lørdag 3. juli 2010

Don't Cry For You Argentina


Nei, eg feller ingen tårer over Argentinas exit (eller Brasils, for den saks skuld), trass i at eg har hatt dei som favorittar. Det overraska meg ikkje at Tyskland slo Argentina. Med den kontrings-styrken det laget har synt hittil, låg det i korta. Og Argentinas forsvar er heller ikkje egna til å skremma vatnet av motstandarane.

Det gjekk altså som eg tenkte, og halvt frykta. Ei tidleg skåring var sjølvsagt heilt perfekt for Tyskland. Og sjølv om kampen levde heilt til 2-0, var Tyskland likevel aldri direkte trua. Argentina hadde få store sjansar.

Dei gjorde som dei har for vane når dei møter gode lag, og ligg under; fører ballen altfor mykje og har for dårleg breidde i spelet. Det var få innlegg frå kantane, i alle fall med god vinkel, og det vart difor enkelt for Tyskland å forsvara seg. Det gjekk for seint i alle argentinske ledd. Kontrasten var stor til Tyskland, som var raske i angrep.

Om det hadde enda 1-0 eller 4-0 er sjølvsagt eitt feitt for Argentina, difor er det for dumt å høyra kommentatorane etterpå snakka om den overraskande store seieren. Størrelsen på seieren har ingen betydning, og fortel berre at Argentina til slutt ofra alt framover og blotta seg heilt bak. Og mot eit dyktig kontringslag som Tyskland betyr det sjølvsagt mange mål i mot.

I inngangen til sluttspelet har det vorte sagt mykje om Sør-Amerikansk suksess og dominans, men det er mykje som tyder på at det blir 3 europeiske og eitt Sør-Amerikansk lag i seminfinalane (Spania spelar mot Paraguay akkurat no).

Det er altså store sjansar for ein reprise av 1974: Tyskland mot Nederland. Ikkje dårleg det. 

Ingen kommentarer: