mandag 11. juni 2012

ECIS 2012, Barcelona, dag 1

European Conference on Information Systems, ECIS, er ein stor europeisk konferanse innan det ganske omfattande temaet Information Systems. I år har ECIS 20-årsjubileum, og det er ein ganske stor konferanse, med trangt nålauge (berre 29 % av innsende artiklar vart godkjende). Eg refererer berre keynotes, det blir alt for mykje å referera frå parallellsesjonane, som er presentasjon av sjølve artiklane. Alle aksepterte bidrag er tilgjengelege på AIS' eLibrary.

Keynote 1:
Bob Jones,
 CERN Head of openlab: Big Data at CERN

Alt blir publisert ope ved CERN, ikkje berre til medlemslanda (men data er tilgjengelege berre for medlemslanda). Large Hadron Collider: 27 km ring ("race track"). 14 millionar kollisjonar i sekundet seier litt om datamengdene som blir genererte i forsøka ved CERN.
ATLAS: 40 mill. "bilete" pr. sekund, ca ein petabyte pr. sek. Ein av dei viktigaste barrierane no er tilgang til straum. Dei har difor lyst ut konkurranse om eit eksternt datasenter (der fleire norske tilbydarar deltok). Ungarn vann konkurransen og det nye datasenteret blir sett opp der.

Akselleratoren skal etter planen vera i drift i 20 år, og vil generera enorme mengder data
- 15 mill. GB pr. år
- CERN kan berre handtera ca. 20 % sentralt, resten blir handtert ved ulike senter rundt om (11 Tier-1 senter).
Dei 11 Tier-1 sentera lagrar også data slik at det alltid vil vera minst to eks. av data.

Nettverk vart rekna som den svakaste delen av arkitekturen, men har viste seg å vera den delen som har endra seg mest gunstig med tanke på pris/kapasitet. Lagring har til samanlikning hatt ei dårlegare utvikling. Det får mykje å seia for arkitekturen.

Tier-2 består av ca. 150 senter der det blir gjort analysar av ulike slag. Det har vist seg at den viktigaste delen av analysane blir gjort

Dei ulike sentera får ikkje betalt av CERN, det heile er finansiert med eigeninnsats

Open CloudScience: CERN arbeider med utvikling av skytenester og har planar om ei utlysing om eit par år (viss marknaden er moden nok). Mange faktorar som må vurderast:
- sikkerheit
- "reliability"
- personvern
- skalering/elastisitet
- nettverkskapasitet
- integrering
- inne-låsing
- juridiske forhold
- transparens


Teknologien vil ha stor innverknad på forskings-infrastrukturen; det blir ikkje lenger muleg å få finansiering til spesifikk infrastruktur som kan "kjøpast" i skya.

ECIS 2012 og tema

Informasjonssystem, eller Information Systems som temaet offisielt heiter, er ganske omfattande. Det er nesten utan grenser, noko også dei mange spora (tracks) på konferansen viser. Det er helst ei ulempe, for begrepet blir veldig utydeleg etter kvart som meir og meir blir putta inn. Frå konferanse-organisatorar si side handlar det både om kvalitet og økonomi, men eg mistenkjer dei for å leggja mest vekt på det siste. Det ligg då ein motivasjon om å utvida det faglete området for å sikra konferanseøkonomien.

Her er ei liste over spora ved årets ECIS:
  • Accounting Information Systems and ERP
  • Adoption and Diffusion
  • Alternative Genres
  • Business Intelligence and Knowledge Management
  • Co-creating Innovations
  • Enterprise Architecture and Governance
  • eHealth
  • Enterprise Transformation
  • General
  • Global Sourcing Management
  • IS in Education IS Curriculum
  • IT-IS Management and Development Methodologies
  • IT Global Services and Cloud Computing
  • IT for Global Welfare and Sustainability
  • Information Technology Project Management
  • IT-enabled Supply Chain Management
  • Mobile and Pervasive Computing
  • Public Sector ICT
  • Research Methods
  • Social Computing and Collaboration
  • Serious Games and Simulations
  • Technology Substitution
  • Emerging Perspectives in Project Management
Puhh, noko for ein kvar altså. Men når du har titlar som "General" har du i grunnen opna for alt mellom himmel og jord, sjølv om "General" her sannsynlegvis refererer til generelt om informasjonssystem. Men likevel..

Eg leverte eit bidrag saman med Arild Jansen, UiO, med tittelen "What is This Thing Called e-Service? A Critical Look at the Use of the Concept e-Service". Artikkelen vår vart dessverre ikkje akseptert som fullt paper, men som poster. Avslaget kom trass i veldig bra tilbakemeldingar (gj.snitt 8 av 10 på 'Overall contribution to the field"). Veldig rart, for personleg har eg aldri fått så gode tilbakemeldingar på ein artikkel. Men her var det nok "track chairs" som greip inn og overstyrte.

Men som vanleg med artikkel-publisering tek me ikkje eit nei for eit nei, og arbeider vidare med artikkelen for publisering ein annan stad. Eg meiner temaet er høgaktuelt, jfr. alt snakket om digitale tenester på den nyleg haldne Digitaliseringskonferansen. Alt er no tenester, og dermed er begrepet tømt for innhald og nærmast ubrukeleg i eit IT-perspektiv.

mandag 4. juni 2012

Ferjefri E39?

Eit heilt billettkontor etter turen!
Eg har ikkje skjønt noko av saka ferjefri E39. Det endra seg etter 15 timar, 9 ferjer og ein samla billettkostnad på kr 901,-. Det var etter ein tur frå Sogndal til Midsund og tilbake (for å henta ein brukt forhaustar!).

Det positive med ferjer er eit avbrekk og ei god svele. Men 9 sveler blir for mykje, og 9 avbrekk trengst heller ikkje. Om ikkje ferjefri E39 (Kristiansand - Trondheim) så ville berre ei halvering av talet vore kjærkomme.

Ein annan ting: Bør ikkje ferjene reknast som ein nødvendig del av vegnettet og slik vera gratis, der det ikkje er bompengefinansiering? Slik det no er, blir me straffa for å ha desse flotte fjordane våre.

onsdag 30. mai 2012

Digitaliseringskonferansen 2012

Digitaliseringskonferansen er ein årleg konferanse arrangert av Difi med temaet IKT i offentleg sektor. Årets konferanse har regjeringa sitt nyleg framlagde digitaliseringsprogram som hovudtema.

Eg prøver her å gi att det viktigaste frå presentasjonane, og har i tillegg sett inn eigne kommentarar (markerte med raud skrift) for å prøva å skilja referat og kommentar.

Karl Eirik Schøtt-Pedersen, statsråd ved statsministerens kontor
Regjeringa sitt digitaliseringsprogram "På nett med innbyggjarane" (blogginnlegg på Fornyings- og IKT-bloggen her) ei stor og viktig reform, samtidig som den er ganske sjølvsagt.
Vi skal vera i front på digitale offentlege tenester, vi har alle føresetnader til det med digitalisert oppegåande innbyggjarar, godt kvalifiserte off. tilsette, god infrastruktur m.m.

NB! Digitaliseringsprogrammet er ein del av "Digital agenda Norge" (den siste omfattar m.a. også IKT-næringa).

Off. sektor brukar over 1 mrd. kr i året på porto!
2 av 3 statlege tenester er framleis ikkje digitaliserte (sjå kommentar under).

"Det skal vera enkelt å finna fram til off. digitale tenester"
God styring og samordning er viktig; sterkare sentral styring av IKT-utviklinga i off. sektor.
- felleskomponentar
- koordinering

Rigmor Aasrud, Fornyings-, administrasjons og kyrkjeminister
- innbyggjarane kan reservera seg
- obligatorisk for næringslivet

Treng eit felles adresseregister (mobil, e-post) der alle etatar skal henta kontaktinfo.
Kanskje er det eit modernisert Folkeregister?

For alle med litt fartstid innan IT i offentleg sektor er det godt kjent at eit felles statleg adresseregister har stått på dagsorden i fleire tiår. Når ein ikkje har fått orden på dette på 30-40 år, blir det interessant å sjå korleis det er tenkt gripe no. Men samtidig er dette også heilt nødvendig for å realisera planane i digitaliseringsprogrammet.

Styring og koordinering:
- koord. på dep. og verksemdsnivå
- styring dep. - direktorat
- samordning mellom kommune og stat
- fellesløysingar skal styrast, org. og finansierast effektiv

Regelverket må leggja til rette for digitalisering

Eit betre møte med det offentlege
- el. faktura frå forvaltninga (samordna frå off. sektor)
- oblatordninga blir fjerna
- digitale løysingar skal ha eit klart og forståeleg språk (klarspråk)

Regjeringa er i gang
- konkurranse for sikker eID utlyst
- vurdering av dig. postkasse (Altinn, annan off., kommersiell løysing?)

Kommentar til Schøtt-Pedersen og Aasrud sine innlegg:
Begge snakkar mykje om tenester som skal digitaliserast. Schøtt-Pedersen viser til at 2 av 3 statlege tenester framleis ikkje er digitaliserte. Bruken av 'teneste', og framfor alt 'elektronisk teneste' er svært problematisk. Ingen veit heilt kva ei elektronisk teneste er. Har vi fått ei elektronisk teneste når eit skjema er digitalisert? Er skjemaet tenesta, eller er skjemaet heller ein dialog med tenesteansvarleg for å få tilgang til tenesta? Dette er eit område med mykje uklar tale og det er eit stort behov for å skilja snørr og bartar og bli meir presise. Elekstonisk samhandling (interoperabilitet) krev presisjon, og vi her milevis frå det når vi rotar så kraftig med eit av dei grunnleggjande begrepa.


