fredag 14. februar 2020

Bitcoin og dei sju tusen dvergane: Altcoin-historie


I begynnelsen var Bitcoin... for å starta litt bibelsk. Og Bitcoin var åleine dei første par åra. Etter kvart kom det nye alternative kryptovalutar, såkalla altcoins (alternative coins) til. Og så var det som om demninga brast og me har fått fleire tusen alternative kryptovalutaer med sine tilhøyrande blokkjeder. Om ikkje sju tusen så i alle fall over fem tusen. Og det renn på med nye valutaer så sju tusen blir nok nådd om ikkje lenge.

Og det er utan å ta med alle "token" som er utvikla. Det er jo også kryptovalutaer, sjølv om dei lever på ei anna blokkjede. Det er stort sett Ethereum som er vertskap for dei fleire hundre tusen (!) token-systema.

For hardcore Bitcoin-tilhengjarar er det berre to kategoriar: Bitcoin og "shitcoin". Det er ei nådelaus kategorisering som seier at alt anna enn Bitcoin er svindel (scam). Uttrykket vart faktisk også bruk av ein kongress-representant i USA i samband med høyringa om Facebooks Libra-prosjekt. Eg er ikkje fullt så einsidig og meiner at fleire kryptovalutaer bidreg til eit større økosystem og større mulegheiter for eksperimentering. Men fem tusen ulike kryptovalutaer har me definitivt ikkje bruk for; eg trur me kunne klart oss med 10, og sannsynlegvis er det berre 2-3 som vil overleva på lang sikt.

Det betyr at altcoins inneber ein enorm risiko investeringsmessig. Om Bitcoin er risikabelt, er investering i altcoins mange ganger så stor risiko. Det er freistande å bruka Warren Buffets omtale, sjølv om den var mynta på Bitcoin: "Rottegift i andre potens!" ("rat poison squared").

Nye kryptovalutaer kan utviklast på tre måtar:
  1. Kopiering av open kjeldekode og gjera endringar i denne (t.d. Litecoin)
  2. Splitting på protokollnivå; dvs. "hard fork" som resulterer i ny valuta (t.d. Bitcoin Cash)
  3. Utvikling frå grunnen av, inspirert av Bitcoin (t.d. Ethereum)
Denne bloggposten har teke utgangspunkt i podkasten What Bitcoin Did med intervju av Nic Carter.

Namecoin (2011)
Den første alternative valutaen i tillegg til Bitcoin var Namecoin. Den kom i april 2011 og tok utgangspunkt i Bitcoin-koden. Namecoin sitt mål var å laga eit alternativt namnesystem for Internett basert på blokkjede. Det skulle vera eit alternativ til DNS - Domain Name System - og den måten det blir drive på i dag. Det vart ingen suksess, og Namecoin er borte.

Litecoin (2011)
Mange trur at Litecoin oppstod som følgje av endringar i Bitcoin-koden, men Litecoin stammar frå ein altcoin kalla Tenderbrichs som så vart til Fairbrichs og til slutt Litecoin. Litecoin er ein av dei få valutaene frå 10 på topp-lista for 6-7 år sidan som framleis har ein plass der. Charlie Lee har vore nøkkelpersonen i utviklinga. Litecoin har prøvt å etablera seg som digitalt sølv, der det digitale gullet er Bitcoin.

Mastercoin (2012)
Mastercoin gjennomført den første ICO-en i kryptoverda (ICO = Initial Coin Offering). Valutaen vart den første utility-token. Det spesielle med Mastercoin var at den var eit vellykka prosjekt, men mislykka som kryptovaluta. Mastercoin introduserte Omni-protokollen som eit lag oppå Bitcoin og var slik sett nyskapande og framsynt. 

Omni-protokollen er bygt på bruken av OP_RETURN, ein transaksjonstype som sender transaksjonsverdien til ei ubrukeleg offentleg nøkkel-adresse. Verdiane (satoshi) i denne typen transaksjonar er beviseleg ikkje muleg å få tilbake, og metoden kan difor også brukast til såkalla Proof of Burn - bevis på at du har "brent opp" pengar.

Omni-protokollen er mellom anna brukt av stabil-valutaen Tether. Tether vart først utvikla på Bitcoin og så seinare også på Ethereum.

