tirsdag 9. desember 2025

Money in the 21st Century

Det manglar ikkje akkurat bøker om økonomi og finans, men det manglar gode bøker som i tillegg til eit  ordinært perspektiv også forstår det stor skiftet som er på veg med Bitcoin og kryptovaluta. Richard Holden, professor i  økonomi ved New South Wales University i Sydney, gjer eit forsøk i denne boka, men eg tykkjer ikkje han lykkast godt med det.

Når det er sagt, vil eg tilrå boka fordi Holden skriv godt og lærerikt om dagens penge- og finanssystem. Av ein eller annan grunn skriv han for det meste om USA, sjølv om han er australiar.

Uheldig "timing"
Undertittelen på boka er "Cheap, Mobile, and Digital" - altså karakteristikkar av pengar i den 21. århundre som me snart har passert 26 år av (hugs at århundret starta i 2000 ;). Etter mitt syn er det to hovudproblem med boka til Holden: feil "timing" og mangel på grunnleggjande forståing av fenomenet Bitcoin (og kryptovaluta). "Timing" er vanskeleg å kritisera forfattaren for, boka vart ferdig i 2023 (utgjeven i 2024) og dermed har ikkje Richard Holden fått med seg den totale endringa som har skjedd på krypto-området etter at Trump igjen vart president. Holden har heller ikkje fått skikkeleg med seg inflasjonsspøkelset som igjen truar økonomien i vestlege verda, dermed blir ein av hovudkarakteristikkane "Cheap" noko misvisande om dagens pengar.

Kva er Web3??
Richard Holden er svoren tilhengjar av digitale sentralbankpengar (DSP) og argumenterer sterkt for at USA må innføra det og ikkje overlata det til marknaden. Han ser vidare for seg at digitale sentralbankpengar skal bli drivstoffet for Web3. Men Holden gir ikkje noka (god) forklaring på kva Web3 er eller kva det skal bli. Det blir uklare formuleringar om smarte kontraktar. Det er kanskje ikkje så merkeleg at gode forklaringar på Web3 manglar, for det er kanskje så enkelt som at det er ein VC-generert "hype" utan substans. 

Tre personar
I tillegg til dei tre hovudkarakteristikkane "cheap", "mobile" og "digital", har Holden tre favorittpersonar han byggjer boka rundt: Janet Yellen (tidlegare finansministar i Biden-administrasjonen), Raghuram Rajan (tidlegare sentralbanksjef i India og kjend også frå Verdsbanken) og Vitalik Buterin, ein av grunnleggjarane av Ethereum.

På demokratane si side
Lovprisinga av Yellen (og Rajan) viser tydeleg den politiske ståstaden til Richard Holden; den er trygt innafor det demokratiske partiet i USA. Det er lite kritikk å finna til den økonomiske politikken demokratane førte under Biden, og då særleg politikken på området kryptovaluta (her er det kanskje rettare å seia mangel på politikk). Holden kjem med litt kritikk av senator Elizabeth Warren og tykkjer ho går for hardt ut mot alt som har med kryptovaluta å gjera. Men han ser ikkje ut til å ha forstått kor instrumental Warren var når det gjaldt tiltak mot kryptovaluta. Ho var i praksis den som stod bak alle hindringar demokratane skapte for alle involverte i kryptovaluta, og brukte sjølv slagordet "war against crypto" utan blygsel. 

Choke Point 2.0
Det har etter kvart komme fram kva metodar demokratane brukte for å hindra bitcoin- og kryptorelatert verksemd. Aktiviteten hadde preg av koordinert innsats for å hindra mest muleg, og har fått namnet "Operation Choke Point 2.0" (Choke Point 1.0 var Obama-adm. sitt forsøk på å leggja hinder i vegen for uønska, men lovleg, verksemd som veddemålstenester ("betting"), våpensal, porno m.m.). Nic Carter, kjend figur i Bitcoin- og kryptomiljøet, har skrive utførleg om Choke Point 2.0, og her er ein artikkel i Forbes som brukar denne dokumentasjonen.

Holden nemner ikkje dette og den einaste kritiske kommentaren til Biden-administrasjonen er som nemnt omtalen av Elizabeth Warren sin nokså einsidige kamp mot krypto.

DSP og Bitcoin
Richard Holden has som nemnt, grunnleggjande tru på digitale sentralbankpengar, og meiner at dersom USA innfører det, kan det utkonkurrera bitcoin som grunnlag for Web3. Det er med slike påstandar eg hevdar at Holden ikkje har forstått Bitcoin og kva verdi dette pengesystemet gir. For det første er DSP neppe ein konkurrent til Bitcoin, og i alle fall ikkje som digitale pengar i luftslottet Web3. For det andre er det svært lite som tyder på USA kjem til å innføra digitale sentralbankpengar. Tvert om har Trump-administrasjonen fremja eit lovforslag som seier eksplisitt at sentralbanken (The Fed) ikkje skal laga digitale sentralbankpengar, men at marknaden skal ordna det gjennom stabilvaluta ("stablecoins"). Lovforslaget er enno ikkje vedteke, men i inneverande presidentperiode blir det garantert ingen DSP, og eg tvilar på om demokratane vil innføra det om dei kjem i posisjon i 2028.

Holden er heller ikkje særleg uroa for den aukande faren for overvaking knytt til DSP. Det botnar nok i ein grenselaus tillit til staten. Dei skiftande og urolege tidene me opplever no, gir ikkje akkurat grunn til ein slik grenselaus tillit. Då vil Bitcoin framstå som eit sikringsventil mot eit dystopisk overvakings-samfunn.