Svein Kristiansen, skattedirektør
Innleier om "helvetes-veka" då Altinn vart stengt.
For folk flest er Altinn = Sjølvmeldinga (skil naturleg nok ikkje mellom Brønnøysundreg. og Skatteetaten, og at Altinn omfattar meir enn skatt).

Vi må ha meir rock'n roll!
Hmm, her var det eit stort misforhold mellom bodbringar og bod! Ein kan seia mykje om skattedirektør Svein Kristiansen, men 'rocka' er ikkje eit ord som fell naturleg.

Jon Olav Brodersen, konserndirektør IKT i NOKAS, medl. av Dataforeningens IT-polit. råd
Regjeringa sitt initiativ er viktig for å løfta Norge opp att i  internasjonale samanheng (FN si undersøking), der vi har tapt terreng i det siste.

Godt tiltak som verkar godt forankra heilt opp til statsministeren.

Utfordringar i det framlagde programmet:

  • Roller og ansvar
    Sakner ein klar "governance"-modell. Treng ein CIO [Chief Information Officer) og eit CIO-kontor (med ein CTO [Chief Technology Officer])
  • Kundesenter-utfordringa
    Store ambisjonar knytta til tilgj.h. via sms, chat m.m. blir ikkje følgt opp med tilhøyrande org. kundesenter. Bør etablerast eit nasjonalt call-senter med utvida opningstider tilpassa brukarane.
  • Prosess (inkl. finansiering)
    Føreseielege rammer.
    Må tillata langsiktig planlegging.
    Formålsstyring, kommunal koordinering, prioritering (ikkje klart adressert)
  • Sikkerheit og infrastruktur
    - BankID bør bli med som løysing i eID
    - Infrastrukturen må oppgraderast og tenesteutsetjast, som ein tenesteplattform
    - dynamisk skalering og redundans (off. må bli meir profesjonell på drift, auka kommersialisering). Sjølvmeldinga bør vera ein opplagt kandidat å bruka nettsky-tenester til (rask skalering)
  • Mobil, sosiale medium og nettsky
    - mobil blir størst (2013)
    - sosiale medium står for ein stor del av nett-trafikken, men korleis skal det takast i bruk i off. sektor?
    - kostnadsfordeler kan utebli
  • Miljø
    - manglar klare krav og mål
Vil regjeringa lykkast med digitaliseringsprogrammet?
Ja, men med visse atterhald som kommentert over.
Tverrpolitisk ambisjon og satsing viktig. Viser her til den forvandlinga Drammen by har vore gjennom.

Brodesen har mange interessante kommentarar til digitaliseringsprogrammet. Synspunkta hans må sjølvsagt forståast ut frå IT-næringa sitt syn på dette, men fleire av punkta hans er verdt å ta med i den vidare utforminga av programmet.


Brukarstøtte til innbyggjarane ("kundesenter-utfordringa") er viktig. Brodesen meiner det må opprettast eit nasjonalt call-senter. Det finst alt og heiter Norge.no. I tillegg finst det mange andre call-senter (Skatteopplysninga, NAV sitt service-senter ++). Det trengst ei betre samordning mellom desse tenestene (ja, her brukar eg ordet 'teneste'!). Kanskje bør desse tenestene samlast i eit slags nytt Statens opplysnings-teneste? I det minste bør det bli ei viss koordinering av dei ulike brukarstøtte-sentera fordi det blir behov for å sjå på tvers av etatskiljer for å lykkast med den digitale strategien. 

Lise Løwe, Statens Pensjonskasse
"Pensjonsreforma - frå vedtak til verkelegheit"
1 mill. nordmenn med 384 mrd. i pensjonsrettar
1600 kundar bet. 11,4 mrd. i pensjonsinnskot kvart år.
Er også Norges 6. største formidlar av bustadlån.

PERFORM - prosjekt for å tilpass seg til den nye pensjonsreforma.
Utfordrande å gjennomføra eit så stort prosjekt på toppen av det vanlege arbeidet.
Etablerte eit SCRUM-prosjekt ("smidig prosjektgjennomføring"). Utfordrande med fleire (min. 3) prosessar samtidig.
Godt forankra i toppleiinga; prosjektdirektøren del av leiinga.

Utfordring med etablering av "to leirar"/"to kulturar" med eit så stort prosjekt inne i org. ("gaukunge").
"Implementeringsteam" vart løysinga for tettare kopling mellom driftsorg. og prosjektorg.

Per Waage, dir. i Statens innkrevingssentral
"Best for pengene med digital samhandling og gjenbruk"
Krev inn 4 mrd. i 2012
1,3 mill. nye pengekrav årleg
370 årsverk - 12,3 mill. innkrevd pr. årsverk
Kvar innkrevd krone kostar 6,5 øre.

130 % auke i innkrevd  beløp pr. årsverk sidan 2000
Over 90 % aut.grad i behandling av krava.

Nye www.sismo.no
"Det finst alltid ei løysing"
  • primærkanal for kommunikasjon
  • auka sjølvbetjening
  • frigjera ressursar
  • samarbeid med kommunane
"Er du blakk så er det ein god ide å bruka kredittkort - så får i alle fall Staten sitt!"
Dette var kanskje dagens mest originale og politisk ukorrekte utsagn..


Rolv-Erik Spilling, Telenor
(erstatta Kristin Skogen Lund)
Spilling er NK i divisjonen (?) digitale tenester i Telenor. Han viste til Telenor sitt arbeid med innføring av felles plattform for alle dei ulike selskapa over heile verda, og meinte at det kanskje kan vera noko å læra for det offentlege frå deira arbeid.

Han starta med talrekkja 5-15-80, som er eit slags mantra i Telenor og som Kristin Skogen Lund ofte trekkjer fram. Det er 5 % strategi, 15 % organisering (?) og 80 % gjennomføring. Jostein Grindhaug, Tippeligaens mest sympatiske trenar og kanskje den beste (?), har sin eigen vri på denne modellen: "Strategi er oppskrytt, det er berre å peisa på!".


Spilling meinte at mange (dei fleste?) leiarane brukar 100 % av tida si på strategi (5 %), og at det dermed ikkje blir nok kraft særleg på gjennomføringa. Dette er særleg viktige signal til dei som har ansvaret for innføringa av den nye digitaliseringsstratien.

Ejvind Jørgensen, Rambøll Management Consulting
(og formann for Dansk ITs utval for IT i offentleg sektor, formann for Danmark 3.0 og medlem av DNDs it-politiske råd)

Den raude tråden i Jørgensens innlegg var overgangen frå i-land til d-land (digitalisert land). Han meiner vi ikkje fullt ut forstår kva enorme omveltingar IKT-teknologien vil føra til i samfunnet. Vi forstår ikkje (samfunns-)utviklinga fullt ut om vi ikkje forstår den digitale utviklinga si betydning, sa han med referanse til Erik Brynjolfsson, MIT.

Den største skilnaden mellom Danmark og Norge er kanskje at i Danmark har debatten om Danmark som d-land nådd politikarane, i motsetnat til i Norge.

Han viste til interessante undersøkingar frå Danmark der det viser seg at innbyggjarane er mindre nøgde med digitaliseringa i offentleg sektor no enn for få år sidan.

Han var også pessimistisk når det gjaldt brukarorientering og brukarservice. Dette har det vore snakka om i mange år, men likevel har det ikkje skjedd noko særleg. Han trekte fram undersøkingar som viste at leiarar i offentleg sektor er mest opptekne av kostnadssparing og at dette ofte blir i direkte motstrid til betre brukarservice.

Jørgensen er inne på noko veldig viktig her. Vi har lenge høyrt snakk om brukarorientering, brukarretting (= stramma opp brukarane?) og "brukaren i sentrum". Problemet er at til lenger opp i forvaltninga ein kjem, til mindre forstår ein av brukarane og brukarbehov. Så sentralt som innbyggjarane står i den nye digitaliserings-prosessen, kan dette bli eit av dei største problema. Kanskje ser vi det tydelegast i helsesektoren, der tanken om pasienten som medspelar og bidragsytar i den digitale utviklinga er heilt fråverande.
Hans Chr. Holte, dir. i Difi (leiar av paneldebatt)
Panel:
Paul Chaffey, dir. i Abelia
Erik Fossum, dir. for Brønnøysundreg.
Anne Kari Lande Hasle, dep.råd i Helse- og omsorgsdep.
Magne Jørgensen, prof. ved Simula Research

Vanskeleg å referera frå desse sofa-samtalane. Samtalen dreia seg mykje om helse og omsorg med utgangspunkt i dep.råd Anne Kari Lande Hasle. Holte inntok Skavlan-rollen og såg ut til å stortrivast i den. Frittgåande reporter med intervju av fem på gata høyrde også med.

Men når ein ser presentasjonar som denne frå lege Linn Brandt på Healthworld 2011 blir diskusjonane her litt fjerne. Igjen var pasienten heilt borte frå diskusjonane, det var berre snakk om system og kva helsesektoren skal levera, og veldig mykje om den interne kommunikasjonen.

Erik Fossum frå Br.reg. kom naturleg nok inn på problema med Altinn. Han meinte at fordømminga var omvendt proporsjonal med kunnskapen om løysinga. Her meiner eg han/etaten går i ei felle. Driftsproblema er alvorlege for Altinn, og viss ikkje dei ansvarlege skjønnar det, har dei eit stort problem. Fossum kommenterte også problematikken om "alle egga i Altinn-korga" og var meir oppteken av at dei rette egga vart lagt i Altinn, ikkje nødvendigvis alle. Han sa at akkurat no er det eit stort strutse-egg der (og mange små trast-egg).

Han framheva Einingsregisteret som han meinte er spesielt også i internasjonal samanheng. Vidare var han oppteken av metadata og kor viktig det er for å få til samhandling.

