Bitcoin og forbruk

Gjesteblogg av Didrik G.

Et av følgende scenarioer vil skje med bitcoin (tolk herunder som det vide bitcoinbegrepet om man ønsker). 1. Bitcoin dør ut. 2. Bitcoin eksisterer sammen med eksisterende finansielle instrumenter. 3. Bitcoin tar over deler av funksjonene til eksisterende finansielle instrumenter. Den kontante tilbakevisningen kjente karakterer i finansmiljøet har vist og den uproporsjonale spalteplassen de har fått tildelt tilsier at den offentlige samtalen fokuserer på scenario 1. Forsvaret av scenario 1 og øvrig kritikk mot bitcoin vitner ofte om en banal tilbøyelighet til å hevde fundamentale mangler uten dekning. Den uproporsjonale spaltetildelingen er i beste fall en innrømmelse av at man har lagt sin egen gunst i andres hender. Poenget med denne artikkelen er å ta et oppgjør med en enfoldig offentlig samtale. Hadde vi vært rasjonelle aktører ville vi sett på denne nyvinningen med frie sinn. bitcoin avdekker forhold med relevans langt utover kryptologi. En tendens mot arroganse, bleiebyråkrati, frykt for å gjøre feil, eller hva det nå er som er grunnen, gjør at vi feiler i å representere de ulike sidene av saken med integritet. Slik sikrer vi oss mot å ikke oppnå eventuelle fordeler, og vi bereder marken for å møte oss selv i døra når vi støter på problemene som de eventuelle fordelene vi valgte bort kunne være med på å løse. 

Mye negativitet mot bitcoin dreier seg rundt klimabelastning. Et perspektiv som mangler i den offentlige samtalen er opprøret mot gjeldende pengepolitikk. Det er ulønnsomt å spare og den fremtidige verdien av pengene våre er usikker. I et klimaperspektiv er dagens pengepolitikk et åpent sår som blir oversett. Koblingen mellom inflasjon, forbruk og utslipp er åpenbar. En variant av scenario 3 der bitcoin tar over deler av funksjoner i eksisterende finans, kan være at økonomien vår ikke har  inflasjon i pengemengden, siden bitcoins pengemengde er satt. Hvor store utslippsreduksjoner ville vi fått ved å droppe beslutningsavgjørelser som gjøres med margin lik eller lavere inflasjonen? Vi savner bidrag til den offentlige samtalen fra tradisjonelle økonomer som går sitt eget pengepolitiske paradigme i sømmene med et klimaperspektiv. Gode råd er dyre når følgene av klimaendringer er hva de er. 

Et annet populært scenario er at bitcoin får en funksjon som spareobjekt på grunn av knappheten i pengemengden og sikkerheten i systemet. Det er i stor grad denne funksjonen bitcoin har i dag - passiv kapital. Hvis man ønsker å lage et komplett energiregnskap for bitcoin, må sparings effekt på forbruk undersøkes. Den som sparer får naturligvis mindre evne til forbruk, mens den som selger får større evne til forbruk. En generell antakelse i økonomisk teori om forbruk er at forbruket går mer ned ved innsnevnring av tilgjengelige penger enn hva forbruket går opp dersom man får mer penger.* 

Vi ser at bitcoins insentivstruktur taler til rasjonalitet og personlig ansvar. Grunnideen taler til den naturlige oppfatningen av hva penger er. Hvis bitcoin-skeptikerne skulle ta feil, og bitcoin tok en plass i den globale økonomien, så skal vi selvfølgelig ha hatt en åpen offentlig samtale på forhånd. De som gang på gang stanger hodet sitt i de samme åpne dørene får mindre offentlig rom. Å holde sin posisjon hellig er en egenskap som forvitrer i takt med fremveksten av en desentralisert virkelighet. Hvis man mener at en åpen samtale er med på legitimere noe man ikke liker, har man misset poenget og lar frykt være ens styrende driver(som tidligere - beredt grunnen for å møte seg selv i døra gang på gang senere). Hvis vi posisjonerer oss, vil vi tjene økonomisk. Hvis vi ikke undersøker tematikken grundig overser vi eventuelle fallgruver. I ytterste konsekvens; Hvordan vil verden bli påvirket hvis bitcoin blir en dominerende valuta? Vil den personlig ansvarsstrukturen besjeles oppover i systemene for overordnet organisering av mennesker, eller vil vi se forkrøplinger av en ny insentivstruktur når den blir applisert på stat og institusjonsnivå? Hva slags konflikter kan man få? Virkeligheten kan være at utviklingen er uunngåelig, og de problemene man får er mindre enn de problemene man løser. Uansett løser man utfordringer best dersom man er forberedt. Som bitcoinengasjert synes jeg dette er viktige spørsmål. Dette er steder som den offentlige samtalen ikke når med gjeldende ubevisste dagsorden, og det er steder man ikke kan forvente å fullstendig avdekke med kort tidshorisont.

 --- 

 *konsumfunksjon og marginal tilbøyelighet for forbruk. (marginal propensity to consume(MPC), consumption function)  

---