Web-typografi

Boka On Web Typography av Jason Santa Maria er ei grei innføring i typografi for web-en. Boka er publisert av A Book Apart, eit forlag starta av mellom andre Jeffrey Zeldman, kjend for arbeidet med web-standardar gjennom The Web Standard Project . Zeldman saman med Brian Platz opp A List Apart (- For people making websites) saman med som ei e-postliste i 1997. Året etter vart nettsida lansert og sidan har dette vore ei av viktigaste kjeldene nettopp for folk som lagar nettsider. A List Apart har vore eit fyrtårn for "rett" web-utvikling i over 15 år. ALA er eit web-magasin ("webzine") meir enn ein vanleg nettstad, og har eige ISSN-nummer.

Nettstad, forlag og foredrag
Det var ei naturleg utvikling å ta informasjonen over i bokform. Undertittelen til forlaget er "Brief books for people who make websites". Undertittelen understrekar at bøkene skal vera korte; eitt av varemerkja for ABA. Slik omtalar dei seg sjølve:

A Book Apart publishes highly detailed and meticulously edited examinations of single topics. We produce brief books of about 100 pages — the perfect size in terms of subject depth and coverage for topics like HTML5, CSS3, content strategy, responsive web design, and more. The goal of every title in our catalog is to shed clear light on a tricky subject, and do it fast, so you can get back to work. 

I tillegg til A List Apart og A Book Apart har gjengen bak også etablert An Event Apart ("The design conference for people who make websites"). Dei er uslåelege på kommersialisering desse amerikanarane..

Typografi
Forfattaren av On Web Typography, Jason Santa Maria, er godt kjend i web-miljøet. Han var med og starta ABA saman med Zeldman og Mandy Brown. Han er grafisk designar og driv eige firma Mighty i tillegg til å vera engasjert i ABA. Eksempel på prosjekt han har gjennomført, finst på hans eiga heimeside. Han har også starta Typedia, eit web-basert leksikon for typografi.
Boka følgjer elles  malen til ABA og er konsentrert til ca. 130 sider pluss vedlegg.

Typografi er kunsten å bruka skrifttypar til å gjera skrift best muleg leseleg og gjenkjenneleg. Det er  eit kunsthandverk som har mykje til felles med design og arkitektur; det er viktig med både estetikk og funksjonalitet. Typografi er tett knytt til trykkjekunsten, og har vorte utvikla i dei århundre som har gått sidan Johan Gutenberg trykte dei første bokstavane i den vestlege delen av verda (det må minnast om at kinesarane var først også her!). I starten var typografi etterlikning av handskrifta, og sirlege ornament vart graverte inn i treformer som seinare vart fylte med bly. Men den typografiske historia starta lenge før trykkjekunsten, den starta med at menneske teikna figurar og teikn på ulike underlag, noko som seinare vart piktogram.

PC-en ei ulykke for typografi!
Med pc-revolusjonen kom Desktop Publishing og alle kunne leika typografar - dessverre! Det var som om alle plutseleg kunne teikna sine eigne hus, utan den miste forståing for arkitektur- og designfaget. PC-en har gjort mykje for å øydeleggja faget, med god hjelp av utøvarane sjølve - typografane. Typografane hadde gjennom sterk organisering stor makt og brukte den til å halda igjen utviklinga og kjempa mot teknologien. Denne ludittiske haldninga var øydeleggjande for dei sjølve, men ikkje minst for mulegheitene til å læra handverket til nye grupper som sårt kunne trengt eit "typografi for dummies"-kurs.

Typografi + Web ≠ Sant
Typografi på web-en har også vore eit sorgens kapittel. Lite støtte for skrifttypar gjorde at formspråket vart fattig dersom ein skulle vera på den sikre sida. For dei som likte å eksperimentera med skrift, kunne resultatet bli ganske usikkert. Ofte måtte ein ty til grafiske representasjonar av skrifttypar for å vera sikker. Det er ein dominerande metode også i dag, med alle dei ulempene det medfører (problem for svaksynte/synshemma, ikkje synleg for søkemotorar, ikkje muleg med klipp & lim..).

Dei seinare åra har det heldigvis vore ei god utvikling i støtte for skrifttypar i nettlesarane. Netscape introduserte <font>-taggen i 1995, men skrifttypen som vart definert, måtte finnast på pc-en, så bruken var ofte eit sjansespel med uvisst resultat. Det tryggaste var å halda seg til "Core fonts for the web", definert av Microsoft. Det var framfor alt skrifttypane Arial, Verdana og Georgia. Introduksjon av stilark (CSS) betra situasjonen, men det tok lang tid og ikkje før med CSS3 vart nedlasting av skrifttypar etter kvart støtta av dei vanlege nettlesarane og vart teke i bruk i web-utviklinga. Det er også opphavsrettslege problem kring nedlasting av skrifttypar, noko som har gjort utviklinga vanskeleg.

Typografi og "beste praksis"
On Web Typography er konsentrert om val av typografi og eksempel på kva som fungerer godt og dårleg. Innan typografi er det ikkje slik at noko er rett og noko feil, gjennom lang tids prøving og feiling har ein funne fram til kombinasjonar som fungerer bra. Det er eit typisk "beste praksis"-fag, sjølv om det ligg ein del grunnleggjande kunnskap i botnen for all (god) typografi. Ikkje minst er det viktig å kjenna den historiske utviklinga av typografi, sidan typografi alltid har vore sterkt knytt til den historiske utviklinga generelt (eit stikkord her er Bauhaus).

Boka er inndelt i følgjande hovudkapittel:

1. How We Read
2. How Typography Works
3. Evaluating Typefaces
4. Choosing and Pairing Typefaces
5. Creating at Typographic System
6. Composition

Merkeleg nok må ein bla heilt til slutten av boka for å finna ut kva skrifttypar som er brukte i sjølve boka! Det er til orientering FF Yoga og den motsvarande FF Yoga Sans. Overskrifter og tittelsider er sette med Titling Gothic.

Bør du kjøpa boka? Tja, det er greitt å ha denne informasjonen konsentrert i bokform, men du finn alt dette på ulike nettstader, sjølv om du då må vera din eigen kurator/redaktør. Nettstaden Smashing Magazine med Typography Guidelines and References er til dømes ein bra plass å starta.