Paul Chaffey var inne på noko viktig når han sa om "draumetenesta" at det beste var å sleppa mest muleg av tenestene. Poenget er at offentlege tenester ikkje kan samanliknast med nettbank eller vilkårlege nett-tenester. Samhandling med det offentlege er noko vi gjer fordi vi må, ikkje fordi vi har veldig lyst til det.

Magne Jørgensen frå Simula Research meinte at norsk e-forvaltning totalt sett er bra, med utgangspunkt i ulike internasjonale samanlikningar. På generell basis advarte han likevel mot for store ambisjonar, at ein prøver å gapa over for mykje. Han minna også på robuste system og at ein måtte vera forsiktige med å bruka same (program-)komponent i mange system. Ein feil i ei slik komponent kan då potensielt lamma svært mange system; ein relevant advarsel med tanke på planane om å gjera Altinn til den sentrale plattforma for det meste av digital satsing i offentleg sektor.

Dag 2 av Digitaliseringskonferansen 2012


Lars-Henrik Myrmel-Johansen, FAD: Mjuk eller sterk IT-styring?
Grunnprinsippa i digitaliseringsprogrammet peiker i stor grad mot fellesløysingar og samordning.

"Ståltråd" heller enn "glass-stang"
- viktig med ei balansert tilnærming og fleksibilitet

Sentralisering
- store brukarfordeler
- effektivisering
- fleksibilitet på lenger sikt
- samstemte politiske signal

Mindre sentralisering
- fordeler med sektorstyre
- kostnader ved koordinering
- risiko for feilval og tregheit
- kostnader med å bytta ut

Det har skjedd mykje sidan 2007:
- Difi (2007)
- arkitekturprinsippa (2008)
- SKATE (2009)
- ID-porten (2009)
- styrka rolle for FAD i budsjettprosessen (2010)
- digitaliseringsprogrammet (2012)

Utviklinga framover:
- formelle samordningsorgan (SKATE får eit endå klarare mandat, "SKATE er Sikkerheitsrådet for IKT i staten")
- samordning kommune/stat
- regelverksarbeid for digitalisering
- nye felleskomponentar (postkasse, kontaktinformasjon, dokumentutveksling)

Samordning kommune/stat:
- Staten vil isolert sett ha stor nytte av ei betre samordning i kommunesektoren
- Kommunane vil utvilsomt ha stor nytte av det
- Innbyggjarane har krav på å møta ein samordna offentleg sektor

Etablering av KommIT: Nytt samordningsorgan på kommunal side.
- må ha eit tilstrekkeleg sterkt mandat, dvs. kan inngå forpliktande avtalar med staten
- samordning må likevel ikkje bli ein brems for godt utviklingsarbeid i leiande kommunar

Spørsmål frå salen:
Arild J.: Må ikkje forveksla styring med sentralisering. Internett blir også styrt,sjølv om det er basert på desentraliserte prinsipp

Svein Ø.: Det er behov for meir forsking! Mangel på forsking innan e-forvaltning vil møta oss som ein rekyl i åra framover, særleg på området el. samhandling. Heilt sentrale begrep som elektroniske tenester er uavklarte og skaper stor forvirring.

<ukjent>: Korleis måla betre styring?

Jens Nørve, prosjektleiar i Difi: Prosjektvegvisaren 2.0
I versjon 2.0 er spissing og forenkling det viktigaste. Går frå eksempeldriven modell til ein meir normativ modell ("slik skal IT-prosjekt drivast").

Arne Krokan, prof. ved NTNU: Mens vi venter på Harald Hårfagre
Arne opna med full støtte til forslaget mitt om meir forsking innan e-forvaltning. Her har vi milliard-prosjekt og ikkje ein gong følgjeforsking!

Står ingen ting om skule og utdanning i Digitaliseringsprogrammet! Skandale!

Me overfører gamle læremåtar til den digitale verda, det fungerer ikkje!
Disruptive learning!
- "elevane skjønnar ikkje at dei lærer matematikk før det er for seint"

Må ta inn over oss at industrisamfunnet snart er over og at vi er over i kunnskapssamfunnet.

Bruk oljepengar til å byggja NORsky - verdas beste skysystem for offentleg sektor.

Aleksander Øines, Alta kommune og KS-IKT forum
"Barrierer for digitalisering av kommunane"

Organisasjonar
- "80 % organisasjon og 20 % teknologi - og så fortset vi å snakka om teknologien!"

Trude Andresen, KS: Arbeidet med forslag til betre organisering av IT i kommunesektoren
175 år sidan formannskapslovene i år!
Markerte starten på det lokale sjølvstyre i Norge.
Veldig viktig prinsipp som me må halda fast på.
Korleis skal vi balansera dette med behov for meir koordinering og samhandling?

Leiar ei avdeling som vil heita "Forsking, innovasjon og digitalisering".

Dagens situasjon:
- IKT stadig viktigare for kvalitet på tenester
- 180 - 200 system i kvar kommune
- systema snakkar dårelg saman
- leverandørane sel sine system, kostbart å få systema tilpassa til kvarandre
- store skilnader mellom kommunane

Samordningsutfordringar:
- samordning innan kommunesektoren
- samordning innan statleg sektor
- samordning på tvers av heile offentleg sektor

Ønskje frå staten om ein IT-org. med avgjerdsmynde er problematisk, det går på tvers av det grunnleggjande prinsippet om sjølvstyre (hugs 1837!).

Dialogen mellom staten og kommunesektoren på IKT-sida har vore for dårleg. I mai møttest Aasrud, Navarsete og den nye leiaren av KS sitt hovudstyre for første gang! Positivt, og det vil bli følgt opp.

Høyringsprosessen for forslaget om ny IKT-organisering i kommunesektoren har vore viktig. Det har aldri før vore diskutert så mykje IT-politikk på dette nivået (ordførarar, rådmenn).
Tilbakemeldingar frå høyringsrunden:

- kommunesektoren vil ha styringa sjølve
- KS bør ha ein sentral rolle i arbeidet
- mest meiningar om org.modellar, litt mindre om finansiering og minst om mandat
- forventar betydeleg bidrag frå staten (i tillegg til kommunesektoren sjølv)
- fleire enn antatt ønskjer ei organisering i KS
- dei største kommunane ønskjer å vera ein motor (K10-kommunane blir sentrale)

Vedtak i KS' hovudstyre 23. mai 2012:
- etablering av eit eige program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT) frå hausten 2012
- skal gå ut 2015 og etter evaluering finna ei permanent organisering og finansiering frå 2016
- eigd av KS og styrt av programstyre av kommunar, fylkeskommunar og KS. FAD og KRD bør vera observatørar
- styre og mandat skal etablerast på hovudstyremøte 22. juni

Kjetil Århus, Bergen kommune og representant for K-10

Kva har kommunesektoren gjort?
- IKT-politikk og organisering
- felles arkitekturprinsipp (FAKS)
- interkommunalt samarbeid
- FAD - digital fornying

Var usikre på org. av IKT-arbeidet, men landa på at det vil vera best å vera innafor etablerte organ.

Viktig avklaring for mandat:
- styringsform og roller (kva er KS sin rolle, kva er KommIT sin rolle?)
++

K10 vil vera ein sterk pådrivar i etableringa av KommIT og ønskjer å påverka innhald og retning.

Spørsmål frå salen:
Svein Erik Wilthil: Forvaltningsnett-samarbeid viste at det var lett å få kommunane til å samarbeida med staten om innkjøp og standardisering

<?>: Høyrer ikkje eit ord om brukarane og deira behov. Kva har dei tenkt rundt dette, særleg med tanke på nye behov framover (jfr. Arne Krokan sitt innlegg)?

KÅ: Godt spørsmål som han hadde tenkt å ta med i presentasjonen. Brukarane sine behov skal liggja i botnen, KommIT kjem inn på eit seinare tidspunkt, i iverksetjing.

TA: Målet med IKT-org. er å levera betre kvalitet på tenestene

torsdag 17. mai 2012

Porsche Design



Porsche 911. Foto: Public domain


911 - eit design-ikon i bilhistorien
Eg har alltid trudd at Porsche Design har vore eit innom-hus designbyrå for Porsche, men det er først i dei seinare åra. Ferdinand Alexander Porsche starta Porsche Design Studio i 1972, etter å ha gått ut av leiinga i bilprodusenten Porsche. FA Porsche (1935 - 2012) er likevel mest kjend for design av 911, eit absolutt ikon designmessig. Han var soneson til Ferdinand Porsche, grunnleggjaren av bilfabrikken.

Han stod også bak design på Porsche 904, og det var bilen han var mest nøgd med utforminga på. Og det er ein vakker bil, ingen tvil om det!


Porsche 904 GTS Foto: Terabass, CC  BY SA 3.0
"Form følgjer funksjon"
Etter å ha starta sitt eige design-studio, arbeidde FA Porsche aldri meir med bilar. Han køyrde faktisk ikkje Porsche heller, men Range Rover og Jaguar (!). Han var likevel knytt til bilfabrikanten i diverse styreposisjonar.

Filosofien hans var at design måtte vera funksjonell og han uttrykte det slik: "Wenn man die Funktion einer Sache überdenkt, dann ergibt sich die Form manchmal von allein". Eit hjulhus må vera rundt fordi hjulet er rundt!

Endå ei pipe..
Gjennom Porsche Design Studio utvikla FA Porsche klassiske produkt som den svarte klokka, Carrera-solbrillene og pipa med "luftkjølings-ribber". Då pipa skulle formgjevast, sa Porsche til medarbeidarane: "Es gibt bereits Millionen von Pfeifen, wir machen die Pfeife". Og det gjorde dei; Porsche-pipa vart ein klassikar ulik alle andre piper.
909 Pipe. Foto: Porsche Design


onsdag 16. mai 2012

Roy har groove

Foto: Bob Travis, CC SA 2.0
På veg til Jæren for å henta eldste-dottera, stoppa me i Stavanger og høyrde på Roy Hargrove Quintet. Dei spelte på Stavangeren som del av Mai-jazz. Det var ein fin konsert der musikarane brukte litt tid på å komma skikkeleg i gang. Den slappe starten kan kanskje forklarast med at dei var døgnville, nettopp komne frå USA.

