil du stoppa akkurat denne industrien (og korleis vil du då gjera det med Ethereums PoW som blir driven med ekstremt ineffektive grafikk-kort?) 

  • Demokratiet vårt baserer seg på et flertall i Stortinget. Først da kan man innføre et forbud.
    o Ja, men me kjem ikkje utanom EØS-avtalen og ESA-domstolen

    • Vi kommer utenom ved å melde oss ut av EØS ref punktet under. Jeg har en kategorisk tro på at det viktigste vi kan gjøre som nasjonalstat er å tillate at vi kan vedta ønsket politikk. Veien fra den troen ned til hva det vil si i en konkret sak som dette, er kun en politisk avveining. Man kan mene at det å melde seg ut av EØS for å kunne vedta saker som dette ikke verdt det, og man kan mene det motsatte. Mitt poeng er er at reglene du refererer til er ikke en absolutt grense. Det er noe man velger. Er det sant at staten ikke avgiftslegge  Bitcoin-mining når vi er i EØS, og vi ønsker å forbli i EØS, så er jo saken enkel: Det er umulig å “forby”, som forfatteren av forslaget sier, Bitcoin-mining. Men det er et valg vi tar

mandag 22. februar 2021

Bitcoin som omvendt risiko

Kredittstrateg Ole A. Kjennerud i DNB Markets skreiv eit innlegg om Bitcoin som risikosport i Aftenposten. Eg sende eit svar til Aftenposten, men dei hadde ikkje plass til det, så då blir det berre publisert her.



Bitcoin og omvendt risiko

Ja, Bitcoin er risikosport som Ole A. Kjennerud i DnB Markets skriv i avisa 20.02. Men no er me komne til eit punkt der det er større risiko å ikkje investera i Bitcoin enn å gjera det. Dei investerings­selskapa som no ikkje inkluderer ein liten prosent Bitcoin i porteføljen, er effektivt i ein «short»-posisjon – dei veddar eigentleg på at Bitcoin-kursen skal gå kraftig ned i framtida.

Det er ikkje berre Elon Musk som har tru på Bitcoin. I USA har stadig fleire tungvektarar i finans­sektoren forstått at det er større risiko ikkje å investera i Bitcoin, enn å plassera litt av midlane i den nye aktivaklassen. Det starta med Paul Tudor Jones og han vart fort følgt av kjende investornamn som Stanley Druckenmiller, Larry Fink (Blackwater) og Ray Dalio (Bridgewater). Dei har alle vore kritiske til Bitcoin tidlegare, men har endra oppfatning etter å ha sett utviklinga og sett seg meir inn i systemet og teknologien.

For det er lett å oversjå skogen for berre tre, noko Kjennerud også gjer. Det som gir Bitcoin verdi, er det globale, opne betalingsnettverket der kven som helst kan kopla seg på berre ved å lasta ned ein app. Du kan overføra verdiar til kven som helst i verda raskt og billeg, og det einaste som trengst er ein bitcoin-app på mobilen. Kjennerud har problem med å forstå prisinga av Bitcoin, og det er då freistande å spørja om han kunne sett ein pris på Internett på slutten av 1990-talet? Internett er ikkje ein aksje, gir ikkje avkastning og er inga råvare. Internett er ein infrastruktur, og det er Bitcoin også i ferd med å bli. Som eksempel kan nemnast at Microsoft no lanserer eit nytt, desentralt identitetssystem (ION) som brukar Bitcoin-blokkjeda som forankring fordi den har ekstremt høg sikkerheit.

Så er det lett å bli riven med av den ekstreme kursauken, og mange vil dessverre mista hovudet og satsa meir enn dei har råd til å tapa. I slike tider er det viktig å minna om at Bitcoin er noko langt meir enn å bli rik i ein fart. Silicon Valley-entreprenøren Naval Ravikant er den som har definert Bitcoin best:

“Bitcoin is a tool for freeing humanity from oligarchs and tyrants, dressed up as a get-rich-quick scheme.”

I Norge er Bitcoin eit spekulasjonsobjekt, enn så lenge, men i land som Nigeria, Venzuela, Kina/Hongkong, Kviterussland, Myanmar og mange fleire, er bruk av Bitcoin avgjerande for mange opposisjonelle. Også i Norge vil Bitcoin få større verdi når fysiske kontantar snart er borte og me står att med eit betalingssystem som er 100 % overvaka.