Bitcoin og energibruk - igjen

 I kjølvatnet av Hanne Østli Jakobsens artikkel i Morgenbladet om kor uetisk det var å investera i Bitcoin, og svaret mitt etterpå, kom NTNU-forskarane Martin Strand og Tjerand Silde på bana med eit innlegg om Bitcoins energibruk. Det var det vanlege gamle oppgulpet og med Alex de Vrijes som kjelde. Eg hadde forventa meir av forskarar! Men denne gangen ville ikkje Morgenbladet ta inn motsvaret mitt, så då får eg nøya meg med å publisera det på bloggen min.

Bitcoin og energibruk - igjen

Bitcoin er eit fenomen som skaper debatt, det er bra. Martin Strand og Tjerand Silde frå NTNU meiner i innlegget 27.09 at Bitcoins energibruk er sløsing og ikkje kan forsvarast. Dei brukar så Digiconomist, ei teneste utvikla av nederlandske Alex Vrijes for å underbyggja påstandane. Alt her begynner det å skurra, for om du er forskar innanfor dette feltet, burde du vita at Digiconomist ikkje bør brukast som kjelde. Alex Vrijes’ metodar er tilbakeviste som ufullstendige og feilaktige av fleire forskarar (sjå Say & Vranken[1], Lei et al.[2]).

Den mest pålitelege, opne kjelda me har for Bitcoins energiforbruk, er Cambridge Centre for Alternative Finance (https://ccaf.io/cbnsi/cbeci). Men som eg peikte på i førre innlegg, heller ikkje CCAF har ein metodikk som fangar all energibruk i Bitcoin. Dei manglar mellom anna den viktige «off grid»-komponentent, dvs. Bitcoin-mining som skjer utanfor det ordinære straumnettet. Den aktiviteten er omfattande, utan at me har gode tal på omfanget.

Strand og Silde brukar også energibruken i enkelt-transaksjonar på Bitcoin-blokkjeda som eksempel på sløsing, med Digiconomist som kjelde. Det er ein feilaktig måte å vurdera Bitcoin-systemet på. Bitcoin har utvikla seg til å bli meir og meir eit oppgjerssystem, som Norges Banks oppgjerssystem for bankane. Betalingar skjer i stadig større grad i lag over Bitcoin-kjeda, som for eksempel Lightning Network. Det er eit system som er forankra i Bitcoin-blokkjeda, men som fungerer på ein annan og mykje raskare måte, og med ein brøkdel av energibruken. Ein bitcoin-transaksjon på blokkjeda vil  difor ofte innehalda tusenvis, for ikkje å seia millionar, av enkeltbetalingar.

Strand og Silde har rett i at det er konsensus-delen som er den vanskelege delen av eit desentralisert system. Korleis skal ein bli einige om tilstanden i nettverket når det ikkje er nokon autoritet som slår det fast (som bankane i det ordinære finanssystemet)? Dette har IKT-forskarar grubla på i fleire tiår, og med Bitcoin kom den første praktiske løysinga på problemet, med metoden PoW som ein sentral komponent. Det finst alternative konsensusmekanismar, men alle har ulempa med faren for sentralisering.

Også miningdelen av Bitcoin er utsett for sentralisering, som forfattarane peiker på. Det er store samanslutningar, «mining pools», som utgjer ein risiko for både manipulasjon og for sensurering. Bak samanslutningane er det enkeltaktørar som enkelt kan skifta samanslutning («pool»), men dette er likevel ei av dei store utfordringane i dagens Bitcoin.

Verken Østli, Strand, Silde, Bull Jenssen eller eg har bruk for bitcoin – i dag. Men om me tek av oss brillene med sterk nærsyntgrad, vil me sjå at meir enn halvparten av menneska på jorda lever under autoritært eller totalitært styre. Det er også 1-2 milliardar menneske utan tilgang på banktenester. Du skal vera ganske mett og sjølvtilfreds for å hevda at eit alternativt finansielt system som ingen treng å be om tillatelse til å bruka, ikkje er nyttig og har eit enormt potensial.

---

[1] Sai, A. R. & H. Vranken: «Promoting rigor in blockchain energy and environmental footprint research: A systematic literature review», Blockchain: Research and Application, Vol. 5, issue 1, 2024

[2] Lei, N., E. Masanet & J. Koomey: «Best practices for analyzing the direct energy use of blockchain technology systems: Review and policy recommendations», Energy Policy, Vol. 156, Sept. 2021