lørdag 15. mai 2021

Ja, vi må snakka om Bitcoin

Innlegg til NRK Ytring, som svar på Pierre Lisons "Vi må snakke om bitcoin" 14.05.21. Det vart publisert 20. mai.


Ja, vi må snakka om Bitcoin

Svein Ølnes, seniorforskar ved Vestlandsforsking, 15.05.2021

 

Vi må snakka om Bitcoin og energibruk, skriv seniorforskar Pierre Lison på NRK Ytring. Ja, vi må snakka om Bitcoin, men det må vera ein kunnskapsbasert diskusjon. Det bør vera elementært for ein forskar å skilja mellom det objektive og det normative, mellom er og bør. Før vi kan ta diskusjonen om korleis vi best brukar energien, må vi få fakta på bordet.

Bitcoin brukar mykje energi, det er det ikkje tvil om. Det er ikkje for å utvinna nye bitcoin, men for å sikra blokkjeda. Det gjer Bitcoin til verdas sikraste, opne IT-system. Store mengder energi betyr ikkje automatisk stort fotavtrykk klimamessig. Det er avhengig av energitypen som blir brukt. I Bitcoin-sikringa (mining) er det ekstremt stor konkurranse og aktørane er avhengige av å finna den billegaste energien. Bitcoin-sikring kan på den måten seiast å vera «buyer of last resort», altså kjøparen av den siste, ubrukte energien. Bitcoin gjer mellom anna bruk av stranda energi både i Kina (Sichuan- og Yunnan-provinsane) og i USA (gass frå oljefelt). På den måten kan det argumenterast for at Bitcoin er ein pådrivar for meir fornybar energi

Pierre Lison er IT-forskar, men har ikkje forska på Bitcoin og blokkjedeteknologi. Då ville han visst at energibruk pr. transaksjon er ein veldig dårleg målestokk. Bitcoin er eit oppgjerssystem og det blir feil å samanlikna transaksjonane med ordinære bank-, eller Visa-transaksjonar. vi må heller samanlikna dei med Norges Banks oppgjerssystem, der bankane overfører seg i mellom og ein transaksjon kan romma  tusenvis av transaksjonar.

Pierre Lison er inne på at Bitcoin kan vera eit hjelpemiddel mot autoritære regime. Men med tjukke, vestlege brilleglas avfeier han dette og peikar på at Bitcoin ikkje er i samsvar med demokratisk styring. Det same kan jo seiast om Internett – vil Pierre Lison avfeia det også som udemokratisk?

Meir enn halvparten av verdas folk lever i autoritære regime, eit tal som veks og ikkje minkar. Dagens finanssystem er rigga slik at det fungerer som eit perfekt middel for overvaking. Spør studentane i Hongkong, eller folk elles i Kina, kva det vil seia å leva under eit slikt system.

Til slutt nokre refleksjonar om det normative, korleis vi best kan styra bruken av energi. Pierre Lison, og mange med han, startar i feil ende ved å plukka ut ei digital teneste som syndebukk. Motspørsmålet blir då: bør Facebook få subsidiert energi i Norge? Kva med Google (f.eks. Youtube-videor) eller Netflix? Kva med ei lovleg porno-teneste? Det bør vera opplagt at ein slik framgangs­måte ikkje vil fungera. I staden må fossil energi ileggjast større avgifter globalt slik at overgangen til fornybar energi går endå raskare enn i dag.

Bitcoin er det siste håpet vårt for eit framtidig økonomisk system som ikkje er 100 % overvaka. Den dagen fysiske kontantar forsvinn, er vi fritt vilt for overvaking, enten frå staten eller frå store konsern, eller begge.


4 kommentarer:

Unknown sa...

Hei, i 2018 tenkte jeg intuitivt på om BTC kunne gi en form for borgerlønn, partiell mat og drikke samfunnslønn basert på matte og analyser av pris på mat «juststarted.org» en litt rar betraktning der. Er det kommet no blokk kjede innovasjon rundt en desentralisert folketrygd? En slags kryptovaluta folketrygd som tar for seg livsopphold utgifter?

Anonym sa...

Digitale sentralbankpenger kan brukes til dette. Man kan utbetale en borgerlønn som skal dekke folketrygd og dekke utgifter til livets opphold på en bedre måte enn måten NAV betaler ut ting i dag.

Penger fra NAV kommer allerede med begrensninger i form av at du ikke alltid kan bevege deg ut av Norge og bruke pengene i utlandet. En løsning slik den jeg beskriver vil gjøre det mulig å innføre mange flere begrensninger på hvordan pengene kan brukes.

Pengene NAV utbetaler i dag kan brukes til å kjøpe GME, Bitcoin eller alkohol uten restriksjoner. Med sentralbankpenger kan man få full kontroll på hvem som mottar hva og ilegge begrensninger som sørger for at de bare kan brukes på ting som myndighetene tillater. Man kan til og med introdusere en utløpsfrist på pengene som sørger for at de på samme måte som gavekort må brukes eller taper sin verdi.

På sett og vis vil et slik system se ut som en kombinasjon av gavekort og rasjoneringskort som sørger for at alle får det de trenger. Begrensningene man velger å innføre trenger ikke å begrense seg til at man bare kan bruke det til å kjøpe sukker og mel. Man kan tenke seg at det er en slags borgerlønn men som bare kan brukes til å kjøpe godkjente varer og tjenester. Det kan gjerne inkludere alkohol, underholdningstjenester og annen luksus så lenge det er innenfor rimelighetens grenser. På denne måten kan man også sørge for at pengene ikke brukes på varer eller tjenester som er en stor belastning på miljøet.

En utfordring med et slikt system er at det kan oppstå svartemarked der man kan veksle disse sentralbankpengene til andre valutaer uten slike restriksjoner. Man kan også se for seg at folk vil kjøpe ting de får lov til å kjøpe men ikke trenger og selger det for andre valutaer eller bytter det mot ting de ellers ikke får tak i. Det kan man kanskje løse med regulering og forbud.

Svein Ølnes sa...

"Med sentralbankpenger kan man få full kontroll på hvem som mottar hva og ilegge begrensninger som sørger for at de bare kan brukes på ting som myndighetene tillater. Man kan til og med introdusere en utløpsfrist på pengene som sørger for at de på samme måte som gavekort må brukes eller taper sin verdi."

For meg høyrest dette ut som eit skrekk-samfunn!

Anonym sa...

https://twitter.com/danheld/status/1406717934148505609