Oppdaga av Wynton Marsalis
Roy Hargrove er ein av dei fremste trompetarane på jazz-scena i dag. Han vart oppdaga av Wynton Marsalis og har hatt ei meir enn 20 år lang karriere med mange plateinnspelingar og eit utal konsertar. I tillegg til trompet er han også kjend for å spela mykje flygelhorn.

"The Young Lions"
Med sine vel 40 år tilhøyrer han den generasjonen jazzmusikarar som har vorte kalla "the young lions". Den omfattar i tillegg til Hargrove artistar som Joshua Redman, Terence Blanchard, Nicholas Payton m.fl. Dei fleste av desse musikarane er innan sjangeren "neo-bop", dvs. tryg forankra i bebop, med spede forsøk på meir moderne saker (som regel ganske mislykka).

Neo-bop
Roy Hargrove held seg til det trygge formatet og er trygt planta i bop-tradisjonen. Det kan innvendast at det ikkje er den mest nyskapande musikkforma, men sjølv føretrekk eg inndelinga "god"/"dårleg" musikk, uansett sjanger. Etter eit par opningsnummer med raske bop-låtar, roa kvintetten tempoet og då begynte også musikken og swingen å komma fram. Generelt vil eg seia at til seinare tempo, til betre fungerte det og til meir kom trompetspelet fram.

Blues-groove
Hargrove er best på dei meir blues-inspirerte låtane. Han er ingen "hylar" på trompeten, slik sett kan han nesten minna litt om Chet Baker med sitt ganske avgrensa høgderegister. Men det han manglar i høgden, tek han att melodisk og rytmisk. Han spelar på ein utprega melodisk måte og minner om store trompetarar som Clifford Brown, Kenny Dorham og Freddy Hubbard.

Til slutt eit dårleg bilete frå konserten der me ser Roy Hargrove i kårni hatt (litt typisk jazz-stil..), lys dress og kvite & brune italienske "mafia"-sko (ikkje på biletet). Etter ein ganske stiv start, mjukna Roy opp og begynte etter kvart med små dansetrinn når det svinga skikkeleg. Det siste sørgde ikkje minst eit særs oppegåande komp for, der trommisen særleg utmerka seg både med drivande spel og ikkje minst smittande speleglede.


søndag 29. april 2012

Eventyret Sogndal

Henta frå Bergens Tidendes nettutgåve 28.04.12
Sogndal er framleis i toppen av årets Tippeliga etter at seks serierundar er unnagjorde. Det er smått utruleg, også for tilhengjarane. Dei fleste hadde Sogndal som sikker nedrykkskandidat før årets serie, og det er eigentleg ikkje noko å seia på det. Når heile forsvarsrekkja frå i fjor, minus Per Egil Flo, forsvinn, ville det normalt bety store forsvarsproblem. Særleg når laget i tillegg legg om frå 5-mannsforsvar til ein normal 4-ar bak.

"Vestlandets storlag"
Desto kjekkare er resultata. Bergens Tidende omtalar Sogndal som "Vestlandets storlag" etter seieren over Molde i går. Og dei har ringa inn plasseringa til Sogndal og Brann for verkeleg å gni det inn i Brann og deira tilhengjarar. Og 16. mai er det duka for klassikaren Brann - Sogndal på Stadion..

Når langt utover fotballen
Sogndals suksess betyr langt meir enn anerkjenning blant fotball-interesserte. Som legendariske Liverpool-manager Bill Shankly sa: "Some people think football is a matter of life and death. I assure you, it's much more serious than that." Fotballsuksessen er bygda Sogndals beste marknadsføring. Det er omdømme-bygging i ein heilt annan skala enn "omdømme-kurs" og "omdømme-prosjekt". Omdømme kan ikkje byggjast anna enn ved hardt arbeid og gode resultat, og eg trur det beste omdømmet kjem om du ikkje er for oppteken av akkurat det ordet.

Suksess smittar over på andre
Sogndals suksess smittar over på andre, og det er lett å identifisera seg med "veslebror" som tuktar langt større og sterkare brør. Eg arbeider til dagleg ved Vestlandsforsking, ein liten forskingsinstitusjon i Sogndal som blir levna like små (mindre?) sjansar i forskings-Norge som fotball-Sogndal. Når fotball-laget viser veg, er det kjempeinspirasjon for andre som ser at det faktisk er muleg å ta opp kampen mot dei store.

Suksessen starta i 1976
Suksessen for Sogndal starta ikkje i år, men i 1976. Det året var det store gjennombrotet, først og fremst på grunn av cup-finalen mot Brann der laget spelte seg inn i alle sine hjarte ("Brann vant kampen, Sogndal hjertene" som media skreiv etter finalen). Men endå viktigare var opprykket til 2. divisjon (tilsvarande dagens 1. div.) same året. Frå 1976 har Sogndal vore mellom dei 15 - 20 beste klubbane i landet. Klubben har alltid vore driven på ein tvers gjennom nøktern måte der opprykk til eliteserien og nedrykk til 1. div. alltid har vore realistiske utfall. Det har aldri vore katastrofe å rykkja ned, for økonomien er bygd på ein slik måte at den toler det.

Eg spelte på Ullevaal i 1976
Når eg snakkar om cupfinalen i 1976 pleier eg å seia, med full rett, at eg spelte på Ullevaal under cupfinalen. Eg plar også leggja til litt seinare at eg spelte kornett med Sogndal Musikklag..

Mindre økonomisk doping gir mulegheiter
Er det eit svakheitsteikn at Sogndal (og liknande klubbar) hevdar seg i toppserien? Dette blir det jo masa om stadig vekk, ikkje minst av toppfotballsjefen. Om ikkje anna er det viktig for fotballen at klubbar som driv på ein økonomisk sunn måte, og dei er det ikkje for mange av, kan få suksess og tena som førebilete for andre. Finanskrisa generelt, og den økonomiske krisa i fotballen spesielt, gjorde det muleg for Sogndal å ta steget opp att i eliteserien. Sogndal hevdar seg best når det kan kjempast på litt meir like vilkår (for all del ikkje like!), og den økonomiske dopinga blir redusert. Det er å håpa at slike forhold dominerer fotballen enno ei god stund framover.

mandag 23. april 2012

Verdig rettsak eller mangel på avstand?

Biletet viser Dmitri Konovalov i rettsaka mot han og
Vladislav Kovalyov for bombeattentat i Ukraina (Foto: Reuters)
Ville du ha teke massemordaren i handa og helst høfleg på han?
Er det OK å behandla han på same måten som om han var ein butikktjuv?

Stor vekt på "verdig"
Det er lagt stor vekt på at rettsaka skal vera verdig, men eg er redd resultatet blir ein mangel på avstandtaking frå det grusomme som skjedde 22. juli. Utanlandske media reagerer på den vennlege tonen og ramma i rettsalen. Aktor og bistandsadvokatar handhelser høfleg på ABB. Eg meiner dette blir feil.

Snu det andre kinnet til?
Det er i sanning å følgja Bibelen og snu det andre kinnet til, men er det rett i ei sak som denne? ABB er i sitt rette element her. Den høflege vestkantguten snakkar det same språket som retten, og han har ikkje problem med å finna seg til rette under rammene for rettsaka.

"F*ck verdighet"
Kjetil S. Østli i Aftenposten gir uttrykk for tru og tvil i ein omfattande og god artikkel 21. april. Under overskrifta "Verdighet" skriv han:
Av med håndjern. Han smiler og hever armen. Så kommer aktor til ham, håndhilser og smiler, bistandsadvokater håndhilser, alle går til ham. Slik tvinges også vi til ham. Hvorfor må en bistandsadvokat, som har tatt ofre i hånden nå ta ham i hånden?
Det er sannheten om en verdig rettsstat. Aktørene hilser på hverandre, massemorderen sitter uten fotlenker eller håndjern få meter fra de etterlatte, voktet av to politimenn slik at ingen får gjøre ham noe.
Verdighet. Verdig rettssak. En rettsstat verdig. "Verdig" sies like ofte som Breivik sier "dekonstruksjon" eller "militant nasjonalist". Tillat meg et skritt i møkka. Fuck verdighet. Kontrollert følelser er verdig. Raseri er uverdig.
Det norske rettssystemet er bygt på humane prinsipp, og den som er tiltalt er uskuldig inntil det motsette blir bevist. I denne saka er det ikkje tvil om tiltalte har gjort det grusomme han er tiltalt for. Det einaste spørsmålet retten må ta stilling til er om han er tilrekneleg eller ikkje.

Ugjerninga 22. juli saknar heldigvis sidestykke i norsk, og forsåvidt global, historie. Er det då rett at me tviheld på rammene og insisterer at det skal vera likt enten tiltalte er ein butikktjuv eller tiltalt for mord på 77 uskuldige?

ABB burde sitja i eit bur i rettsalen
Nei, eg meiner det blir feil. Eg meiner lovverket må følgjast og at me ikkje må gjera overila endringar her. Men rammene for rettssaka burde vore endra. ABB burde vore plassert i eit bur i rettssalen, for å understreka det ekstreme og at me så tydeleg som muleg tek avstand frå det gjerningsmann og gjerningar. Me skal ikkje helsa på slike folk, me skal ikkje lata som dette er ei normal rettssak. Me skal visa at dette er barbarisk, ikkje ved å bli inhumane sjølve, men ved å ta tydeleg avstand frå ABB.