Peercoin (2012)
Peercoin var den første valutaen som tok i bruk konsensus-metoden Proof of Stake. Den vart etterkvart ganske sentralisert og viste då at PoS + premine (valutaen blir laga i det øyeblikket den blir lansert) er ein dårleg kombinasjon som lett fører til sentralisering. Peercoin eksisterer framleis, men er heilt nede på ein ubetydeleg 450. plass på lista over dei mest verdifulle kryptovalutaene (Coinmarketcap)

Primecoin (2013)
Primecoin var eit forsøk på å bruka Proof of Work-arbeidet til noko nyttig. I Primecoin blir arbeidet (PoW) brukt til å finna nye primtal, såkalla Cunningham chains. Så langt har dei ikkje vist seg som nyttige til noko, men det kan jo henda det endrar seg ein vakker dag. I dag ligg Primecoin på ein lite flatterande 927. plass på Coinmarketcap-lista.

Dogecoin (2013)
Dogecoin må nemnast, for den vart laga først om fremst som ein vits. Jackson Palmer og Billy Markus laga kryptovalutaen, som har hunden Shiba som symbol, først og fremst for å visa kor latterleg enkelt det var å laga nye kryptovalutaer berre ved å gjera små endringar i Bitcoin-koden.

Men Dogecoin viste seg å bli ein relativt stor suksess. Den ligg i dag på 32. plass med ein totalverdi på 386 mill. US dollar. Dogecoin har halde på smilet og gjer ein del artige stunt, som t.d. å sponsa det jamaicanske bob-laget i OL (!).

Tether (2014)
Som nemnt over, vart Tether utvikla på Omni-protokollen og bygde slik sett direkte på Bitcoin. Tether var den første stabil-valutaen og kan kallast ein digital dollar. Kursen blir forsøkt halden slik at 1 tether = 1 US dollar. Det vart etter kvart Bitfinex som tok over Tether og det har vore ein del ugreie rundt valutaen. Mellom anna har det vorte sett søkelys på revisjonsopplegget, og det har også vore nokre uheldige transaksjonar i Bitfinex-systemet der tether-behaldninga vart "lånt" for å dekkja andre tap.

Tether er den desidert største stabil-valutaen og er eit viktig instrument i kryptoverda. Det tek lang tid å overføra fiat-pengar til vekslingstenester, og ved å veksla inn i tether unngår ein volatilitet i tillegg til at ein får svært likvide digitale pengar. Om du først har tether, vil det gå veldig raskt å handla andre kryptovalutaer.

Ethereum
Ethereum er nr. to på lista over dei mest verdifulle kryptovalutaene og er ein teknologi med ein stor tilhengjarskare, og ikkje minst ei stor gruppe utviklarar. Ethereum vart lansert i 2014 gjennom eit "white paper" skrive av Vitalik Buterin. Buterin har vore Ethereums "poster boy" sidan starten og har hatt stor innflyting på prosjektet, om enn ikkje like stort som det kan sjå ut som i media. 

Ethereum vart finansiert med ein ICO som samla inn 18 mill. US dollar. Blokkjeda vart sett i gang i 2015. Ethereum har heile tida hatt eit anna etos enn Bitcoin. Der Bitcoin sin hovudstrategi er å unngå store endringar og ikkje bryta kompatibiliteten bakover (unngå "hard forks" rett og slett), har Ethereum vorte styrt av mottoet "move fast, break things". Harde forgreiningar er ein del av strategien, og det har vist seg risikabelt. 

Ein kritikk mot Ethereum, frå Bitcoin-hald, er at Ethereum er for sentralisert. Ethereum si blokkjede er no på fleire TB (arkiv-node, ikkje full-node). Ethereum får også kritikk for at dei fleste nodane er å finna på ei eller nokre få skyløysingar, noko som aukar faren for sentralisering.

ZCash (2014), Monero (2014) og Dash (2014)
Dette er tre kryptovalutaer som alle tilbyr betre anonymitet enn Bitcoin. ZCash er basert på metoden Zero-Knowledge Proof; dvs. transaksjonar er sikre sjølv om ein ikkje ser innhaldet i dei. ZCash kan brukast både anonymt og pseudonymt.

