IKT i politiet

Foto: Jakob Christensen CC-BY-NC-SA 2.0)

22. juli-kommisjonen er hard i kritikken mot politiet, også på IKT-området. På overordna nivå slår rapporten fast at "Potensialet i informasjons- og kommunikaskjonsteknologien har ikke vært godt nok utnyttet", og dette blir halde fram som ei av dei viktigaste årsakene til svikten 22. juli (ei av fem hovudforklaringar).

I oppsummeringa kjem kommisjonen med følgjande konkrete tilrådingar på IKT-området:

13. Politidirektoratet må raskt utarbeide en klar, helhetlig IKT-strategi for politiet for å muliggjøre samhandling på operativt og taktisk nivå, og for å kunne analysere, styre, og utvikle etaten strategisk. Det må settes av midler til en rask og effektiv implementering.

15. Den enkelte patrulje må få tilgang til teknologi for skriftlig og visuell informasjonsdeling og opplæring i systemer som gir dem større evne til å løse sine oppgaver, opptre koordinert og utveksle informasjon mellom alle nivåer i politiet.

26. PST må raskt få på plass en IKT-strategi som kan sikre effektiv informasjonsbearbeidelse og informasjonsdeling internt i organisasjonen.

Ressursar tel, bruken avgjer
Dette er overskrifta kommisjonen sjølv brukar for å understreka at det først og fremst handlar om å bruka dei ressursane som faktisk er i politiet:

Et naturlig første spørsmål i vurderingen av 22/7 er om svak håndtering først og fremst er et resultat av manglende ressurser og økonomi. Det enkle svaret er at i den akutte håndteringen vil ressurser nesten alltid oppleves som en mangelvare. 

... På den annen side er det flere eksempler på at knappe ressurser ikke spilte en avgjørende rolle. Det årelange arbeidet med sikring av regjeringskvartalet var aldri begrenset av budsjettmessige årsaker. Helsevesenet greide, til tross for at det var fullt på akuttmottakene da eksplosjonen fant sted, å skape kapasitet. 

Vi ser det som for enkelt bare å peke på behovet for mer ressurser og økt bemanning i seg selv.

Kommisjonen beviser sjølv at det meste av informasjonen var tilgjengeleg, men at dårleg koordinering og mangel på informasjonsflyt øydelagde:

For kommisjonen er det et stort tankekors at politiet på den ene siden hevder at de ikke har tilgang til data eller informasjon til å kunne forstå eller måle virksomheten. Samtidig er all den informasjon vi har benyttet i dette kapittelet om hendelser, med både tids- og stedsangivelser, kompetanse og arbeidstid, basert på data kommisjonen har fått fra politiets egne informasjonssystemer.

Manglande heilskapleg IKT-strategi
Det manglar ein overordna IKT-strategi for politiet, og herunder ein heilskapleg IKT-arkitektur som sikrar informasjonsflyten. Dette har Riksrevisjonen peika på i fleire år, men som ofte med åtvaringar frå den kanten blir det oppfatta som å ropa "ulv!".

Den altkommenterande professoren Petter Gottschalk har for ein gongs skuld eit godt poeng når han seier at det ikkje var IT-systema som feila 22. juli, men mangel på brukarkompetanse (Computerwold 17.08.12). Han seier vidare til CW at "Det er typisk at ledelsen i Politiet ønsker at dette er et it-problem. Men det er det ikke. Selv om it-systemene er dårlige og gamle, kommer det veldig tydelig frem i rapporten at det ikke er årsaken..."

Som sitata frå rapporten over viser, har Gottschalk heilt rett her. Han brukar manglande oppdatert adresseliste for utsending av riksalarm som eksempel. Riksalarm vart sendt til alle politimeistrane, men berre eit fåtal tok i mot meldinga, og fleire meir enn eit døgn etter utsending!

Det er nok pengar
Gottschalk avsluttar med at "det er nok penger", og har truleg rett også i det. Kommisjonen viser at Politiet har hatt ein vekst i budsjetta på 80 % sidan 2002, og trass i denne kraftige veksten er ikkje talet på politifagleg personell vorte vesentleg høgre. Pengane har med andre ord gått stort sett til administrasjon og administrative stillingar. Då skulle ein tru at IKT var tilgodesett med ein del av desse midlane, men tydelegvis ikkje. Stort sett alt har gått til lønn.

Det skal leiar Arne Johannessen i Politiforbundet ha mykje av æra (eller skulda?) for. Han har i tillegg frekkheitens nådegåver til å be om endå meir, både til IKT-opprusting og meir personell. Det er ganske utruleg kva han slepp unna med; det er få som torer å utfordra han.

Faren er stor for at politikarane følgjer stortingsrepresentant Laila Gustavsen (Ap) som seier i eit lesarinnlegg i VG 19.08.12 at "Heller ikke jeg har kjempet for penger til IKT til politiet, etter at jeg ble valgt inn på Stortinget". I rettferdas namn må det leggjast til at Gustavsen si dotter kom til skade på Utøya.

Kva med K-en i IKT?
Trass i ein overtydande og konkret rapport saknar eg ein diskusjon om kva som faktisk ligg i begrepet IKT. Me veit jo at det står for Informasjons- og kommunikasjonsteknologi, men verken kommisjonen eller andre ser ut til å ha teke det heilt inn over seg.

Det er kommunikasjonssvikt som er det gjennomgåande i politiet sin fallitt 22. juli. Når kommisjonen etterlyser ein heilskapleg IKT-strategi, reknar eg med at kommunikasjon i full breidde må inngå. Men så ser eg at t.d. nødnett blir behandla som ei eiga sak, uavhengig av IKT. Det same gjeld annan kommunikasjon. Og IKT-strategien i PST (Politiets Sikkerheitsteneste) blir også ei eiga sak, sjå tilrådingspunkt 26.

Eg meiner dette blir feil, og at ein her er i ferd med å komma skeivt ut alt frå starten av. Eg trur det er veldig viktig at kommunikasjonen i all sin breidde må innlemmast i den totale IKT-strategien; frå nødnett til mobilkommunikasjon. Det er ikkje for ingen ting me har slagordet "Alt over IP, IP over alt", og det må dei styrande ta konsekvensen av.