Så vil enkelte spørja kvar grensa skal gå. Når skal vi halda tiltalte i bur under ei rettssak? Eg meiner spørsmålet er uinteressant no. I dette tilfellet er handlinga så ekstrem, så grusom at den sprengjer skalaen fullstendig. Lovverket og rutinane våre er på ingen måte førebudde på slike handlingar.

Vend han ryggen
På same måten som Arne Myrvold vart snudd ryggen, må me snu ryggen til ABB, og det burde skjedd i sjølve rettssaka.

søndag 15. april 2012

Rettsvesen og rettspsykiatri 1.0

Ordet psyche er gresk og tyder sjel eller sommarfugl. Biletet
teke av Kenneth Dwain Harrelson, Wikipedia
Trass all sin gru har 22. juli-katastrofen fått fram i lyset mange uheldige sider ved rettssamfunnet vårt. Det gjeld alt frå politiarbeid til påtalemakt og ikkje minst ekspertsystemet innan jussen, representert ved rettspsykiatrien. Som Morten Strøksnes så treffande skriv i tittelen på kommentaren i Bergens Tidende 14.04.12: "Krise.Psykiatri".

Ekspertar i Johnny English-stil
Rettspsykiatrien er ille stilt etter at ABB først vart funnen utilrekneleg av dei første utnemnde ekspertane, og så funnen tilrekneleg av dei nye. For ein av rapportane må ta feil. Om den første rapporten har det vorte sagt at den både er omfattande og grundig. Det får meg til å tenkja på Johnny English:

  • den er omfattande
  • den er grundig
  • ....
  • den er heilt på jordet!
"Makkverk"
Det blir nok også gjort ei kortslutning ved at lang (omfattande) = grundig. Mykje tyder på at den ikkje er grundig, særleg er det påvist store metodiske svakheiter. Av dei mange som har kritisert rapporten er Per Egil Hegge. Til Dag og Tid 15/2012 seier han at det er eit "Psykiatrisk makkverk". Hegge er vand til å svinga pisken over autoritetar. I hans tilfelle kan ein seia at "med arroganse skal arroganse fordrivast". Hegge har nettopp gitt ut boka "De suverene" som er eit angrep på arrogante og skråsikre ekspertar, særleg innan medisin.

Det mest interessante i heile saka er at utan at den første rapporten hadde vorte kjend for media, ville det ikkje blitt noka ny oppnemning, derav tittelen på blogginnlegget. Rapporten tolte ikkje dagens lys, men den rettsmedisinske kommisjonen godkjende den. Kva skal me med ein slik kommisjon?

Rapport som bestilt?
Rapporten kom som bestilt, og ein kunne nesten høyra lettelsen hjå fleire av aktørane. Påtalemakta fann ingen grunn til å dra konklusjonane i tvil, jamvel om det vart påstått at ABB hadde eit funksjonsnivå som ein toåring (!). Igjen kunne folk flest sjå med eigne auge at her var det noko som umuleg kunne stemma. At psykiatrane heller ikkje gjekk diverse nettsamfunn etter i saumane, men konkluderte meg at synspunkta til ABB skuldast verkelegheitsforstyrringar, rimte dårleg. Det er dessverre ikkje vanskeleg å finna ABBs meiningsfeller på nettet, så det er heller snakk om ekstreme politiske synspunkt.

Media og folkemeininga 
Dei ansvarlege i Oslo tingrett var heldigvis vaksne nok til å be om ei ny utgreiing. Men det hadde aldri skjedd utan store protestar både frå media og "folk flest". Eg er klar over at ein skal vera forsiktig med å gjera folke-opinionen til sanning, men av og til (ofte?) er ting det dei gir seg ut for å vera. Så kan det også hevdast at den andre utgreiinga kom som bestilt, men her kan det innvendast at også den motsette konklusjonen ville vorte akseptert. 

Psykiatri ingen eksakt vitskap
Det er ikkje noko nytt at psykiatri ikkje kan reknast som ein naturvitskap på linje med biologi og kjemi, men som ein fortolkande vitskap med alle dei skilnader det inneber. Men psykiatrane likar nok å sjå på seg sjølve som nærmare naturvitskapen enn humaniora, med legeutdanninga som basis. Det er vel også ein grunn til at psykologane ikkje slepper til på dette feltet; dei har jo ikkje den nødvendige biologiske bakgrunnen. 

Vurderingane av ABB viser med all tydelegheit at psykiatri i stor grad er basert på eit subjektivt skjønn. Det er ikkje nødvendigvis noko galt i det, så lenge det blir innrømma og dokumentert grundig. Problemet oppstår når det blir skjønn blir ikledd vitskaplege frasar og framstilt som objektive sanningar, og det ser ut til å vera tilfelle her.

Psykiater + psykolog?
Det vil ganske sikkert skje endringar i bruken av ekspertar, og særleg vil det bli endringar i rettspsykiatrien. Frå eit fagleg synsvinkel må ein kunna spørja kvifor ikkje psykologar kan brukast i dette arbeidet? Eg trur ei tverrfagleg samansetjing med både psykiatrar og psykologar ville ha styrka dette arbeidet. I tillegg vil slike ekspertuttalar bli vurderte på ein meir kritisk måte etter denne saka, og det er bra.

Først straffeutmåling og deretter soningstype?
Eit anna spørsmål er om Norge skal tilpassa reglane for straff til andre land, der retten først gjer ei vurdering om skuld og straffeutmåling, og deretter vurderer om personen er i stand til å sona under vanlege tilhøve. Logisk sett verkar dette meir fornuftig enn det systemet me har i dag. Det er gjerninga som først bør bedømmast, og deretter bør ein vurdera om den dømde er frisk nok til å sona vanleg fengselsstraff.

onsdag 11. april 2012

Alt inn i Altinn?

(Lesarinnlegg i Dagens Næringsliv 10.04.12)

Direktør Hans Chr. Holte i Difi skriv i DN 31.03.12 at trass i Altinn-skandalen er det for seint å snu utviklinga, vi kan ikkje gå tilbake til papirbasert kommunikasjon med forvaltninga. Det er ingen som meiner det er eit reelt alternativ. Den viktige diskusjonen etter gjentekne Altinn-havari er om alle egga skal liggja i same korga. Og då må FAD/Difi også spørja seg sjølve kvifor dei legg sine egg i Altinn-korga.

Altinn for næringslivet, Miside for folk flest
Altinn vart planlagt som næringslivet sin rapporteringskanal for offentlege føremål. Miside vart oppretta som kanal for privat¬personar. Men Altinn var gaukungen med ein ustoppeleg appetitt, og snart var dei små søskena skubba ut av reiret. Til alt overmål verkar det som foreldra (FAD/Difi) hjelper til å skubba Miside ut av reiret ved å kunngjera nedlegging og overføring av dei viktigaste funksjonane til Altinn.

Delt løysing heller enn Alt inn i Altinn?
Det er denne situasjonen Holte, Difi og FAD må ta som utgangspunkt for diskusjonen og heller spørja seg om ikkje den opprinnelege planen likevel var betre: ei løysing for næringslivet og ei for folk flest. Så er det klart at det ofte er vanskeleg å skilja roller, men det bør likevel ikkje gjera det umuleg å få til ei delt løysing for avlasting av Altinn-trafikken. Ei slik løysing strir heller ikkje mot tanken om felles¬komponentar. Ei felles innlogging har vore på plass ei god stund, og det er også mange andre komponentar som kan delast.

Internett som modell
I tillegg til avlasting som omtalt over, er sentral kontra distribuert modell også eit kjernespørsmål. Ein distribuert modell har også sine utfordringar, men vi bør læra og ta modell av Internett, alle distribuerte systems mor.

søndag 8. april 2012

Innovasjon Norge med arisk slagside

Innovasjon Norge, ved VisitNorway, har sendt ut ein lekker katalog for 2012; Norge - må oppleves. Den er full av lekre bilete som forventa. Litt rart er det likevel at Innovasjon Norge ser ut til å leva i trua på at landet vårt framleis består av 100 % bleikansikt. Det multikulturelle Norge eksisterer ikkje i det biletet IN formidlar. Eg finn ikkje eit einaste bilete av personar med annan hudfarge enn (driv-)kvit.

Problemet er at IN, og reiselivsnæringa generelt, formidlar klisjéar. Dette er ikkje Norge anno 2012, det er Norge slik forrykte personar som ABB og andre helst hadde sett det var. Det blir i tillegg ganske parodisk sidan reiselivsnæringa truleg er den som har størst innslag av tilsette med utanlandsk bakgrunn.

Det bør vera muleg å formidla kvalitetane ved landet vårt og på same tid gi eit tidsriktig bilete av samfunnet. Eg meiner det er ein av kvalitetane våre at me har stadig fleire innbyggjarar med ulik bakgrunn.

mandag 26. mars 2012

Stao no pao, superlag frao Saongdal



Ja, eg veit det er 29 kampar att og at mykje kan endra seg :). Men akkurat no er det lov å suga på karamellen som Sogndal så overraskande serverte oss i går. Og ekstra godt smakte den sidan absolutt alle "ekspertane" har tippa Sogndal nord og ned i år. Som det heiter i supportersangen tittelen er henta frå: "Dere er for små, hvordan skal nå dette gå?".

Norges beste supportersang har me i alle fall, og akkurat no har me også Norges beste fotball-lag.

søndag 25. mars 2012

Difi: Farleg flørting med lukka nettsamfunn

Difi har gjort ei undersøking av bruken av sosiale medium i forvaltninga og introduserer der eit begrepsapparat for temaet. Dei deler sosiale medium inn i opne og lukka møteplassar og vidare definerer dei

  • Dialogbaserte møteplassar (Facebook, Google+, Origo)
  • Avsendarstyrte møteplassar (bloggar)
  • Prosjekt- og saksbehandlarstøtte (
  • Lytte- og deleverktøy (rss)
  • Digitale dugnadsarenaer 
Facebook open møteplass??
Difi er derimot uklare på kven av desse som er opne og lukka. Dei kallar Facebook ein open, dialogbasert møteplass, og det er her eg meiner dei feilar totalt. Begrepsavklaringa deira tilslører meir enn den avdekkjer, og er difor ikkje berre dårleg, men direkte uheldig.