Monero baserer seg på noko som heiter ring-signaturar og opererer berre med denne typen, som tilbyr stor grad av anonymitet. Ulempa er kapasitet; transaksjonane blir ein god del større enn t.d. Bitcoin.

Dash tilbyr også betre anonymitet enn Bitcoin, men det er stilt spørsmål om kor god den eigentleg er. Dash har ein annan belønningsmodell enn andre kryptovalutaer. Også fullnodar får belønning. Men du må ha minst 1000 dash for å kunna bli ein validator som får betalt.


tirsdag 11. februar 2020

Gjest i Tarjeis podkast

I HVL Bergen sitt studio på Kronstad
Før jul (desember 2019) var eg gjest i Tarjei Alvær Heggernes, Høgskulen på Vestlandet (HVL), sin podkast Digital forretninsforståelse. Tarjei er ein allsidig kar og verkar å vera like mykje entreprenør som lærar og undervisar. Det var ein kjekk halvtime der me snakka om blokkjedeteknologien og kryptovaluta, og mest Bitcoin sjølvsagt.

Namnet på podkasten har Tarjei henta frå læreboka han har skrive og som han brukar i undervisinga, både ved HVL og på NHH der han også underviser.

Episoden kan du høyra her.

torsdag 6. februar 2020

Norge.no 20 år!

Norge.no slik den såg ut i starten i år 2000
Norge.no fylte 20 år fredag 24. januar, men ingen såg ut til å bry seg. Den delen av Digitaliserings-direktoratet som held til på Leikanger burde absolutt ha feira. Utan Norge.no hadde det ikkje vore noko Difi eller DigDir på Leikanger i dag.

Dåverande statsråd i Arbeids- og administrasjonsdep., Laila Dåvøy, opna informasjonsportalen Norge.no 24. januar 2000. Det var Bondevik I-regjeringa som bestemde at Norge.no skulle leggjast til Leikanger; ganske overraskande for dei fleste. Den avgjerda vart teken i 1999, og portalen vart klar til avtalt tid og avtalt pris 24. januar 2000 (rekord for eit IT-prosjekt?).

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane var vertskap for Norge.no dei første åra. 24. januar 2000 starta portalen med tre tilsette - 20 år seinare er det meir enn 100 tilsette berre i Leikanger, no Sogndal kommune.Det har vore litt av ei reise, som det så klisjéfylt heiter.

Etableringa

Bakgrunnen for etableringa var rapporten "Inngang Norge", utarbeida av ei arbeidsgruppe med deltakarar frå Arbeids- og adm.dep., Statskonsult, Statens informasjonsteneste (SI), KS og fleire.
Tilrådinga var at det skulle etablerast ein portal for offentleg informasjon. Forslaget til domenenamn var http://www.inngang.kommune.stat.no (!). Det vart seinare omgjort til www.norge.no og nynorsk-versjonen www.noreg.no. Også www.norway.no vart reservert til Norge.no-tenesta, men den vart seinare overlaten til Utanriksdepartementet.

Etter ein drakamp mellom mange aktørar; både mellom sentrale aktørar i Oslo og distrikta, og mellom distriktsaktørar, vart miljøet i Leikanger valt og med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane som administrativt ansvarleg etat. Fylkesmann Oddvar J. Flæte var svært sentral i dette arbeidet, men hadde også god hjelp av fylkeskommunen/KS og Vestlandsforsking. Eg hadde det tekniske ansvaret for etableringa av tenesta, på oppdrag frå Fylkesmannen i SFj.

Tidslinje:

Okt. 1997-mars 1998: Utarbeiding av rapporten "Inngang Norge"
Februar/Mars 1999: Portalen Inngang Norge skal leggjast til Leikanger
01.03.1999 - 23.01.2000: Utvikling av portalen Norge.no
24.01.2000: Norge.no blir opna 
2000 - 2004: Norge.no administrativt samordna med Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
2004-2007: Norge.no eigen organisasjon direkte under Moderniseringsdepartementet
2008-2019: Norge.no del av det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
2020-        : Difi og Altinn samanslått til det nye Digitaliseringsdirektoratet, under KMD

Norge.no i dag