søndag 27. september 2020

DeFi - Desentralisert finans

Illustrasjon henta frå CoinTelegraph.com

Gløym FinTech, det er DeFi som gjeld no og som skaper overskriftene i kryptoverda. DeFi er desentralisert finans, og det er desentraliserte børsar. Ein børs er ein handelsplass for finansielle produkt og tenester og ein møteplass for kjøparar og seljarar. Børsen si oppgåve er å matcha kjøpar og seljar sine interesser. 

Kortversjon: DeFi er automatisert kopling av kjøpar/seljar (eller her: låntakar og långivar). "Yield Farming" er måten långivarar blir stimulerte til å bidra med likviditet.

Tradisjonelle børsar lever i beste velgåande og står framleis for den desidert største delen av finansaktivitetar. Dei er i stor grad digitaliserte, men sentraliserte. Det gjeld også børsar innan kryptovaluta, som t.d. Coinbase, Kraken o.l.

Desentraliserte kryptobørsar er ikkje noko nytt. 0X (Zero-X) og Bancor har eksistert ei stund, utan å ha fått særleg volum. Den nye bølgja no, derimot, har fått enorm oppsving. 

2017/ICO all over again? DeFi-hysteriet minner svært mykje om ICO-bølgja i 2017-2018. Store mengder pengar blir samla på ganske få hender, og det er svært mange tvilsame prosjekt. Men som med ICO har også DeFi ein kjerne av innovasjon som gjer den interessant. Men for dei som tenkjer å prøva seg i dette landskapet, gjeld det å vera forsiktig. Her er det fort å brenna fingrane!

Utikling av desentraliserte vekslingstenester, DEX

Desentraliserte børsar, også kalla DEX, er som namnet seier, desentrale og er utan eit sentralt punkt. Det er ikkje eit nytt fenomen, dei første desentrale kryptobørsane kom så tidleg som i 2014. Det var før Ethereum eksisterte og teknologien baserte seg på "farga myntar" ("colored coins"), ein måte å utvida bruksområdet for Bitcoin. Men særleg fart i dette vart det ikkje før Ethereum var lansert. Ethereum viste seg å vera ein enklare plattform å utvikla nye tenester på, det var jo heile rasjonalet for E.

Ein (krypto-)børs har fire hovudoppgåver/utfordringar:

  1. Tilgjengeleg kapital ("Capital deposits")
  2. Kunngjering av ordrar ("Order broadcast")
  3. Matching av ordrar ("Order matching")
  4. Utveksling av token/kryptovaluta ("Exchange of tokens")
Alle elementa har visse utfordringar når målet er desentralisering. Å stilla kapital til disposisjon er den første utfordringa, og ikkje så enkelt når det skal gjerast fullt ut desentralt. Nok likviditet er kanskje det største problemet for desentraliserte børsar, og det er her me finn ein del innovative triks i dagens DeFi-løysingar.

Utviklinga frå 2014 har gitt oss fleire generasjonar med desentrale børsar:
  • Første generasjon: Avhengig av ei bestemt blokkjede og ein bestemt kryptovaluta
  • Andre gen.: Kontraktsavhengige; avhengige av smarte kontraktar og Ethereum
  • Tredje gen.: Valuta-agnostiske, protokollbaserte, ikkje bundne til ei spesiell blokkjede
Verken første eller andre generasjon desentraliserte børsar var fullt ut desentraliserte og kan betre omtlast som hybridløysingar der enkelte delar var/er sentraliserte og andre desentraliserte. For tredje generasjons DEX, som er dagens DeFi-løyingar, er målet full desentralitet. Men det er gode grunnar til å spørja kor desentrale desse tenestene eigentleg er. Utveksling av krypto mellom långivar og -takar skjer node-til-node, det er så, men bak desse løysingane står det i mange tilfelle bedrifter, eller ei handfull personar, som har full tilgang til systemet; såkalla "God mode" (admin-rettar). 

Yield Farming

Eit sentralt begrep innan DeFi er "yield farming". Det er i hovudsak to måtar å tena pengar på desentralisert finans (DeFi): renter på utlånt krypto og token i bytte mot å stilla kapital til rådvelde for sikkerheit. Den store utfordringa for alle som skal driva ei vekslingsteneste, sentral eller desentral, er tilgang på likviditet.

For desentrale vekslingstenester, eller finanstenester generelt, er tilgang på kapital kanskje ei endå større utfordring nettopp fordi det ikkje er ein sentral tredjepart som samlar og koordinerer likviditeten. DeFi-tenester løyser dette på to måtar:
  1. Rente på kapital som blir stilt til disposisjon
  2. Token i bytte mot kapital til disposisjon
Som regel er det ein kombinasjon av desse to, og det er det som blir kalla "yield farming". På norsk er det ikkje noko meir mystisk enn finansiell avkastning, berre med eit litt meir fancy uttrykk. "Yield" er jo avling/avkastning, og "farming" refererer til aktiviteten. 


Desentralt?

Andreas Antonopoulos minner om dette og meiner at full tilgang (admin/"God mode") bør vera det viktigaste kriteriet for å vurdera om eit prosjekt er fullt ut desentralisert eller ikkje. Men kven klarer å finna ut det? MakerDAO er eit DeFi-prosjekt der ingen i utgangspunktet har admin-tilgang ("God mode"). Men undersøkingar viser at meir enn 40 % av sikkerheiten bak MakerDAO ("collateral") er sentraliserte aktiva ("assets"), og då er prosjektet ikkje så desentralisert likevel.

DeFi Watch har analysert 15 DeFi-prosjekt og fann at 12 av dei er sentraliserte ved at dei har admin-rettar. Men sjølv MakerDAO, som ikkje har admin-tilgang, kan ikkje seiast å vera fullt ut desentralisert på grunn av sentraliserte aktiva i botnen. 

Dette er vanskeleg, nesten umuleg, å finna ut på eiga hand. Investering i slike prosjekt blir difor litt som å handla i blinde. Det kan verka som om kapital og informasjons-asymmetri er bygde inn i protokollane.

ICO-repetisjon?

Som nemnt minner DeFi-bølgja svært mykje om ICO-bølgja for 2-3 år sidan. Som ICO-ane blir det samla store mengder midlar, og som ICO-ane er det mykje tvilsamt ute og går. Risikoen er enorm og får investering i Bitcoin til å verka botnsolid. Du har alle mulegheiter til å bli skikkeleg brent, og mista det du investerer. Men sjølvsagt er det nokre som tener store pengar. Det er først og fremst dei som står bak dei mange initiativa, men også dei som er først ute og investerer. Det minner difor om pyramide-spel, sjølv om det strengt teke ikkje er det.

Men som med ICO er det også ein kjerne av innovasjon i DeFi. Når dei mange tvilsame prosjekta er borte, og regulering frå styresmaktene har stramma inn (det kjem heilt sikkert til å skje), er det forhåpentlegvis framleis att levande og framtidsretta DeFi-prosjekt.



1 kommentar:

ahmed sa...

hi , I read your article it's really good if you want to get more information then please click on it bitfera