Inndelinga i opne og lukka møteplassar tilslører eit viktig overordna spørsmål: korleis skal forvaltninga bidra til eit ope og ikkje lukka Internett?

Å kalla Facebook for ein open møteplass tilslører det faktum at tenesta er ei innhegning av den opne web-en (”walled garden”). Dette er ei alvorleg utvikling som Difi burde problematisert, men som i staden blir underslått med begrepet open, dialogbasert møteplass. Facebook er det sosiale mediet der dette blir tydelegast, og der det er størst grunn til å åtvara mot ei uheldig utvikling. Facebook, og andre tilsvarande system, er for alle praktiske føremål lukka samfunn på nettet.

Internett ikkje naturgitt ope
Internettet er ikkje eit naturfenomen som vi tilfeldigvis har fått i hendene og som vil vera uforanderleg i all vår tid. Internett vann fram i konkurranse mot andre, lukka plattformer (Teleselskapa sine OSI-baserte nettplanar, IBMs SNA-nett, AOL & Compuserve m.fl.) og det er ikkje gitt at den opne arkitekturen skal halda fram. Tvert om er utviklinga på nettet i dag egna til å uroa dei av oss som meiner at eit fritt og ope nett er viktig. Utviklinga går i retning meir lukka tenester, og sosiale medium som Facebook er ein viktig del av dette. 

Forvaltninga har eit ansvar for internett-utviklinga også
Eg meiner Difi har ei viktig oppgåve i å formidla heile biletet av Internett-utvikling til forvaltninga, og då må bruk av sosiale medium setjast inn i ein overordna samanheng som handlar om kva utvikling vi ønskjer på nettet. Forvaltninga bør vera varsame med plattformer som i sin natur stengjer informasjon for visse brukargrupper. Facebook og tilsvarande medium er glimrande til sine føremål, særleg som plattform for dei personlege og private relasjonane, men tvilsame som kanalar for offentleg informasjon.

onsdag 21. mars 2012

Altinn - frå vondt til verre


Altinn har gått frå vondt til verre. Ytelsesproblema har vore tydelege i fleire år, og det kan verka som Altinn har følgt opp Drillo-filosofien om å vera best utan ball: Best utan brukarar. Denne gangen er det mykje verre sidan personvernet er korrumpert. Det er noko som ikkje kan tolast.

Alle egga i ei korg
Problema med Altinn reiser mange spørsmål. Eit av dei er om sentralisering er svaret på IT-utfordringane. Uansett korleis Altinn blir framstilt, er det ei sentralisert teneste som har samla mange oppgåver som tidlegare var spreidde. Det har mange fordelar, og så har det nokre store ulemper. For å sitera filosofen Martin Heidegger: ”Den som tenkjer stort, feilar stort”. Når svært mykje blir samla ein stad, vil eit alvorleg problem bli veldig omfattande pga. Bør Altinn heller tenkjast distribuert for å unngå ”single point of failure” og også fordela presset på systemet?


Skal alt inn i Altinn?
Eit anna problem er freistinga ved å gjera Altinn til den altomfattande e-forvaltningsløysinga. Det verkar som ein har tenkt "tek du den så tek du den". Men ved å inkludera stadig meir i Altinn, introduserer ein også stadig større kompleksitet og det blir vanskelegare å finna feil. Det er grunn til å minna om National Health Service i Storbritannia som nyleg stoppa all vidare utvikling av National Programme for IT. Det er kanskje eit av dei største, sentralistiske IT-prosjekta som finst, og det feila stort.


Avhengig av ein leverandør
Heilt sidan starten på Altinn, i 2000-2001, har Accenture vore leverandør av utviklingstenester. Alt har skjedd etter offentlege innkjøpsreglar, men dei reglane kan ikkje hindra ei leverandørbinding som i det lange løpet kan bli svært uheldig. Eg meiner Brønnøysundregistera har vorte altfor avhengige av Accenture, og kompleksiteten til Altinn tilseier at det ikkje skal bli lett for andre aktørar å komma inn. I slike store IT-prosjekt er det veldig viktig å tenkja langt fram og prøva å unngå leverandør-innelåsing. Sannsynlegvis burde det vore fleire leverandørar inne, sjølv om det også har sine utfordringar.

Altinn i nettskya?
Problemet med ytelse har vore tydeleg lenge. Kvar gang presset aukar i form av mange samtidige brukarar, feilar Altinn. Og det skjer trass i at systemet er dimensjonert for å tola den store pågangen som skjer nokre få ganger i året. Men det offentlege betalar for denne kapasiteten heile året, sjølv om den berre blir brukt nokre få dagar.

Det er her nettskya (cloud computing) har sin styrke. Betalingsmodellen er slik at du berre betalar for det du brukar, uansett om det er 100 brukarar eller 1 million. Stordriftsfordelane inneber i tillegg at systemet maskin- og kommunikasjonsmessig er i stand til å ta store toppar. Men sjølvsagt kan ikkje kapasiteten hindra programmeringsfeil. Den store utfordringa med nettskya er sikkerheit og personvern. Så lenge ein ikkje er heilt trygg på plasseringa av data, blir det vanskeleg for offentleg sektor å ta i bruk teknologien. Spørsmålet er om ei norsk nettsky kan vera i alle fall eit mellomsteg? Teknologirådet sitt prosjekt ”Norge i nettskya” prøver å finna svar på dette og andre spørsmål.

søndag 18. mars 2012

Norge.no og Miside - forslag til utvikling

I tidlegare bloggpostar, både på denne bloggen og på Vestforsk-bloggen, har eg skrive om den sørgjelege tilstanden til Norge.no og Miside. Då er det berre rett og rimeleg at eg også kjem med tankar om kva som kan gjerast. Eg trur ikkje det er for seint å redda tenestene, men det hastar fordi dei har vore så vanskjøtta.

Brukarundersøkinga 2011
Det viktigaste argumentet for å framleis satsa på Norge.no og Miside er Difi sine eigne brukarundersøkingar som viser at folk ikkje finn lettare fram i offentleg informasjon og tenester på nettet. Undersøkinga frå 2011 viser tydeleg at det framleis er behov for vegvisarar på nettet. Andre land som Danmark og Storbritannia, som også er leiande på e-forvaltning, satsar på sentrale vegvisarar til mylderet av informasjon og tenester.

Ny teknologi med meir bruk av smart-telefonar og nettbrett betyr at skjermane blir mindre, og det blir i utgangspunktet endå vanskelegare å få oversikt og navigera. Til saman blir dette gode argument for ei satsing på forbetra vegvisarar i form av ei kombinert Norge.no + Miside. Eg kan ikkje sjå at argumenta frå Difi er baserte på kunnskap me har om innbyggjarane og deira behov, snarare framstår dei som synsing og politisk prega utspel.

Difi-strategi frå 2009
Difi si eiga oppsummering av strategi-innspela i 2008 var "ein innbyggjarportal med ein tydelegare profil". Dei framheva at ein innbyggjarportal vil dekkja behov som andre tilbod ikkje dekkjer, verken kvar for seg eller som heilskap:
  • gjer det lett å finna fram - naturleg utgangspunkt
  • viser samanhengar på tvers av forvaltninga og deler den same informasjonen med etatane slik at dei kan nytta den i sine portalar
  • gjer innsyn enkelt - innsyn i eigne data på tvers av forvaltninga
  • foredlar tenestetilbodet ved samanstilling av tenester
  • fyrtårn for brukarretting: tilgjengelegheit og klart språk
  • legg til rette for deltaking i demokratiet
Alle punkta over må lesast med ei samanslåing av Norge.no og Miside i minnet. Det var utgangspunktet for strategiarbeidet.

Eg kan ikkje sjå at nokon av punkta er adresserte av andre tiltak i forvaltninga, og tilrådingane er slik sett like gyldige i dag som for 3 år sidan. Men løysinga må sjølvsagt reflektera dei endringane som trass alt har skjedd på det teknologiske området.

Vestlandsforsking og Bouvet sitt innspel
I Vestlandsforsking og Bouvet sitt innspel frå mars 2008 lanserte vi to alternativ for den langsiktige utviklinga (3-5 år); ein "sentral" modell og ein "distribuert" modell. Felles for begge alternativa var følgjande tiltak:
  • Utvida innsyn, også for kommunal informasjon
  • Samfunnsboka 2.0 - brukarmedverknad (kopling av svarteneste, ofte stilte spørsmål m.m. med tenesteinformasjon)
  • Tenesteoversikt som ein naturleg del av ein informasjonsportal
  • Satsing på fellestenester som meldingsboks og kalender
Av dei to langsiktige modellane tilrådde vi den distribuerte:
  • distribuerte tenester heller enn sentraliserte
  • hovudfokus på fellestenester og felleskomponentar som byggjesteinar for forvaltninga
  • meirverdi gjennom samanstilling og samordning av tenester og informasjon
  • harmonisering av brukargrensesnitt på eit anna nivå (tilrådingar som t.d. Elmer)
Vegvisar-rolla sentral
Den distribuerte modellen kan minna om den utviklinga Hans Chr. Holte i Difi nemner i intervju med Computerworld, der han seier at tida for sentrale portalar er over og at felleskomponentar er det ein må satsa på. Det er ein viktig skilnad her, for i vårt forslag til distribuert løysing ligg det også inne ei vegvisar-teneste. Vi hoppar altså ikkje over den viktige vegvisar-rolla, slik Difi ser ut til å gjera.


Integrering av opne data
Difi har eit viktig arbeid på området opne data. Her har dei ei like klar vegvisar-rolle som for annan informasjon, og opne data bør handterast på same måte som annan informasjon. Det viktigaste er ei rådgjevings- og oversiktsteneste.

Los som felleskomponent
For å laga ein oversikt over offentlege tenester, uansett i kva form (informasjon, lenker, skjema), må det baserast på ein struktur. Om det så er ei alfabetisk opplisting, er det også ein form for struktur. Los vart utvikla som ei forbetring av prosjektet Livs-IT; vegvisar til offentlege informasjon basert på livssituasjonar. Målet vart snevra inn til offentlege tenester, både tenestene i seg sjølv og informasjon om dei. Det teknologiske fundamentet vart også forbetra. I staden for eit system basert på eit stivt hierarki og opning for å kategorisera på alle nivå i hierarkiet, vart Los modellert som ein tesaurus. Her er emneorda det sentrale, og strukturen (hierarkiet) berre ein av fleire navigeringsmåtar. Ei omfattande tilleggsordliste (= hjelpeord) er også ein sentral del av navigeringa.

Kva er alternativet til Los?
Dersom Difi bestemmer seg for ikkje å bruka Los, må kontrollspørsmålet vera: Korleis har dei tenkt å strukturera informasjons- og tenesteoversikten? Har dei tenkt å finna opp eit nytt hjul? Det kan godt henda det er lurt, men då må det argumenterast for kvifor det er betre enn å basera seg på eit system som finst, og som rundt 1/3 av kommunane alt brukar.

Tre års ørkenvandring og offentleg sløsing
Det fortvilande er at Difi har brukt tre år og ikkje komme av flekken når det gjeld desse tenestene. Endå verre: eit utviklingsarbeid vart sett i gang i 2010, men stoppa i 2011. Altså er det sikkert brukt eit par millionar kroner på ingen ting (lønn til prosjektleiar, innleige av konsulentar). Dette er alvorleg av minst to grunnar:
  1. Det er offentlege midlar som ikkje bør sløsast bort
  2. Norge.no og Miside hadde sårt trengt ei oppdatering langs linjene som er omtalt over

søndag 11. mars 2012

Analyse av internsøk - Search Site Analysis

Eksempel etter idé av Are Halland, Netlife Research
Internt søk stinkar! Det er opplese og vedteke, og det stemmer. Det er veldig rart at eit generelt søk på web-en (Google osv.) skal fungera betre enn eit internt søk på ein avgrensa nettstad. På ein avgrensa nettstad burde vi ha mykje betre kontroll på resultatet av søk, men det har vi ikkje.

Informasjonsarkitekt Lou Rosenfeld
Lou Rosenfeld, kjent frå "Information Architecture for the World Wide Web" som han skreiv saman med Peter Morville (Isbjørn-boka,  referanseverket for IA), har omsider fått ferdig boka "Search Analytics for Your Site Conversatins with Your Customers". Den har vore i emning i fleire år. Lou Rosenfeld arbeider både som IA-konsulent og som forlagseigar/-redaktør gjennom forlaget Rosenfeld Media. Forlaget har fleire interessante bøker.

Dialog med brukarane
Som undertittelen seier, er internsøket er det nærmaste vi kjem ein dialog med brukarane av nettstaden vår. Vi kan finna ut ein god del ved hjelp av tradisjonell web-analyse, men det er først i søkefeltet brukarane seier rett ut kva dei lurer på. Dessverre er nettstads-ansvarlege flest veldig dårlege til å ta opp denne dialogen, og gullgruva blir liggjande uopna.

Analyse og forbetring
Boka tek føre seg den naturlege syklusen i å forbetra nettstaden på dette området:

  1. Analyse av data
    - Mønster (Pattern Analysis)
    - Feil (Failure Analysis)
    - Sesjonar (Session Analysis)
    - Analyse av brukarane (Audience Analysis)
    - Målbasert analyse (Goal-based Analysis)
  2. Forbetring av nettsøk
    - Forbetring av søkefunksjonen
    - Forbetring gjennom navigasjon og metadata
    - Forbetring gjennom betring av innhaldet
Først og fremst praktisk
Innhaldet er på ingen måte "rocket science". Dette er veldig praktisk, og det viktigaste er at folk blir klar over ressursane dei har i form av loggfiler. Analyse av søkelogg bør inngå som ein standard del av nettstad-analyse i det heile (analyse av web-statistikk).

Lou Rosenfeld tilbyr også nokre verktøy for å massera loggfiler og trekkja ut viktig informasjon. Det er m.a. eit Perl-skript for å trekkja ut informasjon, og eit Excel-ark for å analysera det i etterkant.

Bør du kjøpa boka? Nei, ikkje med mindre du har ein nettstad med ganske stor aktivitet og der det er veldig mykje å henta på ein grundig analyse av søkeloggen.

mandag 5. mars 2012

Skattekort blues

Det er når eg ein sjeldan gang har behov for å bruka offentlege tenester at eg ser at det dessverre står att mykje ugjort. Og det skortar på enkle ting, såkalla lågthengjande frukter.

Eg skulle sjekka skattekortet for 2012 for å finna trekkprosent til bi-arbeidsgjevar. Eg gjekk inn på skatteetaten.no og etter ein del styr klarte eg til slutt å logga inn via Minside (skal spara det til eit anna blogginnlegg). Eg trudde då at eg ville få tilgang til opplysningane som vart sende som brev tidleg på året, men det einaste eg fekk opp var bestilling av nytt skattekort.

Her er det som skulle vore på plass for lenge sidan:
  1. Opplysningane i skattekortet tilgjengelege når du loggar inn
  2. Mulegheit til å skriva ut ditt eige skattekort
Dette er det eg vil kalla "no-brainer" og eg kan ikkje forstå at det ikkje alt er ordna. Med ein bitteliten del av alle Altinn-millionane (milliardar?) burde det kunna ordnast relativt raskt.

torsdag 1. mars 2012

Takk til Tesla

Foto: Tesla Motors Inc./Wikipedia
Tesla Roadster har gitt el-bilen eit sårt tiltrengt image-løft, nesten som Apples design-løft i IT-bransjen. Den har vist oss det vi visste frå før: bil handlar meir om følelsar enn fornuft. Dessverre har ikkje forkjemparar for el-bilen skjønt dette, og produserer den eine Bestemor Duck-bilen etter den andre (Think, Buddy, Reva - alle ser rævva ut!).

Slutt med 2 500 selde eks.
No er det slutt for Tesla Roadster, og sjølv om salet ikkje har vore meir enn 2 500, har den gjort eit formidabelt inntrykk og løfta el-bilens status enormt. Som auto motor und sport skriv har Tesla Roadster forbetra verdas miljø like lite som Ferrari 458 Italia har forverra den. Men image og utstråling har til og med vore høgre enn for ein Ferrari. 2 500 eksemplar er forresten ganske bra i dette bilsegmentet. Det er få Ferrari-modellar som sel like mykje.

Elon Musk og Martin Eberhard
Serie-gründer Elon Musk saman med Martin Eberhard gjorde noko smart då dei sette saman Tesla Roadster av ganske vanlege komponentar. Først tok dei ein Lotus Elise, vippa ut motoren og sette inn ein pakke standard Li-Ion-batteri, av same typen som dei som sit i den berbare pc-en din. Utstrålinga burde såleis delast med Lotus, men dei har vore flinke til å skjula akkurat det. Og sjølvsagt måtte det litt meir modifikasjonar til enn det eg antydar over. Resultatet vart oppsiktsvekkjande: ein sportsbil som aksellererer 0-100 km/t på under 4 sek., toppfart ca 210 km/t og med opp mot 400 km rekkevidde. Alt dette er tal for standardversjonen.

Rimeleg supersportsbil
Prisen stod også i stil med ytelse; over 100 000 dollar/euro, og i Norge 720 000,- (ingen avgifter ved import og den årlege avgifta er berre kr 390,- som er persondelen av ansvarsforsikringa). Det finst ein del brukte Tesla, både på rubrikk.no og på finn.no i prisklassen 570 - 670 000,-. Du får ikkje billegare supersportsbil i Norge, viss du er villeg til å ta litt risiko.

Tesla Model S overtek
Lisensavtalen med Lotus hadde ei grense på 2 500 bilar, og når denne grensa no er nådd, er det Tesla Model S som overtek. Det er ein standard 4-dørs el-bil med eit design som ein kva som helst annan bil i øvre middelklasse, verken til begeistring eller irritasjon. Men no skal Tesla Motor tena pengar..

fredag 24. februar 2012

Miside - Berget som fødde ei mus


Miside er historia om berget som fødde ei mus. Men musa har mulegheiter..
Lesarinnlegg i Computerworld som svar på direktør Hans Chr. Holte i Difi sin kronikk i same avis, "Minside - Hvalen som fødte en delfin".

Lesarinnlegget står i papirutgåva av Computerworld, men er også publisert på Vestlandsforsking sin blogg.

I lesarinnlegget refererer eg til ei brukarundersøking Difi sjølve fekk gjennomført i fjor, om "Innbyggernes kommunikasjon med det offentlige - holdninger, kjennskap og bruk". Det er fordi Holte påstår at innbyggjarane sine nettvanar har endra seg så mykje at Miside er irrelevant. Men undersøkinga frå i fjor, gjennomført av Synnovate, støttar ikkje denne påstanden, heller tvert om.

Det mest relevante spørsmålet i undersøkinga er "Kor lett eller vanskeleg tykkjer du det er å finna fram til informasjon og/eller elektroniske tenester frå det offentlege?":



Som Synnovate sjølve kommenterer: "Endringene siden 2007 er små og går i feil retning". Altså den motsette utviklinga av det direktøren i Difi hevdar. Viss Miside (og Norge.no?) skal leggjast ned, må Difi vera ærlege i argumentasjonen, ikkje dekka til operasjonen slik dei gjer her. Det er ikkje haldepunkt for konklusjonen til Holte, han må komma med ei ny forklaring.

tirsdag 21. februar 2012

Solar

Solar av Ian McEwan er ei bok særleg forskarar bør lesa. Boka handlar om professor Michael Beard, nobelprisvinnar i fysikk, og engasjert i fornybar energi (derav tittelen). McEwan reduserer professoren til ein ganske vanleg, småleg mann. Det er ikkje mykje stort over han, trass i tittel og merittert bakgrunn.

Michael Beard hadde ein god del flaks då han oppdaga og utvikla eit tillegg til Einstein's teori om fotovoltaikk (lys omdanna til energi). Den nye oppdaginga fekk namnet Beard-Einstein-fusjonen og Michael Beard sikra namnet skrive inn i vitskapshistorien. Han har difor ikkje gjort noko viktig etterpå, sett vekk frå å ha gått gjennom fem ekteskap. Han reiser verda rundt og held foredrag, det same foredraget som han har halde i årevis.

Boka startar på slutten av det femte ekteskapet. Grunnen til ekteskaps-havaria er Beards er notoriske utruskap. Litt formildande er det likevel at det ikkje er barn involvert i nokon av ekteskapa.

Ian McEwan er ein av dei mest kjende forfattarane i England, ja han har eit stort namn internasjonalt. Solar kom i 2010 og er ein av dei siste romanane. Tidlegare har eg lese On Chesil Beach, eit fortetta drama. Solar er litt meir utflytande, den kunne kanskje vore stramma inn litt. Men ei god bok synest eg det er, og vil spesielt tilrå den for folk i akademia.

torsdag 16. februar 2012

Norge.no - det forsømde barnet


Norge.no er eit forsømt barn, og hadde det eksistert eit digitale barnevern ville det ha gripe inn og sytt for omplassering. Den 12-årige historia til Norge.no er ei historie med forsømming; først av Norge.no og seinare av Difi. Norge.no framstår i dag som ein museumsgjenstand.

Etter lanseringa av portalen Norge.no 24. januar 2000 har tenesta i realiteten ikkje hatt ei skikkeleg oppdatering. Ved kvar krossveg har planane om ei grundig oppdatering og fornying vorte sett på vent av ulike grunnar. Det siste frå Difi er at dei vil leggja ned Miside, og kva som skjer med Norge.no er uvisst.

Norge.no - tidslinje
Her er historia for Norge.no i korte trekk:

1997: Samarbeidsrådet KOSTIT (KOmmune-STat-IT) la fram rapporten ”Inngang Norge” der portalen Inngang Norge vart føreslått oppretta. Portalen fekk seinare namnet Norge.no
1999: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane tok overraskande innersvingen på Oslo-miljøet og fekk lokalisert Norge.no til Leikanger
2000: Tenesta opna 24. januar
2004: Den første større oppdateringa vart planlagt og halvveges gjennomført
2006: Miside vart lansert i desember av statsråd Heidi  Grande Røys
2007: Eit strategiarbeid for fornying av Norge.no og Miside vart sett i gang
2010: Eit prosjekt for samanslåing av Norge.no og Miside vart sett i gang, på bakgrunn av strategiarbeidet
2011: Prosjektet havarerer/blir stoppa.
2012: Miside skal avviklast, Norge.no sin skjebne uviss

Miside og Norge.no: separert ved fødselen
Norge.no vart ein del av Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, frå 1. januar 2008. Fram til saman-slåinga vart planane om oppdatering forstyrra av stadig nye oppgåver. Særleg vart arbeidet med Miside negativt for Norge.no-utviklinga. For det første vart Miside planlagt og utvikla uavhengig av Norge.no, av Fornyings- og adm.dep. den gongen. Ein ting er at departementet involverte seg så sterkt i ei så utviklingsprega oppgåve, ein annan ting er at dei ikkje evna å sjå den klare samanhengen med Norge.no. Ein samanheng som var tydeleg demonstrert i den demo-versjonen Norge.no laga som grunnlag for arbeidet i 2004.

Ny strategi for Miside og Norge.no
I 2007 sette Norge.no i gang eit strategiarbeid for Norge.no og Miside. Det hadde lenge vore klart at separasjonen av Miside og Norge.no ved fødsel ikkje var noko lurt trekk. I strategiarbeidet fekk Norge.no, og frå 1. januar 2008 Difi, innspel frå Høgskolen i Agder/Høgskulen i Sogn og Fjordane, Bekk og Vestlandsforsking/Bouvet. Det kom fram mange gode forslag i desse innspela. og ein del av desse vart sydde saman til ein strategirapport av Difi i løpet av 2008 og 2009.

I 2010 starta arbeidet med å spleisa Norge.no og Miside og i tillegg gjennomføra ein del av forslaga i strategiarbeidet. Dette arbeidet vart stoppa på vårparten i 2011, utan resultat.

Miside utgått på dato?
Til Computerworld uttaler direktør Hans Chr. Holte at Miside blir fasa ut. Kva som skjer med Norge.no og den tilknytta svartenesta er uvisst, men Holte seier at den skal ”tilpassae disse tjenestene til dagens virkelighet”. Han seier vidare at dagens Miside-konsept, som var rett for 5-6 år sidan, ikkje fungerer lenger.
Det er ein litt merkeleg konklusjon Holte her dreg, og særleg når vi ser andre land som satsar nettopp på ein sentral vegvisar for offentlege tenester. Det ser også ut til at Difi har late seg rusa på ny teknologi: ” hvordan folk orienterer seg via søkeverktøy og bruker sosiale medier, hvordan de bruker nye kanaler som nettbrett og smarttelefoner..”. Som om  bruk av nettbrett og smarttelefonar gjer ei oversiktsteneste som Norge.no uaktuell. Eg vil vel heller påstå at det motsette er tilfelle; med smart-telefon er det endå vanskelegare å orientera seg på nettet enn med ein pc.

Kva er Miside eigentleg?
Holte uttalar vidare at ” i dag er de aller fleste tjenestene i Minside kun lenker til tjenester som finnes andre steder, og den selvstendige funksjonen har i stor grad falt bort”. Enten må Holte ha vore fråverande i utviklinga av Miside, eller så snakkar han mot betre vitande. Miside har aldri vore noko anna enn ein samling med lenker til tenester (les: skjema) på andre nettstader. Eit av dei store problema er at Miside har vore selt som noko anna; ei samling av offentlege tenester. Miside har berre vore ein vegvisar for skjema. Men i tillegg har Miside hatt ein veldig viktig funksjon som innsyns¬verktøy for informasjon det offentlege har samla om innbyggjarane. Eg har heile tida meint at dette har vore den viktigaste delen av Miside, og kva skal skje med den?

Danskane har gjennom borger.dk gjort den innlysande integrasjonen av tenesteinformasjon (Norge.no) og oversikt over tenester (Miside). Også i Storbritannia er utviklinga i motsett retning av den Difi legg opp til ved at oversikt over offentlege elektroniske tenester blir samla i gov.uk. Slik omtalar BBC News gov.uk: ” A website which aims to bring government services together under a single web address..”. Men Danmark og Storbritannia har tydelegvis ikkje skjønt det.

Kva treng brukarane?
Både Norge.no og Miside hadde som føremål å gjera det lettare for brukarane å finna fram til offentleg informasjon og tenester. Det er lite som tyder på at dette behovet er dekka i dag. Problemet er at jobben ikkje vart gjort godt nok. Norge.no fekk aldri den sårt tiltrengde oppdateringa og utviklinga den skulle hatt, og Miside kom skeivt ut frå hoppet ved ikkje å bli integrert med Norge.no. Miside har bomma både på enkel tilgang (altfor tungvindt innlogging), feil fokus (kommunale tenester finn brukarane på kommunale nettstader) og feil framstilling (Miside er ein portal for offentlege tenester, ei lenkesamling, ikkje ei samling offentlege tenester). Innsynsdelen er dessutan kraftig undervurdert.

Eg tillet meg å tvila på om Difi har gode innbyggjaranalysar bak konklusjonane sine. Har dei i det heile spurt dei? Og om dei har gjort det, er spørsmålsstillinga viktig. Og kanskje er det beste å observera korleis dei finn fram på nettet (som Jakob Nilsen seier: ”Don’t listen to users. Watch how they work”).

Norge.no og opne data?
Dette er ikkje eit forsvar av at alt var betre før, og at Norge.no bør halda fram slik den har vore og er. Tvert om har Norge.no hatt stort behov for oppdatering og nyutvikling, ei utvikling som vil gjera den betre tilpassa dagens behov. Det er til dømes veldig rart at ikkje Difi ser koplinga mellom opne data og data frå Norge.no – den er så klar at det burde ikkje vera muleg å oversjå den. I mine auge er Norge.no den sentrale inngangen til offentlege data, enten den er tilpassa menneske (dagens Norge.no-innhald) eller maskiner (opne data). Opne data er viktige, men det må ikkje bli slik at den viktige bearbeida informasjonen som alt finst blir gløymt.

Det er enno ikkje for seint
Eg meiner Difi alt har kasta bort mykje tid som kunne vore brukt til å gjera Norge.no, inkl. Miside, til eit betre verktøy for innbyggjarane. Det er enno ikkje for seint å ”redda” Norge.no, men tida er i ferd med å renna ut. Det vil vera synd om potensialet ikkje blir utnytta.

”Disclaimer”
For ordens skuld må eg nemna at eg var sentral i utviklinga av tenesta Norge.no i 1999, og har også hatt fleire oppdrag for Norge.no/Difi i tida etterpå knytt til både Norge.no og Miside.